Gå til innhold

Samlivsbrudd og det var min skyld


Useless
 Del

Anbefalte innlegg

Ikke døm meg for hardt her inne, men trenger en kanal å få det ut. Da jeg ikke har noen i nærheten å prate med, ikke før fredag etter mekling.

 

Fikk for kort tid siden en beskjed jeg hadde frykta lenge og ikke maktet å gjøre endringer før var en realitet.

Det er som å være it ett mareritt jeg ikke våkner av.

Det viser seg at partner har hatt det veldig vanskelig og at det er min skyld. 

Jeg har vært sint på verden rundt meg og skjennerelt kritisk til alt og alle, dette har også gått ut over barn og familieliv. Det viser seg at partner har vært uendelig redd sinneutbrudd  siden barnsben. Hun har forsøkt å prate med meg om dette mange ganger og hun har vel forreslått sinnemestringskurs som jeg latterliggjorde, Jeg ville vel ikke forstå hvor ille jeg var blitt eller var, og spesielt ikke hvor ille hun har hadt det. Jeg kunne jo ikke skjønne at det var et problem for henne at jeg kom med utbrudd i trafikken med mere hvis jeg ikke hadde gjort noe galt. For henne var det helt forferdelig  Dette og andre utbrudd i hverdagen førte til at hun gikk på nåler hele dagen i frykt for utbruddene mine og hadde hatt det skikkelig vondt i lang lang tid. Det har også gått ut over barn og hun var redd det kunne begynne å smitte over og at hun allerede hadde sett sterke tegn til redsel, Jeg har nå meldt meg på sinnemestringskurs og jobber med meg selv for å ikke bli sint for ting (5 dager på rad nå uten sinne), for jeg må tenke på barna, da vi skal ha delt foreldreansvar.

 

Det har vært flere ting. Som at jeg har hatt større sexdrift enn henne og har presset henne mer en jeg kunne ane, men jeg burde hørt på henne og ikke vært så fordømt opptatt av meg selv, For det vi endte opp med mot slutten var ikke bra for noen av oss, Jeg forsto ikke, men var glad for at ting bedret seg og hun hadde det helt forferdelig fordi hun hadde prøvd så inderlig hardt for å få det ting og funke. Hva gjør oss så blind? Jeg forrakter meg selv for dette og tror hun har samme følelsen som for meg. Selv om hun har troa på meg som pappa heldigvis. Siste mnd så har i allefall ingen av oss hatt det bra før det raknet totalt og det gir jo ikke akkurat grunn til fungerende intimitet.

Jeg har også slitt med å delta i mye av familielivet og skjønner at dette har vært vanskelig for henne. 

Jeg tror det er mange ting til som jeg ikke vet om ennå, men håper at jeg en gang får vite. Helst tidlig nå som jeg allerede er i den svarteste avgrunn fordi jeg elsker henne så inntenst og grenseløst ennå. Prøvde til og med å være sint på henne, jeg prøvde så inderlig hardt men ble bare lei meg og da spesielt etter en stor krangel vi hadde dagen etter bruddet. Ekstremt harde ord falt fra begge sider og det endte til slutt med at hun ble livende redd for at jeg skulle ta barna fra henne. Da, først da begynte det å gå opp for meg hvor redd hun hadde vært i forholdet vårt og det var knusende. 

Jeg ville aldri ha tatt barna fra henne!

De siste mnd fikk hun en veldig nær venninne og jeg ble først veldig glad på hennes vegne og så utrolig sjalu, Jeg var sint og fortvilet og kunne ikke skjønne at siden hun hadde det bra sammen med veninnen ikke ville tilbringe tid sammen med meg noe mer. Jeg hadde så intenst savnet det i mange mnd og få samme type oppmerksomhet som var inderlig, og ble så såret når det ikke var jeg som var mottaker. Men man kan ikke få om man ikke evner å gi og det er lett å være etterpåklok. 

