Alle dere som klager på generasjon "persilleblad"

[Perfume]

Du.. Faktisk føler jeg meg veldig skyldig her. Unnskyld, for at jeg er en av dem som har bidratt til dette. 

Jeg er mor til to som nå er blitt "voksne", den yngste av mine er 21 og bor fremdeles hjemme. ( pga at han ikke visste helt hva han ville så går han først nå tredje året på vgs) 

Og her har jeg nok feilet. Jeg har ikke vært konsekvent og ikke gitt ansvar nok. Det er jeg smertelig klar over. Jeg tror det ligger en dårlig samvittighet bak, fordi jeg var dårlig da de var yngre og nå får jeg vondt hver gang jeg krever. Det er helt og holdent min feil. 

Heldigvis er mine barn blitt noe sterkere av min ikke - tilstedeværelse en periode av livet dems, ( jeg er ufør nå) men jeg er helt klart veldig enig i hva du skriver. 

Det er oss som har oppdratt dere. Vi må ta ansvar sammen for å fikse dette. Barn er jo for evig barna våre, men de må behandles som voksne. De kan ikke få hjelp resten av livet til alt. 

Jeg aner ikke hvordan det skal rettes opp, men jeg ville bare gi deg rett i at vi foreldre rett og slett må lære barna våre mer selvstendighet og ansvar. Man trenger ikke være helt super - streng heller, bare konsekvent. Vi har både foreldre og barn nå en lang vei å gå. Jeg håper vi klarer det... 

[AnonymBruker]

Andro skrev (10 minutter siden):

Jeg har jobbet i skolen, jeg følger opp studenter og jeg har vært trener på fritida i mange år.
Dagens barn og unge lærer å ordlegge seg, diskutere saklig, sette ord på utfordringer, og inkludere dem som strever.
De har klare grenser, men også selvstendig ansvar - i en fin blanding. De har en veiledning som vi aldri fikk.

Jeg er grunnleggende uenig med deg. De er et langt steg foran, og de jobber beinhardt.

Dette stemmer faktisk ikke i det hele tatt. Alt for mange unge klarer ikke å snakke for seg eller fikse opp i konflikter de har selv har viklet seg inn i. Mamma og pappa må fikse og de forventer at lærere også må fikse opp. Det går bare nedover. Du kan være så uenig du bare vil. 

Anonymkode: bf09c...1da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg skylder på foreldrene som ikke setter grenser for ungene sine. Oppdra ungene deres og la lærere få gjøre jobben de er satt til å gjøre, undervise barn og unge og ikke bruke tiden på å oppdra ungene. Oppmuntre barna deres til å jobbe med skolearbeidet, samarbeide med medelever og ta ansvar for egen oppførsel. Lær dem å tåle en støyt! Bli robuste!

Anonymkode: bf09c...1da

Det er så lett å dra alle over en kam. Hva med barn med alvorlig diagnoser? Du kan ikke oppdra et barn med autisme til å ikke få meltdown for eksempel. Er mange unntak for regelen. Og mange må ha tilrettelegging for at det skal kunne gå. Venninnen min ble beskyldt for dårlig oppdragelse, men barnet hadde autisme. Vanskene skyldtes altså ikke henne som mor. Og med tilrettelegging ble alt bedre. 

Anonymkode: 84022...eba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er så lett å dra alle over en kam. Hva med barn med alvorlig diagnoser? Du kan ikke oppdra et barn med autisme til å ikke få meltdown for eksempel. Er mange unntak for regelen. Og mange må ha tilrettelegging for at det skal kunne gå. Venninnen min ble beskyldt for dårlig oppdragelse, men barnet hadde autisme. Vanskene skyldtes altså ikke henne som mor. Og med tilrettelegging ble alt bedre. 

Anonymkode: 84022...eba

De fleste har ikke alvorlige diagnoser, men er et produkt av manglende grensesetting. 

Anonymkode: bf09c...1da

[AnonymBruker]

Det kan være hardt å finne seg selv. Man skal ofte slite litt som ung voksen. (Ung voksen har nå forflyttet seg fra 16 til 30?) 
 

Vi foreldre må tåle å stå i at barna strever, feiler og har dårlig økonomi, uten å seile inn fra siden og rydde opp. Og de unge vil klage og må få lov å klage. For det er tøft, det blir bedre og man føler mestring når man klarer ting. 

Anonymkode: 3cc25...630

[Andro]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

De fleste har ikke alvorlige diagnoser, men er et produkt av manglende grensesetting. 

Det er alltid flere i hver klasse, og det de sliter med vises ikke utenpå. - Og kan ikke fikses med moralisering eller "disiplin". Faste rammer er viktig, men det skal til mye mer.

[AnonymBruker]

Man bør heller klage på dessertgenerasjonen; historiens mest bortskjemte genersjon.

Anonymkode: eecb3...780

[AnonymBruker]

Andro skrev (12 minutter siden):

Det er alltid flere i hver klasse, og det de sliter med vises ikke utenpå. - Og kan ikke fikses med moralisering eller "disiplin". Faste rammer er viktig, men det skal til mye mer.

