Gå til innhold

Michael Henrik Wynns skrivedagbok


Michaelhe

Anbefalte innlegg

Misligheter

Det har blitt avdekket økonomiske misligheter blandt norske statsråder, og regjeringen jobber på spreng for å sikre at dette ikke skjer igjen. De jobber blandt annet med en ny lov som sikrer fullt hemmelighold av pinlige dokumenter. Høyres finanspolitiske tallsperson derimot sier at "løsningen ikke ligger i å skyve slike ting under teppet, men i stedet fjerne lovene som gjør ulike former for aksjehandel ulovlig. Flere lover gir bare mer byråkrati", sier hen, "og lover er som sosialhjelpsmottakere, de kan fjernes med et pennestrøk". Det også viktig at slike regel-endringer gis tilbakevirkende kraft, slik at mennesker finner tilgivelse, ifølge Bollestad i Kristelig folkeparti. Hun sier gråtkvalt at "selv statsråder fra den regjeringen mitt parti var en del av ble korsfestet. Vi må aldri glemme Kjell Ingolf!". 

Endret av Michaelhe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

The Third World
Racism is abhorrent,
whatever are they up to
in those countries where negroes live.

Conflicts are very evil,
- and none of these are ever sold
in any of our supermarkets.

Poverty is a post-colonial stress syndrome
that forces the untainted among us
to become legal guardians.

You see, there are horrific crimes in those countries
presumption of innocence does not exist.
And we cannot force it upon them?

by Michael Henrik Wynn

Endret av Michaelhe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I leiligheten jeg hadde i Tromsø fikk jeg et problem viften på kjøkkenet, og dermed også mugg. I min leilighet i Porto i Portugal hadde jeg problemer med det elektriske anlegget og måtte flytte ut på landet. Der ble jeg utsatt for flom og hele under-etasjen ble oversvømt. Nå bor jeg i en ny leilighet i et annet land, og jeg tror det er et lignende vifteproblem på kjøkkenet som I Tromsø. Men jeg skal ikke være for bastant :)

Men det er tross alt bedre i en by enn på landet. Det så man i 70-tallsfilmen The Shining. 

Endret av Michaelhe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Endelig ferdig med Lovecraft oversettelsen

Her leser jeg min egen oversettelse av fortellingen som gjorde Lovecraft kjent nok til å publisere i ulike magasiner. Han var en trist fyr med en del psykiske vansker, men disse ga ham en slags dybdel når han skrev i første person. Han ble på mange vis en slags amerikansk Kafka når han var på sitt beste. De tre siste årene har jeg opplevd triste ting i eget liv, og det kan nok virke litt spesielt å legge ut en så dyster fortelling. Men jeg begynte på dette for mange år siden. Jeg valgte denne Lovecraft fortellingen fordi den var så teknisk godt skrevet. Så i stedet for å bli mer deppa av historien, så er jeg bare glad for at jeg fikk den ferdig til slutt. Og at den ble sånn passe bra. Nå kan jeg gå videre til neste oversettelse. Jeg er ikke så veldig glad i horror sjangeren egentlig.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

The need for urgent action

I was raised by my grand-mother Tordis, a very mild and uneducated woman who was the chief maid at some hotel all her working life. Once when she was in her sixties we were walking down the main street of our home town. I must have been about 11, I cannot recall exactly. Suddenly she slipped on the ice by the bus stop, broke her hip and was rushed to hospital.
This was the beginning of an over twenty year futile recovery, in which she basically just watched TV. She is the only person I know who has watched over 600 consecutive episodes of the daytime soap The Bold & the Beautiful, and who probably knew the story-line better than several of the actors, who grew up in the series.

She was not a very depressed woman, but she complained of back pains, and some family remembers became so frustrated that they thought her manipulative. But I lived with her for a while, and she kept a bucket in a corner of her living room, because she was unable to descend the stairs in time to reach the bathroom, and she would often shout to my down-stairs room:
“Michael, come empty the piss-bucket!”.
So, she was an old lady who - at times - suffered severe pains.
But even I would occasionally have enough. Once I told her:

“You just lie there, you never do anything. You know nothing about what goes on in the world!”