Det siste året har hun kommet seg over mange av sine demoner i hverdagen med nye venner og alenetid andre plasser en i hjemmet. Hun ble kjempesterk og fant ut at hun klarte mange tings selv. Noe jeg ikke hadde gjort noe innsatts til, å gi henne følelsen over å kunne klare ting og skryt i etterkant. Jeg var jo kjempestolt men sa ikke så mye.

Så da sitter man da her med et ekteskap i grus og samtidig elsker tildligere partner, Med en så ennorm forrakt for seg selv og tristhet over hva jeg som menneske har utsatt den jeg har elsket så inderlig for. Vet at livet går videre og jeg kommer meg over dette med tid og stunder på grunn av barna, for det må jeg.

Jeg grunner på om vi kan klare å fortsette sammarbeid med barna og husovertakelse, deling av innbo. Er redd for at jeg kommer til å legge meg på kne foran henne og tigge og be om å prøve litt til, noe som ville være helt umulig for henne. Og mest av alt er jeg redd for å bli sint. JEg vil IKKE at hun skal se meg sint noen gang mer.

Huff et hjertesukk fra en som sitter med stor sorg, men samtidig vet at han må komme seg videre selv om alt er helt svart akkurat nå.

  • Hjerte 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du høres ut som min fremtidige ex

Anonymkode: 3c7f6...601

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kom brått og uventet på deg ja. De fleste menn sier det, selv om det er prøvd formidlet i måneder og år. 

La henne gå, og ta det som lærepenge at man må lytte og endre seg før det er for sent. Vi kvinner er stort sett ferdig med mannen og minst halvparten av sorgen før vi går. Vi går når vi er helt motløse, og tom for vilje og pågangsmot til å prøve mer. 

Anonymkode: a71b9...118

  • Liker 14
  • Hjerte 2
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Det kom brått og uventet på deg ja. De fleste menn sier det, selv om det er prøvd formidlet i måneder og år. 

La henne gå, og ta det som lærepenge at man må lytte og endre seg før det er for sent. Vi kvinner er stort sett ferdig med mannen og minst halvparten av sorgen før vi går. Vi går når vi er helt motløse, og tom for vilje og pågangsmot til å prøve mer. 

Anonymkode: a71b9...118

Skjønner at det kommer fra Anoym. 

Jeg har ingen planer om å holde henne igjen. Jeg har vurdert å gå selv. Nå er tings mere sammensatt en jeg har lagt frem her. Men det ville være å utlevere henne. Det har vært tungtveiende grunner for dårlig kommunikasjon. 
Jeg bestemte meg å blir for jeg elsket henne, hun valgte det motsatte i stedet for å innlede god kommunikasjon. Men ja det er ikke sikkert det hadde fungert. 

Du sier de fleste menn sier det. De fleste kvinner kommer ofte med samme påstand så der står man,
Jeg har prøvd å formidlet mange ting i mnd og år, men heller egentlig ikke blitt forstått. Vi har pratet rundt hverandre og i det siste så er det konflikt om alt.

 

Men ja. dråpen var nok min skyld jeg ser den.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist å høre, ts. Men du har selvinnsikt, det betyr at du har mulighet til å jobbe med deg selv og bli en god far. Anbefaler å ta kontakt med stiftelsen Alternativ til vold.

Anonymkode: 85c23...f79

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig trist når ett forhold ikke klarer seg gjennom vanskelige perioder. Det høres ut som dere har slitt med hver deres greier i forholdet og kommunikasjonen dere imellom. Hun føler hun har prøvd og du føler du har prøvd, men det ordnet seg ikke likevel. Du ville bli i forholdet, men hun klarte det ikke mer, for hun så ikke at det kunne løse seg. Kanskje den dype kjærligheten var borte for hennes del. 

