Hvorfor sier dere at dere har det bra når dere ikke har det??

[AnonymBruker]

Portia Catonis skrev (1 time siden):

Frasen "Går det bra?" er like dum som engelske "how are you?" Jeg jobber på en internasjonal arbeidsplass og hører ofte sistnevnte, og jeg VET at de prøver å være høflige, men det blir bare feil.

På samme måte blir jeg brydd når bekjente spør "går det bra?" Det er et ja/nei spørsmål, og oppfordrer ikke til samtale. "Hvordan går det?" er litt bedre, men jeg vil heller ikke svare på et sånt spørsmål, fordi det er så generelt. Hva mener du? Går det bra med jobben, med hunden? Med familien? Med økonomien? Med bilen?. Om jeg "har det bra?" I forhold til hvem? Ukraina?

Nei, bedre å la folk komme til deg frivillig, istedenfor å spørre og grave.

 

Hehe. Jeg vurderer å kopiere tenåringer og si «wazzzzuuup» eller noe sånt😄🥱🫣

Anonymkode: 1136f...ad1

[AnonymBruker]

For min egen del ; om jeg ikke er villig til å ta imot og snakke hvis en jg spør ikke har det bra, så spør jeg ikke om hvordan h*n har det. Og hvis noen spør meg om jeg har det bra og jeg ikke stoler på personen, så svarer jeg ikke på det. Altså jeg svarer ikke et svada svar som ; jeg har det bra eller "det humper og går" (noe som er det verste svaret jeg vet). Da finner jeg noe annet å snakke om og overser spørsmålet.

Hvorfor kan ikke folk være litt mer ærlige? 

Anonymkode: 9d214...1cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

For min egen del ; om jeg ikke er villig til å ta imot og snakke hvis en jg spør ikke har det bra, så spør jeg ikke om hvordan h*n har det. Og hvis noen spør meg om jeg har det bra og jeg ikke stoler på personen, så svarer jeg ikke på det. Altså jeg svarer ikke et svada svar som ; jeg har det bra eller "det humper og går" (noe som er det verste svaret jeg vet). Da finner jeg noe annet å snakke om og overser spørsmålet.

Hvorfor kan ikke folk være litt mer ærlige? 

Anonymkode: 9d214...1cf

Hva er så ille med 'det humper og går'?

Anonymkode: ca0c9...ab5

[AnonymBruker]

Mange grunner. Det kan være fordi jeg ikke stoler nok på vedkommende til å ta det opp som tema, mange vil ha sin psykiske helse i fred. En annen grunn kan være at man er med venner for å få det bedre, ikke for å snakke om kjipe ting. 

Anonymkode: f299b...1a9

[Gjest Raffalayla]

Fordi "hvordan går det/står til/går det bra?" bare er en jovial, innlært måte å si hallo på/sparke igang tomprat, ikke et oppriktig spørsmål.. i 999 av 1000 tilfeller.

Endret 29. januar 2023 av Raffalayla

[Rødstrupa]

Det kommer helt an på hvem som spør. Gidder ikke ‘’blottlegge meg’’ for noen som bare spør for å være høflig. Det er så merkbart om det er velmenende og om de vil vite hvordan man virkelig har det….c’’.)

[klarinetta]

Kommer an på setting og sammenheng hvordan jeg svarer på et sånt spørsmål. Noen ganger passer det å være åpen, andre ganger blir konteksten feil. Det blir en vurdering fra gang til gang, for min del. 

[Bøtteballetten]

Jeg sier det fordi jeg ikke ønsker snakke om det. Vil jobbe meg gjennom det selv uten innblanding av hobbypsykologer.

[Gjest Warrior]

Noen ganger under dårlige perioder er jeg ærlig om det, men noen ganger vil jeg ikke plage folk om hvordan jeg har det. Er redd for å lage dårlig stemning. Vil bare ikke snakke om det. Det er ikke noe folk kan gjøre likevel, og når man hører rykter om at folk ikke orker negativitet og negativ energi i det hele tatt og at noen har sagt til vennene mine at de bør holde seg borte fra meg når jeg har vært langt nede, så er det beste for meg å bare late som alt er bra, og le/smile. Ikke plage folk med at det ikke går så bra. 

