Tror jeg er en narsissist

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Men igjen, det jeg skriver her er mine opplevelser. Kanskje han føler på andre ting, for hvis jeg er en narsissist, så hadde jeg JP gjort akuratt det jeg gjør nå, snakke dritt om han?😅 jeg er så dypt inni en ond sirkel med meg selv, ouff🥲

Anonymkode: 78dbd...972

Du bør få hjelp av en psykolog til å sortere disse tankene ❤️

Anonymkode: 70d58...6d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kjæresten min sier at jeg er gal og syk i hodet

Du bør fjerne dette mennesket fra livet ditt. Etterhvert vil du kanskje få det bedre med deg selv.

At du vil ha ting på din måte tror jeg er fordi du er i en fortvilet situasjon som gjør at du blir rigid og må ha ting sånn og sånn for å ha noe "stødig" å holde fast i. En "livbøye".

Anonymkode: 8e5fb...509

[AnonymBruker]

Hvorfor er du så opptatt av å overbevise deg selv om at du er narsissist? Du er jo ikke det i det hele tatt. ingenting ved deg tilsier det. Hvordan klarer du å koble dette til deg på noen som helst måte? Borderline er mer sannsynlig.

Anonymkode: 97a47...0db

[Cornix]

Destruktivt forhold som påvirker dere begge to like ille. Synes du bør bryte, og "finne" deg selv. Virker som dere kun er sammen av praktiske årsaker, eller at han blir fordi du er sjalu og sint, og fordi du alltid er sjalu og sint reagerer han apatisk. Hvorfor fortsette et forhold uten kjærlighet og respekt? Barnet får det mye bedre med lykkelige skilte foreldre, enn foreldre som stråler negativ energi. 

Kan jo være du har emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, den pf. har mange likhetstrekk med narsissistisk pf. Men det er kun en psykolog/psykiater som kan stille den diagnosen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvorfor er du så opptatt av å overbevise deg selv om at du er narsissist? Du er jo ikke det i det hele tatt. ingenting ved deg tilsier det. Hvordan klarer du å koble dette til deg på noen som helst måte? Borderline er mer sannsynlig.

Anonymkode: 97a47...0db

Fordi jeg ikke vet om jeg har empati, som er en stor del avvå være narsissist? Jeg føler meg følelsesmessig tom og bryr meg lite om de rundt meg lenger.. 

Anonymkode: 78dbd...972

[AnonymBruker]

Cornix skrev (6 timer siden):

Destruktivt forhold som påvirker dere begge to like ille. Synes du bør bryte, og "finne" deg selv. Virker som dere kun er sammen av praktiske årsaker, eller at han blir fordi du er sjalu og sint, og fordi du alltid er sjalu og sint reagerer han apatisk. Hvorfor fortsette et forhold uten kjærlighet og respekt? Barnet får det mye bedre med lykkelige skilte foreldre, enn foreldre som stråler negativ energi. 

Kan jo være du har emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, den pf. har mange likhetstrekk med narsissistisk pf. Men det er kun en psykolog/psykiater som kan stille den diagnosen. 

Jeg føler ikke at han blir mot sin vilje.. jeg tror han kunne dratt på flekken hvis han ville, uten å se seg tilbake engang, men igjen, det er hva jeg tror og min side.. 

 

jeg har allerede unnvikende personlighetsforstyrrelse, angst, depresjon og ADHD. Men alt dette ble utredet for mange år siden, og jeg var ikke hos psykolog den gang fordi jeg var redd for at jeg var en narsissist 😅

Anonymkode: 78dbd...972

[AnonymBruker]

Anbefaler deg sterkt en time hos psykolog. Tror absolutt ikke du er narsissist, narsissisten har svært sjelden selvinnsikt nok til å se problemer med seg selv, og har ofte grandiose selvbilder. Det høres det absolutt ikke ut som du har. 
 

det høres derimot ut som du er i ett svært dårlig forhold, og sliter med depresjon og dårlig selvbilde. Du trenger hjelp 🥰

Anonymkode: 4cfa4...365

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg får ikke meg selv til å gjøre noe bak ryggen hans sånn..orker ikke den dårlige samvittigheten🥲

Anonymkode: 78dbd...972

 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

En narsissist er ikke redd for å være narsissist. Det du beskriver er vanlige konsekvenser av å bli utsatt for en narsissist, man begynner å tvile på seg selv og lurer på om det er seg som er den gale fordi man har blitt gal og kontrollerende av mishandlingen. 

