Jeg er en stalker

[Helene]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Du er modig som deler, takk. Huff, han eier ingen skam eller respekt. Og forskjellige biler?! Det er nytt nivå. Det er for meg et mysterium at folk kontinuerlig klarer å bytte bil.

Understreker at jeg tror deg og din historie, jeg vet at det er noe stalkere kan finne på å gjøre kun for å gjøre situasjonen litt vanskeligere for den de stalker. 

Håper du er ok 

Kontrollbehov og eierskapsfølelse av den de stalker. De føler seg hevet over sitt offer og berettiget til å innvadere ens privatliv via stalking. "Hate me or love me, but don't you dare forget me"

Anonymkode: 9bd43...31d

Føler litt at meg må dele. Ikke Må som i Må, men ser at andre sliter. Nå ligger dette i min fortid. Dengang, klarte ikke si et ord. Snakket ikke med noen. Trodde jeg var gal. Deler fordi vi har felles erfaringer. Jeg ble steinhard, ikke snakk om at dette menneske skulle få knekke meg. Hadde et særkullsbarn å ta omsorg for, måtte være oppegående og gjøre mitt beste. Ting var kjempetøffe, men der finnes en veg ut. Satte grenser for meg selv. Anmeldte ting jeg ikke har nevnt her. Politiet sa, det blir ord mot ord. Så, satte grenser, gjorde det jeg kunne for å ta avstand. 
 

Samtidig oppsøkte hjelp. Fikk samtaler med  psykriatisk sykepleier på familievernkontoret. Første time, tror jeg sa 3 ord. Var så ødelagt. Men sykepleieren var flink. Neste time, sa 10 ord. Gradvis ble det bedre. Sykepleieren gav meg aldri opp. Gikk der i 1,5 år. Hver uke. Trengte det. Fikk ut frustrasjon, men også tilbake litt følelse av å være normal. Vet at her inne på kg ser enkelte på meg som unormal, eller et troll. Dette har rett og slett med min bakgrunn å gjøre. Opplevd mishandling, psykisk terror, årene har ikke bare vært snille med meg.
 

Men, jeg har da fått egne verdier, ting jeg har tenkt veldig igjennom. Hvem vil jeg være, hva er viktig i livet mitt. De som kjenner meg, da mener jeg de få nære, de setter pris på den jeg er i dag. Jeg har det godt i dag. Livet går videre på godt og vondt. Det er livet normalt sett. Min stålker måtte gi slipp. Han hadde ikke mere å hente hos meg. 

[AnonymBruker]

Helene skrev (På 20.11.2022 den 19.54):

Føler litt at meg må dele. Ikke Må som i Må, men ser at andre sliter. Nå ligger dette i min fortid. Dengang, klarte ikke si et ord. Snakket ikke med noen. Trodde jeg var gal. Deler fordi vi har felles erfaringer. Jeg ble steinhard, ikke snakk om at dette menneske skulle få knekke meg. Hadde et særkullsbarn å ta omsorg for, måtte være oppegående og gjøre mitt beste. Ting var kjempetøffe, men der finnes en veg ut. Satte grenser for meg selv. Anmeldte ting jeg ikke har nevnt her. Politiet sa, det blir ord mot ord. Så, satte grenser, gjorde det jeg kunne for å ta avstand. 
 

Samtidig oppsøkte hjelp. Fikk samtaler med  psykriatisk sykepleier på familievernkontoret. Første time, tror jeg sa 3 ord. Var så ødelagt. Men sykepleieren var flink. Neste time, sa 10 ord. Gradvis ble det bedre. Sykepleieren gav meg aldri opp. Gikk der i 1,5 år. Hver uke. Trengte det. Fikk ut frustrasjon, men også tilbake litt følelse av å være normal. Vet at her inne på kg ser enkelte på meg som unormal, eller et troll. Dette har rett og slett med min bakgrunn å gjøre. Opplevd mishandling, psykisk terror, årene har ikke bare vært snille med meg.
 

