Kjent psykiater utnyttet ung kvinne med spiseforstyrrelser

[Tilbudstøs]

Anonio skrev (1 time siden):

Flere av ofrene har idag politianmeldt psykiateren. Jeg går ut for at advokatene til ofrene har foreslått dette, da også med viten i at det er hold i sakene.

Jo mer jeg leser om psykiateren, jo mer er jeg ikke så forundret om mye av dette stemmer. Hvem tar med seg datteren til sin venn og har sex med henne på arbeidsplassen (les behandlingsrommet) mens kona og barna sitter hjemme? Det lukter sosiapatiske trekk lang vei.

De to som har anmeldt er to av de 3 svakeste sakene. 

https://www.aftenposten.no/norge/i/MojxrJ/varslere-anmelder-psykiater-til-politiet

[floken]

-

Endret 9. februar 2023 av floken

[Frisk Frosk]

I saken til Miriam fikk ikke psykiateren bare mulighet til å ensidig tale sin sak (som hun ikke fikk), men han fikk også fritt kalle det hun sa (og indirekte henne) for sprø(tt). Og ikke bare det, han fikk også muligheten til å fortsette såkalt behandling av et barn som hadde meldt om grove og ulovlige handlinger fra psykiaterens side.

Hvor var barnets vern? Hvor var de som skulle beskyttet barnet?

Når floken påstår at pasientenes rettigheter blir tatt vare på, så stemmer det dessverre altfor ofte ikke. Det er helt klart, uavhengig av skyld eller ikke, i Miriam-saken, at hun og hennes rettigheter som barn og pasient ikke ble ivaretatt, hverken av psykiateren selv eller det tilsynsapparatet som burde sørget for at alle sider i saken ble fulgt opp.

Hvor var de som skulle passe på pasientens/brnets rettigheter når de mente det var greit å sende henne tilbake i en til en-behandling med denne mannlige psykiateren som hun hadde opplevd ulovlige handlinger fra?

Selv om han den gangen skulle ha vært uskyldig, så var det helt hårreisende å sende et barn tilbake til ham! Det var voldsomt uprofesjonelt av en psykiater å fortsette å behandle et barn som følte det var blitt utsatt for overgrep fra hans side. Det profesjonelle valget i den situasjonen, uavhengig av hans skyld eller ikke, ville vært å skaffe barnet en ny terapeut som barnet ikke fryktet. Istedenfor valgte psykiateren å fortsette å behandle barnet uten at andre var tilstede... Da er psykiaterens prioriteringer og yrkesetikk på ville veier!

Det å varsle om helsepersonell som tråkker over grenser eller begår lovbrudd er altfor tøft. For ikke bare blir man mistenkeliggjort og gjort til syndebukk av mange i helsevesenet, man blir det ofte også hos de som skal vurdere saken og av folk flest. Å da "angripe" en person som i årevis har skaffet seg en slags heltestatus både blant kolleger og i befolkningen, det er og har nesten vært en umulighet - noe saken til Miriam dessverre viste altfor godt.

[Mariahe]

Personlig ville jeg strevd med å sende noen til en behandler som har tatt med vennens datter, som minner mistenkelig om pasientene han har spisskompetanse på, inn i terapirommet og hatt sex med henne (på terapidivanen?!). Dette vekker mistillit - uavhengig av om hvorden det går med varselsakene. Det er jo helt «sprøtt». 
 
Det antas å være store mørketall i antall saker som blir meldt. Det er altså mange som lar være (forståelig nok). Pasienten er i en særdeles sårbar posisjon, også når behandler ikke besitter en så sentral posisjon i samfunnet som denne psykiateren gjør. Mediadekning er ofte helt avgjørende for at flere som kjenner seg igjen finner kraft til å melde ifra. Ellers er faren stor for at konklusjonen blir «påstand mot påstand». 
 

