Ufør og ønsker flere barn

[AnonymBruker]

Redd for hva andre skal tenke og mene hvis vi velger å få flere barn. Har 1 sønn fra før (3 år). Ønsker oss veldig et barn til, både for oss selv men veldig mye for sønnen vår og at han ikke skal vokse opp som enebarn. Jeg har greid å ta meg av og følge opp sønnen , samt at jeg har en samboer som er veldig dedikert og prioritert familielivet fremfor andre ting. 
 

Det eneste jeg føler som holder meg tilbake er at jeg er kjempe redd for reaksjoner fra de rundt oss. Hva folk tenker og skal mene, siden jeg ikke jobber. Dagene med barn legger vi opp etter hvordan sykdommen min herjer, men jobbsituasjon er helt annerledes der man ikke kan komme og gå som man vil, og gjøre kun de oppgavene man orker… Hva tenker dere ? Jeg hadde uansett ikke fungert i arbeidslivet uansett om vi hadde valgt å ikke få flere barn. 

Anonymkode: a9844...2c4

[Grønt blad]

Helt ærlig lurer jeg på hvordan du skal klare å ta deg av enda et barn når du er så dårlig at du ikke kan jobbe noe. Det holder ikke med "masse kjærlighet".

[AnonymBruker]

Men du kan vel ikke velge å gjøre kun de oppgavene du orker med en baby og en unge som da er rundt 4 heller ..? 

Har du kapasiteten til det? ( To kan være som ti)

Anonymkode: 6f689...968

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men du kan vel ikke velge å gjøre kun de oppgavene du orker med en baby og en unge som da er rundt 4 heller ..? 

Har du kapasiteten til det? ( To kan være som ti)

Anonymkode: 6f689...968

Mannen min gjør ganske mye hjemme , så det eneste jeg må gjøre er å ta meg av barnet (han tar jo selvfølgelig sin del der også) og meg selv  For min del var det mye lettere å være hjemme med et barn enn å stå i jobb… 

Anonymkode: a9844...2c4

[AnonymBruker]

Grønt blad skrev (4 minutter siden):

Helt ærlig lurer jeg på hvordan du skal klare å ta deg av enda et barn når du er så dårlig at du ikke kan jobbe noe. Det holder ikke med "masse kjærlighet".

Jeg har en mann som gjør ganske mye, og han hjelper jo selvfølgelig til hjemme med barnet. Vi har faste rutiner som funker bra nå hvertfall, og tanken er at far skal kunne ta en del ulønnet permisjon for å være hjemme med oss  Det var mye lettere for meg å være hjemme med barn, enn å være i jobb. Hjemme kan man tilrettelegge mye så lenge man har en samboer som stiller opp og er interessert i å bruke tid med barna… 

Anonymkode: a9844...2c4

[AnonymBruker]

Du burde gi barnet ditt et søsken hvis du og samboer til sammen kan. Jeg er ufør med

3 barn (men ikke ufør før jeg fikk siste barn).

Dette samholdet er det beste jeg har gjort. Selv om jeg ble alene og det var tøft i perioder. De har SÅ stor glede av hverandre, spesielt nå som de er større.

Bare at du er ufør er ingen bastant forklaring på at du ikke skulle få et barn til ❤️

Anonymkode: 49b69...682

[AnonymBruker]

Har et generelt motto om å planlegge med utgangspunkt i at det kan være dårlige tider, spesielt om man allerede har noen utfirdringer. Klarer du deg fysisk/psykisk, økonomisk og i hverdagen med å følge opp med det barna trenger om samboer ikke lengre er i bildet, blir syk, dere slår opp? 

Anonymkode: f495e...8d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du burde gi barnet ditt et søsken hvis du og samboer til sammen kan. Jeg er ufør med

3 barn (men ikke ufør før jeg fikk siste barn).

Dette samholdet er det beste jeg har gjort. Selv om jeg ble alene og det var tøft i perioder. De har SÅ stor glede av hverandre, spesielt nå som de er større.

