Utredet av psykolog - kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen av meg selv

[AnonymBruker]

Jeg ble henvist til DPS for utredning for mistanke om ADHD for noen år tilbake. Psykologen var ikke norsk, men snakket OK norsk. Det var noe språkbarriere som gjorde at samtalen aldri helt hadde noe flyt, men jeg tenkte ikke så mye over det ettersom mye av utredningen bestod i å fylle ut skjemaer og svare på tester. Jeg hadde minimal tillitt til psykologen av helt andre grunner: hun ville bruke Rorscharch-test og szondi-test på meg, hvilket begge er tester som er kjente for å være kvakksalveri og tull. Utredningen konkluderte med at jeg ikke hadde ADHD, men at jeg kanskje hadde en personlighetsforstyrrelse i tillegg til at jeg hadde en spiseforstyrrelse som jeg ble henvist videre til behandling for. Jeg stusset veldig over konklusjonen om personlighetsforstyrrelse, men det med spiseforstyrrelsen stemte jo og hadde blitt et økende problem sammen med utfordringene med søvn og jobb som egentlig utløste utredningen. Så jeg tenkte jo at hun kanskje var litt eksentrisk, men hun hjalp meg jo videre. Jeg var også glad for å være ferdig med dama, fordi det føltes lite konstruktivt og ble mer og mer "god dag mann, økseskaft" samtaler mot slutten når vi var ferdige med skjemaene.

Nå har jeg igjen begynt å lure på om jeg ikke allikevel har ADHD, så jeg logget meg inn på helsenorge for å se om jeg kunne finne noe fra den forrige utredningen. Og jeg er litt sjokkert. Hvert eneste møte vi hadde er beskrevet med et notat, og flere ganger er jeg beskrevet som ekstremt emosjonelt umoden og med store tilknytningsvansker, uten at jeg helt forstår hvorfor eller kjenner meg igjen. Det ligger test-resultat, behandlingsnotat og en epikrise fulle av faktafeil om meg og livet mitt og ikke minst rare beskrivelser jeg ikke helt forstår bakgrunnen for.

På bakgrunn av min manglende entusiasme og korte svar under Roscharch-testen har hun skrevet (i selve test-resultatet) MASSE slikt som: "hun har veldig lite emosjonelt liv" og "hun har ingen sykdomsinnsikt, og kan ikke tåle hverken sine egne eller andres emosjoner". Og dette på bakgrunn av mine beskrivelser av fargeklatter på papir! Her konkluderer hun: "Hun har tilknytningsproblematikk. Problematikken som hun opplever som oppmerksomhetsproblematikk er egentlig et tilknytningsproblem." og deretter litt lengre ned i notatet: "Hennes problem er egentlig ikke et problem med å fokusere. Det handler om at hun ikke er interessert tingene, og når hun viser interesse for noei, på den ene siden klarer hun å fokusere, på den andre siden, mister hun denne interessen fort. Hun har ikke lidelsestrykk, men er uhyggelig på jobb og har bekymring over dette."... Uhyggelig på jobben??? Kanskje hun mente jeg ikke hadde det hyggelig, men det stemte ikke. Jeg var nedslått over å ikke klare å fullføre oppgaver, sette igang og planlegge ++ (og massevis av skam knyttet til dette), nettopp til tross for at jeg trivdes med både kollegaer og oppgaver.

Til tross for at hun skriver i epikrisen at tidligere tester og testen hun tok ved inntak viser at jeg testet negativt for personlighetsproblematikk, så konkluderte hun i sin diagnose at jeg trolig hadde dette allikevel, og skriver gang på gang om min manglende evne til å knytte meg til både "personer eller oppgaver". Urk! Jeg var voksen, fraskilt etter et lenger forhold og etablert i et nyere forhold som nå har vart i fem år og vi er veldig lykkelige sammen. Hun virket skeptisk til mitt forhold til familie under samtalene (jeg er ikke veldig nær noen i familien min, men vi møtes jevnlig og har et helt OK forhold) og det faktum at jeg ikke ønsket barn. Det virker generelt som hun lot fantasien sin løpe løpsk i sine tolkninger av ting jeg sa, og nå ligger disse tolkningene i journalen min.

