Ungdommen min blir aldri bedt

[AnonymBruker]

Har ei jente på 14 år. Hun blir sjelden bedt på sammenkomster. På fotballaget er de 25 og forrige helg ble 20 av de bedt på bursdag. Det er alltid min datter og 4-5 til som ikke blir bedt med. Jeg ser at disse jentene er noe stillere er resten og ikke av de «kuleste», men det er så vondt å se. Foreldrene bryr seg ikke og sier at nå er de så store at de kan velge selv hvem de ber. Hva gjør jeg?

Anonymkode: fb9a6...66c

[AnonymBruker]

Først vil jeg si at det er skikkelig dårlig å invitere 20 av 25, og ikke alle! Som foreldre til den som inviterer bør man ikke godta det! Jenter i den alderen har gjerne et slags indre hierarki i gruppa, og det er faktisk ganske slitsomt å holde seg "innafor" blant så mange som 20 jenter vil jeg tro.. En invitasjon hadde nok ikke gjort at alle på magisk vis følte seg inkludert heller. Du høres ut som at de 5 andre jentene er ganske like, så hvorfor nevner du det ikke som en mulighet at de kan finne sammen? Det kan jo bli mye bedre😍

Anonymkode: 2a54f...41e

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke foreldrene bryr seg, de sier bare at de kan invitere 20, så velger ungdommene fritt ved å invitere de dem vil gjennom snap. Dette var bedre på barneskolen, men nå på ungdomsskolen lar foreldrene barna styre dette helt fritt. 
 

ts

Anonymkode: fb9a6...66c

[AnonymBruker]

Da tar du 4-5 initiativ og inviterer hjem til dere. 

Anonymkode: f654f...cb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva gjør jeg?

Da min jente var 14 snakket jeg direkte med de foreldrene som inviterte. Det førte til beklagelser og jenta mi ble bedt likevel, men neste arrangement var det akkurat det samme og da ønsket ikke jenta mi lenger at jeg skulle «blande meg», hun ga opp, sluttet på fotballen og levde som venneløs i over et år. 

Jeg synes ikke det er holdbart å holde på sånn som disse foreldrene gjør, så om du/dere orker det, kan dere snakke med treneren, ha et møte og si klart fra der. Eventuelt slutte og finne en annen og mer inkluderende idrett. 

Anonymkode: c37cf...332

[AnonymBruker]

Det er bare at de 4-5 «henger» ikke med hverandre, de har et par-tre venner hver for seg som de er sammen med. Problemet er at at det er et svært trangt nåløye å få være med i den store gjengen og det i seg selv gjør at de føler seg utelatt. Av erfaring vet jeg at enkelte av disse foreldrene aldri vil forandre seg og skylder på at vi foreldrene ikke kan styre dette når de har blitt så store. 
 

ts

Anonymkode: fb9a6...66c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er bare at de 4-5 «henger» ikke med hverandre, de har et par-tre venner hver for seg som de er sammen med. Problemet er at at det er et svært trangt nåløye å få være med i den store gjengen og det i seg selv gjør at de føler seg utelatt. Av erfaring vet jeg at enkelte av disse foreldrene aldri vil forandre seg og skylder på at vi foreldrene ikke kan styre dette når de har blitt så store. 
 

ts

Anonymkode: fb9a6...66c

Men det er jo indirekte det du sier her også; at det ikke kan styres, siden de 4-5 ikke henger med hverandre uansett? Hvorfor tenker du at det er enklere (og mer attraktivt) å komme gjennom "nåløyet" når hun tydeligvis ikke er så mye sammen med disse jentene? Når hun også har to-tre hun er sammen med, så er jo hverken din jente eller de andre 4-5 ensomme og alene? Fokuser heller på vennskapene hun har, og snakk om å åpne opp for nye vennskap på ungdomsskolen. De trenger jo ikke å være gjennom fotballen 😊

Anonymkode: 2a54f...41e

[AnonymBruker]

Poenget er at alle de 4-5 jentene føler på det hver gang resten av de 20 møtes, de vil også bli bedt og være med resten. De har 2-3 å være sammen med, men det å ikke bli inkludert av den store massen gjør noe med dems syn på seg selv «hva er det med meg, er jeg ikke bra nok, kul kok, pen nok? « osv..

ts

Anonymkode: fb9a6...66c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Poenget er at alle de 4-5 jentene føler på det hver gang resten av de 20 møtes, de vil også bli bedt og være med resten. De har 2-3 å være sammen med, men det å ikke bli inkludert av den store massen gjør noe med dems syn på seg selv «hva er det med meg, er jeg ikke bra nok, kul kok, pen nok? « osv..

ts

Anonymkode: fb9a6...66c

Har de sagt det til dem da, at de ønsker gjerne å være med.

Hvis hun er veldig sjenert feks, så kan man oppfattes arrogant og uinteressert, selv om man ikke er det.

