Barnet har snakket med lærer

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hva med å tenke "shit, barnet vårt er faktisk redd. Dette som jeg trodde var bagateller er faktisk en stor greie får vårt barn". Og så handle der etter. Barn reagerer og tåler forskellig. 

Foreldre som rosemaler hvor gode foreldre de er blir jeg alltid skeptisk mot. Og når det er så mye konflikter med leggetid og barna får ha skjerm like opp til leggetid ja, da er dere ikke gode foreldre. Hyling og skriking fra barn når de skal legge seg tilhører 3-års alderen og dere har feilet om det er slik nå. 

Hyler barnet en gang når iPad skal av er den borte i en uke. Forhandling finnes bare ikkke. Den skal legges vekk lenge før leggetid. Jeg har satt på at den automatisk skrus av. Når tv, iPad og skjerm er av før leggetid er det mindre motiverende å være oppe. 

Barnet og far bør ha kvalitetstid bare de to, for å bygge opp igjen relasjon slik st hun kan tåle at han også er noe streng. 

Apper skal de ikke ha. Helt enig der. Barn langt ned i barneskoleslder bruker de til å sende nakenbilder. Filter er ekstremt skadelig for selvbildet. Nei, dette skal de ikke ha. Snap får kanskje snart en foreldrefunksjon hvor foreldre må godkjenne hvem de kommuniserer med. Da kan de kanskje få når de er 12 år

Anonymkode: 9a168...e97

Du får det til å høres ut som at alle barn lærer og forstår konsekvenser? Det finnes barn som ikke ser sammenhenger på samme vis.

Her får barnet beskjed om å avslutte spillingen, men kan spille ferdig runden. Barnet vet at internett låser seg snart av. Barnet blir også forberedt, og får vite at dersom han ikke stopper etter runden så risikerer han at neste runde blir brutt midt i og at det blir så kjedelig for ham.

Likevel stopper ikke barnet alltid etter runden som han skal, men begynner på ny. Så ender det opp med brudd i runde og han blir sur og irritert, noen ganger sinna som fy.

Anonymkode: 76403...fc3

[AnonymBruker]

Syns det virker som om dere har et slags bilde av hvordan ting skal være, og at dere kanskje ikke er like sensitive for hvem disse barna deres er og behovene deres. At dere er foreldre etter en modell dere selv mener er riktig, mens dere ikke tilpasser dere etter barnas behov for å bli sett og hørt.

Et eksempel er at far mister besinnelsen og oppfører seg slik at barnet opplever frykt . Du unnskylder det og rettferdiggjør det, istedet for å skrive hva dere skal gjøre for at han skal slutte å skape frykt i sin egen familie. Du er bekymret for om dere selv kan få problemer, men skriver ingenting om at du er bekymret for at barnet deres faktisk er redd for dere...

Syns også at det er merkelig praksis å kreve at barna skal klemme hverandre etter en konflikt. I konflikter oppstår gjerne negative følelser og å kreve at alle konflikter skal avsluttes med klemming virker tyrannisk.

 

Anonymkode: fec5e...9a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Vi er en kjernefamilie med det jeg (og barnefar,) opplever som stabil, kjærlighetsfullt, trygg og god hverdag. Begge foreldre er i jobb, vi har god råd og vi er engasjerte i barnas fritidsaktiviteter. vi arrangerer mye for barna (selskap, temafester, akedsger, skidager osv osv, vennebesøk osv osv). Vi har lite konflikter i familien utover det vi anser som helt normalt. Vi voksne kan diskutere, ja, men vi ender alltid en diskusjon med en klem. Vi har unger som krangler, som søsken flest. De er også perlevenner, det veksler fort mellom. 

I familien har vi noen standard konflikter. Det dreier seg rundt legging, skjermtid og å komme seg opp på morgen. Barna tøyer strikken så laaaangt som mulig. Mor er lettest å tøye, far litt mindre fleksibel. 

Far er en rolig mann, hever sjelden stemmen. En sjelden gang kan han få helt nok. Da har som regel barna for n'te gang skreket og hylt at de ikke vil legge seg. Ligger på gulvet og sparker og nekter. Han kan da heve stemmen og "fare opp". Dette virker selvsagt skremmende på barna, nettopp fordi han alltid er så rolig, helt til det berømte begeret renner over. 

