Gjest Bombasi Skrevet 22. mars 2023 #41 Skrevet 22. mars 2023 (endret) Du bør bekymre deg mindre om deg selv, og starte med å bekymre deg mer for forholdet du har med typen din og ikke minst om typen din i seg selv. Høres ut som alle dine svar og løsninger ligger i forholdet deres og han. Er ganske sikker på at gjør du det slutt, går videre i livet og finner deg selv mer, så vil du få det bedre, og du vil slutte å tro at du er en narsissist. For du er ikke det. Endret 22. mars 2023 av Bombasi
AnonymBruker Skrevet 22. mars 2023 #42 Skrevet 22. mars 2023 2 hours ago, AnonymBruker said: Men de utreder vel ikke for narsissisme, uten mistanke Anonymkode: 78dbd...972 Det ville blitt fanget opp under utredningen ja. Du har ikke det. Bare glem det. Anonymkode: 461d7...c1d 1
AnonymBruker Skrevet 22. mars 2023 #43 Skrevet 22. mars 2023 Det høres ut som du er overveldet og at du griper etter alt du kan kontrollere - for eksempel så er det kanskje lettere å researche narsisissme enn å finne en løsning på dette forholdet? Du sier du har (hatt?) angst, depresjon, adhd og mer (har du fått formelle diagnoser, eller er det egendiagnostisert?), og er usikker på om du har empati. Alle de tre diagnosene kan bidra til at man blir selvsentrert/fokusert fordi det er så mye dritt inni hodet at man ikke har plass til andres dritt (dette er nok ikke den faglige forklaringen). Med andre ord er det ingenting som helt konkret peker på at narsisissme er den eneste og mest åpenbare forklaringen på noe som helst. Å fiksere mer på dette og fortsette å banke deg selv opp mentalt vil trolig ikke hjelpe deg i det hele tatt. Klarer du å utfordre deg selv og disse tankene om narsisissme neste gang de dukker opp, og si til deg seg "dette er ikke konstruktivt". Kanskje også ha en plan for hva du skal gjøre i stedet for å google symptomer og ransake hodet ditt - f.eks. puste dypt ned i magen et par ganger eller se på en søt kattevideo? Jeg mener å huske at du har barn. Hva tenker du om å snakke med familievernkontoret? Og hvis du heller ønsker psykologhjelp (evnt psykiater - de kan stille diagnoser OG skrive ut medisiner), har du råd til å betale for dette privat? Det koster, men samtidig høres det ut som du kunne fortjene å investere litt i egen mental helse. I stedet for at du skal måtte løse dette helt alene, så tenker jeg at du bør fortsette med det du har prøvd på - å få hjelp av andre, og helst profesjonelle. For meg høres det ut som mye av dette kommer fra et usunt forhold og en partner som bryter deg ned. Det høres også ut som du faktisk har omtanke for andre, og at store deler av denne fikseringen din kommer av en frykt for at du er til skade for andre. Har du tenkt over hvordan det stemmer med en narisissme-diagnose? Anonymkode: de1e4...aeb 2
Gjest Refreng Skrevet 22. mars 2023 #44 Skrevet 22. mars 2023 10 hours ago, AnonymBruker said: Det vet jeg ikke. Men i hodet mitt tenker jeg st jeg skulle dratt fra alt og alle, for da burde jeg ikke være rundt folk. Alt av det jeg leser, så er narsisister forferdelige mennesker, så da kan jeg like greit leve alene. hvis jeg hadde vært 100% på at samboeren min er det, tenker jeg st jeg hadde dratt for godt og gjort alt jeg kunne for å Skåne barna fra han. Men innerst inne burde jeg innse at en diagnose ikke hadde fått meg til å reise heller sikkert… men er dette jeg tenker Anonymkode: 78dbd...972 Så du tenker at en diagnose ville løst dette problemet en gang for alle? Det ville vært en avslutning på det konstante stresset du kjenner på? Hvorfor kan du ikke reise fra samboeren med mindre han eller du har en diagnose?
