Barnet har snakket med lærer

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt at du gruer deg. Det hadde jeg også gjort. Men samtidig tenker jeg at det ikke er et møte for å kritisere dere, men for å fortelle hvordan barnet forteller at hen har det hjemme. Prøv å legg fra deg egen stolthet og skam, og husk at skolen jobber for å ivareta barnet og barnets følelser. Ta i mot det dere kan få av veiledning. Jeg er helt sikker på at dette kommer til å løse seg fint, og at du setter pris på det når du ser tilbake om noen år.

Anonymkode: e445d...f29

[AnonymBruker]

Et tips fra ei mor som strever med at barnet blir sint når det er leggetid og skjermer skal bort:

 

Om barnet har leggetid klokka 20, legg vekk alt av skjermer klokka 19. Da får barnet bedre tid til å roe seg før leggetid.

 

Anonymkode: e445d...f29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvis et barn i skolealder legger seg ned og sparker og hyler og skriker fordi det ikke vil legge seg er det vel på tide med klarere grenser og at dere slutter helt å la barnet "tøye strikken" i det hele tatt, tenker jeg.

Anonymkode: 577e3...f4b

Noen barn er sånn. Men det forstår ikke de som har «enkle» barn før de får et «vanskeligere» selv. Min søster fikk en «wake up call» etter å ha trodd at andre foreldre var helt talentløse fordi de ikke fikk barna sine til å sove. Så fikk hun et barn med søvnproblematikk, og skjønte at det var stor forskjell på barns personlighet. 

Anonymkode: 03f55...21b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

(…)

Det er tydelig at gutten føler at dere ikke møter han på hans følelser. Selv om de andre føler seg møtt. Barn kan ha ulike oppfatninger av sin oppvekst.

Anonymkode: 94a99...d3e

Mener du at et barn som ikke er enig i grensesettinga ikke «føler seg møtt på sine følelser» i den forstand at det er en fæl ting?

Den diskusjonen med sosiale media går nok i mange hjem, hvis ikke foreldrene har gitt helt opp da. Vet ikke hva aldersgrensene er nå, men husker Facebook hadde 13, og tror Musically (forløper til TikTok) hadde 11…uansett mye mas siste året om å få det «alle andre har».

Forklarte opp og i mente om aldersgrenser og nettvett, men følte nok likevel at barnas konklusjon var «mamma er slem og dum» 😂

Anonymkode: a2925...118

[AnonymBruker]

Her veit ungene reglene. Her fjernes skjerm en uke om gangen hvis de begynner å oppføre seg ufint. Det er ikke snakk om en runde til heller. De legges tidligere for hver dag som går hvis de ikke hører etter. Greit å ikke like at legging og diverse skal skje. Men drar de strikken litt lenger enn normalt er det konsekvens med en gang.

Barnet søker oppmerksomhet og får det. Det kan være skummelt. Ta praten med barnet om hva som kan skje hvis det er usannheter. 

Slutt med dullinga og dillingen. Hører de ikke så fjern ting.

Anonymkode: 197eb...229

[AnonymBruker]

Dere bør faktisk ta til dere at barnet tar videre med lærer at far blir sinna, det skaper et utrygt barn. Uansett om det skjer en eller flere ganger i måneden så er det ikke ugreit at far klikker så barnet reagerer som det gjør. Du sitter og rosemaler og fremstiller som alt er perfekt og at dere er supre foreldre. Det er ikke alt dere gjør for barna med bursdager , oppfølging av fritidsaktiviteter etc som gjør dere til gode foreldre, det hjelper lite i denne sammenheng når barnet føler situasjonen med at far blir så sinna som utrygg. Og det er jammen ikke rart barna blir umulige i leggesituasjon når mor er ettergivende og godtar drøying og mer spill mens far da klikker. Det bør dere se selv, dere må jo være samstemte i dette og at nei betyr nei,

Mine barns far var også en som kunne skrike opp bli sinna, dette gjør noe med barn. jeg valgte etter et par situasjoner hvor det ikke ble endring å ta med barna og flytte. Spesielt et av barna slet veldig med det og reagerer den dag i dag veldig på når folk er sinna. den viktigste jobben som foreldre er at barna har et trygt og godt oppvekstmiljø og da spesielt hjemme hos seg selv. Her bør far gå i seg selv og få hjelp, det er ikke mye til hjelp om han skal ta seg en timeout når han føler de koker. Hva om han da er alene hjemme i disse legge situasjonene? 