Samme med andre folk. Best å holde kjeft om hvordan jeg har det. Ellers blir jeg jo «den som sprer dårlig energi og dårlig stemning og som alltid klager» og sånt rykte vil jeg ikke ha på meg nå. 

Må legge til at min aller beste og nærmeste venninne er jeg alltid ærlig med hvordan jeg har det for hun kan jeg snakke med om alt  ❤️

Endret 29. januar 2023 av Warrior

[AnonymBruker]

Fordi man kjenner igjen falsk høflighet. Fordi jeg ikke ønsker å utlevere meg til deg. Noen blir så stolte når noen åpner seg for noen, at når de igjen snakker med andre, så kan de si "jeg og Anne hadde så fin og lang samtale her. Og hun hadde sååå tiltro til meg. Mer kan jeg ikke si" Bare at noen kan si noe slik, gjør at jeg holder kjeft rundt deg.

Anonymkode: 20fa4...bcf

[AnonymBruker]

Fordi folk forventer et ja. Det er ikke tid til å forklare, blir bare overfladisk 

Anonymkode: 00d8d...603

[AnonymBruker]

Så mange forknytte sjeler.

Anonymkode: 809c6...977

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hva er så ille med 'det humper og går'?

Anonymkode: ca0c9...ab5

Det er intetsigende

Anonymkode: 9d214...1cf

[AnonymBruker]

Har ikke folk tenkt på helbredelsen ved å snakke med andre mennesker? Man tror ofte man er alene om problemet men sannheten er at det er alltid noen som har vært gjennom de samme tingene. Og de sine erfaringer kan være mer verdt enn å snakke med proffesjonelle. Det å vite at man ikke er alene, det gir styrke. 

Men skal folk være så lukket så går de glipp av den gode samtalen. 

Anonymkode: 9d214...1cf

[Andro]

Fordi den som spør ikke har noe med det eller ikke er interessert. Ofte dreier det seg også om timing. Har man det dårlig så er det ikke noe man tar i forbifarten, så da kan man også la være å spørre - om det ikke er en god situasjon for fortrolighet.
Man kan være veldig høflig og hyggelig uten å spørre generelt hvordan folk har det.

Pass på tid og anledning, og spør veldig konkret i så fall. Eksempelvis "Hvordan går det med flyttingen, er det noe jeg kan bistå med?" eller "Det sies at du har det litt tungt om dagen, kanskje vi kan gå på kino i morgen?"
Å signalisere forståelse uten å presse folk til utlevering er en veldig god strategi å bli møtt med. 
Vi har ingen plikt til å fortelle alle alt.

Dersom du viderebringer andres betroelser er du heller ikke en man kan stole på. 
Vi forteller til dem som aldri kommer til å fortelle det til andre.

Endret 30. januar 2023 av Andro

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Har ikke folk tenkt på helbredelsen ved å snakke med andre mennesker? Man tror ofte man er alene om problemet men sannheten er at det er alltid noen som har vært gjennom de samme tingene. Og de sine erfaringer kan være mer verdt enn å snakke med proffesjonelle. Det å vite at man ikke er alene, det gir styrke. 

Men skal folk være så lukket så går de glipp av den gode samtalen. 

Anonymkode: 9d214...1cf

Man kan jo ikke snakke med de aller fleste om det. Veldig mange er mer opptatt av å dømme enn å lytte. 

Jeg deler med folk som lytter og som jeg stoler på, men hvis en person jeg ikke kjenner særlig godt spør hvordan det går så antar jeg at det bare er en høflighetsfrase og ikke en oppfordring til å dele at jeg har det vanskelig. 

Det er en tid og et sted for alt, men det er ikke rart at mange ikke deler når de har dårlige erfaringer med å gjøre det. 

