Hvordan takler du misunnelse når det kommer til tilsynelatende "perfekte" folk?

[AnonymBruker]

Veldig pene mennesker som studerer Jus, Medisin, osv., trener 5 ganger i uken og ser ut som supermodeller. Kommer fra sikre og økonomisk godt anlagte familier (gjerne mor eller far som er toppleder med millioninntekter), drar på ferie til utlandet x antall ganger, har råd til fine og nye klær hele tiden. Har store vennegjenger med likesinnede folk, partnere på sitt eget "nivå". osv.  

Jeg skjønner jo at deres suksess ikke er mitt nederlag, men det er jo lett å føle seg som dritt. 

Anonymkode: e3d5e...803

[AnonymBruker]

På hvilken måte er det du beskriver perfekt? Absolutt ikke noe jeg misunner på noen som helst måte i hvert fall. 

Anonymkode: d59b7...53e

[AnonymBruker]

På mine dårlige dager har jeg tenkt at jeg hvis jeg skulle blitt født på nytt så ville jeg heller valgt å ikke leve om jeg ikke fikk det livet du beskriver der. På gode dager så er jeg sånn passe tilfreds med mitt eget liv.

Anonymkode: 35348...967

[AnonymBruker]

Syns sånne "perfekte" folk er lite å se opp til og beundre. Men noen har vel større behov for å sammenlikne seg med andre enn hva jeg har. 

 Tenker man blir mer lykkelig i eget liv ved å sette pris på hvem man er og hva man har, heller enn å deppe over hvem man ikke er og hva man ikke har.

Anonymkode: be3a9...e76

[Trolltunge]

Finnes ikke perfekte folk er min erfaring, så da hadde jeg vel bare tenkt akkurat det. 

[AnonymBruker]

For meg kan to tanker hjelpe: Du ser bare utsiden på disse «perfekte» menneskene, ikke deres skjulte sider (at de har spiseforstyrrelser, ikke liker livet sitt særlig godt, har et dårlig forhold til familien osv psv), samtidig som fi sammenlikner det de viser fram med både din «utside» og «innside». Du sammenlikner altså to forskjellige ting. Det andre er å tenke på at det vil alltid (garantert) finnes folk som er flinkere/penere/rikere/yngre/mer vellykket enn deg, så du må nesten lære deg å leve med det. Prøv å ikke sammenlikn deg med andre.

Anonymkode: 76be0...49f

[Silva Pluvialis]

Jeg kjenner ikke på misunnelse i det hele tatt. Misunnelse er smålig.

[Svartfugl]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Veldig pene mennesker som studerer Jus, Medisin, osv., trener 5 ganger i uken og ser ut som supermodeller. Kommer fra sikre og økonomisk godt anlagte familier (gjerne mor eller far som er toppleder med millioninntekter), drar på ferie til utlandet x antall ganger, har råd til fine og nye klær hele tiden. Har store vennegjenger med likesinnede folk, partnere på sitt eget "nivå". osv.  

Jeg skjønner jo at deres suksess ikke er mitt nederlag, men det er jo lett å føle seg som dritt. 

Anonymkode: e3d5e...803

Det er vel sånn det blir når du fokuserer på ting du ikke får gjort noe med, sikkert? Det er nok mer oppbyggelig å fokusere på det du kan fikse i ditt eget liv. 

Og det er lurt å huske at alt har sine kostnader. En perfekt kropp krever mye tid til trening og et strengt kosthold. Jurister og leger kan ha god inntekt, men mange jobber veldig mye. 

Det er sikkert hyggelig å kjøpe dyre klær og stadig være på utenlandstur, men det er jo ikke det som må til for aten skal være lykkelig. Selv hadde jeg ikke trivdes med å forurense med forbruk på den måten. Da hadde jeg følt meg som dritt.

Fokuser heller på ditt eget liv og hvordan du kan ha det bra. 