AnonymBruker Skrevet 22. mars 2023 #45 Skrevet 22. mars 2023 Refreng skrev (1 time siden): Så du tenker at en diagnose ville løst dette problemet en gang for alle? Det ville vært en avslutning på det konstante stresset du kjenner på? Hvorfor kan du ikke reise fra samboeren med mindre han eller du har en diagnose? Jeg vet ikke🥲 sikkert bare en unnskyldning i hodet mitt… heg vet bare at verden min har rast og jeg føler ikke så mye mening i ting lenger, alt er liksom borte. Og det eneste jeg har igjen er å finne ut av dette.. helt meningsløst det også😅 Anonymkode: 78dbd...972 1
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2023 #46 Skrevet 23. mars 2023 AnonymBruker skrev (På 22.3.2023 den 15.39): Det høres ut som du er overveldet og at du griper etter alt du kan kontrollere - for eksempel så er det kanskje lettere å researche narsisissme enn å finne en løsning på dette forholdet? Du sier du har (hatt?) angst, depresjon, adhd og mer (har du fått formelle diagnoser, eller er det egendiagnostisert?), og er usikker på om du har empati. Alle de tre diagnosene kan bidra til at man blir selvsentrert/fokusert fordi det er så mye dritt inni hodet at man ikke har plass til andres dritt (dette er nok ikke den faglige forklaringen). Med andre ord er det ingenting som helt konkret peker på at narsisissme er den eneste og mest åpenbare forklaringen på noe som helst. Å fiksere mer på dette og fortsette å banke deg selv opp mentalt vil trolig ikke hjelpe deg i det hele tatt. Klarer du å utfordre deg selv og disse tankene om narsisissme neste gang de dukker opp, og si til deg seg "dette er ikke konstruktivt". Kanskje også ha en plan for hva du skal gjøre i stedet for å google symptomer og ransake hodet ditt - f.eks. puste dypt ned i magen et par ganger eller se på en søt kattevideo? Jeg mener å huske at du har barn. Hva tenker du om å snakke med familievernkontoret? Og hvis du heller ønsker psykologhjelp (evnt psykiater - de kan stille diagnoser OG skrive ut medisiner), har du råd til å betale for dette privat? Det koster, men samtidig høres det ut som du kunne fortjene å investere litt i egen mental helse. I stedet for at du skal måtte løse dette helt alene, så tenker jeg at du bør fortsette med det du har prøvd på - å få hjelp av andre, og helst profesjonelle. For meg høres det ut som mye av dette kommer fra et usunt forhold og en partner som bryter deg ned. Det høres også ut som du faktisk har omtanke for andre, og at store deler av denne fikseringen din kommer av en frykt for at du er til skade for andre. Har du tenkt over hvordan det stemmer med en narisissme-diagnose? Anonymkode: de1e4...aeb Det er diagnoser fra en psykolog, men på den tiden var jeg veldig innesluttet og turte ikke si mye.. ble ofte styrt av foreldrene mine, så turte ikke alltid fortelle alt jeg ville. Nesten sånn jeg føler det med samboer nå, uff 😅 men uansett, jeg tenker hvis jeg hadde sagt alt, kanskje det viser seg at jeg har andre diagnoser.. jeg har prøvd å stoppe meg selv, men får det ikke til.. jeg har ikke råd til privat dessverre, har tittet og tenkt på det flere ganger, for det er det jeg ønsker mest.. men det har jeg virkelig ikke råd til 😕 har tenkt over det, men selv om jeg er redd for det så føler jeg ikke på det, hvis du forstår? Hvis jeg er sint mot noen en dag, så tenker jeg at det var dårlig gjort, men jeg blir ikke lei meg.. samme med samboeren min, jeg blir ikke lei meg hvis jeg gjør noe feil, jeg bare tenker på det og angrer. barna mine får jeg ofte dårlig sambittighet for, men IGJEN, jeg føler liksom ikke noe? Tror jeg? Jeg vet ikke😭 Anonymkode: 78dbd...972
