Fikk ikke middag

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da var det kampen han var invitert i og ikke middagen. Middag kan han spise hjemme. Foreldre kan ikke forvente at andre skal servere barna deres middag.

Anonymkode: 218a6...6b6

Oh du er av de der du også 

Anonymkode: efc09...c10

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Nytt? Jeg er barn av 80-tallet og det var en selvfølge at barn som ble med hjem etter skolen fikk middag hvis de fortsatt var der da det ble servert mat.

Anonymkode: c180e...8a6

Jeg er barn av 80-tallet og vi satt hovedsakelig på rommet når de andre spiste middag. Unntatt om vi selvfølgelig var bedt/invitert. Da fikk vi mat. Om vi bare dukket opp fikk vi ikke mat. Det var helt vanlig der vi var. Så ikke på det som noe sært, vi var ikke til langt på natt og vi dro jo hjem for å spise middag senere. 
 

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja. Sønnen har kun merkeklær og det nyeste innen spill. De reiser utenlands hver ferie, sommer, vinter og høstferie. Dyre ferier 

Anonymkode: 304b5...336

Er ikke dermed sagt de har mye penger.

Er han enebarn? 

Anonymkode: 82768...6cd

[AnonymBruker]

Åh så typisk norsk...

Anonymkode: 20dfb...f7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Nytt? Jeg er barn av 80-tallet og det var en selvfølge at barn som ble med hjem etter skolen fikk middag hvis de fortsatt var der da det ble servert mat.

TS - ville ikke laget noe styr av det nå, men neste gang ville jeg tatt kontakt med foreldrene for å høre om middag og gitt de et og annet sarkastisk stikk så kanskje det begynner å romstere litt i topplokket til de

Anonymkode: c180e...8a6

90-tallet her. Kom ann på hvem jeg var med hjem. De fleste måtte jeg sitte på rommet å vente mens se spiste middag. Hjemme hos oss fikk alle middag! Selv om vi var fattige. 

Anonymkode: e5485...224

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg er barn av 80-tallet og vi satt hovedsakelig på rommet når de andre spiste middag. Unntatt om vi selvfølgelig var bedt/invitert. Da fikk vi mat. Om vi bare dukket opp fikk vi ikke mat. Det var helt vanlig der vi var. Så ikke på det som noe sært, vi var ikke til langt på natt og vi dro jo hjem for å spise middag senere. 
 

Er ikke dermed sagt de har mye penger.

Er han enebarn? 

Anonymkode: 82768...6cd

Jeg er også barn av 80-tallet, men jeg kan ikke huske at vi satt på rommet og ventet. Stort sett gikk vi bare hjem når det var middagstid. Kanskje noen ventet av og til hvis de alt hadde spist og vi fortsatt satt og spiste når de kom?

Av og til ble vi invitert til middag eller kveldsmat, og da var det en stor begivenhet for oss, nesten like stor som overnatting 😄

Anonymkode: 60877...36a

[AnonymBruker]

Det jeg lurer på er om han fikk lov til å sitte med middagsbordet og spise denne triste bolla eller om han måtte sitte alene på rommet?

Anonymkode: c80f9...76c

[AnonymBruker]

Det høres merkelig ut, men det kan faktisk være at de har tilbudt han mat og han har takket nei, også lager han denne historien til deg. Ikke alle 14-isser liker å spise sammen med kompisens familie. 
Ro ned løken!

Anonymkode: b8304...59e

[AnonymBruker]

Lommeboka rår ikke over folkeskikken ! 
Hvis de ikke har sosiale antenner så er det lite  som hjelper. 
Neste gang så ber du gutten komme hjem til middag 

Anonymkode: 28a64...0d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Lommeboka rår ikke over folkeskikken ! 
Hvis de ikke har sosiale antenner så er det lite  som hjelper. 
Neste gang så ber du gutten komme hjem til middag 

Anonymkode: 28a64...0d9

det er faktisk ikke alle som har råd til å ta hånd om alle andres unger, på toppen av deres egen familie. 

spesielt hvis dette er noe som skjer relativt ofte, og man har forskjellige unger på besøk med jevne mellomrom.. 

Anonymkode: 3a35b...df7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Da var det kampen han var invitert i og ikke middagen. Middag kan han spise hjemme. Foreldre kan ikke forvente at andre skal servere barna deres middag.

Anonymkode: 218a6...6b6

Man server ALLTID besøk mat om man skal spise selv. Må være noen utrolig dårlig fungerende sosiale antenner på slike folk som ts beskriver. 

Anonymkode: f7453...38d

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (3 timer siden):

Enig. 
Mangler de sosiale antenner på andre områder også, ts?

Hva har sosiale antenner med problemstillingen å gjøre? Folkeskikk er vel mer den riktige betydningen å bruke. 