Det er ikke alle som burde vært i skolen da de har diagnoser som gjør det vanskelig sosialt og faglig. Flere ansatte i skolen og mindre klasser er en løsning, men det vil ikke politikere høre da alle skal gjennom den samme kverna med minst mulig ressurser i skolen. Skolen er i fritt fall og lærere rømmer fra yrket. 
 

Dette er en av årsakene til at vi har debatten om at barn/unge ikke er robuste nok. Det er foreldrene som skal oppdra barna og sette grenser. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/76jgwK/flere-barn-og-unge-henvises-til-psykiatrien-ikke-robuste-nok

Anonymkode: bf09c...1da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det kan være hardt å finne seg selv. Man skal ofte slite litt som ung voksen. (Ung voksen har nå forflyttet seg fra 16 til 30?) 
 

Vi foreldre må tåle å stå i at barna strever, feiler og har dårlig økonomi, uten å seile inn fra siden og rydde opp. Og de unge vil klage og må få lov å klage. For det er tøft, det blir bedre og man føler mestring når man klarer ting. 

Anonymkode: 3cc25...630

Her er mye av utfordringene, foreldre fikser opp og barna lærer ikke å fikse opp selv. De må ha hjelp til den minste lille ting. Livsmestring er noe vi alle må lære oss.

Anonymkode: bf09c...1da

[Andro]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er ikke alle som burde vært i skolen da de har diagnoser som gjør det vanskelig sosialt og faglig.

Jeg er av dem som har en diagnose som gjør det vanskelig sosialt og faglig, men jeg klarte meg til tross for manglende tilrettelegging og kunnskap om min tilstand. Livet hadde vært mye lettere om de visste, og kunne tilrettelagt litt.
I dag har jeg høy akademisk utdanning, lederjobb og har livet på stell, for jeg har funnet ut av dette selv.
Unger trenger ikke å ut av klassen og masse bemanning og dilldall for å få tilrettelegging; de trenger kompetente voksne, som faktisk vet hva de driver med. Alle skal være i skolen. 

[AnonymBruker]

Jeg er selv født på 80-tallet og ble ikke dullet med slik barn bli i dag. Er sterk og selvstendig, alltid vært. Har selv to barn i barnehage og på småskolen. Jeg har ingen planer om å oppdra persilleblad. Jeg er enig i at det er mye bra i dagens oppdragelse, barn skal bli sett og hørt. Men det har gått altfor langt. Mine barn har tydelige grenser og konsekvenser, og skal øve på å klare ting selv. Og så skal de bli møtt på følelsene sine når noe er vanskelig, men det betyr ikke å gjøre alt for dem. Ikke er jeg ungenes underholdningssentral heller, de får leke selv. TV og iPad forsvinner ved dårlig oppførsel. Så får de bare bli sinte. Glad jeg ikke fikk unger for 10-20 år siden, dette er mitt bidrag på å snu det tilbake andre veien. 

Anonymkode: f7a88...182

[AnonymBruker]

er ikke rart man blir glass-generasjon som ikke tåler noe. Jeg skrev en gang om mine barn. De skulle gjøre husarbeid og det skulle gjøres skikkelig om de ville ha ukepenger. Hvis det ikke var blitt gjort skikkelig, skulle det gjøres om igjen. Skrev også at dårlige karakterer gir konsekvenser(dårligere enn vi vet de klarer). Vi spiser heller ikke kjøtt og melkeprodukter. Ble kalt barnemishandler, at ungene mine måtte hate meg, kutte kontakten når de ble voksne og at de ikke turte å gjøre noe annet enn å lyde meg🤪 jaja, er det rart dagens generasjon bryter sammen med en gang de får et krav? 

Anonymkode: 9db49...c9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har da ikke oppdratt generasjon aspeløv. Jeg er tidlig i 30-åra. Og synes fortsatt dere er fryktelig skjøre.

Anonymkode: 92a63...ea0

Men da er ikke denne tråden aktuell for deg. Denne tråden handler til de som har oppdratt disse barna. Hva du har oppdratt eller ikke, er da ganske irrelevant. 

Anonymkode: 1e3d8...14e

[AnonymBruker]

Jeg tror at mye av grunnen til dette er at denne generasjonens foreldre tenkte «jeg skal ikke oppdra mine barn som jeg ble oppdratt.

 

Anonymkode: b282f...23a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Man bør heller klage på dessertgenerasjonen; historiens mest bortskjemte genersjon.

Anonymkode: eecb3...780

Nei, det er jeg uenig i. De har vært heldige når det kommer til pensjon og at boliger var billigere før, med helvettes høye renter (og det er vel det eneste). Men ikke tro flertallet av de har hatt det så enkelt. Flertallet vokste opp etter krigen i fattigdom, med omsorgssvikt mm. På den tiden var det ingen kunnskap om oppdragelse eller hva barn trengte. Så dette er regelrett helt feil å påstå. De fleste vokste opp i fattigdom og med dårlige kår på den tiden. 