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2023 #47 Skrevet 23. mars 2023 AnonymBruker skrev (På 21.3.2023 den 20.59): Må skrive et litt langt innlegg her, for jeg blir snart gal. Så, alrså, jeg er ganske sikker på at jeg er en narsissist, og det er veldig vondt for meg å tro og føle dette. Jeg har i lang tid trodd det var min samboer som var en, men med tiden og mye research har det gått opp for meg, at det må være meg. Jeg er livredd for at jeg er en, og vil ikke være en, og føler jeg bare ødelegger alt rundt meg. Jeg har barn, som jeg også er redd for at jeg kan ødelegge med min personlighet. Men, samtidig slm jeg tror dette. Er jeg såpass at jeg mener barnefar er den som er ødeleggende for våre barn. Så jeg går litt mot meg selv samtidig. Og jeg er så forvirret. Men uansett, grunner til at jeg tror jeg kan være en narssisit: jeg er altfor sjalu Stoler ikke på noen Er kontrollerende, i den form at jeg skal lage mat, jeg må vaske klær, jeg må velge klær osv. ting må gå min vei, ellers blir jeg gal i godet 😅 Jeg blir lett sint Jeg vet ikke om jeg har empati Noen ganger tenker jeg tanker som «vet jeg egentlig hva det betyr å være glad i noen», dette har kommet etter at jeg hwr lest mye om narsissisme, og jeg hwr blitt veldig usikker på meg selv.. jeg tenker ofte i samtaler på alt jeg har sagt og gjort som er feil og dumt Jeg føler meg tom Jeg trenger ofte bekreftelse Jeg kan se på meg selv i speilet å tenke at jeg ser bra ut, samtidig som jeg kan se på meg selv og hate alt jeg ser. Kjæresten min sier at jeg er gal og syk i hodet Jeg liker å snakke om andre, og ofte kommer det negativt.. jeg har snakket med motsatt kjønn bak ryggen på samboeren min. (Kunne aldri vært utro, men jeg føler jo at det er feil uansett)..men har gjort det fordi jeg har hatt behov for oppmerksomhet, noe jeg aldri får her hjemme med mindre vi har sex..men igjen, det er feil og skremmende at jeg gjør sånn.. jeg har ofte tenkt hvor glad jeg kunne vært med noen andre Jeg tenker ofte på meg selv som liten, og syntes synd på meg selv Jeg gråter aldri lenger, blir bare sint.. Jeg hjelper ikke andre, og tar meg ikke tid til andre Jeg har ikke venner lenger Jeg har mistet kontakt med familien min Jeg kan bli direkte slem under krangler Jeg har aldri følt jeg er egoistisk eller noe før, men nå føler jeg at jeg ikke er annet og føler at jeg bare ødelegger alt og egentlig bare burde komme meg vekk fra alt….at alle hadde vært bedre uten meg. Jeg er så redd for at det feiler meg noe, og for at jeg er en egoistisk narsissist uten at jeg vet det. Og jeg vet den «hvis du tror du er det, så er du ikke det». Men da tenker jeg, «tenk om jeg manipulerer meg selv, til å late som at jeg tror jeg er det, så jeg skal tro jeg ikke er det». Jeg vet ingenting lenger, og hodet mitt eksploderer snart😭 Jeg har snakket med samboeren min om dette, men han har fkatisk ikke noe empati. Han bryr seg ikke og er ekstremt lite til hjelp. Eneste er at han selv mener at hvis noen her er en narsissist, så er det han osv. men plutsleig kan det endre seg, at han sier at han ikke er det og at jeg er en. Og da blir jeg forvirret igjen.. jeg har spurt flere om de tror jeg er en narsissist, og ingen tror at jeg er det. Men er det ikke sånn det er? At ingen tror det? Kanskje jeg spør for å fjerne mistanken? Jeg har kontaktet psykolog, men jeg får aldri noe svar der.. Jeg har ingen å snakke med om dette, utenom samboeren min som ikke bryr seg😭😭 føler meg så deprimert og lei livet pga dette..det har tatt over hverdagen min, leser om narsissisme 24/7 og føler jeg trenger en bekreftelse..