Anonymkode: daf34...a92

[AnonymBruker]

Lykke til uansett :). Bra skolen bryr seg mtp det er mange barn som opplever det motsatte og opplever faktiske grusomme tilstander hjemme. Tenker at dere prøver for harde livet med grensesetting og at barna begynner å få egen atidude og nærmer seg tennårene! En smule varmt går det uansett når de trekker strikken altfor langt. Her er selv far mer fleksibel, mens jeg er som deg - følg regler ferdig snakka. Det hender det går en smule varmt her og. Men ingen redde barn. Tenker at dine barn uansett ikke er vant til å se far få nok og dermed kan det oppleves fryktelig rart og «skremmende». Men da kanskje de skjønner at de trakk strikken for langt… pedagogisk oppdragelse fungerer til et vist punkt. Husker vi fikk Mail av lærer en dag at tennåringen hadde med for lite lunsj, og stilte litt spørsmål via Mail. Ble en oppvask på det hjemme for han er såpass stor å bør klare å lage frokost og lunsj på egenhånd nå når han går på ungdomsskolen. Men nå har de begynt med frokost og lunsj på skolen så da er det faktisk tommel opp og vi vet han spiser. Har hendt og vi har funnet lunsj pakkene i skuffene i rommet og bak senga og da rabla det litt for meg. Blitt slutt på det i ettertid for å si det sånn og rett til privatliv er det slutt på. Og fått beskjed om å skifte klær annenhver dag og hvis ikke kan det hende han møter på feil folk som risikerer å melde bekymring om omsorgssvikt noe som ikke stemmer. Han er bare en svett liten tennåring og får streng veiledning der nå og må i tilegg vise skolesekken uanmeldt. Funnet masse rart der og. Ikke få hetta helt med en gang fordi lærer innkaller til møte - forklar ærlig situasjonen og de vil garantert forstå ❤️❤️❤️. Ingen foreldre er perfekte ( annet foreldrepolitiet her inne som skal virkelig gi deg pedagogisk oppdragelse, for tøffe på nett når sannheten i virkeligheten er en annen )! Lykke til, ts! Fortsett med reglene og kampene . Barn er som barn flest og spesielt når de begynner å nærme seg tennårene ! Da blir de ekstra håpløse 😅😅😅😅.. bare vent til tennårene - da blir det andre bekymringer som at de ikke vil stå opp, er våkne hele natta når de tror du ikke hører, bruker samme klær med mindre du passer på med flere øyne. Og dusj blir en uvenn for de !!! Og lukter svette overalt 😅😅😅😅😍!!! 

Anonymkode: e123e...c31

[Blåttvann]

Jeg har litt andre tanker enn mange andre her.

Jeg vokste opp med en forelder som var narsissist. Sinne, frustrasjon, aggressivitet, trusler, osv var en del av hverdagen. Jeg var redd. Flere ganger i uka var jeg livredd, i ordets rette forstand. Og jeg hadde ALDRI turt å si til en lærer at jeg var redd for min forelder.

Så jeg tenker at det ikke alltid er slik at de som har det verst er de som sier noe. At barnet var åpen om dette betyr jo at barnet ikke nødvendigvis er så redd for konsekvensene av å si hva det føler. Så man KAN tenke at det blir redd for sinnet til far der og da, men ikke er redd for faren sin generelt.

Det sagt, dere må ta barnet på alvor og far må endre sin fremtoning nå.

Men jeg hadde ønsket å få vite hva barnet sa og hvilke spørsmål det fikk. Kanskje har læreren stilt spørsmål som var ledende? F.eks. "blir du redd når pappa gjør sånn?". Man skal helst ikke stille slike ledende spørsmål, men det kan jo skje. Det er ikke sikkert at dette er helt krise for barnet faktisk, såpass at det blir traumatisert. Men det er tydeligvis ille nok til at det er noe barnet tenker på og som dere må jobbe for å endre.