Du trenger hjelp og å komme deg ut av forholdet 

Anonymkode: 70d58...6d7

Ja, er vanlige konsekvenser som du sier. Har lest en artikkel om det, skal se om jeg finner linken. 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Men igjen, det jeg skriver her er mine opplevelser. Kanskje han føler på andre ting, for hvis jeg er en narsissist, så hadde jeg JP gjort akuratt det jeg gjør nå, snakke dritt om han?😅 jeg er så dypt inni en ond sirkel med meg selv, ouff🥲

Anonymkode: 78dbd...972

Vil ikke si at du snakker dritt om han her, og hva så, på et anonymt forum? 

Det virker som du har mye sinne i deg og det er ikke rart hvis du blir styrt av en annen. At du vasker vil ha ting på din måte, ser jeg litt på som en tvangsnevrose for å døyve angst, få angsten vekk. 

Tror jeg har lest at en narsissist aldri ville vært sammen med en annen narsissist. Lenken jeg nevnte var på psykologisk.no, skal prøve finne den, glemte lagre. Fant ikke lenken.  Må betale hvis man skal lese mer enn en artikkel. Hva er narsissisme? (psykologisk.no)

Men av det jeg leste i alle fall, vil en som blir utsatt for en N. ofte begynne å tro at det er deg selv som er det. 

Jeg har blitt utsatt for en voldelig mann, både økonomisk, fysisk og psykisk, mentalt,  men jeg tvilte aldri. Mulig jeg var eldre enn deg, kan ikke si at jeg aldri tvilte, men satte ikke diagnose på meg selv. Visste jeg måtte komme meg vekk fra han, og rømte til krisesenter.  

Anonymkode: d8f25...bf2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Anbefaler deg sterkt en time hos psykolog. Tror absolutt ikke du er narsissist, narsissisten har svært sjelden selvinnsikt nok til å se problemer med seg selv, og har ofte grandiose selvbilder. Det høres det absolutt ikke ut som du har. 
 

det høres derimot ut som du er i ett svært dårlig forhold, og sliter med depresjon og dårlig selvbilde. Du trenger hjelp 🥰

Anonymkode: 4cfa4...365

Det kan jo passe til samboeren min.. 

han skylder ofte, hvis ikke alltid på meg for absolutt alt…

han tror han er bedre enn de fleste, og ser sjeldent at han har såret eller gjort noe feil.

Jeg har spurt han da alt har vært fint, «syntes du noen gang synd på meg da du gjør slemme ting mot meg, eller ser du noen gang at du gjør feil», da har han sagt «ja, men samvittigheten kommer ikke før senere, men jeg glemmer det fort igjen. Og selv om jeg tar feil, mener jeg at du fortjener det» .. 

Også sier han selv at han vet han hwr meg rundt lillefingeren, og at han vet at jeg aldri drar uansett hva han gjør mot meg.. 🥲 

Anonymkode: 78dbd...972

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

jeg har allerede unnvikende personlighetsforstyrrelse, angst, depresjon og ADHD. Men alt dette ble utredet for mange år siden, og jeg var ikke hos psykolog den gang fordi jeg var redd for at jeg var en narsissist 😅

Anonymkode: 78dbd...972

Men da vet du jo godt hva du har. Du trenger ikke tenke på narsissisme. Du er jo allerede utredet. De symptomene du kjenner på er diagnosene du allerede har pluss resultat av å leve i et dårlig forhold. 

Anonymkode: 461d7...c1d

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fordi jeg ikke vet om jeg har empati, som er en stor del avvå være narsissist? Jeg føler meg følelsesmessig tom og bryr meg lite om de rundt meg lenger.. 

Anonymkode: 78dbd...972

Det er helt vanlig å bli følelsesmessig avstumpet når man har det vanskelig over tid slik du har det. At man ikke får tilgang til empatien. Men den er der, og når du går ifra han og får god tid på deg etter forholdet så vil det gradvis lomme tilbake. 

Jeg har endel psykiske lidelser og når jeg er dårlig så er ikke empatien min den beste. Men den kommer alltid tilbake.

[Gjest Refreng]

Mer sannsynlig at du har asperger og ikke har kontakt med egne følelser. Det forklarer også hvorfor du henger deg opp i ideen om at du har narssissisme. Enkelte med asperger kan henge seg veldig opp i en tanke om at de er x eller y, og ikke klare gi slipp på den uansett hvor mange logiske motargumenter de får.

[AnonymBruker]

Det høres mer ut som du er i et dårlig forhold, har lite selvtillit  og mye unødvendige bekymringer som kverner i hode ditt.