Nå har det ene barnet sagt på skolen til lærer at hen er redd når far er sint. Vi er nå innkalt til møte med skolen. Dette fremkaller intens frykt hos meg, samtidig som jeg er 100% trygg på at vi er gode foreldre som gir barna våre alt vi har å gi av kjærlighet, oppmerksomhet og omsorg. Hjemmet vårt er åpent og transparent, og det er ikke vanskelig å finne "vitner" på våre egenskaper som foreldre, da vi ofte har gjester boende hos oss, og vi har leieboere i underetasjen i et hus med "papirvegger".

Likevel får jeg tvangstanker om barnevern og hele sulamitten. Jeg er som sagt hundre prosent trygg på at bv ikke ville funnet noe kritikkverdig hos oss, men bare tanken på å eventuelt få dem på besøk får meg til å kaldsvette. 

 

Lærer sa også at barnet var redd for skilsmisse, noe barnet avkrefter i samtaler med oss. Barnet har ikke samme historie om samtalen med lærer, som det lærer ga til oss på telefon. Det gjør det ekstra vanskelig. Jeg vil være imøtekommende og ta til meg kritikk om vårt foreldreskap, anerkjenne barnets følelser og sette inn tiltak/skjerpe oss. Samtidig er barnet glad i å bli sett, få litt ekstra oppmerksomhet og er lett å lede i samtaler. Det kan gå fra "jeg er superglad til jeg tenker på om hamsteren min skal dø snart" i en og samme setning, alt etter hvordan man stille spørsmålene. 

Måtte bare få dette ut. Ligger søvnløs og føler meg helt knust. 

Anonymkode: 740ad...e23

Helt ærlig så høres det som det er mye bråk , folk og stress hos dere. Leieboere med papirvegger, gjester med overnatting,  problemer med legging.  Er ikke rart barn blir stresset 

Anonymkode: 1f269...cd6

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ille når et barn går til læreren å sier at hen er redd når far er sint. Uansett hvordan man vrir og vrenger på dette så er det alvorlig. Synes det er rart her et flere kommenterer at barn er lojale og ikke forteller om omsorgssvikt men noen barn gjør faktisk det og da skal de tas på alvor. Kjenner til alt for mange "kjernefamilier" som ts liker å kalle det der barna har vokst opp i et helvete men siden "utsiden" så bare ut så ble det aldri gjort noe. Barna har periodevis ymtet frempå om at ting ikke er ok, folk har kanskje meldt i fra men lite ble gjort og de som lider mest under dette er barna. 

I dette tilfellet så tenker jeg at skolen innkaller til møte for å gi beskjed om at det blir en bekymringsmelding til BV. Så får de utrede saken og sjekke ut problemene for problemer har dere. 3 barn og har ikke kontroll på rutiner eller fars sinneutbrudd. Er hardt å vokse opp med en far som er regelrytter og en mor som bare valser rundt. Når det er sagt så blir det nok ikke gjort noe spesielt mer enn å tilby dere kursing.

Men ikke underspill alvoret her, barnet deres har vært så redd og bekymret at hen har pratet med lærer om det.

Anonymkode: a6105...294

Skolen var vel ikke lov til å levere bekymringsmelding på det grunnlaget her?

Da må det være mistanke om mer alvorlige saker, som vold, overgrep og vanskjøtsel…

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Bacteria said:

Skolen var vel ikke lov til å levere bekymringsmelding på det grunnlaget her?

Da må det være mistanke om mer alvorlige saker, som vold, overgrep og vanskjøtsel…

Stemmer ikke.

Dessuten om barnet sier er redd sin far skal terskelen være LAV for å melde fra. 

Anonymkode: 311d0...f3d

[Gjest Anonym433]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Om dere behandler en 12-åring på samme måte som om hun/han var 8 så kan det være grunn til opprør. Kan være lurt å snakke med andre foreldre og høre om deres grenser og leggetider, slik at forskjellene ikke er for store. Dere skal selvsagt bestemme, men det kan for en ungdom bli for urimelig å måtte legge seg sammen med et langt yngre søsken.