Det er lov å bli sint, men å plutselig bli bråsint kan være skremmende for barn. Da er det faktisk bedre å bli mer og mer irritert slik at det er mer forutsigbart og logisk for barnet. Og så får man jobbe med egen oppdragerstil slik at man slipper å bli så frustrert så ofte. 

At barnet blir sendt hjem igjen til dere etter å ha fortalt dette på skolen tenker jeg også beviser at skolen og barnevernet anser hjemmet som trygt nok for barnet. Dere vil ikke bli fratatt barna deres, men dere vil få veiledning.

Og det er flott at barnet har en så fin lærer som bryr seg og som ringte dere.

[AnonymBruker]

Hva med å tenke "shit, barnet vårt er faktisk redd. Dette som jeg trodde var bagateller er faktisk en stor greie får vårt barn". Og så handle der etter. Barn reagerer og tåler forskellig. 

Foreldre som rosemaler hvor gode foreldre de er blir jeg alltid skeptisk mot. Og når det er så mye konflikter med leggetid og barna får ha skjerm like opp til leggetid ja, da er dere ikke gode foreldre. Hyling og skriking fra barn når de skal legge seg tilhører 3-års alderen og dere har feilet om det er slik nå. 

Hyler barnet en gang når iPad skal av er den borte i en uke. Forhandling finnes bare ikkke. Den skal legges vekk lenge før leggetid. Jeg har satt på at den automatisk skrus av. Når tv, iPad og skjerm er av før leggetid er det mindre motiverende å være oppe. 

Barnet og far bør ha kvalitetstid bare de to, for å bygge opp igjen relasjon slik st hun kan tåle at han også er noe streng. 

Apper skal de ikke ha. Helt enig der. Barn langt ned i barneskoleslder bruker de til å sende nakenbilder. Filter er ekstremt skadelig for selvbildet. Nei, dette skal de ikke ha. Snap får kanskje snart en foreldrefunksjon hvor foreldre må godkjenne hvem de kommuniserer med. Da kan de kanskje få når de er 12 år

Anonymkode: 9a168...e97

[AnonymBruker]

Jeg ble alltid ekstra redd når min far hevet stemmen når jeg var liten. Ikke fordi han var noe farlig, men han hadde så mørk stemme. Synes det var ekstra alvorlig å få kjeft da. Men hva skulle han gjort? 

Anonymkode: c369b...a76

[AnonymBruker]

Det viktigste er å anerkjenne barnet sine følelser. Dere er nok "gode" foreldre og treffer på mange måter, men som alle andre, treffer dere ikke på alle. Når gutten sier at han blir redd når far blir sint, må far finne en annen måte å nå barna på. Samtidig må du faktisk støtte far ved å ikke gi etter. Dette er samhandling som gir trygghet for barna. Så lenge du gir etter, er du med på å skape den utrygge situasjonen. Egentlig burde ikke skolen ha noen samtale med dere om dette. Det er ikke deres jobb å "etterforske". Saken burde meldes til barnevernet og det er deres jobb å avdekke forholdene i hjemmet og veilede dere inn på rett spor i forhold til deres barn. 

At barn sier noe annet til lærer, enn når dere spør er heller ikke uvanlig. 

Anonymkode: 4baf0...978

[AnonymBruker]

Hei!  Min historie er ikke helt lik, men kanskje det kan gi deg litt ro i sjelen. 
 

Vi hadde et barn med ekstreme raserianfall og har hatt kontakt med skolen og spesielt helsesøster pga dette. Barnet HATET sin far (uten spesiell grunn, men han tålte ikke noe form for irettesettelse fra sin far, men fra meg (mor) derimot tålte han mer, så jeg snakket med barnet og far holdt seg mer i bakgrunnen ifm barnets raserianfall).
 