Anonymkode: 37559...c50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har bare spurt fastlegen om henvisning til psykolog og at jeg ikke hadde det helt bra, da fikk jeg beskjed om å ta kontakt med kommunen selv… 

ja, har blitt altfor fokusert på det.. og det er til å bli gal av 😕 jeg prøver å få meg selv til å ikke tenke på det eller lese om det, men har blitt en slags «avhengighet», at hvis jeg prøver å la vær, så tar jeg opp telefonen og leser oftere.. 

det er ofte fordi jeg har mine måter jeg liker ting på. F.eks hvis kjøttet er stekt litt feil, så spiser jeg det ikke siden jeg syntes d er ekkelt. Eller jeg er redd for at klærne skal bli vasket på feil program osv😅

de gangene jeg blir slem, så har det ofte startet med at jeg kanskje prøver å ta opp noe som plager meg. Noe så enkelt som «hvorfor bryr du deg ikke litt mer om hvordan jeg har det og hjelper hjemme», som jeg har tatt opp mange ganger før. Og da får jeg ofte den «uff, nå igjen», og han vrir og vrenger på alt jeg sier, og jeg ender opp med å snakke i sirkler med meg selv, og til slutt da så eksploderer jeg og alt det stygge jeg noengang har tenkt bare renner ut av meg…jeg sier alltid unnskyld etterpå, men det igjen føler jeg på. For jeg har jo lest at et unnskyld, uten endring, er manipulasjon😅 

probelmet er at jeg ofte nevner problemer mange ganger også, for jeg blir aldri ferdig. Hvis jeg endelig når frem til samboeren min og vi faktisk snakker sammen, så avbryter han ALLTID brått med «nå må du slutte å snakke, nå er det nok for meg». Også ender det med at jeg tar det opp senere… alt er en evig sirkel.. 

 

jeg tror mest han anklager meg. For jeg har rett ut sagt til han flere ganger at nå er jeg i en periode i livet der jeg rett og slett ikke vet om det er verdt å være mer,,, men det er 0 bekymring fra hans side. Får kanskje svar som «du får slutte å tenke sånn da», «gjør noe da», «reis fra meg hvis det er så fælt» osv.. er en grunn til at jeg ikke gråter foran han mer for å si det sånn…fikk alltid bare sinne og stillhet, så jeg begynte å «hjemme» meg på do for å gråte, og det har gått over i at jeg aldri gråter lenger nå.. 

 

 

Anonymkode: 78dbd...972

Jeg har erfaring fra et giftig forhold der partneren hadde for vane å lyve ovenfor meg og psyke meg ned. Jeg hadde en måte å takle det der jeg forsøkte å kontrollere de tingene jeg kunne og da kunne jeg bli litt firkantet på den måten at jeg ville brette klærne på den og den måten eller at jeg måtte spise akkurat sånn og slik. På grunn av det fikk jeg også lignende tanker som du sier, at det var jeg som var problemet. Kan du kjenne deg igjen i det?

Anonymkode: cb2d2...626

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men da vet du jo godt hva du har. Du trenger ikke tenke på narsissisme. Du er jo allerede utredet. De symptomene du kjenner på er diagnosene du allerede har pluss resultat av å leve i et dårlig forhold. 

Anonymkode: 461d7...c1d

Men de utreder vel ikke for narsissisme, uten mistanke 

Anonymkode: 78dbd...972

[AnonymBruker]

Refreng skrev (1 time siden):

Mer sannsynlig at du har asperger og ikke har kontakt med egne følelser. Det forklarer også hvorfor du henger deg opp i ideen om at du har narssissisme. Enkelte med asperger kan henge seg veldig opp i en tanke om at de er x eller y, og ikke klare gi slipp på den uansett hvor mange logiske motargumenter de får.

Men jeg hadde vel hatt mer symptomer da? 
jeg har ikke hatt problemer med følelsene mine på denne måten før.. men hengt meg opp i ting, det hwr jeg gjort.. 

Anonymkode: 78dbd...972

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg har erfaring fra et giftig forhold der partneren hadde for vane å lyve ovenfor meg og psyke meg ned. Jeg hadde en måte å takle det der jeg forsøkte å kontrollere de tingene jeg kunne og da kunne jeg bli litt firkantet på den måten at jeg ville brette klærne på den og den måten eller at jeg måtte spise akkurat sånn og slik. På grunn av det fikk jeg også lignende tanker som du sier, at det var jeg som var problemet. Kan du kjenne deg igjen i det?