Anonymkode: 62237...7f2

[Daria]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Har ikke folk tenkt på helbredelsen ved å snakke med andre mennesker? Man tror ofte man er alene om problemet men sannheten er at det er alltid noen som har vært gjennom de samme tingene. Og de sine erfaringer kan være mer verdt enn å snakke med proffesjonelle. Det å vite at man ikke er alene, det gir styrke. 

Men skal folk være så lukket så går de glipp av den gode samtalen. 

Anonymkode: 9d214...1cf

Å snakke med andre mennesker med problemene sine kan være veldig nyttig, men ikke med hvem som helst når som helst og under alle omstendigheter. Den gode samtalen forutsetter en samtalepartner man kan stole på, som kan lytte og møte problemene dine på en god måte og at man har tid og ro rundt seg til å fullføre den samtalen. Selv synes jeg ofte at kommentarer av typen "Jeg vet akkurat hvordan du har det fordi *irrelevant erfaring/familiehistorie/noe de leste i VG i fjor" , uansett hvor velmenende og forståelsesfulle de tror de er, virker mest mot sin hensikt og primært viser at de ikke forstår og at vi ikke har så mye felles erfaringer. 

Andro skrev (22 minutter siden):

Fordi den som spør ikke har noe med det eller ikke er interessert. Ofte dreier det seg også om timing. Har man det dårlig så er det ikke noe man tar i forbifarten, så da kan man også la være å spørre - om det ikke er en god situasjon for fortrolighet.
Man kan være veldig høflig og hyggelig uten å spørre generelt hvordan folk har det.

Pass på tid og anledning, og spør veldig konkret i så fall. Eksempelvis "Hvordan går det med flyttingen, er det noe jeg kan bistå med?" eller "Det sies at du har det litt tungt om dagen, kanskje vi kan gå på kino i morgen?"
Å signalisere forståelse uten å presse folk til utlevering er en veldig god strategi å bli møtt med. 
Vi har ingen plikt til å fortelle alle alt.

Dersom du viderebringer andres betroelser er du heller ikke en man kan stole på. 
Vi forteller til dem som aldri kommer til å fortelle det til andre.

Det du i praksis sier med den formuleringer er jo at "jeg har snakket med andre om deg" - det klinger svært dårlig med det du avslutter med om å ikke viderebringe andre betroelser... 

[AnonymBruker]

Fordi jeg ikke vil helle ut alt til alle hele tiden. Det kommer an på setting og person og humør akkurat det. For eksempel har jeg det aldri BRA fordi jeg er i sorg. Men jeg kan ha det greit og av og til litt fint, og da blir det slutt på det hvis jeg skal gå inn i detaljer om at jeg egentlig har det dritt mye av tiden.

Anonymkode: 23d4d...1e4

[chi]

AnonymBruker skrev (På 29.1.2023 den 10.56):

Ikke sikkert personen(e) ønsker eller trenger å prate om det som er vanskelig. 

Jeg setter pris på at folk viser at de bryr seg, men samtidig lytter til at man ikke ønsker å ta det opp. For meg er det å henge med venner er en fri arena, der jeg slipper å snakke om det som er vanskelig.

I tillegg har jeg en terapeut jeg prater med om det som er vanskelig.

Anonymkode: a8dba...615

Ja, her oppsummerte du helt presist hvordan jeg har det for øyeblikket! Har noen utfordringer i livet mitt, og ei venninne presser nesten på at jeg skal betro meg til henne. Men jeg ønsker heller å ha et trivelig fristed og prate om helt andre ting når jeg er sammen med henne. 

[Andro]

Daria skrev (53 minutter siden):

Det du i praksis sier med den formuleringer er jo at "jeg har snakket med andre om deg" - det klinger svært dårlig med det du avslutter med om å ikke viderebringe andre betroelser... 

Det er stor forskjell på å vise at man aner noe, kontra det å være den som lager sladder ut av andres historier.
Noen forvalter andres historier med diskresjon og omsorg, andre bruker dem som underholdning eller for å få fokus selv.