Han er så sosial og jeg trives best i eget selskap

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hvis dere skal fungere sammen, så må dere ha en større bolig. Hvor du har en egen girlcave, en kjellerstue med eget bad og kjøleskap og mikrobølgeovn, hvor du kan trekke deg vekk og kose deg 😊

Anonymkode: c140a...6fd

Det hjelper ikke. Jeg bodde i et kjempestort hus, og kunne funnet meg en plass helt for meg selv, men jeg følte at det ble veldig uhøflig om jeg stakk meg unna når folk kom på besøk. Det er jo sånt som man snakker om: "Var hun der, men satt et annet sted??" Sånn gjør man bare ikke i min verden, så når min utadvendte mann hadde bedt gjester, eller noen bare stakk innom, så var jeg sammen med dem. Det var bare ytterst sjelden at jeg satt en liten stund, og så gikk unna dem (gjerne når det var kompiser innom og de skulle se på fotballkamp og lignende).

Min erfaring er at det er et irritasjonsmoment når man er så forskjellige. En sånn forskjell har stor betydning, for den i forholdet som er utadvendt og hater å være alene noe særlig, vil bli irritert på den som liker seg mye alene. Og jeg ble av og til kjempelei av maset om vi skulle dra dit eller hit, og den forventningen om at jeg skulle synes det var like hyggelig.

Anonymkode: 47a07...d75

[AnonymBruker]

Det høres ut som oppskriften på helvete for deg. Å flytte sammen med ham. Ikke gjør det. 

Anonymkode: 68650...182

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det hjelper ikke. Jeg bodde i et kjempestort hus, og kunne funnet meg en plass helt for meg selv, men jeg følte at det ble veldig uhøflig om jeg stakk meg unna når folk kom på besøk. Det er jo sånt som man snakker om: "Var hun der, men satt et annet sted??" Sånn gjør man bare ikke i min verden...

Anonymkode: 47a07...d75

Så lenge man er vant til å ikke besøke et par som det, går det fint. Rett og slett, nei, han er ikke så sosial så vi har avtalt det sånn. 

Anonymkode: d0e7b...114

[Gjest ti10]

Jeg tror den største utfordringen her er at han ikke skjønner hvordan du har det. Uansett hvor dere flytter sammen, hvis han er overbevist om at dette kommer til å gå over, og at du kommer til å "venne deg til" å bli mer sosial, ser det egentlig dårlig ut.

Og hvis dere har vært sammen i tre år, du har (går jeg ut fra) prøvd å forklare hvordan det ligger an, og han fremdeles ikke skjønner det, da, vel, da hadde jeg vel tenkt at han aldri kommer til å skjønne det. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker dere begge må tilpasse hverandre og gjøre kompromiss. Når man flytter sammen så kan ikke regler man har når man bor alene, fortsatt gjelde.

Ta en skikkelig prat med han. Fortell han hvor sosial/hvor ofte sosial du kan tenke deg å være, sett grenser også lar du han fortelle hvor mye/lite besøk han kan gå med på etc. Noe må dere (han) kutte ut og noe må nok du legge til rette for.

F.eks hva med å avtale besøkene på forhånd? Og se an formen din og hva du klarer/orker? Har du en dag du ikke orker besøk/være sosial; da får dere ta besøket en annen dag eller du må ha en plass du kan trekke deg unna. Hva med at de også har besøk hos seg? Altså typen din reiser til sine kompiser på spillkveld/middag? NOE må dere ofre/gi slipp på etc.

Om ikke noe av dette kan gå; drit i hele forholdet og avslutt det nå i stedenfor 🥲

Anonymkode: f8482...e5e

[Helene1982]

Du må gjøre det klinkende klart for ham at det å like at folk kommer på besøk hele tiden ikke er noe du kommer til å "bli vant til" eller " vokse inn i". Dere må finne en middelvei som passer dere begge. Kan man si at han kan ha gjester 2 ganger i uken, og at han må si fra på forhånd? Jeg mener at man alltid må inngå kompromisser – det gjelder dere begge, om dere ønsker å bo sammen. Alternativet er å fortsette å være særbo, eller avslutte forholdet, som jeg antar dere ikke ønsker.

Endret 28. januar 2023 av Helene1982

[AnonymBruker]

Oj, det høres brutalt ut! Besøk flere ganger i uka? For meg er noen ganger i året "mye". 

Men: kompromiss! 

Han bør vel kunne ivareta sitt sosiale behov utenfor hjemmet i større grad, og du bør kanskje kunne tåle besøk en gang i blant. Er det veldig viktig for han å treffe folk hjemme hos seg selv? Eller kan han like godt treffe vennene sine hos dem eller ute? 

Jeg er helt enig med hun som skriver at det er vanskelig å trekke seg vekk når man har besøk. Man føler seg som den rare. Men det går jo an å si at man har litt jobb som må gjøres ferdig før i morgen, så du setter deg inne på et rom med det. Andre ganger kan du ta deg en tur ut etter å ha hilst, spist noe med dem el. 

Anonymkode: ef17e...96e

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at noen ønsker å ha et åpent hjem hvor folk bare kan ramle inn døren uplanlagt, og ikke en gang trenge å ringe på. Men da må de bo sammen med noen som liker å ha det slik også. Begge to skal trives i hjemmet sitt, og da må man ta hensyn. Det enkleste er å bo med noen som er mest mulig lik

Anonymkode: c140a...6fd

[AnonymBruker]

Mye kontraster i tråden. Innlegget startet med en sosial mann som vil ha venner på avtalt middag ca 4 ganger i mnd, og nå snakker folk om åpne hjem der alle velter innom til enhver tid. 

Anonymkode: d0e7b...114

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Mye kontraster i tråden. Innlegget startet med en sosial mann som vil ha venner på avtalt middag ca 4 ganger i mnd, og nå snakker folk om åpne hjem der alle velter innom til enhver tid. 

Anonymkode: d0e7b...114

Vil ikke tro det er helt uhørt at en mann som vil ha venner på middag fire ganger i uken, også synes det er koselig og har en etablert praksis med vennene at de stikker innom når som helst. 

Anonymkode: ef17e...96e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Vil ikke tro det er helt uhørt at en mann som vil ha venner på middag fire ganger i uken, også synes det er koselig og har en etablert praksis med vennene at de stikker innom når som helst. 

Anonymkode: ef17e...96e

Jeg skrev 4 ganger i mnd, ikke i uka. Selv ikke studenter har venner på middag 4 dager i uka ...

Anonymkode: d0e7b...114

[AnonymBruker]

Nå er jeg negativ. Men i de tilfellene jeg har sett det samme hos mine venninner så har det endt i brudd før eller senere, da dette er en ganske grunnleggende forskjell. 

Det er enklere tidligere i forholdet, man er fortsatt individer med hver sin omgangskrets. Og forelskelsen gjør gjerne at man er mer tålmodig ovenfor den andres sider. Men når man etterhvert blir en familie så vil omgangskretsen i større grad være felles. Det er en svigerfamilie som gjerne tar en del plass, parmiddager, naboer, barns venner, og man blir som regel invitert som par. Å ikke matche sosialt blir etterhvert en stor utfordring. 

Anonymkode: 7674c...dcc