Vi samarbeidet med skole/helsesøster og også noe familevernkontoret og de jobbet mye med barnet vårt. Jeg var redd for at skolen skulle kontakte barnevernet, men samtidig hadde vi fokus på å løse opp i de utfordringer barnet hadde og det var uansett det viktigste, at barnet fikk hjelp.
Og om han fikk hjelp! Etter noen måneder var det som å få en ny gutt hjem! Han hadde problemer med å sette ord på følelser (alt ble sinne/hat) og alt gikk i lås for han (angst), men skolen gjorde en fantastisk jobb med å hjelpe han. Nå er gutten tenåring og veldig glad i både sin mor og sin far, og uttrykker det ofte. Han er bare en veldig følsom gutt som trengte hjelp til å håndtere og sette ord på følelser (han var feks redd for at jeg skulle dø pga en kronisk sykdom, men dette hadde han ikke sagt til oss, men kom ut som sinne). Barnet vårt trengte profesjonell hjelp. Så ikke vær redd for å ta imot hjelp! 

Anonymkode: b1cf1...7a5

[Ulrikke]

Jeg syntes også det var mer "ubehagelig" å få kjeft av pappa da jeg var liten, kanskje fordi det skjedde sjeldnere, men også fordi jeg visste at hvis han først ble sånn, så hadde jeg virkelig tøyd strikken.... Så det var nok både fordi jeg syntes det ble ubehagelig OG fordi jeg hadde dårlig samvittighet for at jeg faktisk hadde oppført meg såpass - fordi jeg visste at jeg hadde dratt den langt før han ble sånn....

Jeg sa aldri det til noen, sikkert fordi jeg forsto min egen rolle i dette.... Gjør man ikke det, så blir det selvfølgelig annerledes for barnet!

Skjønner at du blir litt stresset, sikkert kjenner du litt på samvittigheten du også, selv om ingenting av dette er gjort i vond mening for barna! Møt opp med et åpent sinn, prat åpent om situasjonen, vær åpen for at andre oppfatter ting annerledes enn det du/dere gjør, og pust med magen! Jeg jobber i skolen selv, og i sånne møter som dette (hvor det ikke er mistanke om vold/misbruk osv, så klart) er vi aldri ute etter å "ta" noen, men å finne ut av fakta og om vi eventuelt kan hjelpe på noen områder. Vi er ihvertfall pliktig til å ta sånne utsagt fra barna på alvor! Så kan man selvfølgelig ikke vite akkurat hvordan barnet kom med disse opplysningene, eller hvordan de voksne tolket det, men uansett er det VELDIG bra at de velger den "sikreste" veien, nemlig å sjekke med dere. En annen gang er det et barn som faktisk ikke har det bra hjemme i det hele tatt, som kanskje får hjelp ved at de voksne tar fatt i det!

Og når alt det er sagt: det høres ut som om barna trenger lenger forvarsel på at skjerm osv skal bort - også er jeg i utgangspunktet enig i at man skal følge aldersgrenser, MEN, det er et stort men her... Hvis 9 av 10 andre har fått lov, så blir man faktisk utenfor.... Vi tok med det i beregningen da vi bestemte sånne ting her hjemme, selv om vi i utgangspunktet ville følge de grensene som er satt. Avtalen var at vi skulle ha tilgang og innsyn osv, og vi snakket MYE om nettvett osv både lenge før det ble aktuelt, men også etter. Av og til må man lempe litt på noe, velge sine kamper, og tenke litt utenfor hva man egentlig hadde planlagt....

Jeg tviler ikke på at dere gjør det dere gjør i beste mening, og at ungene deres på ingen måte lider noen nød! Av og til er det allikevel greit å høre andres innspill og å ta en runde med seg selv og hverandre i samtale med andre. Dette går fint, så lenge dere er åpne for det! Det viktigste er jo at dere får snakket sammen om det, uansett om barnet trengte litt ekstra medfølelse den dagen eller om det faktisk er noe som stikker dypere hos barnet enn dere tror!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Barn i huset er alle i skolealder, så det er ikke greit å hyle når det er leggetid. Rutinene er de samme hver kveld. Leggetid klokken 20.00. ca 19.45 får barna varsel om leggetid. Varselet blir gjentatt noen minutter etter. Barna spiller som regel på pad/telefon. Deretter er det forhandlinger som går på "bare en runde til". Mor gir etter et par ganger og etter mye om og men så er tenner pusset, pysj på og senga nådd ca klokka 20.30. en av foreldrene er med barna i 2. .etg til de har sovnet. 

Far blir ordentlig sint noen ganger i året. Som regel er det irritasjon og masing heller enn sinne. 

Vi har snakket med barnet og i felleskap kommet frem til at far skal ta seg en luftetur når det går en kule varmt i topplokket. Mor kan steppe inn i stedet. 

Vi er ikke ferdige med diskusjonen rundt pad/skjerm og leggetid. Det barnet trakk frem til oss, var at barnet opplevde far som svært streng. Da jeg spurte litt nærmere, dreide det seg om tre spesifikke hendelser der telefon ble inndratt som konsekvens for mangel på å overholde regler om nedlasting av apper osv. Vi tillater dem ikke sosiale medier før de er 13 år, dette syns barnet er helt grusomt, og vi er grusomme og skjønner ikke barnet. Vi har et annet syn på saken og ønsker å beskytte barnet mot disse appene når hen fortsatt er under aldersgrensen. 

Vi får, som dere sier, ta det som positivt at noen bryr seg og at barnet er trygg og forteller det som barnet tenker på. Vi skal selvsagt ta til oss dette og bli bedre til å mestre situasjonene vi er i med barna. 

De andre barna i huset har vi også hatt samtaler med, men de stiller seg litt uforstående til spørsmålene og uttrykker ikke noen form for redsel eller negative tanker om familielivet. Virker fornøyde og trygge. 

Anonymkode: 740ad...e23

Det å la barn se på telefon og ipad rett før sengetid(i timen før leggetid) kan ødelegge for søvn. Bare et ps. 

Anonymkode: 03bff...480

[AnonymBruker]

Dere har tre barn i skolealder og alle må legge seg 19:45? Hvor gamle er de?

Anonymkode: 6b0f3...a77

[Hulderen]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skolen skal sikkert snakke med dere for å opplyse om bekymringsmelding. Vet ikke, men vil tro det. Ville derfor ikke sagt så mye i møtet, men sagt ja til t det har vært problemer med grensesetting og litt krangling i det siste. Uttrykt litt sympati med barnet som har vært redd, men samtidig played it down. Spar det store forsvaret til bv tjenesten, og takk ja til kurs. 

Vil ikke bli for irritert på (jenta) ungen, hun kan ha blitt lagt ord i munnen på. Hadde derimot hatt en prat når dette er over, om lojalitet. 

Har inntrykk av at det er en jente i slutten av barneskolen.

Når det gjelder sosiale medier, så bør barnet få de appene resten av gjengen har. De fleste har snap og tiktok lenge før alderen, til og med de med de strengeste foreldrene. Bedre å gi etter på snap chat, enn å gi etter på 10 minuttter til, ti minutter til. 

 

Når det gjelder grensesetting, som er hovedproblemet, må dere fikse det. De sier barn blir utrygge av manglende grenser. De blir også egoistiske, eller egoismen får gode levevilkår. 

Dere digger og degger for ungene deres, men et sted går det på bekostning av grensesetting. 

Anonymkode: ab69d...462

Jeg får ikke uthevet det, men jeg reagerer veldig på at du skriver at TS skal prate med barnet om lojalitet. 

Det er fryktelig farlig! Man skal ikke lære opp barn til å ikke si fra om farlige ting av lojalitet! Barn er som regel for lojale. De beskytter foreldre som mishandler dem. Og når barna blir voksne, så sier de ikke i fra når partneren er voldelig, av lojalitet.

[Gjest takinova]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Barn i huset er alle i skolealder, så det er ikke greit å hyle når det er leggetid. Rutinene er de samme hver kveld. Leggetid klokken 20.00. ca 19.45 får barna varsel om leggetid. Varselet blir gjentatt noen minutter etter. Barna spiller som regel på pad/telefon. Deretter er det forhandlinger som går på "bare en runde til". Mor gir etter et par ganger og etter mye om og men så er tenner pusset, pysj på og senga nådd ca klokka 20.30. en av foreldrene er med barna i 2. .etg til de har sovnet. 

 

Klarer ikke å dy meg her, men det er ALTFOR sent å sitte på skjerm 15 minutter før leggetid. Hjernen er ikke klar til å gå til ro da. Skjermene må bort lenge før det. Det er derfor ungene reagerer som de gjør, og med påfølgende overtenning fra de voksne.

[AnonymBruker]

Her har dere 3 barn, åpenbart to mindre og en pre-teen. (Siden hun ikke kan få apper med 13-års grense) 

Dere er på god vei inn i tenårene, med en jente som nok har begynt å kjenne på at hun nå begynner å bli voksen, men samtid ikke helt har sluttet å være barn. Og dere foreldre har ikke helt funnet ut hvordan dere skal håndtere en ungdom i hus. 

Det virker som om det er flere ting jenta reagerer på her. 
1. Dere bestemmer over henne som om hun er et barn, og lytter ikke til hennes argumenter. (Det kan faktisk være at hun utestenges fra ting fordi hun ikke er på de plattformene der de andre er. 13-års grense eller ikke.) 
At hun mener dere er for strenge, kan faktisk bety at dere er for strenge.

2. Dere er lite konsekvente/samkjørte som foreldre. Det er derfor vanskelig for jenta å forstå hva som egentlig er grensene, og hvorfor disse ikke kan forhandles like mye på med begge foreldre. 

3. Når Far blir sint, blir han bråsint. Han forandre personlighet totalt. Og han klarer ikke skjule det for barna. (Og da nok spesielt den grensetestende pre-teen jenta.) Hun opplever dette som veldig skremmende. Med to barn til, bør nok dere som foreldre finne løsninger der dette ikke skjer. 

Anbefaler dere å tenke gjennom at dere nå har en begynnende ungdom i hus. En som faktisk er stor nok til at dere ikke bare kan bestemme, men også må kunne forklare hvorfor dere bestemmer som dere gjør. Og som dere må begynne å lytte til, og ta hensyn til behovene og meningene til. 
Prøv å huske hvordan det var å være ungdom selv. Hvor lett det var å føle seg utenfor. Hvor lett det var å tolke ting i verste mening. Hvor usikker man var på seg selv, egne meninger og eget utseende. Og ikke minst hvor sårt det var å ikke bli sett og hørt. 

Du fremstiller jenta som oppmerksomhetssyk. Men du reflekterer lite over hvorfor hun virker oppmerksomhetssyk for deg. 
Er det fordi hun faktisk TRENGER å bli sett og hørt? Er det fordi du FORVENTER at hun ikke trenger oppmerksomhet fordi hun er stor? Er det egentlig annerkjennelse og bekreftelse hun forsøker å oppnå? 
I hvilken grad har dere foreldre reflektert over bakgrunnen for hennes oppførsel? 

Dette går nok helt fint. Det vil kanskje bety at dere må få litt hjelp til å ordne opp i forholdet til jenta deres. Men dette kan jo også hjelpe dere når de to minste blir større. 

Jeg tror nok også mange i hjelpeapparatet har møtt på dramaqueen-preteens, og vet å skille mellom en urimelig preteen, og en preteen som trenger hjelp. 

Anonymkode: 37ea6...22d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Dere har tre barn i skolealder og alle må legge seg 19:45? Hvor gamle er de?

Anonymkode: 6b0f3...a77

Ja, og dette også. 

Er det veldig liten aldersforskjell på dem, siden de behandles helt likt? 

Når barna nærmer seg tenåringsalder, kan det begynne å bli på tide å behandle den eldste som eldst. Altså tillate litt senere leggetid. Både for å gi mulighet for litt alenetid uten søsken, og for å anerkjenne at den ene faktisk er eldre, og får lov til flere ting. 

Anonymkode: 37ea6...22d

[AnonymBruker]

Om dere behandler en 12-åring på samme måte som om hun/han var 8 så kan det være grunn til opprør. Kan være lurt å snakke med andre foreldre og høre om deres grenser og leggetider, slik at forskjellene ikke er for store. Dere skal selvsagt bestemme, men det kan for en ungdom bli for urimelig å måtte legge seg sammen med et langt yngre søsken.

Anonymkode: 6b0f3...a77