Gå til innhold

Venninne sur fordi jeg prioriterer egen helse over forlover-plikter, hvem er urimelig?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Nå er jeg i en skvis. 

Min gode venninne har spurt meg om å være forlover til bryllupet som skal stå ved seinsommeren. Det er veldig hyggelig å bli spurt, og jeg føler meg beæret, og glad på deres vegne at de skal gifte seg. Samtidig så står jeg i en vanskelig helsesituasjon, der jeg har vært sykmeldt i snart 1 år,  må søke om å gå over på AAP, og jo naturligvis helst ønsker å komme meg tilbake i arbeid. Samboeren her hjemme har jo også blitt "neglisjert" siste året, der han gjør alt husarbeid og matlaging, og alt jeg egentlig bidrar med er typ å planlegge hva vi skal ha til middag hver uke, og ha en koselig kveld med ham sånn en gang i uka. Det siste året har jeg vært sosial med andre kanskje 10 ganger, der alt har vært her hjemme fordi jeg ikke får dratt noe sted. (Bare for å beskrive formen). 

Jeg takket venninnen min for at hun spurte meg, minnet henne på formen min, og fortalte at jeg ikke var i stand til å stelle i stand utdrikningslag, og nok ikke kunne bidra særlig med de pliktene hun så for seg på bryllupsdagen og i forkant (pynte lokalet, bake kake, være hennes planleggingspartner i ett og alt, lage bordkort sammen, planlegge plassering osv.), men at jeg ville selvsagt prøve å få til å gå på kjoleshopping med henne, og at jeg ville gjerne holde tale om hun ønsket. Men dette var jo totalt uakseptabelt. Det gikk så langt at hun sa at om jeg ikke kunne prioritere henne nå så så hun ingen grunn til at jeg skulle komme i bryllupet en gang. 

Det er sant at jeg ikke har vært så mye med henne, eller snakket med henne mye det siste året. En gang annenhver måned kanskje. Litt oftere på melding og telefon. Jeg har vært tydelig om at det handler om min helse, og at jeg ser frem til å bli bedre så vi får vært mer sammen, og snakket mer sammen. Jeg har for eksempel ikke hatt krefter til å være så veldig støttende rundt alle mulige konflikter og drama, som man jo pleier som gode venninner. Men skjermet min energi. Jeg er en typisk person som orienterer meg rundt andre behov, og dette året har jeg virkelig måtte tatt tak i det og virkelig innse at når jeg ikke har kapasitet til å jobbe en gang da kan jeg ikke dra rundt og møte alle andre eller være hobbypsykolog. 

Men jeg er altså i tvil. Er det virkelig så jævlig å si at jeg vil prioritere helsa mi? Hun mener at det er jo bare 8 måneder til, at dette er en gang i livet og at jeg har hele fremtiden på å tenke på disse tingene, at jeg har godt av å fokusere litt på andre enn meg selv, osv. Men jeg vet ikke, jeg tenker jo litt at ja, det er en gang i livet, men det er også nå jeg virkelig trenger å prioritere meg selv. Jeg skal jo forhåpentligvis steder jeg også, jeg vil jo bli bra så jeg og samboer kan planlegge familie, generelt bare ha det bedre. 

Anonymkode: 1a207...ecd

  • Liker 1
  • Hjerte 33
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hun er på bærtur. Du er ikke. Du får dele mer av formen din om hun ikke forstår. Om du har postvirale utfordringer syns jeg du skal snakke ekstra høyt - folk må skjønne at dette er reelt. 

Anonymkode: 6784f...569

  • Liker 14
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal prioritere DEG. Ikke være hobbypsykolog for andre.

Anonymkode: 0a654...da5

  • Liker 8
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det venninnen din som er fullstendig urimelig, ekstremt selvopptatt og svært lite forståelsesfull. Du gjør helt rett, du sier fra om begrensningene dine, og det må du selvsagt få lov til. Hvis venninnen din ikke kan vise forståelse og empati for din situasjon, så er hun ingen god venninne. Jeg er selv redusert pga helse, og har måttet ta avstand fra en del tidligere venner nettopp pga det samme. Nå har jeg bare venner som viser meg full forståelse og aksept når jeg sier nei til å være med på ting. Og samme forståelse viser jeg dem, om det skulle være motsatt. Det er det som kalles vennskap❤️ Ikke tenk mer på dette, du gjorde helt rett. Kanskje skjønner venninnen din dette etter hvert, eller så er ikke vennskapet verdt det.

Anonymkode: 85251...5df

  • Liker 6
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke noe å lure på en gang, du må sette deg selv og egen helse først. Du vil ta et gedigent steg tilbake hvis du danser etter hennes pipe frem til bryllupet. Hun høres ikke veldig forståelsesfull ut og har bare fokus på eget bryllup. 
 

  • Liker 6
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Var forlover en gang sjøl, og hadde ingen plikter eller oppgaver, og det hadde aldri vært aktuelt pga helsa. 

  • Liker 8
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er helt ute. Min bestevenninne er i en liknende situasjon som deg, og jeg hadde aldri forventa at hun skulle stille opp med alt det som forventes av en forlover. Hun hadde like fullt vært velkommen i bryllupet, en av de viktigste gjestene. 

Syns ikke din gode venninne høres ut som en særlig god venninne. 

Endret av drue
  • Liker 9
  • Hjerte 2
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venninna di har blitt bridezilla. Helsa kommer faktisk først.

Anonymkode: 5356b...455

  • Liker 7
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er I psyko kjerring som har tenkt på bryllup siden hun var barn og har som eneste mål i livet å ha bryllupsfest. Jeg hadde droppa hele dama.