Jeg har på den ene siden fått styrket min mistanke om at det kan være verdt å utrede ADHD på nytt, men lurer på om jeg burde gjøre noe med dette rusket som ligger i journalen min. Vil dette være tilgjengelig å lese for andre behandlere senere, vil det kunne ha negative konsekvenser for meg? Er det noen annen grunn til å forsøke å få rettet dette, eller skal jeg bare kjenne på indignasjonen og deretter la det ligge?

Anonymkode: 3e582...ef2

[AnonymBruker]

Be om en ny utredning på bakgrunn av det du skriver her. 

Anonymkode: bece0...044

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Be om en ny utredning på bakgrunn av det du skriver her. 

Anonymkode: bece0...044

Ja, det er tanken. Og jeg tenker å gå gjennom det private. Jeg har ikke lyst til å stå på venteliste en evighet (hallo utålmodighet) og risikere å møte en like eksentrisk behandler neste gang.

Anonymkode: 3e582...ef2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

som er kjente for å være kvakksalveri og tull.

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det virker generelt som hun lot fantasien sin løpe løpsk i sine tolkninger

Ja, psykologi er ikke akkurat vitenskap, det er kun ett hakk unna kvakksalveri. De forventningene vi har til andre fagfelt, med redelig og uhildet forskning, falsifisering og replikasjon, har vi dessverre ikke til psykologi. Der er det nærmest ville vesten. Gang på gang bygges ny forskning på gammel forskning som er tilbakevist. Mye av den "kunnskapen" man har innen psykologi er ikke kunnskap, det er kun synsing som er grunnlagt i forfalskede forskningsresultater. 
Det finnes heldigvis et lite mindretall som bedriver god forskning, men det tjener de ikke penger på.

Anonymkode: dd173...999

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

 Jeg hadde minimal tillitt til psykologen av helt andre grunner: hun ville bruke Rorscharch-test og szondi-test på meg, hvilket begge er tester som er kjente for å være kvakksalveri og tull.

Anonymkode: 3e582...ef2

Disse testene tok jeg også hos DPS. Skjønner ikke at de har lov å holde på med slikt tull. 

Når det er sagt var jeg heldigere enn deg. Psykologen min lot meg få si min mening om disse testene og tok det også til etteretning når diagnosen ble satt. Så psykologen kom til en diagnose jeg "aksepterte" og vi ble enige om at en del av testene jeg måtte gjøre ikke sa noe om meg som person i det virkelige liv. 

Anonymkode: c41cf...2c9

[servitrise&suppe]

Jeg lurer på,- får det noen konsekvenser når psykologer gjør slike feil? Det er jo veldig alvorlig å sitte og lese slike ting som overhodet ikke stemmer om seg selv. Det er skremmende at slike psykologer fortsetter å "behandle" og utrede mennesker. 

Jeg vet ikke om du kan gjøre noe, men akkurat det ville jeg undersøkt ordentlig. Jeg håper at det går an å sende varsler på psykologer som dette, for hun kan jo umulig være bra for folk som har et problem eller flere psykisk?! 

[AnonymBruker]

Min erfaring er at psykolog ved dps ofte skriver ting som ikke stemmer. Det står så mye rart i papirene mine som er helt feil. 

Anonymkode: bf617...e8b

[AnonymBruker]

Har du tenkt at din reaksjon på dette bekrefter jo egentlig mye av sannheten i det hun skriver? Husk at dette er hennes arbeidsnotater. Hun visste også da at du hadde tilgang til å se dem. 

Jeg er også utredet for adhd hos psykolog, deretter hos psykiater for medisinutprøving. Og jeg er en skikkelig emosjonell raring med kjempe store følelser. Det var ikke tvil om at det var adhd og ikke noe annet her... Så kanskje du burde ta hennes notater litt innpå deg og se om det har noe for seg. 

Målet er vel ikke å få en diagnose, men hjelp for problemene dine? 

Anonymkode: df0c2...c49

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Har du tenkt at din reaksjon på dette bekrefter jo egentlig mye av sannheten i det hun skriver? Husk at dette er hennes arbeidsnotater. Hun visste også da at du hadde tilgang til å se dem. 

 

Anonymkode: df0c2...c49

Det er en utbredt misforståelse at det må ligge noe i påstandene dersom man reagerer på en beskrivelse av seg selv. At man er uenig er ikke det samme som at man føler seg truffet, man kan ganske enkelt være uenig, og det selv om man sliter med noe psykisk.