She then looked at me with the most innocent and naive eyes I have ever seen, and said:

“This is not true, Michael. I listen to a lot of new music, even Very Lynn and Jim Reeves”.

After that, I made no attempt to persuade her about anything. But something needed to be done.

It so happened that my mother at the time had made a new friend, and he worked in sports medicine. He was not a physiotherapist, but “a chiropractor”. What that implied, I was not precisely sure. This was before the internet, and I was still in high school. But my mother or I then had the idea that he would be the perfect person to deal with granny’s back problem. After all, he knew all about how the human skeleton worked!

The day he arrived for treatment, I went for a long walk. But when I returned I found my grand-mother shaking with fear - on the verge of tears. She told me that “the maniac had tried to break her back”, that she “had booted him out the door” and that she “was fully prepared to call the police if he ever showed his face again”.
“I have locked the entrance!!” she assured me.

A few years later, my grand mother’s illness was finally diagnosed as severe osteoporosis, and she was fully vindicated - like I knew she would be. But what remains is this: no matter how competent they appear, it is counter-productive to send macho-men working with wrestlers to the home of 78 year old bedridden grannys with artificial hips.

In the weeks that followed, dashing Ridge Forrester assumed control of the fashion house in her favorite soap.

Endret av Michaelhe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En interessant anmeldelse på nrk.no

https://www.nrk.no/ytring/det-er-vanskelig-a-vaere-sa-iskald-som-agatha-christie-1.16559655


Nrk anmelder den siste Brannagh filmen om Poirot. Selv er jeg gørr lei Poirot. Men jeg ser at hun setter opp en kontrast til noir i USA, og det hun sier om noir helter er interessant. Hun sier de er MER følsomme enn Christies karakterer. Og det er de jo.

Vanlig historiegrafi pleier å trekke linjene fra westernhelten på prærien til noir helten, han er cowboy i et storbylandskap. Men han er såret, og de sårene kommer antagelig fra første og andre verdenskrig, dvs noir-helten er en hjemvendt soldat. Dette går via folk som Hemingway rett inn i Chandlers Marlowe. Både Hammett og Chandler deltok også selv i første verdenskrig, Hammett som ambulansemann og Chandler som soldat.

Jeg vil likevel nevne to tidligere kilder for denne melankolien. Den ene er den amerikanske borgerkrigen, som overførte en del lignende ting til western karakterer (De mest åpenbare overgangskarakterene i western litteraturen er Doc Holiday og senere Young's Don Everhard, dvs forfylla gamblere) og til de såkalte faded belles i vanlig skjønnlitteratur. Og den andre er sjøfolk og deres harde liv, for eks Eugene O'Neill som lå syk med turberkulose rett før første verdenskrig og som begynte sin karriere rundt 1914. Dette gjør at du vil finne ligenende ting tidligere. Men Chandler var enormt inspirert av hemingway, og han skrev jo A Farewell to Arms og kom ut av første verdenskrig. Og de blir først koblet med det urbane landskapet på denne tiden, i etterkant av krigene, tror jeg, uten at jeg har total oversikt over western-litteraturen, nickles & dimes bøker etc. Jack Boyles anti-helt Boston Blackie er en hard urban karakter, men han er en gangster. Han dukker opp i 1910, dvs før krigene. Han er ikke en person med dype sår, mener jeg. Men Sappers Bulldog Drummond var en hjemvendt soldat fra første verdenskrig som løste krimgåter. Det ble laget stumfilmer om ham, og senere lydfilmer. Og han er kontinuerlig på amerikansk radio utover hele 40-tallet og deler av og 50 tallet. W. R Burnett, en veldig betydelig person i forhold til noir filmer som begynte å skrive rundt 1930, dettok også i første verdenskrig.