[Frisk Frosk]

Mariahe skrev (27 minutter siden):

Personlig ville jeg strevd med å sende noen til en behandler som har tatt med vennens datter, som minner mistenkelig om pasientene han har spisskompetanse på, inn i terapirommet og hatt sex med henne (på terapidivanen?!). Dette vekker mistillit - uavhengig av om hvorden det går med varselsakene. Det er jo helt «sprøtt». 
 
Det antas å være store mørketall i antall saker som blir meldt. Det er altså mange som lar være (forståelig nok). Pasienten er i en særdeles sårbar posisjon, også når behandler ikke besitter en så sentral posisjon i samfunnet som denne psykiateren gjør. Mediadekning er ofte helt avgjørende for at flere som kjenner seg igjen finner kraft til å melde ifra. Ellers er faren stor for at konklusjonen blir «påstand mot påstand». 
 

Ikke bare tok han med datteren til en venn med til terapirommet for å ha sex med henne på terapidivanen, det var han som først hadde tatt initiativ til å snakke med henne om at han så hun var syk med anoreksia.

Sammenkoblingen mellom spiseforstyrrelseterapeut og seksuelt forhold til anorektisk kvinne, det er mildt sagt ubehagelig..

 

[Mariahe]

Frisk Frosk skrev (24 minutter siden):

Ikke bare tok han med datteren til en venn med til terapirommet for å ha sex med henne på terapidivanen, det var han som først hadde tatt initiativ til å snakke med henne om at han så hun var syk med anoreksia.

Sammenkoblingen mellom spiseforstyrrelseterapeut og seksuelt forhold til anorektisk kvinne, det er mildt sagt ubehagelig..

 

Ja - og da er vi definitivt over i et felt som ikke bare er «sprøtt» men også er under lupen for våre tilsynsmyndigheter. Likevel er det nok ofte vanskelig å få gjennomslag for slike saker hvis det ikke er flere som melder fra. 

[Caniggia]

Uavhengig av tilsynssakene er nok mannen i praksis blitt pensjonist. Han kan være glad for at han er 67, og ikke 47.

Endret 9. februar 2023 av Caniggia

[Caniggia]

Caniggia skrev (9 timer siden):

 

Endret 10. februar 2023 av Caniggia

[floken]

Hun var et barn. Her tenker jeg ansvaret for å bringe dette videre lå hos foreldrene? Om foreldrene mente dette var sanne forklaringer og alvorlig, burde de jo for det første ha tatt initiativ til flere samtaler med helsevesenet, besørget at klagegangen gikk videre, og eventuelt anmeldt forholdene den gang?

Det er rart barnet ble overlatt til seg selv med dette?  Her føler jeg jo at foreldrene i så fall har sviktet barnet...


Men hva som er sannheten, vet vi ikke. Om barnet snakket sant, vet vi ikke. Kanskje betvilte foreldrene det, og derfor ikke valgte å følge opp videre? Vi vet ingen ting...


 

Endret 10. februar 2023 av Rhodiola
for å fjerne sitering av slettet innlegg - Rhodiola, adm.

[servitrise&suppe]

floken skrev (1 minutt siden):

Hun var et barn. Her tenker jeg ansvaret for å bringe dette videre lå hos foreldrene? Om foreldrene mente dette var sanne forklaringer og alvorlig, burde de jo for det første ha tatt initiativ til flere samtaler med helsevesenet, besørget at klagegangen gikk videre, og eventuelt anmeldt forholdene den gang.

Det er rart barnet ble overlatt til seg selv med dette?  Her føler jeg jo at foreldrene i så fall har sviktet barnet...


 

Det var flere som sviktet henne, hvilket også kom frem i reportasjen om henne. Stiller du ikke spørsmålstegn til hvorfor psykiateren tok henne inn til behandling igjen og ikke heller henviste til andre? 

[floken]

servitrise&suppe skrev (1 minutt siden):

Det var flere som sviktet henne, hvilket også kom frem i reportasjen om henne. Stiller du ikke spørsmålstegn til hvorfor psykiateren tok henne inn til behandling igjen og ikke heller henviste til andre? 