Sosiale antenner = Tolke og oppfatte andre mennesker og situasjoner godt

Folkeskikk = Uskrevne regler for hvordan man ter seg foran andre (følge normer)

Spørsmålet ditt gir ingen mening i en slik setting, da det handler mer om hvilke uskrevne regler man har lært seg - enn hvordan man tolker og oppfatter mennesker og situasjoner. Man kan fint tolke eller oppfatte en situasjon riktig, men normen i hjemmet eller samfunnet kan fortelle noe annet.

Før så var det ganske vanlig å ikke tilby middag til barnets venner, og de ble bedd om å vente på rommet til de hadde spist opp middagen. Og det hadde ingenting med om hvordan de tolket en situasjon, men de gjorde slik de ble lært opp/vant til.

Normer har vært flytende fra generasjon til generasjon og hus til hus. Heldigvis så kom det et generasjonsskiftet.

 

Anonymkode: c676d...066

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

det er faktisk ikke alle som har råd til å ta hånd om alle andres unger, på toppen av deres egen familie. 

spesielt hvis dette er noe som skjer relativt ofte, og man har forskjellige unger på besøk med jevne mellomrom.. 

Anonymkode: 3a35b...df7

I dette tilfellet her så oppfattet jeg ikke at det var dårlig råd som gjorde at barnet ikke ble tilbudt litt mat, og det var det jeg baserte svaret mitt på. 
De hadde ikke nok, og da kan en vel tilby noe annet kanskje eller si det som det er og be barnet gå hjem og spise ? 
En lar ikke et barn være på besøk i mange timer uten å forstå at barnet trenger mat ! 

Anonymkode: 28a64...0d9

[-Missi-]

Jeg er vokst opp med å oppleve begge deler. Født i 87. Der jeg trivdes best å være på besøk var der det var varmt og inkluderende og en selvfølge at jeg også satt ved middags bordet. De vennene jeg hadde hvor jeg måtte sitte på rommet til barnet under middagen var der jeg følte meg minst velkommen og helst ikke besøkte så mye. 

Hjemme hos meg var vi fattige og mamma var alene med 3 barn. Likevel en selvfølge at de på besøk fikk middag, da delte man på det vi hadde. 

Naturlig for meg som mor selv å videreføre det som jeg som barn syntes var mest hyggelig så her har alle vært velkommen og venner av min sønn har alltid fått mat og middag her. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er også barn av 80-tallet, men jeg kan ikke huske at vi satt på rommet og ventet. Stort sett gikk vi bare hjem når det var middagstid. Kanskje noen ventet av og til hvis de alt hadde spist og vi fortsatt satt og spiste når de kom?

Av og til ble vi invitert til middag eller kveldsmat, og da var det en stor begivenhet for oss, nesten like stor som overnatting 😄

Anonymkode: 60877...36a

Jeg er født på midten av 90-tallet og her var det litt forskjellig, noen fikk vi middag hos og andre ikke. Om det var et planlagt besøk fikk vi gjerne middag da. Og når vi var så gamle som 14 så gikk vi gjerne og forsynte oss selv om vi var sultne, både hos meg og hos andre.

Husker alle vennene mine sa at moren min var så snill for de fikk alltid noe å spise når de var hos oss. Dette når vi var så unge at vi ikke lagde mat selv. Alenemor uten utdanning. Forskjell på folk hvert fall. Alle vennene mine hadde foreldre som bodde sammen og de aller fleste med godt betalte jobber også. 

Anonymkode: e9852...cd8

[AnonymBruker]

Jeg tror disse foreldrene ikke tenkte i det hele tatt, eller kom på at  sønnen din skulle ha middag. Blir ekstra flaut for de at han dro på butikken for å kjøpe bolle, men om de kobler det og da. 😅

Anonymkode: 9e031...d51

[AnonymBruker]

Jeg er født i 90, og da jeg var barn var det helt vanlig at besøket ventet på rommet eller ble sendt hjem når vi skulle spise. Ofte var det jo middag, etterpå lekser som ikke var ferdige, så videre på aktiviteter, så det var sikkert bare stress om besøket fortsatt var der. 
 

Jeg tenker at det kanskje var foreldrenes måte å vise at besøket var ferdig på…? Kanskje de trodde det var tydelig hva de mente, men at de burde sagt det rett ut? Da vi var barn var det forsåvidt ofte barnet som måtte si ifra. Feks at de voksne sa til meg «om ti minutter skal vi spise middag, då nå må Mari dra hjem». Så måtte jeg gå og si det til Mari. Husker ikke at det føltes kleint, mer som en vanlig beskjed de voksne ga om noe man måtte…

Anonymkode: b6e24...294

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Min sønn ble invitert hjem til en kompis for å se kamp i dag. Han dro kl 12 og kom hjem nå. Spurte om han hadde spist. Han hadde gått på butikken å kjøpe seg boller imens kameraten og familien spiste middag. De hadde ikke nok middag. Syntes dette  var litt rart. De kunne ha laget noe lettvindt som sandwich eller stekt en pizza. Den familien har nok penger. Guttene er 14 år. Hva synes du?

