Jeg blir så sliten av at alle skal komme til meg med problemene sine

[AnonymBruker]

Du må nødt til å sette ned foten, og det er det ingenting feil med!❤️ 

Hadde ei venninne som hadde kjæreste trøbbel og de var av og på hele tiden. Fikk høre hver eneste dag hvor dum han var, hvor lei seg hu var og de slo opp og ble sammen igjen hele tiden. 
Fikk såpass så nok og ble så sliten av det at jeg svarte: «Nå orker jeg ikke å høre mer om dere. Du hører uansett ikke på det jeg sier til deg, og nå er jeg ferdig..» 

Brutalt av meg? Ja det var det, men jeg orket ikke mer! 

Anonymkode: 8ab2a...b6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Du må nødt til å sette ned foten, og det er det ingenting feil med!❤️ 

Hadde ei venninne som hadde kjæreste trøbbel og de var av og på hele tiden. Fikk høre hver eneste dag hvor dum han var, hvor lei seg hu var og de slo opp og ble sammen igjen hele tiden. 
Fikk såpass så nok og ble så sliten av det at jeg svarte: «Nå orker jeg ikke å høre mer om dere. Du hører uansett ikke på det jeg sier til deg, og nå er jeg ferdig..» 

Brutalt av meg? Ja det var det, men jeg orket ikke mer! 

Anonymkode: 8ab2a...b6a

Hvordan tok hun det? er dere venner ennå? jeg har en veninne som sliter veldig med kjærestetrøbbel, men heldigvis dominerer det ikke alt🙏Har vært gjennom det med en annen veninne, og det var sinnsykt slitsomt🥹

Anonymkode: 16564...51e

[AnonymBruker]

Det er jo en enorm tillitserklæring at så mange velger å betro seg til akkurat deg Ts. Det kan du være stolt av! Men kanskje du kan slå av varslinger på tlf innimellom. Feks fredag kveld og helg. Eller svare «å så trist å høre, dette må vi snakke om neste gang vi møtes». Ville ikke brent noen broer eller sagt i fra at du ikke orker. Det kan være veldig avvisende og gjøre at du mister venner. Men du kan være mindre tilgjengelig 😊

Anonymkode: 5598c...ed8

[Bålkaffe]

Jeg var som deg, TS.

Eller er, da...

Alle andre kom til meg, snakket ut om sine problemer, takket meg for at jeg hørte på de og stakk.

Når jeg hadde problemer jeg ville lufte, hadde de ikke tid, mulighet eller ork.

Etter noen gode år med denne enveisskjøringa, så bare adopterte jeg deres unnskyldninger når jeg ville snakke om noe, og gjentok disse unnskyldningene til de. Det var vondt og de trakk seg jo unna, men det var ikke noe gjensidig forhold der. Jeg var søppelbøtta deres hvor de dumpa masse problemer, følelser og ting de sleit med, mens jeg ikke fikk sjansen til det samme tilbake.

Nå har jeg blitt så egoistisk at om folk vil snakke om sine problemer hos meg, så forsøker jeg det samme _med en gang_, for å peile vannet. Blir det skutt ned på noe vis, blir de skutt ned også. Jeg godtar ikke å havne i en sånn enveisskjøring igjen, hvor jeg får problemene til alle andre over på meg og ingenting tilbake.

Flere ganger har jeg måtte forklare at "joda, jeg skjønner at du har det vanskelig om dagen, men jeg  har det også vanskelig og jeg har ikke kapasitet til å ta innover meg andres problemer og vanskeligheter nå om dagen, jeg sliter nok med mitt eget som det er" og selv om det kanskje er brutalt å si til noen som vil ha hjelp, så må man sette sånne grenser for seg selv.