[AnonymBruker]

Jeg måler ikke meg selv opp mot andre. Vi starter alle med forskjellige utgangspunkt. Oppdragelse, miljø, familie- og venneforhold, økonomi, gener etc. Alt dette bestemmer hva vi vil få ut av livet. Noen starter med et forsprang og møter svært få hindringer på veien. Andre starter lengre bak og møter hele tiden på hindringer som de må klatre over og under. Noen igjen er flinkere/har mer kapasitet av forskjellige grunner til å klatre og grave seg forbi hindringer, mens andre igjen trenger litt mer tid på seg fordi kroppen eller hjernen ikke fungerer "optimalt" for akkurat den veien de prøver å gå ned. Også har man de som ikke har noen som helst ønske om å gå samme vei som alle andre og velger sine egne veier.

Nei, man kan kun jobbe med det man har. Mine tanker er at suksessfulle mennesker er folk som er fornøyde og tilfreds med sine liv uansett om de er leger eller jobber i kassa på REMA, om de er single og barnløse eller hjemmeværende foreldre til en flokk med 7 barn, om de har kapasitet til å trene fem dager i uka eller ikke. 

Anonymkode: a2cbf...5dc

[Gjest vilkåret]

Jeg bryr meg mer om interessante mennesker, enn om deres materielle goder. Humor, gode verdier og interessante perspektiver er noe man finner i individet, ikke i kule biler og dyre ferier. Fint for mennesker om de har råd å leve livene de vil, men det er ikke en livsstil som fascinerer meg, og menneskene som driver med det er ikke nødvendigvis noen jeg finner interessante. Jeg ville nok heller levd litt off grid med mennesker som delte interessen, enn å leve i en luksusvilla omgitt av mennesker som levde dyre livsstiler.

[AnonymBruker]

Jeg minner meg selv på at livet ikke er en konkurranse i å være vellykka. Det viktige er å være et godt medmenneske mot andre. 😊 

Anonymkode: 5001f...806

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg måler ikke meg selv opp mot andre. Vi starter alle med forskjellige utgangspunkt. Oppdragelse, miljø, familie- og venneforhold, økonomi, gener etc. Alt dette bestemmer hva vi vil få ut av livet. Noen starter med et forsprang og møter svært få hindringer på veien. Andre starter lengre bak og møter hele tiden på hindringer som de må klatre over og under. Noen igjen er flinkere/har mer kapasitet av forskjellige grunner til å klatre og grave seg forbi hindringer, mens andre igjen trenger litt mer tid på seg fordi kroppen eller hjernen ikke fungerer "optimalt" for akkurat den veien de prøver å gå ned. Også har man de som ikke har noen som helst ønske om å gå samme vei som alle andre og velger sine egne veier.

Nei, man kan kun jobbe med det man har. Mine tanker er at suksessfulle mennesker er folk som er fornøyde og tilfreds med sine liv uansett om de er leger eller jobber i kassa på REMA, om de er single og barnløse eller hjemmeværende foreldre til en flokk med 7 barn, om de har kapasitet til å trene fem dager i uka eller ikke. 

Anonymkode: a2cbf...5dc

Er det mulig å være lykkelig hvis man bare møter motgang i livet, dårlig helse, dårlig økonomi osv? Hvem er de personene som bare står i motgang men er helt uaffisert av ytre faktorer, lykkelig åkke som?

Anonymkode: 35348...967

[AnonymBruker]

vilkåret skrev (9 timer siden):

Jeg bryr meg mer om interessante mennesker, enn om deres materielle goder. Humor, gode verdier og interessante perspektiver er noe man finner i individet, ikke i kule biler og dyre ferier. Fint for mennesker om de har råd å leve livene de vil, men det er ikke en livsstil som fascinerer meg, og menneskene som driver med det er ikke nødvendigvis noen jeg finner interessante. Jeg ville nok heller levd litt off grid med mennesker som delte interessen, enn å leve i en luksusvilla omgitt av mennesker som levde dyre livsstiler.