Typisk snur seg bort hvis noen prøver å si hei, deltar ikke i samtalen verken verbalt eller med kroppsspråk

Anonymkode: 339e0...e39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Poenget er at alle de 4-5 jentene føler på det hver gang resten av de 20 møtes, de vil også bli bedt og være med resten. De har 2-3 å være sammen med, men det å ikke bli inkludert av den store massen gjør noe med dems syn på seg selv «hva er det med meg, er jeg ikke bra nok, kul kok, pen nok? « osv..

ts

Anonymkode: fb9a6...66c

Jeg har svart deg et par ganger allerede, så håper du ikke ser på svarene mine som negative. Jeg har litt erfaring fra lignende dilemma, nemlig, og prøver å være konstruktiv og løsningsorientert. Jeg har ingen problemer med å skjønne at jenta di kan føle seg utelatt i en slik setting, og at alle ønsker å være en del av en stor gruppe med (populære?) jenter. Jeg prøver bare å si at det nok ikke er så bekymringsfritt bare man er med der heller. 20 jenter er sjelden det... Om de hadde åpnet opp og tatt med de 5 andre nå, hadde de nok ikke følt seg ekte inkludert allikevel. Min erfaring er at det skjer mye på venninnefronten ila årene på ungdomsskolen. Det viktigste er at man har noen, ikke hvor mange! Som foreldre må man også realitetsorientere og trygge barna sine på at det er helt ok. Som 14-åring er det viktig å være "pen og kul", men hvem som er det, forandrer seg fort, og det bygger ikke vennskap. Hjelp henne til å finne, og ta vare på, sine "ekte" venner, og til å bygge nye relasjoner andre steder enn i fotballen😊

Anonymkode: 2a54f...41e

[AnonymBruker]

Nei, det er vanskelig å si fra om det. Hun er stillere, men ikke sjenert. Forskjellen er kanskje at hun (og de 4-5 andre), ikke roper  høyt, løper rundt og hoier og skriker. Hun sier selv at det ikke er henne, men samtidig skulle hun ønske hun var sånn. Det er mulig hun blir sett på som «kjedelig». Hun er kanskje mer moden i tankegangen sin og har ikke behov for masse bekreftelser på hvem hun er, selv om det er vondt å føle seg «annerledes». 

Anonymkode: fb9a6...66c

[AnonymBruker]

På generelt grunnlag så mener jeg at når man inviterer til noe som er "for oss på laget" så inviterer man alle, og ha man plass til 20 så har man plass til å invitere de siste 5 også. Men selv om datteren din hadde blitt invitert så er det slett ikke sikkert at hun hadde blitt inkludert, hun kunne fremdeles risikert å vært helt alene på en samling der de andre 20 fant hverandre, mens hun og de andre "utstøtte" ble sittende alene. Det hadde nok vært en vel så vondt opplevelse som det å ikke bli bedt.

Så er det nok sånn at når man er 14 er grensen for tvangssosialisering passert, så man kan ikke tvinge ungdommer til å være sammen og like hverandre. Det som skjer i privat regi kan man ikke kontrollere, og folk må faktisk selv få bestemme hvem de vil invitere. Det at datteren din er annerledes enn de andre jentene kan være nok til at de ikke føler hun er lik dem, og at de ikke ser noe poeng i å be henne. Skjønner godt at det er kjipt, men så lenge din datter har venner og noen å være med så bør dere heller ha fokuset på at det er viktigere å ha få venner enn å være inkludert i en svær gjeng. Du mener hun er moden i tankegangen og ikke har behov for bekreftelser, men det er jo nettopp bekreftelse hun er på jakt etter når hun vil bli bedt med de 20 andre. Fokuser på de vennene hun har, det er sannsynligvis mye mer varig enn laget. 

Anonymkode: 2cce5...75a

[AnonymBruker]

Når de er så store må de faktisk få lov til og velge selv

Anonymkode: 030d5...df5

[AnonymBruker]

Jeg tenker at i den alderen kan man dessverre ikke blande seg for mye. Da er det opp til dem hvem som inviteres og hvem man ønsker henge med. Det er selvsagt veldig synd og kjempedårlig at ungdommen og foreldrene ikke selv skjønner (eller bryr seg om) hvorfor dette ikke burde gjennomføres sånn, men sånn er det... 

Anonymkode: 06e5e...e75

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Poenget er at alle de 4-5 jentene føler på det hver gang resten av de 20 møtes, de vil også bli bedt og være med resten. De har 2-3 å være sammen med, men det å ikke bli inkludert av den store massen gjør noe med dems syn på seg selv «hva er det med meg, er jeg ikke bra nok, kul kok, pen nok? « osv..

ts

Anonymkode: fb9a6...66c

Uff, det er den harde realiteten. Hvis dette er fryktelig vanskelig å gjøre noe med, så må du jobbe med at dattera di på et vis kan akseptere det og heller se glede i andre ting. Hun har andre venner , hvis jeg forstår riktig? 