Anonymkode: 0aa1a...2bd

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok ikke lang tid før hun havnet i Bridezilla-modus, kan man si.

Spør deg selv om du egentlig trenger sånne venner.

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS her. 

Nå ble jeg virkelig letta her. Jeg har jo naturligvis luftet det med samboer, og han mente hun var på bærtur, og ville bli skuffa om jeg prioriterte dette, men så tenkte jeg at han er jo naturligvis på "min side". 

Siden jeg har slitt med å sette grenser, og vært typisk til å være "hjelperen", så både drar det i det gamle mønsteret, og i tillegg at jeg føler på at "du har endret deg", og at jeg kanskje har gått for langt i grøfta på å sette meg selv først. Jeg føler jo at dette er mye sunnere, og ikke minst viktig for meg sånn situasjonen er. Men det svir jo litt når folk rundt sier jeg er annerledes, eller at jeg er egoistisk. Men det jeg har lært etter noen timer med psykolog er at vi faktisk skal være egoistisk. Men jeg har vel ikke omfavnet den rollen helt enda. 

Så setter pris på denne støtten, og da tror jeg mer på at det er ikke jeg som er urimelig her.

Men jeg kommer ikke bort fra at min gode venninne mener jeg er det, og vil kutte meg ut om jeg ikke kan bidra. Står jeg bare på mitt da, og lar det skje? 

Til de av dere som spør om det, jeg har vært tydelig om min helse helse veien. At jeg er blitt sykemeldt, at det blir langtidssykemelding, at legene sier det tar tid, at jeg er redd jeg ikke skal komme i jobb igjen, vi har snakket litt om barn, og da har jeg delt at jeg frykter jeg ikke skal kunne få barn om jeg ikke blir bedre. Så hun vet jo graden her. Men jeg har egentlig alltid følt at hun ikke helt tar det på alvor. 

TS

Anonymkode: 1a207...ecd

  • Hjerte 26
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

TS her. 

Nå ble jeg virkelig letta her. Jeg har jo naturligvis luftet det med samboer, og han mente hun var på bærtur, og ville bli skuffa om jeg prioriterte dette, men så tenkte jeg at han er jo naturligvis på "min side". 

Siden jeg har slitt med å sette grenser, og vært typisk til å være "hjelperen", så både drar det i det gamle mønsteret, og i tillegg at jeg føler på at "du har endret deg", og at jeg kanskje har gått for langt i grøfta på å sette meg selv først. Jeg føler jo at dette er mye sunnere, og ikke minst viktig for meg sånn situasjonen er. Men det svir jo litt når folk rundt sier jeg er annerledes, eller at jeg er egoistisk. Men det jeg har lært etter noen timer med psykolog er at vi faktisk skal være egoistisk. Men jeg har vel ikke omfavnet den rollen helt enda. 

Så setter pris på denne støtten, og da tror jeg mer på at det er ikke jeg som er urimelig her.

Men jeg kommer ikke bort fra at min gode venninne mener jeg er det, og vil kutte meg ut om jeg ikke kan bidra. Står jeg bare på mitt da, og lar det skje? 

Til de av dere som spør om det, jeg har vært tydelig om min helse helse veien. At jeg er blitt sykemeldt, at det blir langtidssykemelding, at legene sier det tar tid, at jeg er redd jeg ikke skal komme i jobb igjen, vi har snakket litt om barn, og da har jeg delt at jeg frykter jeg ikke skal kunne få barn om jeg ikke blir bedre. Så hun vet jo graden her. Men jeg har egentlig alltid følt at hun ikke helt tar det på alvor. 

TS

Anonymkode: 1a207...ecd

Me? ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Syntes du skal si ifra at siden du ikke er i stand til å være den forloveren som hun ønsker, så kan hun heller finne en annen, men at du veldig gjerne ønsker å være der på den spesielle dagen. Hvis hun nekter deg å komme i bryllupet vil jeg si dere ikke er venninner, men at hun har brukt deg.

Anonymkode: 60e75...322

  • Liker 16
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Syntes du skal si ifra at siden du ikke er i stand til å være den forloveren som hun ønsker, så kan hun heller finne en annen, men at du veldig gjerne ønsker å være der på den spesielle dagen. Hvis hun nekter deg å komme i bryllupet vil jeg si dere ikke er venninner, men at hun har brukt deg.

Anonymkode: 60e75...322

Jeg hadde aldri trygla, bedt og smiska for å være med i brullupet til en slik bridezilla.

Anonymkode: 0aa1a...2bd

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er urimelig! For å sammenligne: Min forlover sliter også med helsa, og jeg var klar på at hun ikke trenger å tenke noe som helst på såkalte plikter da jeg spurte henne. Jeg vil ha henne som forlover fordi hun er ei jeg vil ha ved min side, og det er mer enn nok for min del. 

Anonymkode: be873...eea

  • Liker 4
  • Hjerte 5
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Da sier du at du ikke kan, og siden hennes reaksjon er som den er så er det ikke så interessant å komme i bryllupet uansett.

Hun der burde du bare være glad for å bli kvitt, den energityven.

Anonymkode: 5a730...454

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stå på ditt. Si det er en ære om du får være gjest, men at du ikke har kapasitet til oppgavene det krever å være forlover og at du ønsker at hun får alt hun vil ha og må derfor velge en annen. 

Anonymkode: a6915...ecd

  • Liker 5
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne som hadde forstått din situasjon, hadde villet hatt deg som forlover -og fått noen andre av venninnene sine som har helse til det å ordne utdrikningslag m.m. 

  • Liker 4
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...