Anonymkode: 3403f...851

[AnonymBruker]

Jeg har lang fartstid i helsevesenet, og har opplevd mitt både på dps og andre steder. Noen skriver virkelig mye spesielt, og nei det er faktisk ikke alltid det stemmer, og en del ganger også tatt ut av sammenheng. 
 

Jeg har valgt å svelge en del kameler oppigjennom på epikriser og annet. Vurderer nøye og så nøytralt jeg kan om det vil bety noe for meg ved senere anledning i større grad eller ei, og tar det derfra. Jeg har fått rettet epikriser, og en har faktisk også blitt slettet, og skrevet på nytt, som det skal enormt mye til. Det var veldig graverende og det var en større sak, hvor overlegen som hadde skrevet det også mistet jobben pga behandlingen som var gjort. 
 

En kan alltid rådføre seg med Pasient og brukerombudet, og høre hva de sier. 
 

Noen ganger er ting direkte feil, men det har ikke så mye å si, og da er det ikke en kamp å ta for meg ihvertfall. 
 

Jeg er enig i den at en ikke nødvendigvis føler seg truffet når en leser ting og det føles feil, noen ganger er det faktisk feil. Jeg kan ikke si om det er feil her eller ei, men jeg vet hvor frustrerende, og til og med vondt, det kan være å lese sånne ting. 
 

Har du råd til å gå privat, så gjør det. 
 

Lykke til.

Anonymkode: a91cb...8d5

[AnonymBruker]

Hvis dette er kun basert på Rorschach, så skjønner jeg godt du reagerer. Det er utdatert, uvitenskapelig svada som ikke bør brukes i moderne behandling. Be om en second opinion hos en psykolog som bruker valide skjemaer. 

Anonymkode: 7edad...81e

[AnonymBruker]

Dette må du klage på! Klag til avdelingsleder på dps pg be om rettelse av det som er feil i epikrisen (det hun sier om deg som ikke holder mål ut fra "utredningen". 

Anonymkode: 3d34c...cf2

[Flintis]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg ble henvist til DPS for utredning for mistanke om ADHD for noen år tilbake. Psykologen var ikke norsk, men snakket OK norsk. Det var noe språkbarriere som gjorde at samtalen aldri helt hadde noe flyt, men jeg tenkte ikke så mye over det ettersom mye av utredningen bestod i å fylle ut skjemaer og svare på tester. Jeg hadde minimal tillitt til psykologen av helt andre grunner: hun ville bruke Rorscharch-test og szondi-test på meg, hvilket begge er tester som er kjente for å være kvakksalveri og tull. Utredningen konkluderte med at jeg ikke hadde ADHD, men at jeg kanskje hadde en personlighetsforstyrrelse i tillegg til at jeg hadde en spiseforstyrrelse som jeg ble henvist videre til behandling for. Jeg stusset veldig over konklusjonen om personlighetsforstyrrelse, men det med spiseforstyrrelsen stemte jo og hadde blitt et økende problem sammen med utfordringene med søvn og jobb som egentlig utløste utredningen. Så jeg tenkte jo at hun kanskje var litt eksentrisk, men hun hjalp meg jo videre. Jeg var også glad for å være ferdig med dama, fordi det føltes lite konstruktivt og ble mer og mer "god dag mann, økseskaft" samtaler mot slutten når vi var ferdige med skjemaene.

Nå har jeg igjen begynt å lure på om jeg ikke allikevel har ADHD, så jeg logget meg inn på helsenorge for å se om jeg kunne finne noe fra den forrige utredningen. Og jeg er litt sjokkert. Hvert eneste møte vi hadde er beskrevet med et notat, og flere ganger er jeg beskrevet som ekstremt emosjonelt umoden og med store tilknytningsvansker, uten at jeg helt forstår hvorfor eller kjenner meg igjen. Det ligger test-resultat, behandlingsnotat og en epikrise fulle av faktafeil om meg og livet mitt og ikke minst rare beskrivelser jeg ikke helt forstår bakgrunnen for.