Anonymkode: 6b0f3...a77

Enig. Det høres veldig tidlig ut m leggetid kl 20 for en 12-åring. 
Det er en overgang når barna blir så store at de er våkne til ca kl 22 når mange foreldre også legger seg. Man tenker kanskje at - hvor ble voksen-tiden av? Men man kan ikke fortsette å behandle ungdom som barn bare for å holde på dette. Synes det er et veldig godt forslag å snakke med andre foreldre i området om hva som er vanlig.

[Gjest WhisperingWind]

AprilLudgate skrev (3 timer siden):

Hva med å bare høre hva læreren har å si?

Og hva som var foranledning til denne samtalen? 

En «enkel» måte å gjøre dette på er jo mer konsekvente regler. 
 

Null IPad 1 time før leggetid. 
 

Husker jeg møtte på en 3barnsmor som hadde en ganske enkel regel for sine:

Ved leggetid ble de lest for i 15-20 min. Noe de likte godt. 
 

Den ungen som surret unødig med legging fikk tilsvarende minutter mindre lesing.

Vi innførte samme regel her hjemme med 1 barn, og det er repetering omtrent hver kveld.

«Tannpuss starter kl X, og nattahistorien starter kl Y. Mye surr = mindre tid igjen av nattahistorien». 
 

Om noen unger ligger og hyler «vil ikke legge meg er ikke trøtt» ofte, så er trolig leggetiden for tidlig.

Om dette ikke er 1.klasse på alle så høres 19.45 litt tidlig ut for endel. Men en avtale kan jo nettopp være at man fortsetter tidspunktet i seng, men man kan lese sammen i 20 min. 
 

Om man hører på musikk uten å glo på skjermen kan det roe ja, men man vet jo at skjermlys forstyrrer søvn.

Så mtp god søvnhygiene så vil IPad i senga (som man ser på) forstyrre rytmen. 
 

Men i deres tilfelle sovner jo barnet fint. Sikkert fordi det kun er rolig musikk, eller, barnet har usedvanlig godt sovehjerte. 

Men - dette er forsket på i viden og breden. 

Ikke alle barn reagerer på skjermlys. Man kan også dempe det til gult lys. Jeg sovner også fint med både tv, pc og telefon uten problemer. 

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Stemmer ikke.

Dessuten om barnet sier er redd sin far skal terskelen være LAV for å melde fra. 

Anonymkode: 311d0...f3d

Jo det stemmer.  Orker ikke finne paragrafen nå, men skal skole/barnehage melde uten foreldres samtykke må bekymringen være på et helt annet nivå enn i hi. Det har vært tema utallige ganger her inne. 
Selvfølgelig kan skolen foreslå barnevernet, og foreldrene kan være enige. Men å sende bekymring på dette uten å ha med foreldre på laget er brudd på skolens taushetsplikt og retningslinjer. 
 

Her står det forresten:

 

Endret 6. januar 2023 av Bacteria

[Bacteria]

Ts, ta det helt med ro. Skolen ønsker et møte greit nok. Da får dere snakket ut, og kommet med deres perspektiv og oppklart litt. 
Skolen har ikke lov til å sende bekymringsmelding uten deres tillatelse på dette. 
Kriteriene for å sende melding til BV uten foreldres samtykke er:

At skolen har grunn til å tro:

-at barnet blir mishandlet

-at barnet blir utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt

-at barnet har vist vedvarende atferdsvansker

eller 

-at barnet er i fare for å bli utsatt for menneskehandel/tvangsekteskap.

Bekymringsmelding om andre forhold er taushetsbrudd og kan anmeldes. Det kan dere godt opplyse skolen om i tilf de begynner å true med barnevernet.

Men: Far må skjerpe seg og ikke skremme barnet med å fare opp. Det ser også ut som om det trengs nye rutiner, for å skape mer ro rundt fex legging. 

Endret 6. januar 2023 av Bacteria

[Leselusa]

Tråden er ryddet for spekulasjon og avsporing, samt svar til dette.

Mvh. Leselusa, mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du får det til å høres ut som at alle barn lærer og forstår konsekvenser? Det finnes barn som ikke ser sammenhenger på samme vis.

