Barnet har snakket med lærer

[AnonymBruker]

Husk at samtalen med lærer kun er en oppklaringssamtale, ikke en behandlingssamtale. Det er ikke sikkert at det lærer mener er rett faktisk er det rette i deres situasjon. En lærer er bare et menneske, og deres utdannelse og profesjon er ikke familiedynamikk. Det er viktig p ta tak i at barnet er redd når far blir sint, men samtidig viktig å ikke løsne opp på alle regler kun fordi ting ble urettferdig. Barnet blir ikke mindre redd far hvis det får være våkent mer eller større tilgang på some. Jeg hadde vært forsiktig med å gjøre store endringer hjemme pga det som har blitt sagt til lærer. Viktig at ikke det er veien å gå for å få det som de vil hjemme. Selvfølgelig skal man snakke om og gjøre endringer i forhold til fars sinne, men det er det jo egentlig far som må ta jobben på. 

Anonymkode: 9ba0c...9a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så man skal vare overse når barnet sier det blir redd? 

Anonymkode: 1c0bc...501

Nei, man skal se om det gjentar seg over tid. 

Anonymkode: da7ef...b62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.1.2023 den 1.16):

Jeg har ikke lest alle innleggene, men jeg må si jeg syns at veldig mange innlegg her er veldig konstruktive og har gode råd! Takk! 

 

En Royal drittdag har det vært. Kanskje min verste hittil i mitt liv. 

Men! Lyspunkt har det vært! Gode samtaler med ungene! En ganske så åpen og ærlig dialog på hva de syns er ubehagelig og hva de ønsker seg av oss. Ja, det har naturlig nok kommet opp at de ønsker seg tilgang til some og mer skjermtid. Noe jeg tar som et godt tegn, at ønskene er på et slikt nivå. 

Vi har snakket åpent og ærlig om sinne. Hva de føler når far blir sint, hva de føler når mor blir sint. Mor er visstnok bare å ignorere, så der er det en vei å gå for mor. Far har en vei å gå på å ikke være oppfarende på en slik måte at det virker truende. Barna har fått mene noe om leggetid og vi har hørt på det, men ikke besluttet noe enda. 

Jeg gruer meg som en hund til samtale , men samtidig må jeg bare tenke:vi er bare mennesker, vi gjør feil. Kanskje kna vi få til god veiledning eller få en ekstra ressurs inn på hvordan vi kan takle konflikter bedre, rutiner ved leggetid og skjermtid. 

Det som betrygger meg er: barna har blitt tatt ut av klasserom og utspurt i dag også, men de har alle fortalt at de ikke har opplevd slag eller annen vold i hjemmet. Jeg er lettet over at de forteller dette. Det betyr ikke at vi ikke anerkjenner frykt når forelder blir sint. Det SKAL og VIL vi endre på!! Vi vil ikke være kilde til frykt i hjemmet. Det knuser meg å bare tenke på det. 

 

Uansett. Dette må vi bare ta som det kommer. Vi må ta inn over oss at vi ikke håndterer alt på riktig måte, og vi må forbedre oss. Sånn er det bare. 

Tusen takk for mange gode råd!!! Og takk for medfølelse!! Det setter jeg pris på. Håper å få sove bittelitt i natt, dette har vært som en granat kastet rett inn i familien vår, og en real vekker! Man går og tror at alt er fint og harmonisk, og så skjer noe slikt. Granat er dekkende for følelesene i dag. 

P.s. det er ikke barna som blir "tvunget" til å klemme hverandre etter en krangel. Det er vi voksne som gjør opp med en klem når vi har vært uenige. Fordi vi vil det, fordi det føles riktig for oss. 

T.s. 

Anonymkode: 740ad...e23

Så bra at dere har fått til gode samtaler med ungene! 

Neste steg er nok å finne ut om dette med SOME er noe vennene har tilgang på og bruker, og hva slags regler andre rundt dere har på de tingene som ofte har blitt konflikt hos dere. 
Da har dere både barnas egne ønsker, informasjon om hva andre får lov til, og  hvordan andre foreldre løser ting, og sammen med deres egne meninger, vil det gi et godt grunnlag for å vurdere hva dere tillater videre. 

Lykke til med samtale med skolen. Det høres jo ut som om det ikke er grunnlag for å sette inn drastiske tiltak. 
Det viktigste her er jo at dere har fått en vekker, og tar tak i den. 

Dette kunne jo potensielt eskalert inn i tenårene for alle tre barn, om de følte de ikke ble lyttet til. 

Anonymkode: 37ea6...22d

[AnonymBruker]

Bacteria skrev (På 6.1.2023 den 13.49):

Skolen var vel ikke lov til å levere bekymringsmelding på det grunnlaget her?

Da må det være mistanke om mer alvorlige saker, som vold, overgrep og vanskjøtsel…

Barn som blir skremt av sinte foreldre kan komme under psykisk vold, og i så fall inntrer meldeplikten. 

Jeg vil ikke uttale meg om denne aktuelle situasjonen altså. 

Anonymkode: 309bf...d21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.1.2023 den 15.33):

Har vi kommet dit at å heve stemmen og bli streng med barna når de aldri hører etter, skremmer barna så mye at vi må på sinnemestring? Skal voksne virkelig være rolige og hyggelige når barn aldri hører etter? 

Anonymkode: 2a61c...9b3

Er forskjell på å være rolig og streng (helt ok) og å bli hissig og fare opp og skremme. Vet ikke hvordan far var eller hvordan barnet opplever det her, bare nevner det.

Anonymkode: 309bf...d21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.1.2023 den 16.12):

Her må vi også huske at barn er forskjellige og opplever ting forskjellig.

Jeg hadde en veldig fin barndom, men jeg var også veldig sensitiv. Hvis jeg opplevde at noen var sinte på meg eller hevet stemmen, så gikk jeg helt i kjelleren.

Det var ikke da snakk om psykisk vold eller noe sånt, men mer at jeg var veldig sensitiv og ofte tolket ting litt verre enn det de var/krisemaksimerte ting litt. 
 

Min bror var helt motsatt og merket ikke engang at folk var sinte på han, så det kan hende dere bare har et ganske sensitivt barn. Isåfall vil denne situasjonen kunne løses enkelt ved at dere tar en prat om dette sammen med lærer og svarer på eventuelle spørsmål barnet måtte ha. 

Anonymkode: e9a51...389

ja, det er et poeng. Jeg har alltid vært sensitiv, uten grunn. Kritikk går innpå meg. Husker ennå den gangen jeg ikke hadde drukket opp skolemelka og fikk beskjed av læreren om å helle den bort. Følte for å syke gjennom gulvet og trodde jeg måtte til rektor eller noe. 😂 Andre blir snakket til med høy stemme ofte men det går jo ikke inn på dem i det hele tatt. 

Anonymkode: 309bf...d21

[Myml1]

AnonymBruker skrev (På 6.1.2023 den 8.58):

Jeg ble alltid ekstra redd når min far hevet stemmen når jeg var liten. Ikke fordi han var noe farlig, men han hadde så mørk stemme. Synes det var ekstra alvorlig å få kjeft da. Men hva skulle han gjort? 

Anonymkode: c369b...a76

Folk med mørk stemme får visst ikke lov til å bli sint... Kan krenke