Jeg er klar for barn men samboer er ikke

[AnonymBruker]

Som tittelen tilsier, jeg er klar for barn. Samboer ikke. Svaret jeg får er at sambo ikke er klar og vet ikke når det vil skje, en dag i fremtiden.

Greia er at vi begge er i begynnelsen av 30 årene og jeg tenker nok mye på dette med alder, overskudd og om det ikke skulle klaffe på de første forsøkene så er det ventetid for å få medisinsk hjelp.

Vi begge har fast jobb, eier leilighet og har ting såkalt på stell.

Når jeg dette med barn blir det masete fordi sambo føler seg ikke klar. Jeg føler selv jeg til tider ikke tenker på annet og sliter med å mentalisere riktig rundt dette.

Det er først nå jeg i hele mitt liv vil ta neste steg og starte familie. Det har aldri vært sånn før. Jeg bare trodde ikke at jeg ville bli den masete samboeren.

Noe  gode råd? Noen i  samme situasjon? Bør jeg oppsøke psykolog for å få profesjonell hjelp med dette?

Anonymkode: b6ace...713

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært sammen? 

Anonymkode: aece1...1a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvor lenge har dere vært sammen? 

Anonymkode: aece1...1a7

Snart 3 år

Anonymkode: b6ace...713

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare slutte på prevensjon da? Tipper han ikke blir klar noensinne. Min samboer hadde iallefall ikke vært klar hvis jeg hadde prøvd å bli enig. 

Anonymkode: 9e6b0...c12

[AnonymBruker]

En gang i fremtiden? Nei, prøv igjen, får du si til ham. Da får han i hvert fall gi et circatall så han ikke drøyer fordi han er feig. Du har rett, jo før desto bedre. Mer energi og overskudd, både hos han og hos deg.

Anonymkode: 06732...5e7

[AnonymBruker]

Bytt mann til en som er klar, mange av dem

Anonymkode: 2e2b9...fbd

[AnonymBruker]

Hvorfor skal DU til psykolog, når han, en voksen mann, ikke klarer svare på slike spørsmål?

"Vet ikke helt....kanskje senere"

Hadde jeg tatt som enten, vil ikke ha barn,eller vil ikke ha barn med deg.

Anonymkode: e0758...de6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kan du ikke bare slutte på prevensjon da? Tipper han ikke blir klar noensinne. Min samboer hadde iallefall ikke vært klar hvis jeg hadde prøvd å bli enig. 

Anonymkode: 9e6b0...c12

Dette er bare sykt. Og mørkt. 
Finn en mann som vil, slik at barnet får en god far som ønsker h*n ♥️ Ikke hør på syke tullinger som dette.

Anonymkode: e49da...d47

[AnonymBruker]

Den som ikke vil har veto når det gjelder om det skal bli barn. 

Det er greit å ønske barn, men det er også helt legitimt å ikke ønske barn.

Du må enten leve med at du kanskje aldri blir mor eller så må du gå fra han for å få barn med noen andre. 

 

Det eneste du IKKE kan gjøre er å bli gravid mot hans ønske. 

Anonymkode: e0c72...781

[AnonymBruker]

TS: Å slutte på prevensjon er litt for radikalt for min del, jeg vil gjerne gjøre det i samråd med samboer.

Og dette er personen som har gjort at jeg faktisk ønsker meg barn. Har datet tidligere hvor situasjonen var helt annerledes. 

En av tankene samboer har er at det er et ønske om å være bare oss to litt lenger. Reise mer, oppleve mer. Jeg bare kjenner meg mer klar.

Tro meg, jeg har grått og vært rådvill. Men jeg vil ikke tvinge et barn inn i verden heller. Jeg vil at vi skal være foreldre sammen og ikke ende forholdet pga dette

Anonymkode: b6ace...713

[Brunello]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Snart 3 år

Anonymkode: b6ace...713

Det er ganske kort tid.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

En av tankene samboer har er at det er et ønske om å være bare oss to litt lenger. Reise mer, oppleve mer...

Anonymkode: b6ace...713

Så hvor mye lenger? Ett år? To?

Anonymkode: aece1...1a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Så hvor mye lenger? Ett år? To?

Anonymkode: aece1...1a7

Et år, men vanskelig å gi en tidsramme

Anonymkode: b6ace...713

[Brunello]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Et år, men vanskelig å gi en tidsramme

Anonymkode: b6ace...713

Du må tenke på at dere fortsatt er ganske unge. Mye skjer på et par-tre år. Siden gjennomsnittlig alder for førstegangsforeldre er 30/32 år, og det er ganske mange som får barn før dette, vil det si at det er veldig vanlig å bli foreldre rundt 35 år.