Her får barnet beskjed om å avslutte spillingen, men kan spille ferdig runden. Barnet vet at internett låser seg snart av. Barnet blir også forberedt, og får vite at dersom han ikke stopper etter runden så risikerer han at neste runde blir brutt midt i og at det blir så kjedelig for ham.

Likevel stopper ikke barnet alltid etter runden som han skal, men begynner på ny. Så ender det opp med brudd i runde og han blir sur og irritert, noen ganger sinna som fy.

Anonymkode: 76403...fc3

Men barn forstår konsekvenser om de er tydelig nok. En konsekvens av at internett bryter midt i runden er ikke nok. Det er en irritasjon. At Nintendo en tas bort i en hel uke fordi barnet ikke hører etter er en konsekvens de lærer av. Og blir barnet sinna som fy når de får Nintendoen til ske og ikke lærer ja, da har man ikke Nintendo i hus. Barn får ikke ha ting i hus som leder til daglige konflikter og raseriutbrudd, så enkelt er det. 

Du er alt for lite konsekvent, alt for lite streng og skylder på at det er barnet som ikke lærer av konsekvenser heller enn at det er du som gjør noe galt og ikke klarer å sette grensene godt nok. 

Jeg har barn med adhd, som er umedisinert. Tro meg, jeg kan om impulser og treghet til å se umiddelbare konsekvenser. Men er rammene tydelige nok og tøys og tull absolutt ikke aksepteres så funker det!! 

Det st du skylder på barnet, mens du rosemaler deg selv syntes jeg er litt bekymringsverdig. Man må da kunne ta et kritisk blikk på egen praksis også? 

Anonymkode: 9a168...e97

[Daria]

Jeg hadde en trygg oppvekst med gode foreldre og lite konflikter, men jeg ble redd når noen var sinte. Det trengte ikke være episoder noen ville reagert på eller for den saks skyld meg de var sinte på, men jeg var (og er) veldig var for aggresjon og sinte stemmer. Det trenger hverken være at dere er dårlige foreldre (men jeg ville gått litt mindre i forsvar ovenfor læreren enn du gjør her - dette handler om å se barnet, ikke angripe dere, og det bør være ditt fokus også) eller at barnet er oppmerksomhetssykt eller lett å lede, men bare at man oppfatter ting forskjellig og har ulik sensitivitet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Men barn forstår konsekvenser om de er tydelig nok. En konsekvens av at internett bryter midt i runden er ikke nok. Det er en irritasjon. At Nintendo en tas bort i en hel uke fordi barnet ikke hører etter er en konsekvens de lærer av. Og blir barnet sinna som fy når de får Nintendoen til ske og ikke lærer ja, da har man ikke Nintendo i hus. Barn får ikke ha ting i hus som leder til daglige konflikter og raseriutbrudd, så enkelt er det. 

Du er alt for lite konsekvent, alt for lite streng og skylder på at det er barnet som ikke lærer av konsekvenser heller enn at det er du som gjør noe galt og ikke klarer å sette grensene godt nok. 

Jeg har barn med adhd, som er umedisinert. Tro meg, jeg kan om impulser og treghet til å se umiddelbare konsekvenser. Men er rammene tydelige nok og tøys og tull absolutt ikke aksepteres så funker det!! 

Det st du skylder på barnet, mens du rosemaler deg selv syntes jeg er litt bekymringsverdig. Man må da kunne ta et kritisk blikk på egen praksis også? 

Anonymkode: 9a168...e97

Jeg skylder selvsagt ikke på barnet. Jeg vet hvordan de lager disse spillene, nettopp for å trigge barn til å spille lenger. I utgangspunktet er vi tilhenger av å snakke og veilede, og barnet er veldig enig. Barnet klarer å skru av noen ganger, men da ofte når jeg er der og sier at nå må han slå av. Men ikke alltid jeg har mulighet til å sitte der. 

Men takk for tips, kanskje vi gjør helt feil og burde bli mer strenge! 🙂

Har en bekjent som har adhd, der etter barnet fikk adhd, har de blitt veldig rause med reglene. Vil tippe de har fått tips om å gjøre det på den måten, å være mer rause. 