Det er en siste ting som bør nevnes om de amerikanske noir fortellingene. Dashiell Hammett var Pinkerton detektiv før første verdenskrig. Og folk som Pinkerton,  William Nelson Taft (ikke presidenten, denne mannen døde i 1910  og hadde mellom navnet Nelson, ikke Howard) og Furlong publiserte såkalte "true crime case stories". Til og med Abraham Lincoln publiserte en slik historie fra sine advokat dager. Bak slike fortellinger finner man ofte Vidoqcs franske true crime tradisjon. Ser man på Furlongs bøker, så finner vi fortellinger om politisk korrupsjon med titler som "The Toughest of Tough Towns".

Når det gjelder Poirot, så er han en standard karakter, som via A.E.W. Mason's Hannaud og før det Sherlock Holmes går tilbake til C. Auguste Dupin hos Edgar Allan Poe. Men Poe var helt gira på tysk litteratur, og det er et lite utforsket forhold mellom tyske bøker og Poe, og i hvilken grad han hentet ting derfra. Slik som han står i dag, så virker Poe voldsomt nyskapende. Men han altså både Washington Irving og Hawthorne ikke langt unna, og de hadde en del av det samme. Likevel så er Poe unik i engelskspråklig litteratur. Men tyskerne hadde mange ting, og det blir artig å se om man kan grave fram noe der.

Det er intet nytt under solen, som det heter. Det er veldig sjelden man kan finne noe som ikke har forløpere og som ikke en del av en større kultur. Men man kan bare trekke noen linjer.

Endret av Michaelhe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Endelig kan Imperium gi ut Markens grøde av Knut Hamsun

https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/news/hoeyreradikalt-forlag-gir-ut-hamsun-paa-engelsk.-vGkBbWVC?utm_source=vgfront&utm_content=vg-widget-latest

Endelig kan det høyre radikale forlaget Imperium i Australia gi ut Knut Hamsuns Markens grøde, som nå har utgått opphavsrett. En så viktig forfatter bør trykkes i hard cover, mener jeg. De bør følge det norske systemet, selvsagt. Det vil si et forhåndstrykket opplag på 20 000, til en kostnad av 200 kroner per bok. Andre aktuelle de kan trykke på denne måten er Alexander Kielland, Ibsen, Bjørnson, Jonas Lie både bestefaren og nazisten.

Investeringene blir altså som følger

Trykkekostander:

Hamsun 200 X 20 000 = 4 000 000,-

Kielland 200 X 20 000 = = 4 000 000,-

Ibsen 200 X 20 000 = 4 000 000,-

Bjørnson 200 X 20 000 = 4 000 000,-

Jonas Lie (bestefar) 200 X 20 000 = 4 000 000,-

Jonas Lie (nazist) 200 X 20 000 = 4 000 000,-

+ lagring og distribusjon

Flott høyreradikalt tiltak til etterfølgelse for alle ekstremister! Er de klar over at noen av Walter Fyrsts filmer trenger å restaureres? Han var svært for den kulturen de represnterer, Leif Sinding også.

Nyheten er for øvrig feil fordi Australia var et 50+ land, og ikke et 70+ land som Norge. Så endret de dette for alt som var underlagt opphavsrett for 2005. Men Hamsun døde i 1952, ikke i 1955, og var ikke underlagt opphavsrett i 2005, i følge 50+ regelen. Og USA følger datoen for utgivelser, ikke forfatterens død.

https://www.nla.gov.au/using-library/copyright-library-collections/how-long-does-copyright-last

Endret av Michaelhe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

My first experience with chatgtp and other AI tools

This week I was stunned by how good chatgtp was, and I thought most humanties scholars would be unemployed in few years. Chatgtp was able to tell me in a few minutes that W.R. Burnett served in the navy during the first world war, a fact i was unable to discover using google. I also got chatgtp to write a short, but rather flat story set in WWI.
I then discovered that the best use of AI was to destill information from search results. But this lead to a completely new problem. The AI services invent facts! They told me that the Nigerian man I helped publish a fantasy novel was "creative director" of a non-existant company (I googled) and that the novel we published had won a non-existant award (I googled that as well).