Anonymkode: cb2d2...626

Jeg vet ikke om det er derfor jeg kontrollerer sånn..eneste jeg vet er at før ønsker jeg at han skulle vaske klær, lage mat osv. men det skjedde aldri, og når jeg først ikke vil han skal gjøre det, så gjør han det ikke og skylder på «du blir aldri fornøyd uansett»😅 og det erforståelig, for det blir jeg jo ikke nå🫣

 

jeg her hatt kontroll behov ovenfor han også. Som f.eks hvis han reiser bort får jeg helt angst, men det kan jo bunne i at han har løyet om så mye småting over tid, så jeg stoler ikke på han i det hele tatt😅 det hwr gått så langt at hvis jeg spør han om en ting, så spør jeg mange ganger på forskjellige måter, og det morsomme er at det alltid kommer en annen sannhet etter at jeg har spurt mye, så jeg har jo blitt skikkelig masekjerring🥲 og hvis jeg da spør «hvorfor jugde du først», så får jeg «det er best sånn, for du tåler ikke sannheten»… 

Anonymkode: 78dbd...972

[Gjest Refreng]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Men jeg hadde vel hatt mer symptomer da? 
jeg har ikke hatt problemer med følelsene mine på denne måten før.. men hengt meg opp i ting, det hwr jeg gjort.. 

Anonymkode: 78dbd...972

Når du har en del traumeskader så er det mye som blir blandet sammen. Mye av det som har blitt reaksjoner på grunn av traumer, kan føles som en del av personligheten din. Men egentlig er de bare raksjoner så lenge du ikke har leget psykiske sår.

Hva tenker du endrer seg om du skulle være narssisisst? Hvordan påvirker det livet ditt?

[AnonymBruker]

Refreng skrev (7 minutter siden):

Når du har en del traumeskader så er det mye som blir blandet sammen. Mye av det som har blitt reaksjoner på grunn av traumer, kan føles som en del av personligheten din. Men egentlig er de bare raksjoner så lenge du ikke har leget psykiske sår.

Hva tenker du endrer seg om du skulle være narssisisst? Hvordan påvirker det livet ditt?

Det vet jeg ikke. Men i hodet mitt tenker jeg st jeg skulle dratt fra alt og alle, for da burde jeg ikke være rundt folk. Alt av det jeg leser, så er narsisister forferdelige mennesker, så da kan jeg like greit leve alene.

 

hvis jeg hadde vært 100% på at samboeren min er det, tenker jeg st jeg hadde dratt for godt og gjort alt jeg kunne for å Skåne barna fra han. Men innerst inne burde jeg innse at en diagnose ikke hadde fått meg til å reise heller sikkert… men er dette jeg tenker

Anonymkode: 78dbd...972

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det vet jeg ikke. Men i hodet mitt tenker jeg st jeg skulle dratt fra alt og alle, for da burde jeg ikke være rundt folk. Alt av det jeg leser, så er narsisister forferdelige mennesker, så da kan jeg like greit leve alene.

 

hvis jeg hadde vært 100% på at samboeren min er det, tenker jeg st jeg hadde dratt for godt og gjort alt jeg kunne for å Skåne barna fra han. Men innerst inne burde jeg innse at en diagnose ikke hadde fått meg til å reise heller sikkert… men er dette jeg tenker

Anonymkode: 78dbd...972

Du er nok ikke klar enda. 

Jeg har vært i forhold med psykisk vold og trusler og jeg ble med han i ni år. Jeg klarte ikke å dra før det, og tro meg han fikk meg til å tvile på meg selv så det sang etter. 

Det var mye lettere å avslutte forholdet med en voldelig psykopat (ja han fikk diagnosen av rettspsykiatere i forkant av rettsaken). Både pga tidligere erfaringer, men fordi at den sadistiske volden han utøvde var så mye mer tydelig hvis du skjønner. Så jeg kom meg vekk etter noen måneder, men har forfulgte meg i lang tid etterpå og jeg var livredd han og hadde voldsalarm og besøksforbud. 

Og vet du hvilket forhold som har skadet meg mest? Det mangeårige forholdet med psykisk vold. Jada jeg har slitt med traumene fra det korte forholdet og i mange år var jeg ikke trygg i eget hjem. Men det med psykisk vold er at sakte, men sikker så går man i oppløsning som person og begynner å tro på alt det den andre sier. Og det er ikke slik at bare fordi man forlater forholdet så blir man seg selv igjen. Det tar mange år, hvis det i det hele tatt går å komme helt tilbake. 

Men du som har barn bør komme deg vekk. Du sier kanskje at du skåner dem? Vel det trodde jeg også at jeg gjorde så godt jeg kunne. Men vet du hva min sønn på fire sa til meg? "Mamma, kan du gifte deg med noen andre? For pappa sier så mye stygt til deg" Han var fire! 😢 Jeg kom meg vekk 2-3 måneder senere. 

Det kommer aldri til å bli bedre i forholdet ditt. Og du og barna fortjener ikke det der. 

Endret 22. mars 2023 av Purple_Pixiedust