Men, jeg har da fått egne verdier, ting jeg har tenkt veldig igjennom. Hvem vil jeg være, hva er viktig i livet mitt. De som kjenner meg, da mener jeg de få nære, de setter pris på den jeg er i dag. Jeg har det godt i dag. Livet går videre på godt og vondt. Det er livet normalt sett. Min stålker måtte gi slipp. Han hadde ikke mere å hente hos meg. 

Lest alt, sterk lesning, du virker sterk som tok avstand og samtidig søkte hjelp for deg selv. God lesning at du har det godt i dag.

Anonymkode: 9bd43...31d

[Prisme]

Etterforsker/ detektiv må jo være drømmejobben for «stalkere» 🕵️‍🤷‍♀️

Endret 18. januar 2023 av Prisme

[Rødstrupa]

Nesly skrev (På 17.11.2022 den 21.42):

Lurer på hvor vanlig det er å stalke personer en har ett godt øye til...?

 

Både på sosiale medier

google

går "tilfeldig" kveldstur forbi huset deres i mørket

 

andre...??? 

Fysj, det høres ikke bra ut! Skaff deg en ny hobby!

[Kipling]

Høres veldig usunt ut. Du bør gjøre deg selv mer attraktiv, og så gå ut og treffe kvinner.

Jeg kan garantere deg at hun ikke er i nærheten av like spesiell som du tror hun er. Lær deg å bli flink med kvinner, og finn deg en annen en som faktisk har lyst på deg.

[Gerd Karin]

Å bli utsatt for stalking er veldig ødeleggende for offeret og skaper frykt for å leve det livet man ønsker. Jeg har blitt stalket/plaget/oppsøkt av uønskede friere to ganger i livet, jeg kjente ingen av dem eller hadde noen form for relasjon. Jeg bor i en liten bygd Hol i Hallingdal og har alltid vært en friluftsdame som bruker naturen rundt, gåturer, fjellturer, fiske, ski, sykling osv. En fullstendig syk, rar og stygg mann flyttet hit i år 2000 da jeg var 26 år. Plutselig dukket det opp et brev i postkassen fra en ukjent og uønsket beundrer. ``Jeg ser deg hver dag, du er alltid alene, jeg ser du er ensom og du er en helt uvanlig pen jente.`` Jeg ble helt sjokkert, viste brevet til min mor og bestemte meg straks for å slå tlf.nummeret som sto oppgitt. Jeg var allerede skikkelig forbanna.☹️Tenk at det finnes så stygge, respektløse og verdiløse mennesker som trenger seg innpå andre mennesker i en plass der jeg er født, oppvokst mange generasjoner tilbake og skal leve livet mitt med alle gleder i livet som opptar meg. Vedkommende har lyst til å treffe meg, det går jeg med på. Jeg vil så absolutt vite hvilket stygge menneske som vil invadere livet mitt. Oktober 2000 reiser jeg opp til vedkommende som bor i en hyggelig Hallingstugu i Hovet. Han er hyggelig mot meg, jeg derimot er så avgjort ikke hyggelig tilbake og sier helt klart ifra om hva jeg mener og at slik er man ikke mot bygda s innbyggere da man kommer til et nytt sted. Avvisningen og tordentalen ble ikke forstått, det fortsatte med kjærlighetsbrev, oppringer til alle døgnets tider, møte opp på steder der jeg fisker, går tur, sykler eller sanker bær. Plagingen fortsatte i ett år, men han ble mer og mer truende både mot meg og mine foreldre som han også truet meg å oppsøke. Da hadde jeg fått mer enn nok...Jeg kontakter politiet, leverer brev og et bilde han sendte meg i posten av sin ståpikk. Jeg blir tatt veldig seriøst og vedkommende får streng beskjed om å flytte fra bygda innen fjorten dager. Det var visst med tungt hjerte han tok imot denne beskjeden har jeg blitt fortalt. Men borte vart han og jeg tok bygda mi tilbake. Jeg har googla fyren noen ganger...Det er kanskje stygt å si det, men i 2019 kom han nedi jorden...Velfortjent sier jeg.