Sånn var det for meg. Mannen min var ganske lik deg, sint, gretten og litt skummel for en konfliktsky person som meg. Han hadde en forventning om at jeg og barna bare måtte tilpasse oss han og hans væremåte (sinnet hans). Det var særlig ungenes jobb å passe på å ikke irritere eller plage han. Så ble jeg bufferen i mellom som hele tiden måtte passe på at de ikke plaget på far sin. Den konstante negativiteten hans knekte meg helt til slutt. 

Det er ikke bare hans feil, på ingen måte. Det er bare det at hans personlighet og min personlighet ikke passer så godt sammen. For måten han var med meg var veldig nedbrytende for meg, men det er på ingen måter sikkert det hadde vert det for noen med en litt sterkere psyke enn min om du skjønner? 

Så den store kjærligheten forsvant med tiden og det føltes ikke riktig å være med han mer. Ikke for min del og ikke for hans heller. Jeg visste inni meg at kjærligheten var borte, da var det ikke riktig å fortsette å være sammen, når man ikke egentlig har troen på at det kan ordne seg. 

Jeg skjønner at du som han har vanskelig for å akseptere dette, for du/han har alltid kjempet for kjærligheten. Klart det er hjerteskjærende at den andre da ikke klarer det samme. Dessverre så er det bare sånn av og til. 

Livet går videre. Det er vondt nå, men det blir bedre. På sikt har du muligheten til å finne noen du passer enda bedre sammen med, med litt mer bein i nesa, som du kan kommunisere bra med og som ikke føler de må gå på eggeskall rundt deg.  

Anonymkode: 9d7bf...526

  • Liker 1
  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du kunne nesten værr min eks, bare at han har aldri innrømmet ting og tror heller ikke at han elsker meg eller angrer på noe. Alt var min feil. Han var knapt hjemme og hans behov kom først. Jeg prøvde i mange år å ytre mine meninger/behov å gav til slutt opp. Mistet til slutt respekten av han og er så glad den dag i dag at barna slipper vokse opp i et så usunt forhold med en hissig egoistisk far! Det er bra at du tar tak i problemene dine. Du kan jo prøve å fortelle akkurat det samme til henne som du har skrevet her? Kanskje er hun villig til å gi dere et forsøk for barna sin del... 

Anonymkode: e4c9c...23d

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke prøv å bli sammen med henne igjen. Ta heller lærdom og gjør bedre i neste forhold.

Du har blant annet hatt sinneutbrudd og presset henne til sex.

Jeg kom meg endelig ut fra et sånt forhold for et par år siden og går fremdeles i terapi for å bearbeide at han så til de grader tråkket over mine grenser og jeg ga etter fordi jeg var redd for enda flere utbrudd. Takler ikke sex og takler ikke at noen hever stemmen til meg - da begynner jeg å gråte med en gang.

Gikk også på eggeskall. Har prøvd meg på noen forhold i ettertid, men fortsatte å gå på eggeskall, være redd - og ble helt nervevrak av å si fra om ting, og totalt overrasket når de tok det til seg, ville snakke ut om misforståelser evt ta selvkritikk. Det var så uvant at jeg likevel bare gikk og ventet på «smellet». Klarte heller ikke å sette grenser når det kom til sex, noe de opplevde som antennende. Ingen normale menn vil ha samleie med noen som er redd.

Fint at du arbeider med deg selv, men 5 dager uten sinne er ikke noe å skryte av. Psykologen min jobber med voldsutøvere - både fysisk og psykisk - og sier at de ofte klarer seg helt fint til de kommer i en presset situasjon. Da er alle verktøy glemt og «primalhjernen» tar over fordi mønsteret er så innlært. 

Anonymkode: e3985...340

  • Liker 1
  • Hjerte 3
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Du kunne nesten værr min eks, bare at han har aldri innrømmet ting og tror heller ikke at han elsker meg eller angrer på noe. Alt var min feil. Han var knapt hjemme og hans behov kom først. Jeg prøvde i mange år å ytre mine meninger/behov å gav til slutt opp. Mistet til slutt respekten av han og er så glad den dag i dag at barna slipper vokse opp i et så usunt forhold med en hissig egoistisk far! Det er bra at du tar tak i problemene dine. Du kan jo prøve å fortelle akkurat det samme til henne som du har skrevet her? Kanskje er hun villig til å gi dere et forsøk for barna sin del... 