Anonymkode: 76403...fc3

[AnonymBruker]

Har vi kommet dit at å heve stemmen og bli streng med barna når de aldri hører etter, skremmer barna så mye at vi må på sinnemestring? Skal voksne virkelig være rolige og hyggelige når barn aldri hører etter? 

Anonymkode: 2a61c...9b3

[Gjest takinova]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har vi kommet dit at å heve stemmen og bli streng med barna når de aldri hører etter, skremmer barna så mye at vi må på sinnemestring? Skal voksne virkelig være rolige og hyggelige når barn aldri hører etter? 

Anonymkode: 2a61c...9b3

Kommet dit? Roping og skriking har da aldri vært en god metode verken i arbeidslivet eller oppdragelsen. 

Noen er mer skjøre enn andre.

[AnonymBruker]

Jeg ble psykisk og fysisk voldsutsatt av en eksplosiv sint far og den eneste gangen i min barndom jeg prøvde å fortelle en lærer fikk jeg som svar tilbake "Alle familier har problemer. Det er helt normalt."

Sitter igjen som voksen med pf og kompleks ptsd og fungerer ikke pga all volden og sinnet jeg ble utsatt for. 

Ta gutten på alvor, dere.

Anonymkode: 21885...b01

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har vi kommet dit at å heve stemmen og bli streng med barna når de aldri hører etter, skremmer barna så mye at vi må på sinnemestring? Skal voksne virkelig være rolige og hyggelige når barn aldri hører etter? 

Anonymkode: 2a61c...9b3

Ja ser slik ut. Enig i at å eksplodere, særlig uten forvarsel, ikke er bra og skaper et utrygt oppvekstmiljø.

Ellers undrer jeg meg litt over hvordan et familieliv helt uten temperament og naturlige emosjoner, også med negativ valør, fungerer. Det må da være veldig slitsomt å gå og holde all irritasjon inni seg? 
Og barna som vokser opp i dette (etter min mening) avflatede og urealistiske miljøet, hva med de?

Vokser opp og tror at voksne ikke kan bli sinte eller lei seg?

Hva skjer når de vokser opp og opplever at en kollega eller sjef hever stemmen? 

[AnonymBruker]

takinova skrev (5 minutter siden):

Kommet dit? Roping og skriking har da aldri vært en god metode verken i arbeidslivet eller oppdragelsen. 

Noen er mer skjøre enn andre.

Nei selvfølgelig ikke, men at man gjør det en gang i blant når ingenting annet fungerer er da ikke så traumatiserende som folk skal ha det til. Hvor myke puter skal vi sy under armene på barn og hvor skjøre skal vi la de bli?

Anonymkode: 2a61c...9b3

[AnonymBruker]

Tror dere må herde ungene deres litt mer. Denne pjokken bør nok forstå at ikke hele verden er til for å gjøre han fornøyd og føle seg så utrolig komfortabel alltid. 
 

Helt ærlig syns jeg lærere burde ta seg en pille for å roe seg litt. Man ringer vel ikke foreldrene fordi barnet, som jeg antar ellers oppfører seg bra, har det den trenger og klarer skolen fint nok, ymter frempå at det er skummelt når pappa blir sint. Det betyr vel hovedsaklig at han ikke er vant med at pappa er sint så det betyr at det sjeldent er et problem, noe som antyder at det skjer når ting blir altfor mye! Foreldre er bare mennesker. Jeez. 

Anonymkode: b31df...cbd

[AnonymBruker]

Her må vi også huske at barn er forskjellige og opplever ting forskjellig.

Jeg hadde en veldig fin barndom, men jeg var også veldig sensitiv. Hvis jeg opplevde at noen var sinte på meg eller hevet stemmen, så gikk jeg helt i kjelleren.

Det var ikke da snakk om psykisk vold eller noe sånt, men mer at jeg var veldig sensitiv og ofte tolket ting litt verre enn det de var/krisemaksimerte ting litt. 
 

Min bror var helt motsatt og merket ikke engang at folk var sinte på han, så det kan hende dere bare har et ganske sensitivt barn. Isåfall vil denne situasjonen kunne løses enkelt ved at dere tar en prat om dette sammen med lærer og svarer på eventuelle spørsmål barnet måtte ha. 

Anonymkode: e9a51...389