It then told me that Mansa Musa, the richest man in history and ruler of the medieval Mali empire, had met Ibn Batutta, which is not true. Ibn Batutta arrived in Mali later and met one of his successors. Upon rephrasing the questions, however, I was able to get more facts, which apparently contradicted what chatgtp had previously claimed. But it was very useful in finding new information - but this information must be checked.

It is also worth noticing that chatgtp conveys human edited information fed to it by a staff of hundreds. Whereas Google Bard, Perplexity and some others destill search results. And thus are continously updated.

I think that Chatgtp and Google Bard may replace the search engine because of their ease of use. But, it will then get into copyright problems in relation to its sources of information. If I were to publish a new article with some hypothetical archaeological discovery I allegedly made that information will be conveyed to the user without references. Also, if I invent things, publish them online, the same may happen.

It is therefore important to make sure that the integrity of the source material is preserved in the AI superstructure, and that the possibility of empirical checks is always there. We also need to be informed about the processes that the AI has applied. Is this an argument generated by the AI tool itself, or is the tool refering to the judgement of some unnamed source? Which source?

The Perplexity site does have a source check option, but I think in the future it will also crucial to separate AI-generated arguments from human made arguments. And that you with a mouse click are able check the process by which AI arrived at the sentence you see.

In a prose argumentive text this will be clear cut logic, but in fiction this will be mimicry based on "artistic profiles". In short, AI generated pieces should specify from which artistic profiles the engine has produced its mimircry. The entries used to produce the fiction and the underlying profiles should then be stored as open source data, and transfered to the plagiarist checkers online.

What I have described will to a certain extend protect modern writers from being profiled and exploited by huge publically available engines. But it will not prevent the creation and use of profiles of writers with expired copyrights, and - as we all know - most writers in history are in fact dead. Specialized and downloadble AI engines may operate on top of datasets such as the gutenberg library, and then of course it will be hard for any publisher to verify the authenticity of anything.

So at some point in the future, AI must become a part of the toolkit of every writer and academic. But at the moment (September 2023) the fiction generated is flat, and the profile situation unclear. In the future a lesser man or woman may arrive at Shakespeare, but they will not have been able to do so without the original. In addition, handling computers is perhaps an art in and of itself.

The mason who created a sculptural masterpiece in ancient times did so with a block of stone and a few tools. He was no less a genius than future artists, but AI may impose a technological superstructure not only on the production of art, but also on the artistic expression itself. However, simplicity is both perfect and timeless, and it will always be admired.

Endret av Michaelhe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

How AI will unite the world
Recently there has been a discussion about “decolonizing academia” and also a discussion about how Eurocentric the nobel prize for literature really is. For instance, Norway a relatively small country on the fringes of Europe has three past winners of the Nobel prize for literature, whereas some very large countries with languages that has over ten times times the number of speakers have none. 

I am pretty sure that they are blessed with the same kind of intelligence in these countries, and a vast amount of written material passes unseen into history. The industrialized nations are “serene in the assurance of their dominion over this small spinning fragment of solar driftwood which by chance or design man has inherited out of the dark mystery of Time and Space”, to quote a much loved book. 
The vast majority in the West know little of what books in India, in Indonesia, in the many languages of Africa or in Cambodia say. AI may change this.

Even if AI is at the moment not able to produce high quality fiction on its own, it may assist in the translation and distribution of stories already structured and written, but in another language. And then ignored for some incidental reason. 