Selv var jeg ekstremt sjenert og upopulær som ung, og hadde alltid få venner. Men jeg satte pris på de få jeg har, og pleiet de vennskapene enn å stadig hige etter noe annet. Jeg fikk heller aldri innpass hos de populære og de store gjengene. Jeg prøvde jo så klart å bli kjent med fler, men da gikk jeg heller bort til de som var litt utafor, så litt ensomme ut og som var litt "rare". Husker da jeg begynte på påbygg på vgs. Jeg kjente ingen, og turte ikke sette meg med de store gjengene. Så jeg gikk bort til en gutt som satt alene og sa hei. Vi ble veldig gode venner. 

Som voksen har jeg heller ikke så mange venner. Jeg ser på Facebook at folk møtes opp til 20 stk for å feire 30-årsdager eller dra på venneturer. Jeg og samboer treffer stort sett en fast en gjeng med 4 andre. Jeg kjenner jo på misunnelsen i blant. Jeg kan aldri arrangere fest hvor det kommer 10 stk en gang. Det blir oss 6, kanskje to til. Men det er så viktig å ikke drive å sammenligne seg selv med alle andre hele tiden. Også syns jeg det er bedre å ha noen få, nære venner enn flere bekjente. Det føles bedre når man liksom klarer å akseptere dette.

Anonymkode: ca21a...734

[AnonymBruker]

Jeg var nødt til å flytte med få års mellomrom i løpet av barneskolen og ungdomsskolen, fordi moren min slet med å skaffe seg faste jobber. Blir man nylig ansatt en plass, og bedriften opplever for eksempel økonomiske problemer / nedturer, så blir det fort den nylige ansatte som kjapt blir sagt opp igjen. 

Men dette førte selvfølgelig til at jeg egentlig aldri klarte å slå ordentlig "rot" på en bestemt plass. Det virket hele tiden som om alle andre allerede hadde deres faste "klikker" å henge sammen med, som de ofte hadde kjent helt siden barnehagen (eventuelt fra første klasse på barneskolen) og da visste dem aldri noen særlig "interesse" for meg. Dermed ble jeg heller aldri invitert noen steder, og selv om jeg forsøkte å invitere noen hjem til meg så lot mesteparten være å dukke opp i det hele tatt. Flott måte å utestenge folk på i alle fall, det skal dem ha.  

Anonymkode: 7b2a1...118

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er bare at de 4-5 «henger» ikke med hverandre, de har et par-tre venner hver for seg som de er sammen med. Problemet er at at det er et svært trangt nåløye å få være med i den store gjengen og det i seg selv gjør at de føler seg utelatt. Av erfaring vet jeg at enkelte av disse foreldrene aldri vil forandre seg og skylder på at vi foreldrene ikke kan styre dette når de har blitt så store. 
 

ts

Anonymkode: fb9a6...66c

Om jeg forstår riktig så henger din datter altså med noen av de 20 som ble bedt, men at en av de andre 20 har bursdag og ekskluderer din datter og 4 til. Skjønner det må være veldig kjipt for henne, da får hun jo ikke vært med de hun egentlig henger med, fordi hun blir ekskludert mens andre venner blir bedt.

Prøv å snakk med flerer av foreldrene eller ta det opp med treneren kanskje. Eller inviter hennes venner med på noe annet. Jeg vet ikke hva som er best egentlig, men skjønner veldig godt det er kjipt, det er jo veldig dårlig gjort. 

Anonymkode: 532d3...2b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Poenget er at alle de 4-5 jentene føler på det hver gang resten av de 20 møtes, de vil også bli bedt og være med resten. De har 2-3 å være sammen med, men det å ikke bli inkludert av den store massen gjør noe med dems syn på seg selv «hva er det med meg, er jeg ikke bra nok, kul kok, pen nok? « osv..

ts

Anonymkode: fb9a6...66c

Hvorfor kan ikke de 4-5 gjøre noe sammen?det er sånn man skaper vennskap og relasjoner. Samma det om de har noen få venner hver? Det har jo ingenting med saken å gjøre. Kontakt foreldrene til de andre 4-5 å hør hva de tenker 

Anonymkode: 89245...9e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Når de er så store må de faktisk få lov til og velge selv

Anonymkode: 030d5...df5

Her synes jeg de har tatt et dårlig valg, for de som inviterer har såret de 5 siste. Hva har det å si om man inviterer de også når det allerede kommer 20 stk? Synes det å ikke såre folks følelser er verdt mye jeg. Og selv om de kan få velge mer selv jo eldre man blir, så er de fortsatt barn og foreldre kan veilede, tenker jeg. 

Anonymkode: 532d3...2b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Her synes jeg de har tatt et dårlig valg, for de som inviterer har såret de 5 siste. Hva har det å si om man inviterer de også når det allerede kommer 20 stk? Synes det å ikke såre folks følelser er verdt mye jeg. Og selv om de kan få velge mer selv jo eldre man blir, så er de fortsatt barn og foreldre kan veilede, tenker jeg. 

Anonymkode: 532d3...2b6

Sånn er livet

Anonymkode: 030d5...df5