Vil dere si at dette forholdet er over?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.2.2023 den 21.58):

Han er ikke så interessert i å endre seg, for han mener bestandig at det er jeg som er problemet. Han har aldri i løpet av disse årene sagt «sorry, jeg tenkte meg ikke om» eller «det var ikke meningen». Nå har jeg begynt å lure på om det faktisk er bare meg som er problemet, siden han er så innmari steil på det. Kanskje jeg faktisk er masete, kjip og kontrollerende. Kanskje han er tidenes kjernekar. Jeg er så sliten nå at jeg vet ikke lenger.

Til deg over som nevner vold etc.: jeg leste om den sirkelen og kjenner meg ikke igjen overhodet. Heldigvis. Han blir eksplosivt rasende, men han har aldri slått mot meg. Bare vegger osv. 

Ts

Anonymkode: 40247...318

Si at enten så er det samlivsterapi eller så går du for du er i ferd med å slutte å elske ham. Noen menn er stokkdumme, og skjønner ikke tegninga før man sier noe sånt. Det er vel faktisk også det du mener. 

Anonymkode: 52b86...4bd

[AprilLudgate]

Nei, jeg tenker vel du ser glasset ganske så halvfullt?

Hva med noen timer hos terapeut for å lære bedre måter å kommunisere på bare? Det hadde jo sannsynligvis løst mye. 

[Motelvibes]

Alt dramaet er sikkert gøy for ungene det…

Slår i vegger, bord og trapp?  Hva er han, apekatt? Ingen normale voksne gjør det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Wow, ser du hva han har gjort med deg?? Dette er utvilsomt psykisk overgrep! Har får deg til og med til å tenke at det er din egen skyld - i tro psykopat stil.

Shit -ja dette forholdet burde være over...så snart som overhode mulig.
INGENTING av det du beskriver er nomalt i et godt forhold, men etter 10 år har han fått deg til å tro det og å tro det hele er DIN feil. Plis, les det du skriver her, det er helt absurd at du ikke ser det...  

Anonymkode: 4895c...9f0

Jeg tror alt sammen kommer veldig skjevt fram når bare ett menneskes versjon presenteres, og kun gjennom korte innlegg. Jeg vet med sikkerhet at jeg ikke blir utsatt for vold, mishandling eller overgrep. 

Manipulering, muligens. Men det er snakk om en snill mann som gjør alt for familien sin, men som ikke klarer å beherske seg/opptre normalt når han blir sint. Og som det ikke nytter å diskutere med, for han er ikke interessert i annet enn å innta offerrollen og snakke om tonen min. Alt som foregår er liksom min egen feil, og han roper og skråler og gråter hver gang han blir konfrontert. 

Supert er det ikke. Men han er ikke en voldelig mishandler, heller. 

Ts

Anonymkode: 40247...318

[Hjelpsom]

51 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tror alt sammen kommer veldig skjevt fram når bare ett menneskes versjon presenteres, og kun gjennom korte innlegg. Jeg vet med sikkerhet at jeg ikke blir utsatt for vold, mishandling eller overgrep. 

Manipulering, muligens. Men det er snakk om en snill mann som gjør alt for familien sin, men som ikke klarer å beherske seg/opptre normalt når han blir sint. Og som det ikke nytter å diskutere med, for han er ikke interessert i annet enn å innta offerrollen og snakke om tonen min. Alt som foregår er liksom min egen feil, og han roper og skråler og gråter hver gang han blir konfrontert. 

Supert er det ikke. Men han er ikke en voldelig mishandler, heller. 

Ts

Anonymkode: 40247...318

Jeg gjorde også alt for familien min, var det noe så stilte jeg opp, jeg var også snill men samtidig en sint mann, med sinneutbrudd som aldri slo hverken barnet eller kona. Men hun ble mer og mer redd sinneutbruddene og turte ikke gå i mellom når jeg ble sint på sønnen vår, for da ble ting verre. Jeg sier ikke at du skal gå fra han, jeg sier at du må tvingen igjennom hjelp til han og dere slik at du ikke ender opp som min ex som nå kun sitter igjen med forrakt for meg. Hun har ikke noe snilt å si om meg lenger.

Dette er velmente råd fra mange av oss. Tror ikke du vil ende opp som min ex og det er tydelig at du ikke vil at din mann skal ende opp som en du forrakter og ikke har noe snilt å si om lenger. Det vil være ekstremt vondt for dere begge og barna blir den store taperen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg tror alt sammen kommer veldig skjevt fram når bare ett menneskes versjon presenteres, og kun gjennom korte innlegg. Jeg vet med sikkerhet at jeg ikke blir utsatt for vold, mishandling eller overgrep. 

Manipulering, muligens. Men det er snakk om en snill mann som gjør alt for familien sin, men som ikke klarer å beherske seg/opptre normalt når han blir sint. Og som det ikke nytter å diskutere med, for han er ikke interessert i annet enn å innta offerrollen og snakke om tonen min. Alt som foregår er liksom min egen feil, og han roper og skråler og gråter hver gang han blir konfrontert. 