Vi har ikke mye penger og jeg kan si nei til middagsgjester hvis de plutselig dukker opp. Men er de her en hel dag, så ordner jeg selvfølgelig noe 

Anonymkode: 304b5...336

Har du sagt nei til denne gutten før, som plutselig dukket opp til middag? Da er kanskje ryktet gått hjem og foreldrene tenkte at det var greit….

 

Jeg ville aldri sagt nei til en venn om det så var at den var det hele dagen eller plutselig dukket opp. Det er enkelt å spe på middagen med litt mer pasta og mindre saus eller flere poteter mindre kjøtt. Jeg spiser gladelig litt mindre for at maten skal rekke til fler. Så kan jeg heller ta meg et knekkebrød i skjul senere☺️

Anonymkode: 8d9fe...4a8

[AnonymBruker]

Jeg er født i 1970 og der jeg vokste opp satt vi å venta på rommet mens de andre spiste eller gikk hjem for å spise, stort sett det siste. Vi bodde i et boligfelt med mange eneboliger og stort sett alle familier hadde fast middagsavtale hjemme hos seg selv kl 1600. Dette var før mobilens tid, så man hadde faste avtaler med foreldrene om når man skulle være hjemme til middag, og det var gjengs på hele feltet. Kl 16 skulle alle barn komme hjem, spise når middagen var klar og dra ut å leke igjen etterpå.

Mine barn vokste opp rett ved skolen og hadde ofte 3-5 venner med hjem. Da avtalte jeg med foreldre om de skulle spise hos oss eller ikke. Når de ble større, spurte jeg barna direkte om de ville ha middag med oss, eller sa feks. Nå er dere 5 gjester, så jeg har dessverre ikke nok, men dere kan evt få en skive her eller spise hjemme hos dere selv.

Nå er barna nærmere 18 og siden de trener, jobber, møter venner osv, så er det ofte at vi spiser hver for oss til forskjellig tid. Den som kommer først hjem lager middag og resten av familien varmer opp rester av middagen så lenge det er noe, eller lager seg noe selv. Barna vet jeg alltid har en stabel med frossenpizza i fryseren, som de kan dele med så mange venner de vil, uten å spørre om lov.

Men hadde de hatt en venninne på besøk hele dagen og jeg skulle lage lørdagsmiddag til hele familien, så hadde jeg helt klart spurt min datter og hennes venninne om hun ville spise med oss. Men det hender jo de takker nei, og da kan det godt hende at når de kommer hjem til seg og foreldre spør om de har spist, at svaret de gir er også bare nei. Da vet jo ikke foreldrene at jeg har tilbudt mat. Kan det ha skjedd i din sak TS?

Jeg opplevde også en gang at jeg spurte venninnen til datteren min om hun ville spise hos oss. Hun takket ja og min datter ble sur på meg, hun var lei av venninnen som aldri gikk hjem, og syntes jeg ødela muligheten for at hun kunne si til venninna at hun måtte gå hjem, for vi skulle spise middag. Så det er ikke alltid så lett å gjøre alt riktig.

 

 

Anonymkode: f36d9...c5e

[AnonymBruker]

Dere som synes det er greit å ikke gi barn mat når de er gjester i deres hjem ville vel aldri behandlet deres egne, voksne gjester på samme måten? Tenk å tillate at et barn må gå på butikken og kjøpe boller mens man selv mesker seg med middag? Dette er en mørk del av norsk gjerrighetskultur som jeg trodde hadde dødd ut. 

Anonymkode: 8c5ab...e84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er født i 90, og da jeg var barn var det helt vanlig at besøket ventet på rommet eller ble sendt hjem når vi skulle spise. Ofte var det jo middag, etterpå lekser som ikke var ferdige, så videre på aktiviteter, så det var sikkert bare stress om besøket fortsatt var der. 
 

Jeg tenker at det kanskje var foreldrenes måte å vise at besøket var ferdig på…? Kanskje de trodde det var tydelig hva de mente, men at de burde sagt det rett ut? Da vi var barn var det forsåvidt ofte barnet som måtte si ifra. Feks at de voksne sa til meg «om ti minutter skal vi spise middag, då nå må Mari dra hjem». Så måtte jeg gå og si det til Mari. Husker ikke at det føltes kleint, mer som en vanlig beskjed de voksne ga om noe man måtte…

Anonymkode: b6e24...294

Hvis foreldrene synes barnas vennner skal gå hjem får de jammen klare å si det med ord i stedet for å nekte dem mat, sende dem på rommet og slike passiv aggressive "beskjeder". Hjelpe meg. 

Anonymkode: 8c5ab...e84