Let me take two examples from Europe. In the UK, H. Rider Haggard was for many the embodiment of adventure. His Allan Quartermain character, perhaps best remembered from the late Victorian story King Solomon’s Mines (1885), was the original Indiana Jones. However, great as Haggard was in bringing these adventures to the Anglo-saxon world, his German equivalent - a man who sold 200 million books - Karl May or his Italian equal, Emilio Salgari, were almost unknown in the UK. You will not find many translations of them  until quite recently, in spite of what were in contemporary terms gigantic sales. 

AI may struggle with Lovecraft or Proust or any text ridden with local metaphors, but the adventure story seldom is. Just using present technology Sandokan the pirate, Salgari’s most famous creation, may reach new audiences. And this is within Europe. Now expand that very thought to all the many past books published in Swahili or Arabic. 

Haven’t you always wondered what they are thinking in those far away places?
 

Endret av Michaelhe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Erna Solberg intervjues av Aftenposten

I et nytt intervju med Aftenposten innrømmer Erna Solberg at hun som statsminister stadig laget reklamevideoer for selskaper som hennes mann investerte i, men at hensikten med opptakene ble holdt skjult for henne. “Det er ikke åpenbart for alle og enhver hva slike nye kameraer skal brukes til,“ sier hun og legger fram tidslinjer for de ulike opptakene. Den ene tidslinjen, som også inkluderer et animert kart, viser at Solberg beveget seg fra sitt hjem til regjeringskantina rundt klokken 10, og at hun deretter handlet melk og brød i timen før opptakene. “Dette er helt vanlig,” sier hun og får støtte fra Høyres finanspolitiske tallsperson. Høyres sentralstyre understreker i en epost til Aftenposten at det er helt normalt å bruke kantinen i det aktuelle tidsrommet, og at Erna ikke på noe vis kan klandres for kjøp av kaffe. På spørsmål reklamevideoenes bruk av innleide koreografer svarer Solberg at ansvaret ligger hos Oslo dansestudio og Oslo Zumba-Akademi, som tilbød sine tjenester i deres nye lokaler i kjelleren i Høyres Hus. “Som statsminister kan jeg ikke ta ansvar for kunstneriske vurderinger de har gjort,” sier Solberg. Selv om Solberg nå har været en ukelang storm med kraftig kritikk fra deler av venstresiden og fagforeningene, finner den erfarne politikeren forstatt betydelig støtte blandt enkelte fremstående leger. Lederen av proktologiforeningen sier til Aftenposten at de fortsatt stiller seg bak uttrykket "Erna er stjerna!", og dette vil bli synlig i framtidig markedsføring. 
 

Endret av Michaelhe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boknytt

En ny bok om Krf har tittelen, "En moderne lidelseshistorie". Den begynner med hvordan satan forførte Hareide på London pub, og ender med korsfestelsen av KJell Inge Ropstad. Ropstads siste ord i boken er hans SMS til sine foreldre angående husleie og skatt. "Far, hvorfor har du forrådt meg". 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edgar Wallace (1875-1932) is today best remembered for creating King Kong. In terms of sales, he is still one of the best selling writers of all time. During the first world war, he entertained readers with first person narratives about a completely inept German agent called Heine. I have recorded one of these stories with myself as narrator. Because there is considerable satire and ridicule intended, I had to over-act a little. But I hope it turned out ok. The narrator is me, Michael Henrik Wynn, editor of historyradio.org.

 

Endret av Michaelhe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Annonse

The Consumer
There once lived a boy named Donald Trump
who stopped by some toys, 
Some were blue and others yellow.
“I do not like yellow action figures,” he said.
And then what was yellow did not exist.

Then he attended a good school, 
and stopped by some library books,
some were about art and others were about maths.
“I do not like maths,” he said.
And then that subject did not exist.

Then he bought a very nice PC
and discovered internet newspapers,
some promoted taxes and others did not
“I do not like taxes,” he said.
And then the other media did not exist.

Believe it or not, this boy did not become president:
he became YOU. 

by Michael Henrik Wynn

Endret av Michaelhe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Here is another video I made of one of my poems. It is satire, but there is a little more depth to this one than you might first realize. It is more ambiguous than some might think. 