På bakgrunn av min manglende entusiasme og korte svar under Roscharch-testen har hun skrevet (i selve test-resultatet) MASSE slikt som: "hun har veldig lite emosjonelt liv" og "hun har ingen sykdomsinnsikt, og kan ikke tåle hverken sine egne eller andres emosjoner". Og dette på bakgrunn av mine beskrivelser av fargeklatter på papir! Her konkluderer hun: "Hun har tilknytningsproblematikk. Problematikken som hun opplever som oppmerksomhetsproblematikk er egentlig et tilknytningsproblem." og deretter litt lengre ned i notatet: "Hennes problem er egentlig ikke et problem med å fokusere. Det handler om at hun ikke er interessert tingene, og når hun viser interesse for noei, på den ene siden klarer hun å fokusere, på den andre siden, mister hun denne interessen fort. Hun har ikke lidelsestrykk, men er uhyggelig på jobb og har bekymring over dette."... Uhyggelig på jobben??? Kanskje hun mente jeg ikke hadde det hyggelig, men det stemte ikke. Jeg var nedslått over å ikke klare å fullføre oppgaver, sette igang og planlegge ++ (og massevis av skam knyttet til dette), nettopp til tross for at jeg trivdes med både kollegaer og oppgaver.

Til tross for at hun skriver i epikrisen at tidligere tester og testen hun tok ved inntak viser at jeg testet negativt for personlighetsproblematikk, så konkluderte hun i sin diagnose at jeg trolig hadde dette allikevel, og skriver gang på gang om min manglende evne til å knytte meg til både "personer eller oppgaver". Urk! Jeg var voksen, fraskilt etter et lenger forhold og etablert i et nyere forhold som nå har vart i fem år og vi er veldig lykkelige sammen. Hun virket skeptisk til mitt forhold til familie under samtalene (jeg er ikke veldig nær noen i familien min, men vi møtes jevnlig og har et helt OK forhold) og det faktum at jeg ikke ønsket barn. Det virker generelt som hun lot fantasien sin løpe løpsk i sine tolkninger av ting jeg sa, og nå ligger disse tolkningene i journalen min.

Jeg har på den ene siden fått styrket min mistanke om at det kan være verdt å utrede ADHD på nytt, men lurer på om jeg burde gjøre noe med dette rusket som ligger i journalen min. Vil dette være tilgjengelig å lese for andre behandlere senere, vil det kunne ha negative konsekvenser for meg? Er det noen annen grunn til å forsøke å få rettet dette, eller skal jeg bare kjenne på indignasjonen og deretter la det ligge?

Anonymkode: 3e582...ef2

Ja dette må du få ordnet opp i. Kommer du utfor utredning i barnevernet tar de tak i sånt så det suser. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er en utbredt misforståelse at det må ligge noe i påstandene dersom man reagerer på en beskrivelse av seg selv. At man er uenig er ikke det samme som at man føler seg truffet, man kan ganske enkelt være uenig, og det selv om man sliter med noe psykisk.

Anonymkode: 3403f...851

👏🏻👏🏻 Veldig mange som tenker at man må være enig i alt psykologen sier, for er man ikke det, så er man garantert psyk. Det er feil og farlig. Det gjør jo at flere kvier seg for å få hjelp. Det kan også ende med at man får feil hjelp! Det beste er å si at man er uenig og hvorfor. Så kan man sammen komme frem til en løsning. 

Anonymkode: b417d...e88

[AnonymBruker]

Be om ny utredning, og ta opp tankene vedrørende det hun har skrevet. Det er en del språklige elementer som gjør det godt sannsynlig at noe ble "lost in translation" på møtene, og kanskje det er skrevet noe som endte opp med en annen betydning enn opprinnelig ment.

Selv har jeg opplevd å finne referanser til en operasjon jeg aldri har hatt, og feil diagnosekode i min epikrise fra endokrinolog. Dette ble korrigert og kommentert i neste  epikrise fra en annen endo etter at jeg tok det opp på en kontroll.

Anonymkode: 7adf2...487

[AnonymBruker]

Rorschach Test i dette århundret?? Det er jo helt utdatert.

Anonymkode: 0368d...954

[Havbris]

Blekkflekker som metode | Tidsskrift for Norsk psykologforening (psykologtidsskriftet.no)

[AnonymBruker]

13 hours ago, servitrise&suppe said:

Jeg lurer på,- får det noen konsekvenser når psykologer gjør slike feil? Det er jo veldig alvorlig å sitte og lese slike ting som overhodet ikke stemmer om seg selv. Det er skremmende at slike psykologer fortsetter å "behandle" og utrede mennesker. 

