Jeg er klar for barn men samboer er ikke

[Veggdyret]

11 hours ago, Brunello said:

Det er mulig det er riktig. Men da må det være like mange førstegangsfødene i aldersgruppen 35 år og eldre som i 26 år og yngre. Og det får jeg ikke til å stemme.

 

Antall barn født av kvinner 26 år og yngre: 9080

15 år	3
16 år	6
17 år	20
18 år	57
19 år	175
20 år	273
21 år	448
22 år	658
23 år	1 043
24 år	1 522
25 år	2 091
26 år	2 784

Antall barn født av kvinner 35 år og eldre: 12524

35 år	3 102
36 år	2 495
37 år	1 921
38 år	1 572
39 år	1 224
40 år	866
41 år	590
42 år	330

43 år	178
44 år	110
45 år	65
46 år	36
47 år	26
48 år	6
49 år	3

 

Greit nok at det er en høyere prosentandel i den første gruppen som er førstegangsmødre - men den andre gruppen er faktisk endel større. Og kvinner får gjerne barna sine ganske tett etter hverandre, så en førstegangsmor på 21 år får gjerne nummer 2 innen de fyller 26. 

I tillegg er det nok en del av dem som får barn når de er over 40 år, som får sitt eneste barn da - de som kom litt for sent i gang og ikke rakk, eller ønsket, mer enn ett barn. 

[Brunello]

Veggdyret skrev (2 timer siden):

 

Antall barn født av kvinner 26 år og yngre: 9080

15 år	3
16 år	6
17 år	20
18 år	57
19 år	175
20 år	273
21 år	448
22 år	658
23 år	1 043
24 år	1 522
25 år	2 091
26 år	2 784

Antall barn født av kvinner 35 år og eldre: 12524

35 år	3 102
36 år	2 495
37 år	1 921
38 år	1 572
39 år	1 224
40 år	866
41 år	590
42 år	330

43 år	178
44 år	110
45 år	65
46 år	36
47 år	26
48 år	6
49 år	3

 

Greit nok at det er en høyere prosentandel i den første gruppen som er førstegangsmødre - men den andre gruppen er faktisk endel større. Og kvinner får gjerne barna sine ganske tett etter hverandre, så en førstegangsmor på 21 år får gjerne nummer 2 innen de fyller 26. 

I tillegg er det nok en del av dem som får barn når de er over 40 år, som får sitt eneste barn da - de som kom litt for sent i gang og ikke rakk, eller ønsket, mer enn ett barn. 

Ok, men uansett forsterker disse tallene at det er mer vanlig å få barn når en er «eldre»enn når man er ung, så da haster det ikke å få barn når en er i slutten av 20 åra.

[Veggdyret]

42 minutter siden, Brunello said:

Ok, men uansett forsterker disse tallene at det er mer vanlig å få barn når en er «eldre»enn når man er ung, så da haster det ikke å få barn når en er i slutten av 20 åra.

Det begynner å haste hvis man ønsker flere barn, spesielt hvis man ønsker 3 eller flere.

Men der det virkelig haster er jo å finne den man skal få barn med - for man skal jo helst bo sammen et par år før man får barn også. Så hvis du møter mannen når du er 28, flytter sammen når dere er 29, begynner å prøve på barn når du er 31 - så får du første barn når du er 32 (33-34 om du er uheldig). 

Husk at barn helst skal være i magen i 9 måneder og at det gjerne tar noen måneder med prøving å bli gravid også. 

[AnonymBruker]

Veggdyret skrev (3 timer siden):

 

Antall barn født av kvinner 26 år og yngre: 9080

15 år	3
16 år	6
17 år	20
18 år	57
19 år	175
20 år	273
21 år	448
22 år	658
23 år	1 043
24 år	1 522
25 år	2 091
26 år	2 784

Antall barn født av kvinner 35 år og eldre: 12524

35 år	3 102
36 år	2 495
37 år	1 921
38 år	1 572
39 år	1 224
40 år	866
41 år	590
42 år	330

43 år	178
44 år	110
45 år	65
46 år	36
47 år	26
48 år	6
49 år	3

 

Greit nok at det er en høyere prosentandel i den første gruppen som er førstegangsmødre - men den andre gruppen er faktisk endel større. Og kvinner får gjerne barna sine ganske tett etter hverandre, så en førstegangsmor på 21 år får gjerne nummer 2 innen de fyller 26. 

I tillegg er det nok en del av dem som får barn når de er over 40 år, som får sitt eneste barn da - de som kom litt for sent i gang og ikke rakk, eller ønsket, mer enn ett barn. 