Den andre mannen som stalket meg var i 2015, men av en mer uskyldig art. Det var en psykisk syk sambygding som hadde glede av å ringe meg til alle døgnets tider, samt å sende kjærlighetsbrev pr. post. Ingenting var av seksuell karakter...men jeg som tåler veldig lite politianmeldte han. Han forstod ikke da han ble konfrontert med dette, men plutselig sluttet han. Veldig respektløst å bli utsatt for slikt da man ikke selv er den som har oppfordret til noen form for kontakt eller bekjentskap.

[AnonymBruker]

Jeg har blitt stalket, blitt syk av det og noen tror på meg andre tror jeg gar blitt paranoid. Ble medisinert på grunn av det, gikk på medisiner i mange år. Men jeg er 99% sikker at jeg fortsatt ble stalket. 

Ubehagelig er det. Ikke gjør det!

Anonymkode: 26043...2ab

[Kullsyrevann]

RockyRose skrev (På 18.11.2022 den 11.28):

Har ei veninne som er sånn. Kan poengskåren deira på snap, så ho veit om dei svara/snakka med andre og ikkje ho. Sjekkar vennelistene på facebook/instagram for å sjekke om dei følgjer nye damer. Kan også køyre eller gå forbi huset dei bur i på kveldstid, og søker opp bilskilt om det står ein bil på tunet deira. Må vere travelt å ha det sånn 🙈 

Hvorfor bruker hun ikke evnene sine til noe godt - som FBI? 😂

[AnonymBruker]

I følge politet, er man først en stalker når man gir seg til kjenne overfor den man stalker 🫣 

Anonymkode: a0b2a...bab

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

I følge politet, er man først en stalker når man gir seg til kjenne overfor den man stalker 🫣 

Anonymkode: a0b2a...bab

I såfall har jeg hatt 3 stalkere. Hva de vil aner jeg ikke.

Anonymkode: 26043...2ab

[Helene]

Jeg føler meg ikke som modig i dag. I fortid var jeg vettskremt. I dag tenker jeg, fy fader så redd jeg var. Jeg delte ingenting dengang. Jeg deler fortsatt ikke i nåtid. Jeg deler fortid. Vet ikke om dere har lagt merke til dette. Jeg er ikke modig. Men deler. 

[AnonymMisbruker]

Altså, hvis de har glemt å låse døren så kan de ikke bli sur av at du børster håret deres mens de sover. Du gjør de jo bare en tjeneste. 

[AnonymBruker]

AnonymMisbruker skrev (1 time siden):

Altså, hvis de har glemt å låse døren så kan de ikke bli sur av at du børster håret deres mens de sover. Du gjør de jo bare en tjeneste. 

Skrekk og gru 🥶🧏‍♀️😂

Anonymkode: 2b01f...21e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

I såfall har jeg hatt 3 stalkere. Hva de vil aner jeg ikke.

Anonymkode: 26043...2ab

Da er vi to 🤯 det er så ekkelt, tror ikke folk skjønner det om de ikke har opplevd det 😔

Anonymkode: ea587...e43

[AnonymBruker]

At folk sjekker hverandre ut på nettet må man nesten ta som en selvfølge, men det turen fordi huset er creepy. 

Anonymkode: 5e4e3...89d

[AnonymBruker]

Nesly skrev (På 17.11.2022 den 21.42):

Lurer på hvor vanlig det er å stalke personer en har ett godt øye til...?

 

Både på sosiale medier

google

går "tilfeldig" kveldstur forbi huset deres i mørket

 

andre...??? 

Relativt vanlig om man er ‘besatt’ av en person. Noe som heldigvis ikke skjer så ofte i løpet av livet. Ihvertfall ikke etter 30-årene.

Jeg var i denne tilstanden med en eks som gjorde det alt for brått slutt etter altfor kort tid. Jeg fulgte med på når han var pålogga fb. Når han var pålogga sist…og drømte om å gå kveldsturer rundt huset hans, men gjorde det heldigvis bare en gang. Huff var ei vond tid. Men kan ikke love det ikke ville hendt igjen om jeg bare var ‘fjortis-forelska nok.. 