Er jo bra det at at du opplever folk med mindre kapital virker interessante. Jeg prøver å være tilfreds med det jeg har, men noen ganger tenker jeg jo at de som kan gå på restaurant når de er for slitne til å lage middag etter jobb eller bestille noe er heldige og lever godt. Jeg tenker at de som har hytte de kan reise til for avkobling, og trening lever bedre. Jeg tenker at de som har råd til bil så de har frihet til å reise hvor de vil har større livskvalitet. De som kan reise på utenlandsferier får mer inspirasjon og variasjon i livet. Nå får jeg nok tilbakemelding på at jeg er i offerrrollen og må komme meg ut av den. I hverdagen gjør jeg det beste ut av egen situasjon, trener gratis ute, drar på telttur, og lager meg gode middager. Men samtidig klarer jeg å se for meg at jeg kunne hatt større livskvalitet og komfort mye mer tilgjengelig og lettvint med bedre økonomi og helse.

Anonymkode: 35348...967

[AnonymBruker]

Sånt er så spennende å snakke om… og jeg kjenner meg veldig igjen. 
selv sammenliknet jeg meg nok ikke med det du beskriver, men kan fort gjøre det med andre som på mange måter er på samme sted i livet som med, men med mye bedre økonomi, kanskje solid hjelp med egen kapital da de skulle kjøpe første bolig, velstelte barn, velstelt selv, større hus enn meg, hytter i familien de kan benytte seg av, foreldre som inviterer med på sydenturer (både da de var unge voksne og nå som de har barn selv).  
 

På dager hvor jeg sammenlikner meg med disse, så må jeg minne meg selv på at vi faktisk har oppnådd de aller fleste tingene vi ønsker oss likevel, har god økonomi, eier egen hus osv… lett å ønske seg mer, men å se på hva «ønskelisten» var for noen år siden og se at vi faktisk har klart å oppnå det aller meste på den «helt alene» føles faktisk ganske bra det også 😊 

Anonymkode: 564ec...6b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Er det mulig å være lykkelig hvis man bare møter motgang i livet, dårlig helse, dårlig økonomi osv? Hvem er de personene som bare står i motgang men er helt uaffisert av ytre faktorer, lykkelig åkke som?

Anonymkode: 35348...967

Selvfølgelig. Det handler streng talt hvilken innstilling man har til livet, og hvordan man forholder seg til motgangen. Å sette pris på det man allerede har, istedenfor å tenke på alt man ikke har. 

Det er altfor mange som ikke klarer å sette pris på det man allerede har, og være tilstede i øyeblikket. Å innse at man faktisk har mange muligheter i livet. For man må ikke ha god helse eller god økonomi til å kunne ta nytte eller del av livet.

Anonymkode: 44fe1...98d

[AnonymBruker]

Erfaringsmessig er ingen perfekt, alle har sitt å stri med. Så det er ikke noe å misunne.

Det er jo også slik at hvis man er misfornøyd med enkelte deler av eget liv så er det lov å gjøre endringer.

Anonymkode: b2e0c...2f0

[AnonymBruker]

Jeg blir ikke misunnelig på det du beskriver, men på andre ting. Folk som har venner, for eksempel. Eller folk som har en snill og fin kjæreste. Eller utadvendte folk. 

Når jeg kjenner misunnelse så får jeg vondt i brystet og får klump i magen. Så sier jeg sannsynligvis noen stygge ting til meg selv om hvor mislykket og dum jeg er, og at jeg aldri kommer til å bli sånn. Så avleder jeg meg selv med å spise et eller annet og se på tv. 

Ikke noe forbilde, men i alle fall helt sant. 

Anonymkode: 0e684...3eb

[Rucula]

Tvillingsjel skrev (10 timer siden):

Jeg kjenner ikke på misunnelse i det hele tatt. Misunnelse er smålig.

Næmmen så flink du er da! 
dust

[AnonymBruker]

Du bor da i Norge. Du kan studere jus, medisin, osv. og trene 5 dager i uken hvis du gidder å legge ned innsatsen. Pen er du sikkert og om du prøver. Pen blir du enkelt og greit med litt selvtillit. 

Fortiden er det ikke så mye å gjøre noe med, men fremtiden styrer du selv.

Anonymkode: 23c43...f04

[CrazyCatLady2500]

Jeg kjenner ingen som er sånn du beskriver ☺️