😭 Anonymkode: 78dbd...972 En narsissist vil jo aldri innrømme at det er noe galt med dem. Virker som du har for god selvinnsikt til å være narsissist. Mulig du har andre personlighetsforstyrrelser. Anonymkode: f28e8...6af 1
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2023 #48 Skrevet 23. mars 2023 3 minutter siden, AnonymBruker said: har tenkt over det, men selv om jeg er redd for det så føler jeg ikke på det, hvis du forstår? Hvis jeg er sint mot noen en dag, så tenker jeg at det var dårlig gjort, men jeg blir ikke lei meg.. samme med samboeren min, jeg blir ikke lei meg hvis jeg gjør noe feil, jeg bare tenker på det og angrer. barna mine får jeg ofte dårlig sambittighet for, men IGJEN, jeg føler liksom ikke noe? Tror jeg? Jeg vet ikke😭 Anonymkode: 78dbd...972 Ja, men nå har du fått gode og sannsynlige forklaringer på hvorfor du ikke greier å føle så mye. Det er naturlig at det er slik med de diagnosene du har og den situasjonen du står i. Da gir det ikke noen mening å lete etter en tredje ukjent grunn når man allerede har to kjente grunner. Det finnes ikke logisk. Anonymkode: 461d7...c1d
Gjest Refreng Skrevet 23. mars 2023 #49 Skrevet 23. mars 2023 1 minutt siden, AnonymBruker said: Det er diagnoser fra en psykolog, men på den tiden var jeg veldig innesluttet og turte ikke si mye.. ble ofte styrt av foreldrene mine, så turte ikke alltid fortelle alt jeg ville. Nesten sånn jeg føler det med samboer nå, uff 😅 men uansett, jeg tenker hvis jeg hadde sagt alt, kanskje det viser seg at jeg har andre diagnoser.. jeg har prøvd å stoppe meg selv, men får det ikke til.. jeg har ikke råd til privat dessverre, har tittet og tenkt på det flere ganger, for det er det jeg ønsker mest.. men det har jeg virkelig ikke råd til 😕 har tenkt over det, men selv om jeg er redd for det så føler jeg ikke på det, hvis du forstår? Hvis jeg er sint mot noen en dag, så tenker jeg at det var dårlig gjort, men jeg blir ikke lei meg.. samme med samboeren min, jeg blir ikke lei meg hvis jeg gjør noe feil, jeg bare tenker på det og angrer. barna mine får jeg ofte dårlig sambittighet for, men IGJEN, jeg føler liksom ikke noe? Tror jeg? Jeg vet ikke😭 Anonymkode: 78dbd...972 Diagnosetankene dine kommer av stress du ikke klarer bearbeide. Hver gang de tankene kommer, så er det stress. Det er følelser du ikke klarer eller ikke vil føle på, så du hyperfokuserer på diagnoser istedet. Det gir deg en måte å rømme fra stress og press på. Jeg tror det finnes andre måter å møte stresset og de vonde tankene på, flere har nok gitt deg råd på kg. Men å gjøre noe annet betyr at du gir slipp på de tankene som holder hodet ditt over vann. Diagnosetankene hjelper deg å ha en viss stabilitet i løpet av dagen, en del av deg føler de forhindrer deg fra å synke. Noen drikker alkohol, noen gamer, noen jogger i flere timer, noen hyperfokuserer på problemstillinger som ikke egentlig er relevant til livene deres.