Anonymkode: f99dd...0b9

[AnonymBruker]

Jeg er ikke en stalker, men jeg vet om flere som tror jeg er det

Anonymkode: bfdf8...924

[AnonymBruker]

Tar denne som anonym.

Når jeg var student for en del år siden, bodde jeg i en fremmed by i et kollektiv med andre kvinnelige studenter. Det var en spesiell fyr i nabolaget der på den tiden, som prøvde å komme i kontakt med meg stadig vekk, men jeg var overhode ikke interessert. Hadde bare sett han ute på byen. Jeg fikk ikke spesielt en "god vibb" av han, hvis man kan ordlegge seg sånn.

En kveld var jeg på besøk hos en klassevenninne og så film, så får jeg plutselig en telefon fra hun ene jeg bor med i kollektivet. "Du, det var en mann på døra her som ville snakke med deg. Han sa du hadde ringt han og bedt han komme over, for du trengte å låne penger". Jeg svarte i telefonen klart og tydelig at det hadde jeg IKKE gjort, og at hun sannsynligvis kødda med meg. Neida. Denne fyren hadde sagt til henne at han kunne jo gå inn på rommet mitt og VENTE der til jeg kom hjem, siden han påsto jeg hadde bedt han komme. Jeg trodde faktisk ikke på romkameraten min. Hun måtte da tulle med meg. Men så beskrev romkameraten min et spesielt arr han hadde på halsen, og da kjente jeg virkelig at hjertet sank! Det var denne mannen... HELDIGVIS trodde hun ikke på han der og da, og lot han ikke komme inn!

Jeg grøsser ved tanken på hva som kunne skjedd hvis hun hadde sluppet han inn. Hvis hun trodde på han. Jeg ser for meg jeg hadde ant fred og ingen fare, gått inn på rommet mitt sent på kvelden, slått på lyset og sett han sitte på senga.

Han kom aldri på døra igjen etter dette, og ikke lenge etterpå flyttet jeg til en annen bydel. Hva som skjedde med han vet jeg ikke, men jeg anser meg selv som heldig at det ikke ble flere slike episoder.

Vær så snill og ikke stalk noen i virkeligheten TS. Det er ekstremt ubehagelig å være personen i andre enden.

Anonymkode: 82b66...395

[megda]

Jeg falt pladask for ei jente da jeg var yngre, men det ble et kort forhold som varte i 5 måneder. Etter at hun gjorde det slutt, var jeg helt ødelagt, og i opp mot 1 måned etter bruddet hadde jeg løpeturer som tilfeldigvis gikk forbi huset hennes, og jeg gikk også turer på kvelden for å se om hun hadde besøk av en annen gutt. jeg stalket også alt av sosiale medier som hun hadde.

Jeg var på det stadiet sykelig sjalu og lite rasjonell, men jeg lærte ved senere refleksjon at jeg hadde sider av meg selv som jeg ikke var klar over eksisterte. Det er ikke alle som lærer på en så lite alvorlig måte, men jeg har jo fra dette også skjønt hvordan vi mennesker på det verste kan bli psykotiske i parforhold

Endret 25. april av megda

[Helene]

megda skrev (1 time siden):

Jeg falt pladask for ei jente da jeg var yngre, men det ble et kort forhold som varte i 5 måneder. Etter at hun gjorde det slutt, var jeg helt ødelagt, og i opp mot 1 måned etter bruddet hadde jeg løpeturer som tilfeldigvis gikk forbi huset hennes, og jeg gikk også turer på kvelden for å se om hun hadde besøk av en annen gutt. jeg stalket også alt av sosiale medier som hun hadde.

Jeg var på det stadiet sykelig sjalu og lite rasjonell, men jeg lærte ved senere refleksjon at jeg hadde sider av meg selv som jeg ikke var klar over eksisterte. Det er ikke alle som lærer på en så lite alvorlig måte, men jeg har jo fra dette også skjønt hvordan vi mennesker på det verste kan bli psykotiske i parforhold

Jeg synes du er tøff som deler dette. Du har også lært. Alle har vært ung og dum en gang. Ikke alle lærer av det. God klem til deg.