Trist utvikling

Anonymkode: 78187...d65

[Veggdyret]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Trist utvikling

Anonymkode: 78187...d65

Lista over fedrenes alder er nok atskillig tristere. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

TS:

Her har det blåst opp skikkelig siden jeg var på jobb I dag. Jeg ba om råd og det har jeg jaggu fått.

Nei, jeg har ikke tenkt til å dumpe kjæresten min, han er min person og grunnen til å ha lyst til å bli mamma. Jeg er sikker i min sak. Jeg har vært der ute og datet dritten. Både monogamt og i ræva poly forhold, jeg vet hva jeg sier når jeg sier jeg har funnet min person. Når jeg møtte min kjæreste  sa jeg og har gjentatt at hvis han ikke vil ha barn så må vi avslutte forholdet. Han vil ha barn, han er bare ikke klar. Jeg stoler på han når han sier det.

Nei, jeg har ikke tenkt til å jukse med prevensjon. Det er uærlig og det er ikke jeg. En hvit løgn i ny og ne men dette er faktisk for stort og det samvittigheten hadde tatt meg over.

Jeg får opplevelsen av at noen her inne tar meg for å være svak og ikke tørre å si ifra. Jeg har sagt ifra tydelig hva jeg vil men jeg har og en samboer med en kjip barndom og ble skilmissebarn når han var 4 år.

Nei, jeg stiller ikke ultimatum fordi jeg er ikke med i en romantisk komedie og dette er virkelig liv. Setter pris på å høre at de som stilte ultimatum angrer på det. Med andre ord jeg setter pris på ærligheten og mener ingen disrespekt når jeg spøker om at jeg ikke er i en romantisk komedie.

Etter å ha lest svarene jeg har fått har jeg angret på at jeg la ut på KG til jeg har lest genuint støtte og medmenneskelighet og det setter jeg pris på.

Sum av summarum: vi tar opp praten om tre måneder. Jeg skal skjerpe meg med maset mitt, han har ikke mer å komme med og vil ikke si noe feil for å såre meg, ut av respekt. Jeg snakket med han i går og ikke akkurat nå men praten om tre måneder will do

Anonymkode: b6ace...713

Synd at du angrer på at du la ut her. Men jeg opplever at situasjonen du beskriver her, er mer utfyllende enn den som kom i hovedinnlegget. 
Først og fremst fordi du i hovedinnlegget skrev ting på en måte som fikk det til å fremstå som om dere ikke hadde snakket om det å få barn på en ordentlig måte, og at det eneste svaret du hadde, var at han ikke visste om han ble klar. 

Med den utfyllende informasjonen som er her, vil jeg nok si at jeg hadde fokusert på å kommunisere. Ikke bare om barn og når dere skal få barn. 
Kommuniser om livet, om hvordan dere har det sammen, hvordan dere har det hver for dere. Snakke i detalj om hvordan dere ser for dere fremtiden. Hvor bor dere når dere blir pensjonister, og hva driver dere med da? Hvordan ser dere for dere hverdagslivet om 10år? Hvor bor dere? Hva gjør dere på fritiden? 
Hvordan blir deres liv med barn, når dere får dem? 
Er dere av typen som vil engasjere dere i barnas fritidsaktiviteter? Være trener på håndballaget? Ta de med på søndagstur i skogen? Inkludere dem i husarbeid? 
Hva er viktig for dere? Hvilke verdier vil dere formidle? Hvilket syn har dere på oppdragelse/straff? Hvordan skal deres barn oppføre seg ved matbordet? 
Benytt gjerne sjansen når dere har sett andres barn, ute eller hos venner. Snakk om hvordan dere opplevde de barna. Hvordan ville dere håndtert det? Ville dere gjort noe annerledes? 
Hvordan tenker dere å ta vare på parforholdet når dere har barn? Kan dere ha barnevakt? Skal dere ha kosekvelder hjemme? 

Etter hvert kan dere jo kanskje komme inn på hva det er han synes er skumlest med å få barn. (Og hva du synes er skumlest.) Og hva dere kan gjøre for å forsøke å hindre at det skjer dere. 

Forhåpentlig vil åpen kommunikasjon og din respekt for hans følelser gjøre at han blir mer forberedt, trygg og klar. 

Den beste måten å få barn på, er jo å gjøre det sammen, i parforholdet. Å være to om det. 
For selv om småbarnsperioden har sine store lyspunkter, så er den tøff. Og det er godt å ha en å stå i det med.

Anonymkode: ef8bf...f44

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Trist utvikling

Anonymkode: 78187...d65

Det er bare på 1960 og 1970 tallet gjennomsnittsalderen for førstegangsfødene har vært under 25 år. På begynnelsen av 1800 var førstegangsmødre i snitt 27-28 år, og man fikk mange flere barn. Så fødsler i 40-årene var vanlig.