[AnonymBruker]

Still ultimatum, si du vil ha barn, enten med ham eller med donor. Kanskje går han, men det er like greit hvis han ikke hører på dine behov, eller kanskje velger hsn å få barn m deg.

Anonymkode: 6e5c3...c1f

[AnonymBruker]

Det hadde vært uaktuelt for min del. Han har all verdens med tid, det har ikke du. Ikke kast bort dine fruktbare år på en som aldri kommer til å bli klar. En som ikke føler seg klar når han er passert 30 vil ikke plutselig bli moden og klar når han er 33 eller 34. Ja, du har fortsatt noen år igjen, men sjansen er stor for at han fortsatt ikke er klar når dere er 40. Da er det for sent å begynne å lete etter en ny mann å få barn med og bygge et sterkt forhold i noen år før dere setter i gang. Du må stille et ultimatum. 

Anonymkode: 99ce6...c03

[AnonymBruker]

Det var litt det samme i mitt forhold. Jeg krevde en tidsramme iallfall, det må de klare å hoste opp. Da den tiden kom og gikk nærmere halvannet år senere, tok jeg det opp at nå var tiden passert, så jeg kom ikke til å kjøpe ny pakke med p-piller neste måned. Han brukte kondom en periode, så sluttet han, og jeg ble gravid. Nå gleder han seg mer enn meg til babyen skal ut 😅 Jeg vil være 32 eller 33, han snart 36. 

Det er helt greit å ikke være klar, men samtidig har man begrenset tid å jobbe med. Har man livet på stell og et stabilt forhold er det bare negativt for kvinnens og barnets helse å dra det ut i en evighet. Er han ikke villig til å gi deg mer enn der der tror jeg at jeg hadde funnet en annen. 

Anonymkode: 57362...3ab

[AnonymBruker]

Da må du regne med å bli barnløs. Spørsmålet er da om denne mannen er verdt det? 

Anonymkode: a765c...6dd

[AnonymBruker]

Heisann. 
Kjenner meg så igjen i dette! Var/er i akkurat samme problemstillingen. Jeg ble 32 nå, har vært sammen med min samboer i 3 år. Her er også «alt på stell», og jeg er veldig klar og ønsker meg barn. Han vil vente, men gir meg egentlig ikke noe særlig svar på hvorfor. Sikkert en del usikkerhet, litt skummelt.
Det siste året har jeg ventet med ham, og prøvd å la det modne litt. Når jeg nå fylte 32 i høst valgte jeg å slutte på p-piller. Har gått på de i over 10 år. Jeg gav beskjed til min samboer at nå var det tid for denne kroppen å endelig få «hvile» fra prevensjonen. Jeg sa at om han fortsatt ønsker å vente med barn var det i orden for meg, men da måtte han selv sørge for prevensjon. 
Jeg sa også at om han ønsket å hoppe av i svingen eller bruke kondomer var det helt greit. 

Han hadde heldigvis forståelse for det, og hoppet av i svingen de første gangene etter jeg slutta, men han holdt ikke lenge på med det heldigvis 😉 
Kanskje du TS kan argumentere med det samme som meg? 

Anonymkode: bcdf2...d92

[Mt3]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

TS: Å slutte på prevensjon er litt for radikalt for min del, jeg vil gjerne gjøre det i samråd med samboer.

Og dette er personen som har gjort at jeg faktisk ønsker meg barn. Har datet tidligere hvor situasjonen var helt annerledes. 

En av tankene samboer har er at det er et ønske om å være bare oss to litt lenger. Reise mer, oppleve mer. Jeg bare kjenner meg mer klar.

Tro meg, jeg har grått og vært rådvill. Men jeg vil ikke tvinge et barn inn i verden heller. Jeg vil at vi skal være foreldre sammen og ikke ende forholdet pga dette

Anonymkode: b6ace...713

Dere har jo bare vært sammen i 3 år, så at det ønskes litt mer tid til bare dere med reiser og opplevelser skjønner jeg godt.

Så vidt jeg forstod så er dere tidlig i 30-årene, så å gi dere selv 1-2år til uten barn skal gå fint. For sikkerhets skyld så kan du jo sjekke din egen fruktbarhet hos lege før du bestemmer deg for om du kan vente på at samboer skal bli klar for barn. Du kan jo gi det 6mnd til ett år først, om dere da ikke har reist på turer/opplevelser sammen da så legg det frem som bevis på at dere ikke behøver å vente lenger, og om samboer da fortsatt ikke er "klar" så ligger det muligens mer i kategorien "ønsker ikke barn"