Bare at du er ufør er ingen bastant forklaring på at du ikke skulle få et barn til ❤️

Anonymkode: 49b69...682

Tusen takk❤️ 
Ja, jeg føler virkelig at vi trenger et barn til. Sønnen min fortjener et søsken, min mann ønsker seg et barn til og er villig til å stå i ganske mye de kommende årene, og jeg har et kjempe ønske om et til, og en sorg over å bare ha et barn.. Jeg vet jo at det blir slitsomt , men har som sagt en mann som blir hjemme med oss og han tar alt av husarbeid og levering/henting i barnehage osv hvis vi skal være hjemme med en baby  

Anonymkode: a9844...2c4

[Daisy_B]

Folk som er heldige nok til å ikke vite hva det vil si å være ufør, tror at uføre bare kan gå ut og hente seg en jobb der de kan arbeide når de er i form til det. At de kan møte opp ene dagen klokka 21 på kvelden, og kan gå hjem hvis de får smerter klokka 22, før de kommer tilbake neste dag klokka 14 når de har en god periode igjen. Denne typen jobber vokser som alle vet på trær, og alle uføre er alltid kvalifiserte til disse vidunderstillingene der det tas hensyn til alt man har behov for å få tilrettelagt. 

Klarer man ikke å oppdrive en slik jobb, skal man straffes dobbelt opp i livet. Ikke bare skal man stå utenfor arbeidslivet, men man skal også gi avkall på familie.

[AnonymBruker]

Daisy_B skrev (1 minutt siden):

Folk som er heldige nok til å ikke vite hva det vil si å være ufør, tror at uføre bare kan gå ut og hente seg en jobb der de kan arbeide når de er i form til det. At de kan møte opp ene dagen klokka 21 på kvelden, og kan gå hjem hvis de får smerter klokka 22, før de kommer tilbake neste dag klokka 14 når de har en god periode igjen. Denne typen jobber vokser som alle vet på trær, og alle uføre er alltid kvalifiserte til disse vidunderstillingene der det tas hensyn til alt man har behov for å få tilrettelagt. 

Klarer man ikke å oppdrive en slik jobb, skal man straffes dobbelt opp i livet. Ikke bare skal man stå utenfor arbeidslivet, men man skal også gi avkall på familie.

Dette har jeg prøvd å forklare de rundt meg. Jeg klarer å følge opp barnet mitt, og prioriterer masse både tid, aktivitet og nærhet med barnet. Det folk ikke forstår er at jeg ikke klarer begge deler (barn + jobb), og i tillegg finne seg en jobb hvor jeg bare kan komme og gå som det passer meg?🙈 å de timene jeg da er tilstede på jobb så må jeg kunne gå, sitte, legge meg nedpå , spise, ta medisiner osv når det passer meg og ikke alle de andre på arbeidsplassen🙄Det å gå hjemme med barn kan faktisk ikke sammenlignes med å være tilstede på jobb. Men det forstår ikke folk som ikke er syke selv. 

Anonymkode: a9844...2c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Har et generelt motto om å planlegge med utgangspunkt i at det kan være dårlige tider, spesielt om man allerede har noen utfirdringer. Klarer du deg fysisk/psykisk, økonomisk og i hverdagen med å følge opp med det barna trenger om samboer ikke lengre er i bildet, blir syk, dere slår opp? 

Anonymkode: f495e...8d8

Vil legge til under delen om du kan gi hva barna trenger: har dere et godt nettverk rundt dere? Å være avhengig av å lene seg på den ene i forholdet er ikke nødvendigvis bra i lengden. 

Anonymkode: f495e...8d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vil legge til under delen om du kan gi hva barna trenger: har dere et godt nettverk rundt dere? Å være avhengig av å lene seg på den ene i forholdet er ikke nødvendigvis bra i lengden. 

Anonymkode: f495e...8d8

Øknomien er ingen bekymring. Vi er en ressurssterk familie med godt nettverk.. Vi er 2 foreldre, og vi deler fint på ansvaret ift hva jeg klarer og hva han ønsker. 
 

Jeg kan ikke gå rundt å tenke på at jeg ikke kan få flere barn fordi mannen min KAN dø i en ulykke eller bli alvorlig syk, sånn er det vel ingen friske mennesker som går rundt å bekymrer seg for heller?🙄 

Anonymkode: a9844...2c4

[Hannah80]

Det er ofte ikke med vond vilje, at folk stusser over at mange som er 100% uføretrygdet får flere barn, men at de ikke klarer å jobbe. Jeg må bare legge meg flat å si at jeg blir mye mer sliten av å passe småbarn, enn en vanlig arbeidsdag. (Jobber i helsevesenet). 