Anonymkode: e4c9c...23d

Jeg har prøvd å si det samme, men tror kjærligheten hennes gikk over til forakt og da er det vel umulig for henne å prøve igjen. Jeg tagg i 2 dager om vi ikke bare kunne prøve å leve sammen uten forpliktelser, uten forventninger og bli kjent på ny. Det ville vært en mye mer verdig avslutning og lettere for meg å akseptere om vi hadde insett etter å ha prøvd at det ikke var noe mer å bygge på. Jeg ønsker det også for min sønn som er fryktelig påvirket av dette, men man kan ikke "tvinge" henne til å bli for han, hvis det er psykisk ødeleggende.

Det er så mye om både meg og hun som jeg nå vet og var blind for og det smerter meg så fryktelig at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Den jeg elsket dypest skadet jeg mest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Fint at du arbeider med deg selv, men 5 dager uten sinne er ikke noe å skryte av. Psykologen min jobber med voldsutøvere - både fysisk og psykisk - og sier at de ofte klarer seg helt fint til de kommer i en presset situasjon. Da er alle verktøy glemt og «primalhjernen» tar over fordi mønsteret er så innlært. 

Anonymkode: e3985...340

Er seks dager i dag. Det er første gang tror jeg på flere år at jeg ikke har latt sinne ta kontrol. Greit at du ikke synes det er en prestasjon men det synes jeg og jeg må ha troa på meg selv for videre samarbeid om barn og for å komme videre. Og om ikke annet så for barn som ikke skal ha opplevelsen av en sinna far.
Hvis det er umulig å endre seg som du sier, hvorfor er det da så mange kurs fra familievernkontorene på sinnemestring. Hadde de ikke fungert hadde det vært helt bortkastet å bruke så mye penger til å gjennomføre dem. Kurset går over 9 mnd og du blir parret med andre som sliter med samme type som deg. Voldelige sammen med voldelige osv. Vi skal lære av hverandre, ha hjemmelekser og kursing på teknikker til å meste sinne og kanalisere det over på postive ting. 

Jeg må ha troa på at det skal fungere, eller så kan jeg rett og slett bare avslutte alt for da har jeg ingenting og er en plage for alt rundt meg!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, AnonymBruker said:

Så trist å høre, ts. Men du har selvinnsikt, det betyr at du har mulighet til å jobbe med deg selv og bli en god far. Anbefaler å ta kontakt med stiftelsen Alternativ til vold.

Anonymkode: 85c23...f79

Har ikke voldelige tendenser i sinnet. Jeg har sinneutbrudd som kan være skremmende på noen og ekstremt skremmende på de som frykter sinne. Eksempel på min type sinne. Blir voldsomt sint for at naboer ikke klarer å trampe sammen papirsøppel slik at dunken alltid er full. 

Skikkelige sinneutbrudd i trafikken når andre traffikantet gjør noe dumt som å ikke overholde vikeplit - blir jeg sint så gjør ikke jeg noe galg, det har blitt som en kanal for å slippet det ut. 1 min etterpå er jeg ikke sint men avslappet. Men da var skaden på min partners psyke allerede skjedd.

Sinne når noen knuser en tallerken eller noe annet, slet med skikkelig dårlig økonomisk sans frem til jeg møtte min nå fraseparerte partner. Nå har byttet totalt om og var hele tiden bekymret for vår økonomi og det tæret fryktelig på meg.

De få punktene er er ikke et forsvar, det er bare noen få selvrealisasjoner jeg har hatt i samtaler med meg selv siste uken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker du å lese? 
 

