Jeg blir så sliten av at alle skal komme til meg med problemene sine

[AnonymBruker]

Jeg stiller opp for andre hele tiden, men jeg blir så sliten av det. Det er konstant til andre døgnets tider og jeg merker at det ødelegger de fine stundene jeg har med familien å få meldinger selv om jeg ikke svarer på dem. Hva gjør dere andre? Hvordan kan jeg på en pen måte si at det holder? Det er jo synd på dem som ikke har andre å snakke med.

Anonymkode: 3053b...92b

[AnonymBruker]

Er det familie, venner, kollegaer eller hvem er alle desse du føler sånt ansvar for? Jeg er syk og har minimalt med krefter, så heldigvis har slike ting roet seg. Men betyr ikke at du skal finne deg i det! hvis du ikke klarer å koble mentalt ut, så kan du skru tlf på lydløs/av? ikke si de kommer på døra😣

Anonymkode: 16564...51e

[AnonymBruker]

Både venner og kollegaer. Jeg vil selvfølgelig støtte og hjelpe, men mye vil ha mer og det har nådd punktet hvor jeg bare blir sliten. Jeg føler alle andres negativitet tærer på meg. Jeg vet det er harde tider for mange nå, sliter økonomisk selv, men det må da være mulig å bare gå en tur og snakke om noe trivelig også  

Anonymkode: 3053b...92b

[AnonymBruker]

Legge ut en hel haug om egne problemer så de ikke får snakket?

Anonymkode: 2f92c...91b

[AnonymBruker]

Jeg begynte å svare konstant "Og hva har du tenkt til å gjøre med det?" Vær like unyttig som en psykolog og bare kast alle spørsmål tilbake til de.

Anonymkode: 44d5c...26a

[AnonymBruker]

Du er snill, lyttende og forståelsesfull og gull verdt for andre. Og «slike» som du blir ofte brukt, uten at det er meningen at du skal bli misbrukt. 
Dette sliter deg ut i lengden. 
Her må du sette grenser. 

Anonymkode: 3ddf9...ad3

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg begynte å svare konstant "Og hva har du tenkt til å gjøre med det?" Vær like unyttig som en psykolog og bare kast alle spørsmål tilbake til de.

Anonymkode: 44d5c...26a

Dette! Den type folk er ikke gla i ansvarsgjørelse så om man kaster det over til dem forsvinner de over tid. Vis ikke har du migrene og kan ikke snakke frls

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg stiller opp for andre hele tiden, men jeg blir så sliten av det. Det er konstant til andre døgnets tider og jeg merker at det ødelegger de fine stundene jeg har med familien å få meldinger selv om jeg ikke svarer på dem. Hva gjør dere andre? Hvordan kan jeg på en pen måte si at det holder? Det er jo synd på dem som ikke har andre å snakke med.

Anonymkode: 3053b...92b

Du må sette grenser for deg selv.

Si tydelig nei når det ikke passer.  Du får mer respekt faktisk.  Folk er blitt vant til at du stiller opp…. Det er å utnytte folk…

[AnonymBruker]

Tenk over hva det er med hvordan du utrykker deg og hva du signaliserer som gjør at dette skjer. Skal jeg reflektere litt over meg selv så er det venninner der samtalen stort sett går i hyggelige ting, og er det noe negativt så er det kort og konstruktivt fortalt før det igjen går over til noe praktisk eller hverdagslig. Med en annen venninne går det endel i negativitet. Jeg har prøvd å ta meg i det og tenke over hvorfor. Ikke for å fraskrive meg ansvaret men det må være noe med henne som gjør at hun forventer og dermed får negativitet. Vi møtes for å gjøre de samme tingene så det er ikke møtene som drar negativt ut. 

Anonymkode: 4d353...a6b

[AnonymBruker]

Husker ikke ord for ord hva jeg sa, men jeg svarte først med sympati for deres situasjon og så gjorde jeg det klart at jeg har nok med mitt eget. Har ikke hørt noe mer fra personen siden da, så det var super effektivt. Ganske fornøyd!

Anonymkode: 24d5d...8dc

[klarinetta]

Hva ville skjedd om du svarte "det kan jeg dessverre ikke svare på / hjelpe til med" - uten noen forklaringer eller unnskyldninger?

[Turtellure12]

Min første tanke er at du må være en utrolig empatisk og snilt menneske. Det er tydelig at folk føler seg trygge rundt deg. Selv om du nå tenker det er en byrde, så er det absolutt et kompliment til din karakter.

Mitt råd er at du må sette grenser. Dersom kollegaer kontakter deg etter jobb, fortell dem at du nå er hjemme, har ikke tid, og kan ta opp praten i lunsjen morgenen etter (om jobben tilsier at det er tid for prat). Du må gjøre det samme med venner. Gi dem klar beskjed at akkurat nå kan du ikke. Du vet helt sikkert hvordan man sier nei på god måte, men her er et forslag:

"Så leit å høre X. Akkurat nå så har jeg dessverre ikke mulighet til å prate, litt å gjøre hjemme. Men kan vi ta dette i morgen, ca xxx? Da har jeg tid til å lytte til deg, slik at vi får pratet ordentlig om dette"

[AnonymBruker]

14 hours ago, Turtellure12 said:

Min første tanke er at du må være en utrolig empatisk og snilt menneske. Det er tydelig at folk føler seg trygge rundt deg. Selv om du nå tenker det er en byrde, så er det absolutt et kompliment til din karakter.