Behandleren visste jo sannheten...

Det er bare vi som ikke vet.

[Jane Doe]

floken skrev (Akkurat nå):

Behandleren visste jo sannheten...

Det er bare vi som ikke vet.

Hvorfor er du så sikker på at det er psykiateren sin versjon som er sannheten, og ikke denne pasienten? Eller de andre som har stått frem? Hva er din begrunnelse for det? 
 

[servitrise&suppe]

floken skrev (3 minutter siden):

Behandleren visste jo sannheten...

Det er bare vi som ikke vet.

Du har en tendens til å ikke svare på spørsmål du får. 

Ingen vet hvem som har sannheten her, hvilke du iherdig har prøvd å si i alle innleggene dine. Og det eneste du egentlig formidler er forsvar for psykiateren og mistillit til varslerne. 

[servitrise&suppe]

AnonymLykke skrev (6 minutter siden):

Hvorfor er du så sikker på at det er psykiateren sin versjon som er sannheten, og ikke denne pasienten? Eller de andre som har stått frem? Hva er din begrunnelse for det? 
 

Og det spiller heller ingen rolle hva som er sannheten ref spørmålet om hvorfor han tok henne tilbake i behandling. Han burde vist såpass respekt at han trakk seg etter slik oppfatning fra jenta. At det var dødfødt å fortsette behandlingen av henne, noe som jo tydelig også kom frem litt senere. 

[floken]

AnonymLykke skrev (1 time siden):

Hvorfor er du så sikker på at det er psykiateren sin versjon som er sannheten, og ikke denne pasienten? Eller de andre som har stått frem? Hva er din begrunnelse for det? 
 

Har jeg sagt noe om det? Det er stadig  spesielt å se hvordan det tillegges meninger i refleksjoner... 

Endret 10. februar 2023 av floken

[IkkeEnRobot1977]

1 hour ago, floken said:

Behandleren visste jo sannheten...

Det er bare vi som ikke vet.

Det er jo helt umulig å fortsette behandling med en pasient som har anklaget deg for overgrep. Å tenke i en slik situasjon at man skal fortsette som ansvarlig behandler og få til et terapeutisk samarbeid er, for å bruke psykiaterens egne ord, helt sprøtt. 

Og for oss utenforstående er det lett å tenke at i denne situasjonen var egentlig psykiateren egentlig ute etter å redde sitt eget skinn, ikke å ivareta pasienten. Det som blir et nytt overgrep ovenfor pasienten er at ikke systemet griper inn her og ivaretar henne. 

Endret 10. februar 2023 av IkkeEnRobot1977

[floken]

IkkeEnRobot1977 skrev (5 minutter siden):

Det er jo helt umulig å fortsette behandling med en pasient som har anklaget deg for overgrep. Å tenke i en slik situasjon at man skal fortsette som ansvarlig behandler og få til et terapeutisk samarbeid er, for å bruke psykiaterens egne ord, helt sprøtt. 

Og for oss utenforstående er det lett å tenke at i denne situasjonen var egentlig psykiateren egentlig ute etter å redde sitt eget skinn, ikke å ivareta pasienten. Det som blir et nytt overgrep ovenfor pasienten er at ikke systemet griper inn her og ivaretar henne. 

Dette blir spekulasjoner og meningsytringer uten hold. Dette er noe vi ikke vet noen ting om. Så var det dette med å vise raushet og slutte med forhåndsdømming.. 

Endret 10. februar 2023 av floken

[IkkeEnRobot1977]

Just now, floken said:

Dette blir spekulasjoner og noe vi ikke vet noe om. Så var det dette med å vise raushet og slutte med forhåndsdømming.. 

Fakta i saken er jo klare, psykiateren forsatte å være behandler for Miriam etter hun hadde varslet om overgrep. Uansett hva som var grunnen til at psykiateren vurderte at han kunne fortsette behandling med henne, så er det en grov feilvurdering som virker helt sjokkerende for oss utenforstående. 