Modum bad har en veldig god bok om traumebehandling. Man trenger ikke ha hatt traumer for å ha nytte av boken. Sentralt er toleransevindu, og at vi går utafor det når noe trigger oss. Triggere kan være så mangt. 
 

Modum bad har også gode videoer. 
 

Har nettopp begynt å lese boken - Hvordan vinne venner. Den handler om hvordan vi kan bedre kommunikasjonen med andre. 

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 1/11/2023 at 11:17 AM, Useless said:

Har ikke voldelige tendenser i sinnet. Jeg har sinneutbrudd som kan være skremmende på noen og ekstremt skremmende på de som frykter sinne. Eksempel på min type sinne. Blir voldsomt sint for at naboer ikke klarer å trampe sammen papirsøppel slik at dunken alltid er full. 

Skikkelige sinneutbrudd i trafikken når andre traffikantet gjør noe dumt som å ikke overholde vikeplit - blir jeg sint så gjør ikke jeg noe galg, det har blitt som en kanal for å slippet det ut. 1 min etterpå er jeg ikke sint men avslappet. Men da var skaden på min partners psyke allerede skjedd.

Sinne når noen knuser en tallerken eller noe annet, slet med skikkelig dårlig økonomisk sans frem til jeg møtte min nå fraseparerte partner. Nå har byttet totalt om og var hele tiden bekymret for vår økonomi og det tæret fryktelig på meg.

De få punktene er er ikke et forsvar, det er bare noen få selvrealisasjoner jeg har hatt i samtaler med meg selv siste uken.

Det du beskriver er vold... 

Anonymkode: bd4e2...bbf

  • Liker 2
  • Nyttig 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

4 minutter siden, liljene said:

Liker du å lese? 
 

Modum bad har en veldig god bok om traumebehandling. Man trenger ikke ha hatt traumer for å ha nytte av boken. Sentralt er toleransevindu, og at vi går utafor det når noe trigger oss. Triggere kan være så mangt. 
 

Modum bad har også gode videoer. 
 

Har nettopp begynt å lese boken - Hvordan vinne venner. Den handler om hvordan vi kan bedre kommunikasjonen med andre. 

Var glad i å lese i gamledager, men det har det blitt lite av i det siste. Kanskje på tide å ta det opp igjen og lese den boken. Har jo nok av tid nå. Kanskje lesegleden også kommer tilbake. Store endringer som skal til og jeg er inderlig redd for å ikke klare det. Holdt på å feile i dag og bli sint, men klarte å styre meg og endre fokus. Det var en hendelse i trafikke som utløste det, jeg ble jo egentlig redd og så kjente jeg at sinne var på vei. Da var det bare å ta det helt med ro, gikk denne gangen men kan jo ikke vite om jeg klarer å kontrollere det neste gang. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Det du beskriver er vold... 

Anonymkode: bd4e2...bbf

Hvis du kaller det vold, hva hvilket ord bruker du på fysisk vold?! Tror det er flere en meg som har godt av å gå inn i seg selv. Du har for lite informasjon til å kategorisk kalle meg voldelig. Jeg har ikke slått noen på 40 år. Da var jeg 11 år. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Useless skrev (10 minutter siden):

Var glad i å lese i gamledager, men det har det blitt lite av i det siste. Kanskje på tide å ta det opp igjen og lese den boken. Har jo nok av tid nå. Kanskje lesegleden også kommer tilbake. Store endringer som skal til og jeg er inderlig redd for å ikke klare det. Holdt på å feile i dag og bli sint, men klarte å styre meg og endre fokus. Det var en hendelse i trafikke som utløste det, jeg ble jo egentlig redd og så kjente jeg at sinne var på vei. Da var det bare å ta det helt med ro, gikk denne gangen men kan jo ikke vite om jeg klarer å kontrollere det neste gang. 