Supert er det ikke. Men han er ikke en voldelig mishandler, heller. 

Ts

Anonymkode: 40247...318

Hei😊

Jeg tenker at han har endel usunne taktikker han på et tidspunkt har plukket opp, og at han ikke klarer å finne nye måter å løse konflikter på. Det er fullt mulig å lære seg å krangle på en mer produktiv måte. Spør han rett ut: Vil du bli lykkelig sammen med meg igjen? For da har vi en jobb å gjøre, og begge må være 100% dedikert. 
 

Personlig mener jeg du legger for stor vekt på at han ikke er voldelig. Den giftige stemninga to voksne mennesker lager i en så dysfunksjonell kommunikasjon er utrolig ubehagelig selv for andre voksne å føle på. Det dere utsetter barna for er ikke greit. En av dere må ta grep for å få slutt på det. Hvordan tror du han kommer til å takle barna når de blir eldre og opponerer?

Jeg var i et liknende forhold, i tillegg gjorde han absolutt ingenting praktisk. Han var ikke slem mot barna, men da han flyttet ble alle lettere til sinns. Det sier alt.

Hvem sin skyld alt er, har ingenting å si. Dere deltar jo i elendigheta begge to. Det hele virker veldig passiv aggressivt. Livet skal ikke bestå av å holde ut med andre. Be om hjelp, kanskje kan det reddes. Men ikke bare la det fortsette, dere kaster bort dyrebar tid❤️

Anonymkode: 678b9...336

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei😊

Jeg tenker at han har endel usunne taktikker han på et tidspunkt har plukket opp, og at han ikke klarer å finne nye måter å løse konflikter på. Det er fullt mulig å lære seg å krangle på en mer produktiv måte. Spør han rett ut: Vil du bli lykkelig sammen med meg igjen? For da har vi en jobb å gjøre, og begge må være 100% dedikert. 
 

Personlig mener jeg du legger for stor vekt på at han ikke er voldelig. Den giftige stemninga to voksne mennesker lager i en så dysfunksjonell kommunikasjon er utrolig ubehagelig selv for andre voksne å føle på. Det dere utsetter barna for er ikke greit. En av dere må ta grep for å få slutt på det. Hvordan tror du han kommer til å takle barna når de blir eldre og opponerer?

Jeg var i et liknende forhold, i tillegg gjorde han absolutt ingenting praktisk. Han var ikke slem mot barna, men da han flyttet ble alle lettere til sinns. Det sier alt.

Hvem sin skyld alt er, har ingenting å si. Dere deltar jo i elendigheta begge to. Det hele virker veldig passiv aggressivt. Livet skal ikke bestå av å holde ut med andre. Be om hjelp, kanskje kan det reddes. Men ikke bare la det fortsette, dere kaster bort dyrebar tid❤️

Anonymkode: 678b9...336

Du har helt rett ♥️ Og alle andre som har sagt at vi trenger hjelp. Jeg ville bare korrigere synet på han som voldelig misbruker, det er han ikke. Men jeg vet hvor skadelig det er å vokse opp i utrygghet, og sånn skal ikke mine barn ha det. 

Vi snakket om det i kveld, og det gikk dessverre ikke som jeg hadde håpet. Det var mye misnøye rundt ting jeg gjør og sier, og han så ikke noe behov for sinnemestringskurs. Kunne liksom sikkert vurdere det hvis jeg mente det var nødvendig, men så ikke behovet og hadde ikke tro på det selv. Sinneutbruddene skyldes at jeg irriterer og ikke lytter, visstnok. Parterapi var ok. 

Ts

Anonymkode: 40247...318

[AnonymBruker]

Jeg er vel egentlig fortsatt like usikker på veien videre, føler vi står langt fra hverandre. Kort oppsummert. 

Ts

Anonymkode: 40247...318

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Parterapi var ok. 

Ts

Anonymkode: 40247...318

Da prøver dere det. 

Anonymkode: c5bdd...5c9

[Hjelpsom]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Kunne liksom sikkert vurdere det hvis jeg mente det var nødvendig, men så ikke behovet og hadde ikke tro på det selv. Sinneutbruddene skyldes at jeg irriterer og ikke lytter, visstnok. Parterapi var ok. 

At han ikke tror på det selv har ikke betydning i første omgang. Meld han på si at du har behovet. På kartleggingssamtalen for kurset blir du med og kan tryggt fortelle litt om din side og hvordan du opplever det. De kommer fort til å fortelle han hva psykisk vold er og hvordan det oppleves.

Så lenge han legger all skyld på deg for sitt sinne så vil dere ikke komme i mål er jeg redd. Han er mest sansynlig redd for å finne ut sannheten, tro meg, jeg tenkte som han.