Jeg vet ikke om du kan gjøre noe, men akkurat det ville jeg undersøkt ordentlig. Jeg håper at det går an å sende varsler på psykologer som dette, for hun kan jo umulig være bra for folk som har et problem eller flere psykisk?! 

Jeg har forsøkt å se litt på det, men det virker som eneste alternativ er å klage på diagnosen min, og det virker ikke veldig hensiktsmessig. Det hadde vært fint å kunne gjøre noe for at andre skal slippe å bli utsatt for det samme. Jeg er voksen og trygg på meg selv, så det er mer irriterende enn noe annet. Men, jeg ser for meg at en slik behandling kunne vært mer knusende for noen som var mer sårbar og utrygg på seg selv for eksempel.

Anonymkode: 3e582...ef2

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Har du tenkt at din reaksjon på dette bekrefter jo egentlig mye av sannheten i det hun skriver? Husk at dette er hennes arbeidsnotater. Hun visste også da at du hadde tilgang til å se dem. 

Jeg er også utredet for adhd hos psykolog, deretter hos psykiater for medisinutprøving. Og jeg er en skikkelig emosjonell raring med kjempe store følelser. Det var ikke tvil om at det var adhd og ikke noe annet her... Så kanskje du burde ta hennes notater litt innpå deg og se om det har noe for seg. 

Målet er vel ikke å få en diagnose, men hjelp for problemene dine? 

Anonymkode: df0c2...c49

Hvordan mener du at reaksjonen min bekrefter sannheten? Det var en rekke faktafeil i notatene, og kombinert med språkbarrieren og merkelige valg av metode synes jeg det er helt naturlig å sette spørsmålstegn ved konklusjonene hennes?

Jeg fant også notatene fra et av spørreskjemaene, hvor hun skriver at jeg oppfyller kriteriene for ADHD i hht skjemaet, men at hun er usikker på om symptomene hadde vært der siden barndommen. Hun konkluderte derfor med at jeg ikke hadde ADHD, fordi jeg ikke virket distrahert under timen med henne og jeg kom i en genser jeg hadde strikket selv..! Jeg har en rekke soleklare ADHD-symptomer som har vedvart hele livet, og har tidligere forsøkt behandling mot depresjon og spiseforstyrrelser uten at det har hjulpet meg med utfordringene på jobb og generelt. Jeg sliter med å fullføre, planlegge, stagge impulser og ikke minst så roter jeg bort alt og lever i et konstant kaos som overvelder meg til tider. Selvsagt kan det godt være at det kommer av noe annet enn ADHD, men jeg ønsker å få det utredet på en profesjonell måte denne gangen. En riktig diagnose er da et viktig skritt mot behandling som hjelper?

Anonymkode: 3e582...ef2

[AnonymBruker]

3 hours ago, Flintis said:

Ja dette må du få ordnet opp i. Kommer du utfor utredning i barnevernet tar de tak i sånt så det suser. 

Jeg har ikke barn, så jeg trenger ikke bekymre meg for barnevernet, men lurer jo på om det vil kunne påvirke fremtidige behandlinger på noe vis. Det var MYE vås og rare formuleringer  i disse notatene, også sitater fra meg som bare er totalt tull. Flere ganger har hun trukket frem ting som "det er veldig få inspirerende mennesker i hennes liv, sier hun" og fra Rorscharch testen: "testen er i paralell med hennes klage: hun bare kjeder seg når hun er sammen andre". Eller "Hun føler seg ikke ensom, selv om hun er ganske alene". Dette er rent tull. Jeg har mange inspirerende mennesker i mitt liv, og kjeder meg absolutt ikke sammen med andre. Jeg har flyttet mye rundt, og har kanskje sagt at jeg kunne ønsket meg større nettverk og mer sosialt liv ettersom jeg får mye energi av å være sammen med andre... men hennes "sitat" av meg får meg jo til å fremstå som en sosiopat, og hadde BV lest noe slikt så skjønner jeg jo om de hadde begynt å tenke sitt.

Anonymkode: 3e582...ef2