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2023 #50 Skrevet 23. mars 2023 Dette har jo ingenting med narsissisme å gjøre. Anonymkode: 79045...2e0
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2023 #51 Skrevet 23. mars 2023 Refreng skrev (1 time siden): Diagnosetankene dine kommer av stress du ikke klarer bearbeide. Hver gang de tankene kommer, så er det stress. Det er følelser du ikke klarer eller ikke vil føle på, så du hyperfokuserer på diagnoser istedet. Det gir deg en måte å rømme fra stress og press på. Jeg tror det finnes andre måter å møte stresset og de vonde tankene på, flere har nok gitt deg råd på kg. Men å gjøre noe annet betyr at du gir slipp på de tankene som holder hodet ditt over vann. Diagnosetankene hjelper deg å ha en viss stabilitet i løpet av dagen, en del av deg føler de forhindrer deg fra å synke. Noen drikker alkohol, noen gamer, noen jogger i flere timer, noen hyperfokuserer på problemstillinger som ikke egentlig er relevant til livene deres. Men hvordan slutter jeg med dette? har lagt merke til at denne lesingen har gått utover tiden sammensmelting barna også, og jeg sitter ofte og spacer ut mens jeg leker med dem.. jeg føler jeg har mistet helt tilknytning og kontakt til barna mine😭 alt er bare så mye.. og samboeren min er et ekstra barn syntes jeg. For jeg mø hele tiden passe på så ikke han gjør feil rundt barna og at han er der for de. Jeg må liksom be han trøste barnet hvis det er lei seg, be han om å ikke sparke lekene til barnet rundt på gulvet, be han om å ikke være frekk mot dyrene(for ja, han slenger dritt til dyrene våres foran barna. Og jeg har lagt merke til at ene barnet vårt har begynt å sparke dyre😢). Som tidligere her idag leter han etter en leke for barnet våres og da går han rundt og sparker leker, for meg er dette helt feil(kanskje jeg er for nøye?), men da reagerer jeg og da blir han heller sint på meg og slenger «bare å fortsette det, kan bare krangle vi». Så jeg kjenner at jeg koker innvendig 😭 og selvom jeg sier foran han og barna «du kan jo si unnskyld og hvertfall vise at jeg også skal respekteres her», da sier han «nei, bryr meg ikke» foran barna🥲 snakket med han om denne hendelsen senere på kvelden, og da er det alt det «jeg orker ikke at DU skal fortelle meg, jeg orker ikke å høre på DEG, DU blir for mye med meg», og legg merke til store bokstaver, for han legger veldig trykk på de ordene🥲 enda er der jeg sol føler meg gal, fordi det er jo faktisk jeg som kjefter, blir sint og gråter osv… han er jo helt rolig, men veldig frekk… Anonymkode: 78dbd...972
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2023 #52 Skrevet 23. mars 2023 Sporer helt av i innleggene mine her. Men hodet mitt er overbelaster, som flere her sier 🥲 Anonymkode: 78dbd...972
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2023 #53 Skrevet 23. mars 2023 Om du virkelig tror at du er narsissist, er du ikke det😊 Anonymkode: 19f55...cfd
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2023 #54 Skrevet 23. mars 2023 1 hour ago, AnonymBruker said: Det er diagnoser fra en psykolog, men på den tiden var jeg veldig innesluttet og turte ikke si mye.. ble ofte styrt av foreldrene mine, så turte ikke alltid fortelle alt jeg ville. Nesten sånn jeg føler det med samboer nå, uff 😅 men uansett, jeg tenker hvis jeg hadde sagt alt, kanskje det viser seg at jeg har andre diagnoser.. jeg har prøvd å stoppe meg selv, men får det ikke til.. jeg har ikke råd til privat dessverre, har tittet og tenkt på det flere ganger, for det er det jeg ønsker mest.. men det har jeg virkelig ikke råd til 😕 har tenkt over det, men selv om jeg er redd for det så føler jeg ikke på det, hvis du forstår? Hvis jeg er sint mot noen en dag, så tenker jeg at det var dårlig gjort, men jeg blir ikke lei meg.. samme med samboeren min, jeg blir ikke lei meg hvis jeg gjør noe feil, jeg bare tenker på det og angrer. barna mine får jeg ofte dårlig sambittighet for, men IGJEN, jeg føler liksom ikke noe? Tror jeg? Jeg vet ikke😭 Anonymkode: 78dbd...972 Men du, hvis du har fått en offisiell diagnose på ADHD tidligere, men ikke medisinering, så kan du be fastlegen om en henvisning til psykiater eller psykolog på bakgrunn av dette. Har du tilgang til journalen din fra den gang? Den kan du bestille via helsenorge, og ta med til fastlegen. Selv om du ikke fikk noen endelig diagnose, vil det være nyttig dokumentasjon til en henvisning. Det at du "spacer ut", hyperfokuserer på