Mitt råd er at du må sette grenser. Dersom kollegaer kontakter deg etter jobb, fortell dem at du nå er hjemme, har ikke tid, og kan ta opp praten i lunsjen morgenen etter (om jobben tilsier at det er tid for prat). Du må gjøre det samme med venner. Gi dem klar beskjed at akkurat nå kan du ikke. Du vet helt sikkert hvordan man sier nei på god måte, men her er et forslag:

"Så leit å høre X. Akkurat nå så har jeg dessverre ikke mulighet til å prate, litt å gjøre hjemme. Men kan vi ta dette i morgen, ca xxx? Da har jeg tid til å lytte til deg, slik at vi får pratet ordentlig om dette"

Tusen takk for fint svar, jeg tenkte på noe lignende før jeg la meg. I går tok jeg en pause fra alt fordi jeg plutselig fikk en skikkelig aha-opplevelse rundt dette. Jeg tar til meg veldig mye av andres smerte og blir gående og bære på problemer som egentlig ikke er mine og det er unødvendig tungt. Jeg må nok sette grenser og sette av tid. Tenkte kanskje å sette en regel for meg selv om å avslå å svare skriftlig, men heller møtes og snakke ordentlig. Jeg svarer jo egentlig ikke så mye, er nok mer et slags hvelv hvor folk kan snakke fritt og vet at det de sier ligger trygt. 

TS

Anonymkode: 3053b...92b

[Havspeil]

Om du er empat ,så tømmer andre brønnen din. Det går noen år...men det vil til slutt gå ut over livet og helsa di . Tro meg: få stiller opp om DU trenger påfyll eller hjelp etterhvert. 

Vær smart : kjøp deg TID når du skal velge hvem og hva du imøtekommer 😉❤

Det gjøres enkelt ved å ikke svare direkte med det samme. Kommuniser via sms og frasen : jeg må sjekke kalenderen ...og hvite løgner er absolutt et nødvendig verktøy ifht energivampyrer ! 

 

 

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg stiller opp for andre hele tiden, men jeg blir så sliten av det. Det er konstant til andre døgnets tider og jeg merker at det ødelegger de fine stundene jeg har med familien å få meldinger selv om jeg ikke svarer på dem. Hva gjør dere andre? Hvordan kan jeg på en pen måte si at det holder? Det er jo synd på dem som ikke har andre å snakke med.

Anonymkode: 3053b...92b

Sett grenser for deg selv og om nødvendig sett på «egentid» på mobil ol og ta det når du har overskudd og tid. 

Jeg har valgt å se på det som et privilegium når noen har tillit til meg og forteller om livets baksider.

Folk i sårbare situasjoner og faser av livet velger å komme til deg fordi du er «hel ved», ikke for å gjøre livet ugreit for deg. 

Så er det opp til oss hvordan vi forvalter dette, og du ser om du må sette på bremsen og si at du må prioritere deg selv og egen familie for en periode.

Du trenger ikke gå «all-in» i andres problemer, og heller ikke være en del av løsningen, men bare lytte og komme med sunn fornuft.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner på akkurat det samme. Måtte skjerme meg på jobb, fordi så mange kom innom og brukte meg som en klagemur. Har mer en nok med de problemene jeg selv har. Vet ikke hvordan man skal få bukt med det, men jeg har begynt å fade ut enkelte mennesker. Jeg har ikke overskudd eller ork til å opprettholde kontakt med folk som stadig har problemer. Mine nærmeste venner har jeg valgt å  holde på, men sporadiske venner og kollegaer bruker jeg ikke særlig tid på lenger. 

Anonymkode: ccdad...cc4

[AnonymBruker]

"Det hørtes vanskelig ut. Jeg kan ikke snakke nå, men hva om vi snakkes på xdag (om to dager) på ettermiddagen, da har jeg bedre tid" 

Vil tippe de fleste har klart seg fint innen den tid. 

Noen folk vil bare klage 

Anonymkode: 5bb87...27a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.3.2023 den 16.27):

Jeg begynte å svare konstant "Og hva har du tenkt til å gjøre med det?" Vær like unyttig som en psykolog og bare kast alle spørsmål tilbake til de.

Anonymkode: 44d5c...26a

Min psykolog svarer aldri sånn, men gir mestringsverktøy.

Anonymkode: 14850...e48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.3.2023 den 16.07):

Jeg stiller opp for andre hele tiden, men jeg blir så sliten av det. Det er konstant til andre døgnets tider og jeg merker at det ødelegger de fine stundene jeg har med familien å få meldinger selv om jeg ikke svarer på dem. Hva gjør dere andre? Hvordan kan jeg på en pen måte si at det holder? Det er jo synd på dem som ikke har andre å snakke med.

Anonymkode: 3053b...92b

Dette har du lagt opp til selv. Så enkelt kan det forklares. 

Du bør heller stille deg spørsmålet, hvordan har det seg at "alle" tar opp problemer med deg? 

Slutt å still spørsmål du vet fører til at de ventilerer seg til deg. 

Anonymkode: 57ae2...e28

[Daria]

Sannsynligvis har de andre å snakke med., du er neppe så uvurderlig for så mange. For å være litt brutal - en del av sannheten for mange av de som snakker om hvordan alle kommer til dem med problemene sine og hvor mye de må stille opp, at de mer eller mindre bevisst går inn i og tilrettelegger den rollen for seg selv fordi de liker følelsen det gir dem (og å kunne snakke om det...).  Sett grenser for deg selv - de aller fleste tåler det helt fint og vil fortsatt like deg etterpå. Du har ansvar for ditt liv, ikke for alle andres.