Og ingen kan kreve raushet, dessverre. Raushet i slike situasjoner pleier jeg å rette mot den svake part, som åpenbart er den 15 år gamle pasienten. 

[Frisk Frosk]

floken skrev (1 time siden):

Hun var et barn. Her tenker jeg ansvaret for å bringe dette videre lå hos foreldrene? Om foreldrene mente dette var sanne forklaringer og alvorlig, burde de jo for det første ha tatt initiativ til flere samtaler med helsevesenet, besørget at klagegangen gikk videre, og eventuelt anmeldt forholdene den gang?

Det er rart barnet ble overlatt til seg selv med dette?  Her føler jeg jo at foreldrene i så fall har sviktet barnet...


Men hva som er sannheten, vet vi ikke. Om barnet snakket sant, vet vi ikke. Kanskje betvilte foreldrene det, og derfor ikke valgte å følge opp videre? Vi vet ingen ting...


 

Hva foreldrene gjorde eller ikke gjorde, det er helt uvesentlig i saken mot psykiateren. For psykiateren hadde en lovfestet plikt til å gjør det som er best for pasienten.

Hvorfor sier du ikke ett eneste ord om hva psykiateren har forpliktet seg til som helsepersonell, og hvilke lover og regler psykiateren er forpliktet til å forholde seg til iflg. Helsepersonelloven?

 

§ 4 i Helsepersonelloven sier:

"Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell."

 

Hvor omsorgsfullt og faglig forsvarlig mener du psykiateren utførte sitt yrke når han fortsatte sin "behandling" av et barn som var redd for ham og som hadde meldt fra om uønsket intim tilnærming  m.m.?

Jeg tør påstå at ved en ny gjennomgang av saken så vil dette bli påpekt, at det var uforsvarlig av psykiateren å ikke henvise barnet til en annen behandler som barnet kunne fått tillit til.

Enhver normal terapeut vet at uten tillit, og med frykt, så kommer man ikke videre i behandlingen. Enhver normal terapeut som ble anklaget for det han ble anklaget for av dette barnet ville dessuten ha hatt vett til å sikre seg selv mot ev. fremtidige beskyldninger ved å sørge for at behandlingen av barnet videre alltid skjedde med tredjeperson i rommet, enten det var foreldre eller annet helsepersonell. I det minste inntil tillit igjen ev. var gjenopprettet. Men denne psykiateren fortsatte å være alene med barnet... hvor forsvarlig var det ut fra hva barnet har rett på og hva psykiateren er forpliktet til iflg. både Helsepersonelloven og Pasient- og brukerrettighetsloven:

Pasient- og brukerrettighetsloven §1.1:

"Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd."

Hvordan mener du psykiateren fremmet tillitsforholdet mellom pasient og seg selv når han valgte å fortsette å behandle et barn alene, når dette barnet var redd psykiateren og at det var utsatt for uønsket intim tilnærming av psykiateren? Hvordan mener du psykiateren fremmet trygghet og ivaretok respekten for dette barnets liv, integritet og menneskeverd når han ignorerte hennes frykt og opplevelser og unnlot å sørge for at annen terapeut barnet kunne få tillit til, fikk overta behandlingen av barnet?

 

Det store spørsmålet er hvorfor psykiateren valgte å ikke gjøre noe av dette? Hvorfor han hverken gjorde det som kunne trygget barnet han skulle behandle, eller sikret seg selv mot videre anklager om uforsvarlig behandling? At psykiateren fortsatte å behandle dette barnet uten å gjøre dette, og til og med fortsette å veie barnet uten klær (!) eller undersøke om barnet hadde vekter i klærne mens han var alene med barnet, det finnes det ingen forsvarlige argumenter for, og ingen logikk som kan forklare. Ingen normalt oppegående terapeut ville gjort dette, først og fremst av hensyn til pasienten, men også for å sikre seg selv mot anklager.

Da er det helt på sin plass å spørre - hvorfor valgte denne psykiateren å ikke sikre hverken barnet eller seg selv etter de alvorlige anklagene?