De har også gode oppgaver til hvert tema. Enkelte ting kan du sikkert hoppe over, men det å bli kjent med seg sjøl er veldig lurt. 
 

så bra at du klarte å stoppe deg sjøl ifbm toleransevinduet :). 
 

Vil anbefale deg, med mindre du ikke har gjort det, å be eksen om å fortelle deg alle situasjoner som gjorde henne redd, og vær der for henne i alle situasjoner. 

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta tak i det her ts. Du har et sinneproblem. Men hva om det er mer? Sjekk deg. Gå til psykolog, for barna dine sin skyld. 

Og om ditt mål fremover er å være en mann som beskytter sine barn, så gjør det du kan for å skape harmoni og balanse hjemme. Mange menn tror det er maskulint å være sint, men det som de driver med er å lage et emosjonellt kaos, hos barna og de voksne. 

Ønsker du at dine barn skal få et godt liv så vil du lage balanse og harmoni i deres omsorgpersoner, ikke kaos. Du skal altså ta ansvar for dine følelser, bearbeide, roe deg ned og så snakke. Også om dere går ifra hverandre. For hun er moren til dine barn, og for å passe på barna må hun være i balanse i seg selv. Der bidrar du ved å være rolig og balansert og omsorgsfull. 

Og sjekk også med psykolog hva som kreves av en om man vil ha en sunn relasjon med sin partner, med barn, og andre. Overraskende få tenker over dette. 

En siste ting, du skriver om din eks kone at hun har "valgt å ikke kommunisere" husk at du har skremt henne og skapt et traume og et hjem preget av ufred og utrygghet. Du må legge deg flat og slutte å anklage henne for noe som helst. At hun var redd for å kommunisere med deg burde du faktisk forstå. 

Endret av lillevill
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, liljene said:

De har også gode oppgaver til hvert tema. Enkelte ting kan du sikkert hoppe over, men det å bli kjent med seg sjøl er veldig lurt. 
 

så bra at du klarte å stoppe deg sjøl ifbm toleransevinduet :). 
 

Vil anbefale deg, med mindre du ikke har gjort det, å be eksen om å fortelle deg alle situasjoner som gjorde henne redd, og vær der for henne i alle situasjoner. 

Hun har fortalt noen samme dag som bruddet kom og noen før. Hun var redd for at jeg kunne bli fysisk to år inn i partneskapet men har ikke trodd det siden, Det er selve redselen for sinne som er utrolig vanskelig for henne, kombinert med dårlig kommunikasjon og mitt negative syn på livet og manglende forståelse for hvordan det påvirket henne psykisk. 

Jeg har spurt henne allerede om hun en dag når ting ikke er så sårt kan sette seg ned med meg og fortelle og jeg skal lytte. Men akkurat nå er det for tidlig og jeg har ikke fått svar på det ennå. Tror nok jeg får den samtalen en gang, hun har jo allerede sakt seg villig til å bli med meg på kartleggingsamtalen til sinnemestringskurset og det gjorde meg kjempeglad, for det er jo hun som sitter på mest informasjon om hvordan jeg egentlig er og kan bedre forklare hvilken innvirkning dette har hatt på henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Useless skrev (15 minutter siden):

Hvis du kaller det vold, hva hvilket ord bruker du på fysisk vold?! Tror det er flere en meg som har godt av å gå inn i seg selv. Du har for lite informasjon til å kategorisk kalle meg voldelig. Jeg har ikke slått noen på 40 år. Da var jeg 11 år. 

Det du beskriver er psykisk vold . 

  • Liker 6
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, lillevill said:

 

En siste ting, du skriver om din eks kone at hun har "valgt å ikke kommunisere" husk at du har skremt henne og skapt et traume og et hjem preget av ufred og utrygghet. Du må legge deg flat og slutte å anklage henne for noe som helst. At hun var redd for å kommunisere med deg burde du faktisk forstå. 

Det var dårlig valg av ord, hun ga nok opp og resignerte og deretter ga slipp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Del

×
×
  • Opprett ny...