 

"The Consumer"
There once lived a boy named Donald Trump
who stopped by some toys,
Some were blue and others yellow.
“I do not like yellow action figures,” he said.
And then what was yellow did not exist.

Then he attended a good school,
and stopped by some library books,
some were about art and others were about maths.
“I do not like maths,” he said.
And then that subject did not exist.

Then he bought a very nice PC
and discovered internet newspapers,
some promoted taxes and others did not
“I do not like taxes,” he said.
And then the other media did not exist.

Believe it or not, this boy did not become president:
he became YOU.

by Michael Henrik Wynn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min siste jobb som akademisk oversetter i Norge

Den siste jobben jeg hadde som akademisk oversetter i Norge var for historieseksjonen. Vanligvis har jeg jobbet for det medisinske fakukultetet fordi min bror jobber der, og fordi jeg da kunne få kunder av og til gjennom ham. Men min mor har også bekjente, og dermed fikk jeg av og til jobbe for historieseksjonen også. 

Det siste jeg jobbet på var en artikkel om domstoler i Norge under krigen, med spesielt fokus på om disse var rettferdige eller ikke. Det var en artikkel av en anonym tysk historiker, som skulle inn i et slags bokverk. Hvem dette var ville de ikke si, og det er første gang jeg har språkvasket for en akademiker jeg ikke visste hvem var. Dermed begynte jeg å google, og fant ut at det var satt ned en komite ved historieseksjonen  bestående av sykepleiere og en mann fra forsvarets høyskole i forbindelse med prosjektet. Jeg googlet og så en eldre mann med spisst ansikt og litt skjegg. Jeg lot det hele ligge siden jeg da hadde funnet ut det jeg trengte, nemlig navnet på den tyske historikeren. Og det var ikke noen egentlig hemmelighet. Hun hadde skrevet en fin og nesten feilfri artikkel på norsk, med noen få glemte ord her og der. Småplukk, som alle har i sine tekster. Grunnen til at jeg husker dette er nemlig noe annet. 

Da jeg kom til det beste ved alle jobber, nemlig faktureringen, ble jeg fortalt at jeg måtte fylle ut et skjema. Dette skjemaet sa min bror var et resultat av en politikk som Venstre hadde innført, nemlig at alle deler av offentlig sektor skulle redusere utgifter med en viss prosent hvert år, helt uavhengig av hva de holdt på med. Så selv om blyanter kunne stige mer i pris enn olje, så var prosenten skrevet i sten. Det var altså en form for idioti, som bare en som meg selv kunne funnet på. 

Resultat av dette var at universitet i Tromsø sendte ut et skjema hvor koder for frigjøring av midler skulle fylles inn. Først måtte man ha rett koder, og så skulle de signeres med penn. Det betydde at det måtte enten skrives ut undertegnes  og så skannes inn igjen, eller så måtte png embeddes. Der hvor jeg før hadde klikket på en link hos conta faktura, måtte jeg nå sende fire eposter fram og tilbake og overvære at flere professorer angivelig kjeftet i ulike eposter i 14 dager for å få frigjort midler. De fortalte meg at alle utgifter ved sykehuset og universitetets avdelinger måtte godkjennes av en liten gruppe med utvalgte byråkrater, som skulle luke bort sløseri. Selvsagt var de overarbeidet, og nye stillinger var påkrevd for å administrere kuttene. 

Ikke lenge etter dette mistet jeg jo også alle mine muligheter til markedsføring og alternative kunder ettersom min markedføringskanal hadde blitt hacket. Så denne jobben innebar full stopp i både nye og gamle kunder. 