 

 

Angående en av de andre sakene, hvor en annen ung kvinne mange ganger etterlyste å få utarbeide en individuell plan, så sier §4 i Helsepersonelloven følgende:

"Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5."

Og i § 38a:

"Helsepersonell skal snarest mulig gi melding om pasienters og brukeres behov for individuell plan og koordinator, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5, helse- og omsorgstjenesteloven §§ 7-1 og 7-2, samt spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 a. Helsepersonell som yter spesialisthelsetjenester, skal gi melding til koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet i spesialisthelsetjenesten."

I samme sak vet vi at psykiateren i tillegg til å unnlate å utarbeide individuell plan for pasienten, også unnlot å føre journal.

§ 39:

"Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i § 40 i en journal for den enkelte pasient."

 

Ikke bare er det lovpålagt for psykiateren å føre journal, det er også en egen lov om hva en journal skal inneholde:

§ 40:

"Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell."

Og som om ikke det var nok - psykiateren har etter § 41 også plikt til å gi pasienten innsyn i journalen:

"Den som yter helsehjelp, skal gi innsyn i journalen til den som har krav på det etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1."

 

§ 16 i Helsepersonelloven er temmelig altomfattende:

"Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter."

Likevel valgte psykiateren å ikke gjøre dette i disse sakene. Dette til tross for at han visste dette var ulovlig.

Man må også bare undre seg, uavhengig av han var skyldig i de alvorlige anklager som han møtte i Miriams sak eller ei, hvorfor psykiateren velger å fortsette med lovbrudd i sin praksis (manglende journalføring og manglende utarbeidelse av individuell plan) med minst en annen pasient. Og ikke bare det, selv etter de alvorlige anklagene så går han ytterligere et skritt med en annen pasient, hvor han mer eller mindre innleder en personlig relasjon hvor han kaller pasienten kjære, sender henne bilder fra sine ferier osv.

Helt uten å ta hensyn til skyld, så er det ingen tvil om at psykiaterens fagetiske kompass ikke har fungert i noen av disse sakene.

 

floken skrev (2 timer siden):

Behandleren visste jo sannheten...

Det er bare vi som ikke vet.

Som vist til over - hva sannheten var, det spilte egentlig ikke noen rolle her.

Det som psykiateren var lovmessig forpliktet til å gjøre, det var å gjøre det som var best for Miriam.

Det finnes ikke en eneste oppegående psykolog eller psykiater i dette landet som er villig til å sitte i retten og påstå at det var til barnets beste å måtte fortsette med timer alene med en psykiater hun mente hadde begått fysiske overgrep mot henne! Fordi det i seg selv kan bli sett på som et overgrep, enten anklagene stemte eller ikke. Det vesentlige da er at pasienten tror det.

Og for en oppegående psykiater så er det det gale vanvidd for eget profesjonelle virke å sette seg selv i en så sårbar situasjon, hvor han fortsetter å være alene med pasient som allerede en gang har anklaget ham formelt for ulovlige, intime tilnærminger.

Du sier behandleren visste sannheten - men hva sannheten var, det sier du ikke noe om...

Og som sagt, selv om psykiateren var helt uskyldig i anklagene han den gangen fikk, så var det helt uforsvarlig mtp. barnets videre behandling at han fortsatte å behandle henne med en til en-timer!

Da er det åpenbart at han ikke hadde barnets beste i fokus med å fortsette behandlingen. Og det åpner for det åpenbare spørsmålet - hvilken hensikt hadde psykiateren med å likevel fortsette å behandle barnet i lukket rom, alene med barnet...

For å forsvare det med forsvarlighet og pasientens beste, det er ikke mulig uten samtidig å innrømme egen forsømmelse med tanke på å følge det lovverket psykiateren er forpliktet til å følge.

[Rhodiola]

Ryddet for brudd på opphavsrett, brudd på rommets retningslinjer og svar til slettede innlegg.

Rhodiola, adm.