Anonymkode: 1e3d8...14e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

er ikke rart man blir glass-generasjon som ikke tåler noe. Jeg skrev en gang om mine barn. De skulle gjøre husarbeid og det skulle gjøres skikkelig om de ville ha ukepenger. Hvis det ikke var blitt gjort skikkelig, skulle det gjøres om igjen. Skrev også at dårlige karakterer gir konsekvenser(dårligere enn vi vet de klarer). Vi spiser heller ikke kjøtt og melkeprodukter. Ble kalt barnemishandler, at ungene mine måtte hate meg, kutte kontakten når de ble voksne og at de ikke turte å gjøre noe annet enn å lyde meg🤪 jaja, er det rart dagens generasjon bryter sammen med en gang de får et krav? 

Anonymkode: 9db49...c9a

Du mener at du ikke duller med de? Strengt tatt skal vel alle i en husholdning hjelpe til og rydde etter seg selv uten at de skal få belønning for det. Den dagen jeg får penger for det, så skal de få det også. 

Konsekvenser for dårlig karakterer er bare stygt og ikke akkurat «karakterbyggende».

Du snakker ikke om grenser, du snakker om dulling for å gjøre husarbeid og straff for dårlige karakterer. Er ikke rart det blir sånne diskusjoner når folk ikke en gang vet hva grenser er.

Å sette en grense er ikke det samme som straff. Akkurat som frykt ikke er det samme som respekt. 

Anonymkode: b282f...23a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, det er jeg uenig i. De har vært heldige når det kommer til pensjon og at boliger var billigere før, med helvettes høye renter (og det er vel det eneste). Men ikke tro flertallet av de har hatt det så enkelt. Flertallet vokste opp etter krigen i fattigdom, med omsorgssvikt mm. På den tiden var det ingen kunnskap om oppdragelse eller hva barn trengte. Så dette er regelrett helt feil å påstå. De fleste vokste opp i fattigdom og med dårlige kår på den tiden. 

Anonymkode: 1e3d8...14e

Du snakker ikke om dessertgenerasjonen der.

Anonymkode: b282f...23a

[AnonymBruker]

Andro skrev (33 minutter siden):

Jeg er av dem som har en diagnose som gjør det vanskelig sosialt og faglig, men jeg klarte meg til tross for manglende tilrettelegging og kunnskap om min tilstand. Livet hadde vært mye lettere om de visste, og kunne tilrettelagt litt.
I dag har jeg høy akademisk utdanning, lederjobb og har livet på stell, for jeg har funnet ut av dette selv.
Unger trenger ikke å ut av klassen og masse bemanning og dilldall for å få tilrettelegging; de trenger kompetente voksne, som faktisk vet hva de driver med. Alle skal være i skolen. 

Syntes det blir litt feil dette du skildrer, flott det fungerte slik for deg. Det er fortsatt mange unger som sliter mye mer enn det du snakker om her, så jo - det skulle vært flere spesialtilpassede skoler som barn m utagering og store vansker skulle gått på. Jeg gikk på en såkalt spesialskole på vgs, og hadde det ikke vært for den skolen hadde ikke jeg klart skolen i det hele tatt. Ting er ikke så sort/hvitt som du prøver å skildre her. Selvfølgelig skal alle få ha skole, da har du misforstått. 

Anonymkode: 1e3d8...14e

[LissiN]

Jeg er i grunn enige i det de fleste her sier.

Men en liten historie fra min hverdag med 18 åringer og deres første jobb.

De forventer lik lønn som en "voksen" med erfaringer

De forventer kunne ha fri når de selv vil, bare jobbe samtidig som vennene sine

De forventer skryt hver gang de er på jobb

De forventer at jeg ser de, og spør hvordan de har det, hver gang de er på jobb

De kverulerer, krangler og ønsker ikke utføre jobben sin, da de kanskje ikke liker gjøre akkurat den ene oppgaven. 

 

Jeg som sjef har ikke lenger noe respekt fra ansatte nå i 2023.

Jeg har ikke noe problem med å prøve bli flinkere til å både se de, rose de, tilrettelegge vaktplaner, og revurdere oppgaver. Men jeg skjønner det ikke egentlig er her skoen trykker.

Jeg vokste opp med respekt for autoriteter, respekt for hva leder sa, stilte aldri spørsmålstegn til hvorfor en jobb skulle gjøres. Jeg fikk tross alt betalt uansett hvilken oppgave jeg var satt til å gjøre! 

Fryktelig trist og frustrerende tider nå for oss som er mange unges første arbeidsgiver.

[AnonymBruker]

Det kommer så mye bøker og podcaster om hvordan barn skal oppdras, så folk slutter å tenke selv.

Har aldri lest en bok om hvordan barns skal oppdras. Men brukt sunn fornuft. Har fått en selvsikker trygg ungdom. 

Anonymkode: e1706...238