[AnonymBruker]

Mulig jeg ser litt enkelt på dette, men jeg tenker når man bruker «fortjener å få et søsken» og «sorg over å ha ett barn» så har man kanskje ikke tenkt gjennom alt det innebærer å sette et barn til verden. Det gjelder også når jeg leser at «det eneste jeg trenger å gjøre er å ta meg av barnet». Hva med barnet du allerede har? Kanskje han fortjener å bli sett, tatt vare på og føle seg ønsket, med den lille energien, tiden og oppmerksomheten du har? Tviler på at han tenker «den beste gaven jeg har fått» med en bror eller søster om han ikke får være med deg. 

Anonymkode: 03ae4...d35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Øknomien er ingen bekymring. Vi er en ressurssterk familie med godt nettverk.. Vi er 2 foreldre, og vi deler fint på ansvaret ift hva jeg klarer og hva han ønsker. 
 

Jeg kan ikke gå rundt å tenke på at jeg ikke kan få flere barn fordi mannen min KAN dø i en ulykke eller bli alvorlig syk, sånn er det vel ingen friske mennesker som går rundt å bekymrer seg for heller?🙄 

Anonymkode: a9844...2c4

Å planlegge rundt at det kan være andre tider handler ikke om å gå rundt å bekymre seg, men å være realistisk på at man kan ende opp med f.eks samlivsbrudd og vite at man da kan klare seg fint.

Om dere har det ordnet økonomisk, har et godt nettverk for støtte i gode og vonde dager, gode løsninger i hjemmet osv, så er det vel å gå for et søsken om det er ønsket deres da? 

Anonymkode: f495e...8d8

[AnonymBruker]

Her var det så mye dømmende kommentarer og ufortjent kritikk så jeg tror ikke jeg orker å svare eller lese mer i tråden. Tar nok heller opp temaet med legen min og HS. 

Anonymkode: a9844...2c4

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Redd for hva andre skal tenke og mene hvis vi velger å få flere barn. Har 1 sønn fra før (3 år). Ønsker oss veldig et barn til, både for oss selv men veldig mye for sønnen vår og at han ikke skal vokse opp som enebarn. Jeg har greid å ta meg av og følge opp sønnen , samt at jeg har en samboer som er veldig dedikert og prioritert familielivet fremfor andre ting. 
 

Det eneste jeg føler som holder meg tilbake er at jeg er kjempe redd for reaksjoner fra de rundt oss. Hva folk tenker og skal mene, siden jeg ikke jobber. Dagene med barn legger vi opp etter hvordan sykdommen min herjer, men jobbsituasjon er helt annerledes der man ikke kan komme og gå som man vil, og gjøre kun de oppgavene man orker… Hva tenker dere ? Jeg hadde uansett ikke fungert i arbeidslivet uansett om vi hadde valgt å ikke få flere barn. 

Anonymkode: a9844...2c4

Dere er jo 2 voksne så det går helst bra

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Her var det så mye dømmende kommentarer og ufortjent kritikk så jeg tror ikke jeg orker å svare eller lese mer i tråden. Tar nok heller opp temaet med legen min og HS. 

Anonymkode: a9844...2c4

Hva er ufortjent kritikk i tråden? 🤔

Anonymkode: 03ae4...d35

[Aureka]

Tenker at dere ikke skal bry dere så mye om hva andre mener. Hvis dere selv ut fra et helhetsbilde som også inkluderer økonomi har et ønske om et barn til, så gjør det.  At dere ønsker at barnet deres skal få et søsken er også en god grunn. Det høres ut som at du og mannen står sammen om dette, da klarer dere det. 

Og om noen skulle mene noe (noe de ikke har noe med, så lenge barna får god omsorg) så si at dere vil at junior skal vokse opp med søsken. 

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (14 minutter siden):

Det er ofte ikke med vond vilje, at folk stusser over at mange som er 100% uføretrygdet får flere barn, men at de ikke klarer å jobbe. Jeg må bare legge meg flat å si at jeg blir mye mer sliten av å passe småbarn, enn en vanlig arbeidsdag. (Jobber i helsevesenet). 

Enig.

Mye mer slitsomt med et barn rundt seg 24/7 enn å ha en jobb man går hjem fra.

TS er altså ufør og kan ikke jobbe, men har kapasitet til ikke bare et, men flere barn.

Anonymkode: 28195...cb3