Endret av Michaelhe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Råd mot prematur ejakulasjon

I et chatroom hvor mye klokt sies kunne man en gang lese følgende råd mot prematur ejakulasjon:

“Like før du kommer skal du lukke dine øyne slik at din partner forsvinner, og se for deg en sommereng. Over den engen kommer hele landsstyret i Kristelig folkepartiet nakne i sakte film, og rundt deres bleke og dissende kroppsdeler - i solens varme skinn - svirrer marihøner og sommerfugler. Det dufter så underlig av furu og skog, og ved myrsøkket gresser en elg. Og høyt oppe i svaiende kroner lyder gjøken:

…..koko...koko….koko….”

Endret av Michaelhe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om legene i mine fortellinger 

Jeg har skrevet mange noveller om leger som gjør mange rare ting. Men om man ser på Norge i dag, så er det mange som blir helt friske, selv om man ikke alltid er på verdenstoppen. Jeg mener mange problemer oppstår når leger tvinges ut av legerollen og må gjøre ting de ikke skal trenge eller er utdannet til å gjøre, administerer eller noe annet. Eller når uvedkommende ting trenger seg inn i deres univers, ting som i følge loven ikke har noe som helst der å gjøre.
Av de gamle medlemene av øvrigheta, prest, doktor og lennsmann, fungerer doktoren best, presten er fullstendig irrelevant og lennsmannen er den som ikke fungerer bra, slik jeg ser det. Når jeg så har skrevet disse tingene om leger, er det fordi jeg har nesten vært tilknyttet helsevesenet som oversetter i en del år. Prester har jeg knapt møtt, og jeg har snakket med en politimann i Norge en eneste gang i mitt liv, da jeg bestilte mitt nye pass, og fortalte at jeg skulle flytte til middelhavet. 

Endret av Michaelhe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

“The Orangutan”, a poem

The subject has shown aggression towards its former mate today
and relocated closer to my vantage point.
I observe it as it – from a position of comfort –
examines its balls,
and demonstratively displays
its private parts.
It then makes vocal and other signs of frustration,
pounds its chest at the powers that be,
moving rapidly around its place of abode,
sometimes displaying muscles,
and other times
making postures of sexual domination,
accompanied by panting and heavy breathing.

I see all this on my PC,
which is both my notebook
and my one-way mirror.

But I will say nothing about this
when I see him at work later today.

by Michael Henrik Wynn

Endret av Michaelhe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

How I used artificial intelligence to translate a story in a language I do not speak

I recently discovered that one of the best-selling fiction writers of all time had not been properly translated into English. His name was Emilio Salgari, and he died in 1911. He produced wild adventure stories about savages in jungles, explorers, pirates and cowboys in the old west. His most famous creation, Sandokan, the pirate, was filmed in peplum period of Italian cinema with Steve Reeves as the hero. 

I then decided to remedy this past oversight by using AI. I have integrated AI in the way I work, and came up with a quick AI translation of a story he wrote called "A Serpent in the Cave". But the resulting text was by no means good enough, so I then applied my skills as a proof-reader and editor to the text and polished it, as they say. Below I will post a link to my translation. The first thing you will notice is that Salgari, unlike his contemporaries H. Rider Haggard in the UK and Karl May in Germany, has a little poetic sensibility in the way he describes the Amazon jungle, which is very odd because the man never traveled beyond the Adriatic sea, located not far from his Italian home. 

After my attempts with Italian proved a success, I then tried to up the complexity by doing the same with an old Chinese story and a very old Bengali story. However, even if I will be able to produce a story that seems as well written as the Salgari story, it will rely more heavily on my skills, and in a sense that will be a “retelling” more than a translation because of the differences between Chinese and English. At the moment neither Bengali or Chinese will experience the same revolution in the way that languages more similar to English might.

I see that the Norwegian translator’s union is worried about AI, and rightly so. But for the moment Ai can improve productivity for translators. What will happen in the long run is another matter. AI will impose a layer of complexity on all forms of art. Writing has in the past been one man or woman with a pen or a type writer. In the future, artists may have to juggle many balls in order to get attention at the circus. 

 

https://historyradio.org/2020/08/01/a-serpent-in-the-cave/

Endret av Michaelhe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...