diagnosemas og sliter med å kjenne på følelser... det kan være knyttet til ADHD sammen med et kjipt forhold og kanskje en underliggende depresjon? Det kan sikkert være mye annet også. Uansett hva som er årsaken, så har du et godt argument for å be om hjelp. Og det finnes gode medisiner og gode behandlinger mot dette, og det fortjener du tilgang til. Du sier at du ikke får til å stoppe deg selv fra å forsvinne inn i diagnose-maset (eller hva du vil kalle det), men klarer du å avbryte det? Eller klarer du å se hvilke sitasjoner som pleier å føre til at du begynner å researche narsisissme, og lage en plan for hvordan du kan gjøre noe annet i forkant for å bryte det mønsteret? Anonymkode: de1e4...aeb
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2023 #55 Skrevet 23. mars 2023 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Om du virkelig tror at du er narsissist, er du ikke det😊 Anonymkode: 19f55...cfd Men jeg er redd for at jeg kanskje ikke er redd, og at jeg lurer meg selv😅 høres helt koko ut, men hvis jeg kommer over et narsissist tegn som stemmer til meg, så fornekter jeg det helt inni meg, for det kan jo ikke være meg?😅 Anonymkode: 78dbd...972
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2023 #56 Skrevet 23. mars 2023 Høres bare ut som ingen av dere har det så godt i dette forholdet. Anonymkode: d0b80...cff
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2023 #57 Skrevet 23. mars 2023 En narsisisst bekymrer seg ikke over om man er narsisisst Anonymkode: 2dee2...9d8
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2023 #58 Skrevet 23. mars 2023 9 minutter siden, AnonymBruker said: Men jeg er redd for at jeg kanskje ikke er redd, og at jeg lurer meg selv😅 høres helt koko ut, men hvis jeg kommer over et narsissist tegn som stemmer til meg, så fornekter jeg det helt inni meg, for det kan jo ikke være meg?😅 Anonymkode: 78dbd...972 Du overtenker. Er argumentet at du skjuler det for deg selv, men fordi du ikke vil at du selv skal vite at du skjuler det for deg selv, så skjuler du det også, osv? Klarer du noensinne å komme til bunns i disse sirkelargumentene dine? Har det egentlig noe å si her og nå dersom du var narsisist? Hvis du er så god på å skjule det at andre ikke merker det, hvorfor skulle det være krise å bare være deg selv frem til du får time hos en behandler? Anonymkode: de1e4...aeb
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2023 #59 Skrevet 23. mars 2023 29 minutter siden, AnonymBruker said: og samboeren min er et ekstra barn syntes jeg. For jeg mø hele tiden passe på så ikke han gjør feil rundt barna og at han er der for de. Jeg må liksom be han trøste barnet hvis det er lei seg, be han om å ikke sparke lekene til barnet rundt på gulvet, be han om å ikke være frekk mot dyrene(for ja, han slenger dritt til dyrene våres foran barna. Og jeg har lagt merke til at ene barnet vårt har begynt å sparke dyre😢). Som tidligere her idag leter han etter en leke for barnet våres og da går han rundt og sparker leker, for meg er dette helt feil(kanskje jeg er for nøye?), men da reagerer jeg og da blir han heller sint på meg og slenger «bare å fortsette det, kan bare krangle vi». Så jeg kjenner at jeg koker innvendig 😭 og selvom jeg sier foran han og barna «du kan jo si unnskyld og hvertfall vise at jeg også skal respekteres her», da sier han «nei, bryr meg ikke» foran barna🥲 Anonymkode: 78dbd...972 En ting at du blir skadet, men han skader barna dine og dyrene dine blir skadet. Skal du ikke gjøre noen ting med dette? Skal du bare se på at dette skjer? Du må faktisk ringe krisesenteret og få hjelp, for her er det uskyldige som det går ut over og du har et ansvar ovenfor dem. Anonymkode: 461d7...c1d 3
Purple_Pixiedust Skrevet 24. mars 2023 #60 Skrevet 24. mars 2023 TS alle har en form for narsissisme i seg. I mer eller mindre grad. Uten at man har narssisistisk personlighetsforstyrrelse av den grunn. Akkurat som at alle har trekk fra de andre personlighetsforstyrrelsene. Det er personlighetstrekk vi har. Det er når summen av symptomer og trekk blir av alvorlig grad at det blir en personlighetsforstyrrelse. Og du har ikke narsissistisk PF. Jeg ser ikke tegn til det. Det du driver med nå er jo en form for selvskading eller selvtortur. Du spinner videre og videre på dette og tenker at du lurer deg selv trill rundt. Det du må gjøre er å komme deg ut av forholdet for det er ikke bra for dere. 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå