Gå til innhold

Dere uten barn


Fremhevede innlegg

Skrevet
Vitalogy skrev (47 minutter siden):

Din påstand om at de fleste "vil angre" stemmer ikke med beste tilgjengelige kunnskap.

Jeg har aldri påstått noe sånt! Det er derfor jeg spør. 

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Ja tror det er ganske normalt å tenke over det når enn kommer i en viss alder, før valget blir tatt for deg. Jeg har enda ikke barn, men om ting skjer så blir jeg nok gravid i år. Noe vi ser frem til føler enda ikke det er riktig tidspunkt, men tror vi aldri kommer til å føle oss klar. Men litt som meg og samboer har snakket om at om det ikke skjer naturlig så hadde ikke det heler vært dumt vi har det også veldig bra sammen. Vet vi hadde angret på og aldri prøve, men ikke om vi allikevel ble barneløse etter prøving så er det også helt greit. Vi har det bra sammen og har nok av ting vi har lyst til å gjøre sammen. Så har vi fin familie og venner og hobbyer så vi vil alltid være glad i livet sammen. 

Jeg har ei venninne som bor 4timer unna med bil som har 1 barn, vi snakker mye på telefon, men får jo ikke møtes så ofte. Så mine andre 3 venninner som bor nært der har alle tatt valget med og bli barneløse 2 av dem er allerede sterilisert. Har hatt ganske dype samtaler med venninnene mine etter jeg bestemme meg for at snart skal vi prøve og starte familie. Jeg fikk noen tanker i hodet mitt om at kanskje de ikke vil ha noe mer med meg og gjøre siden de selv er barneløse. Men kort om det så var det veldig posetivt mottatt. Men noe jeg ofte tror både jeg og folk glemmer at selv om folk tar eget valg om å være barneløs er det ikke der med sakt at de misliker barn. Så mine 3 nærme venninner har lyst til og bli filletanter og ta de med på aktiviteter og bli med på turer sammen som eksempel «Lego Land». Om noen reagerer på ordet filletante er det et ord de selv har funnet og ønsker og bruke. Synes det er positivt at mine barn kan ha så mange voksene som ønsker å dele livet sitt med dem.


Kan også legge til at personlig synes jeg mine 3 barnefrie venner lever gode meningsfylte liv og de er glade og fornøyd med livet. Ingen av de har angret valget og jeg tror heler ikke at de kommer til å endres med tiden. Det eneste jeg synes mest synd er at hun som enda ikke er sterilisert har mye frustrasjon, tårer og negative kommentarer fra hennes egen mor, siden hun har vært veldig åpent til alle om at hun velger å ikke få barn selv. Det blir bare verre og verre for hvert år som går siden det er morens eneste mulighet for å bli bestemor. Så hun har et ganske mye høyere press fra egen mor en de 2 andre. De 2 andre har ikke turt å fortelle noen i familien om at de er steriliser og hun ene moren bare venter og venter på barnenyheter. De er bestemødre allerede, men ønsker enda flere barnebarn. Tror de aldri kommer til å fortelle om steriliseringen, men kan tenke meg det ikke er noe gøy med stadig mas og hint om barn der de ikke bare kan si unnskyld, men det skjer ikke. De venter med å gå ut på dato som er enda mange år igjen til. Så det er nok det verste med barnefritt valg og hele tiden har press og å endre mening, det vet jeg plager alle 3 på forskjellige måter.

Anonymkode: 31024...f2a

  • Liker 1
Gjest Vitalogy
Skrevet
CrazyCatLady2500 skrev (3 timer siden):

Jeg har aldri påstått noe sånt! Det er derfor jeg spør. 

I all verden. Beklager, jeg rotet! Jeg mente å sitere AnonymBruker som hevdet dette. 

Gjest Vitalogy
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

De fleste kvinner uten barn vil angre. (...)

Anonymkode: 39901...567

Nei.

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 timer siden):

De fleste kvinner uten barn vil angre. Kanskje ikke når dere er i 30-årene, hvert fall ikke noe å tenke over i 20-årene, men når du har bikket den alderen hvor ting går nedover begynner du å merke det. Jobb tar deg bare så langt i livet, det blir kjedelig i lengden. Du orker ikke fester, venner og fullt kjør når du blir eldre. Det å ikke ha noen hjemme, eller noen som du investerer kjærligheten i, er uendelig trist. Ingen som er der når du trenger kos, ingen som er der i høytider, gir deg oppmerksomhet på bursdagen din, ingen som du kan ringe til, eller kan fokusere energien din på utenom ditt eget selv.

Anonymkode: 39901...567

Bedre å angre på barnet du ikke fikk, enn å innse at morsrollen ikke var for deg. Jeg hopper ikke inn i et barneprosjekt når jeg er så usikker. 

Jeg har blitt gammel nok til at jeg ikke orker festing og fullt kjør. Hjemme har jeg mann og dyr så kjærlighet får jeg nok av. I høytider er vi sammen med storfamilien, vi har begge søsken, noen med voksne barn og andre med små. 

Søsken og venner snakker vi ofte med. At folk uten barn ikke kan fokusere på annet enn seg selv er jo feil. Vi hjelper venner, foreldre, søsken, naboer. Når jeg får tid og blir eldre vil jeg bidra med å være frivillig. Det høres ut som om samfunnet ikke har andre mennesker er barn slik du beskriver? Se deg rundt, samfunnet er fullt av mennesker som trenger hjelp!😍

Anonymkode: 44a2e...7f0

  • Liker 5
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Livet er så sinnsykt mye MER enn bare unger. Blir helt svett av folk som maser om at barn er meningen med livet. Jeg tenker automatisk at de ikke er i stand til å ha et selvstendig og verdifult liv og at det er trist for dem. 

Jeg har to unger. De begynner å bli store og jeg gleder meg sinnsykt til å "få livet mitt tilbake". Fy flate, det skal blir så godt å få frihet igjen!!!!! Hobbyene mine, meningsfylte verv, venner, reising, kjæledyr, turer med bare ektemannen min. Osv osv osv osv. 

Digger ungene mine, men hele livet mitt er dedikert til dem. Mine barns behov går forann absolutt alt. De er de viktigste individene og mye viktigere enn meg selv. Det er med andre ord totalt oppofrelse å være forelder. Jeg savner meg selv og gleder meg til å bli min egen person igjen. Jeg har 12 år igjen ca, med hjemmeboende barn, så det er også en ekstremt lang forpliktelse! Og jeg vil tro at barna mine vil trenge meg i mye lengre tid enn de er hjemmeboende, så det er virkelig en svært lang forpliktelse. 

Meningen med livet er IKKE forplantning!! Men fordi foreldrerollen er så ekstremt krevende, så tror jeg de som er foreldre glemmer at det faktisk går an å ha et herlig og meningsfylt liv uten. De glemmer på en måte livet før. 

 

Jeg har ikke glemt! Jeg GLEDER meg til friheten igjen. Til tross for mine nydelige barn som jeg gir alt for nå. 

Anonymkode: f643f...4b3

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg har barn selv. Men fikk barn ganske sent i livet og hadde derfor rukket å reflektere litt om livet uten barn. Barn er noe du har og bruker masse energi på i rundt 20 år. Livet er ganske mye lenger enn det. 

Jeg vil ikke si at mitt liv har fått mer mening etter at jeg fikk barn. Bare at det er blitt andre prioriteringer og andre ting som føler viktig enn før. Jeg syns fortsatt ikke de tingene som var viktige for meg før var feil, men livet endrer seg hele tiden. 

Alle liv har en mening uansett hvordan man velger å bruke det.

Utrolig mye mer man kan gjøre, oppleve i livet uten barn, og motsatt. Uansett vet man aldri hva som kunne vært hvis man hadde valgt anderledes. Tror det er viktig å gjøre det som føles riktig for en selv. Bruke sitt liv på det som føles meningsfullt selv.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jepp absolutt. Jobben, hunden, hobby som sy, trening (trener ca 2-3 t hver dag ikke fordi jeg vil, men fordi jeg må - så har jeg vel funnet en slags mening opp i må), lese bøker, dra på besøk, dra på kafé, passe på min eldre nabo, Være der for min demente bestemor, stille opp for familien, være en kul tante når energien er der, og det viktigeste -ta vare på min egen helse. Som kronisk syk krever det mye, og jeg vet at med barn hadde det blitt noen år helt ut av arbeidslivet for å klare det å ta meg av barna. Så for min del er barn uaktuelt. Men vet at ungene til venninne mine ser på meg som den de rømmer til når de har opplevd fine og triste ting de ikke er klare til å dele med foreldra. Og det gir meg også noe og få lov å være den personen både for foreldra og for barna. Men min viktigste glede er nok hunden, turer og å lære hun både lydighet, ferdighet og triks.

Anonymkode: f3bae...07f

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 4.1.2023 den 23.13):

Dersom du ikke har lyst på barn, så er det ikke gitt at å få barn vil gi deg meningen med livet. Muligens kan det føre til at du går glipp av ev annet fint i livet ditt. Barn er altså ikke meningen med livet for alle. 

Anonymkode: 01a60...f71

Dette er fornuftig sagt. Alle har forskjellig mening med livet, for noen er det barn, for andre er det ikke det. Og det bør alle respektere.

Anonymkode: 44a2e...7f0

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Fikk barn som godt voksen, 38 år, så har opplevd voksenlivet både med og uten barn. Jeg var lykkelig før barn og jeg er lykkelig nå. Forskjellen på nå og før er vel HVA som gjør meg lykkelig. 

Anonymkode: 4997e...175

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 6.1.2023 den 1.43):

Livet er så sinnsykt mye MER enn bare unger. Blir helt svett av folk som maser om at barn er meningen med livet. Jeg tenker automatisk at de ikke er i stand til å ha et selvstendig og verdifult liv og at det er trist for dem. 

Jeg har to unger. De begynner å bli store og jeg gleder meg sinnsykt til å "få livet mitt tilbake". Fy flate, det skal blir så godt å få frihet igjen!!!!! Hobbyene mine, meningsfylte verv, venner, reising, kjæledyr, turer med bare ektemannen min. Osv osv osv osv. 

Digger ungene mine, men hele livet mitt er dedikert til dem. Mine barns behov går forann absolutt alt. De er de viktigste individene og mye viktigere enn meg selv. Det er med andre ord totalt oppofrelse å være forelder. Jeg savner meg selv og gleder meg til å bli min egen person igjen. Jeg har 12 år igjen ca, med hjemmeboende barn, så det er også en ekstremt lang forpliktelse! Og jeg vil tro at barna mine vil trenge meg i mye lengre tid enn de er hjemmeboende, så det er virkelig en svært lang forpliktelse. 

Meningen med livet er IKKE forplantning!! Men fordi foreldrerollen er så ekstremt krevende, så tror jeg de som er foreldre glemmer at det faktisk går an å ha et herlig og meningsfylt liv uten. De glemmer på en måte livet før. 

 

Jeg har ikke glemt! Jeg GLEDER meg til friheten igjen. Til tross for mine nydelige barn som jeg gir alt for nå. 

Anonymkode: f643f...4b3

Enig i dette! Jeg tenker med tristhet på de foreldrene (oftest er det mødrene) som går helt opp i rollen som foreldre der alt - virkelig ALT - handler om barna. De går glipp av så mye i livet; selvstendighet, reiser, opplevelser, foredrag, kultur, frihet… og på veien mister mange av dem venner - fordi de færreste gidder å høre på preik om andres unger på innpust og utpust i timesvis. Har selv kjennskap til slike folk… sukk. Og Hva gjør de når barna flytter og kontakten reduseres?

Å få barn er sikkert helt herlig på mange måter, men som du sier så mister man jo seg selv ganske mye i mange år.

Anonymkode: 933d6...c27

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hvis du selv ikke klarer å finne mening med livet uten barn har du ikke mye å tilføye livet til barnet ditt.

Anonymkode: 3301e...c48

  • Liker 2
Skrevet

Altså,jeg har familie,venner og hunden som jeg elsker å tilbringe tid med. Til vanlig så har jeg brukt mye tid på veldedighet, men det har corona satt litt stopper for, men nå har jeg lyst til å starte litt opp med det igjen. 

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 4.1.2023 den 21.28):

Har dere andre ting som gir dere mening med livet? Hva da?

Anonymkode: 3d7e0...21d

Livet MITT var nok mer meningsfylt før jeg fikk barn, selv om jeg elsker barnet mitt over alt på jord. Kunne gjøre akkurat det jeg ville hele tiden, nå gjør jeg alt for at barnet mitt sitt liv skal være bra, hele tiden. 

Skrevet

Jeg har tre barn. 
 

men ååååå, så mange ideer jeg har til hva jeg skulle gjort om de ikke var her 😂

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...