Hvorfor har pappa ikke følelser for meg som datter , 16 år

[AnonymBruker]

Jeg har alltid undret hvorfor vi ikke har normal far datter forhold. Jeg er oppvokst alene med ham, men jeg kan ikke sist huske vi spiste middag sammen eller at han spurte meg om mine følelser. Kan ikke huske har sagt at han elsker meg.

Jeg har ikke sett min mor og lurer på om det skjedde noe der. Når jeg ser ham hjemme har vi bare overfladiske samtaler.

Han har alltid vært borte og drevet med sine ting. Han har eget bekjentskap og egne folk som jeg ikke møter.

Hver gang jeg prøver å spørre ham hvorfor han er sånn, så ler han bare.  Han driver jo firmaer, så jeg tror heller ikke at han da kan ha noe hjerneskade eller noe sånt.

Jeg føler han har begynt å ignorere mine følelser mer etter at han nå har fått ny kjæreste. Virker som han føler jeg rett og slett er byrde og venter på jeg skal bli mer voksen.

Det var vanlig i gamle dager at fedre ikke var glade i døtre, eller ikke viste det. Mine venninner føler også pappa er rar.  

 

Anonymkode: ffa87...d6e

[AnonymBruker]

Har dessverre ikke noen gode råd, for jeg hadde det likt (jeg er en del eldre enn deg da). Vi snakket aldri om følelser, og hver gang jeg viste mine ble han sint på meg. Der har bedret seg litt, men vi snakker enda ikke om følelser. Han har aldri i mitt liv sagt han er glad i meg. Enkelte menn har bare vansker for å vise seg sårbar. Høres kanskje ut som om noe skjedde med din mor og han kanskje ønsker å skåne deg fra noe. 

Anonymkode: ceff4...d97

[Eryn]

Så utrolig vondt og leit å høre❤️ 

Du er elsket av Gud og verdifull, uansett mennesker rundt deg. Husk det! 💗

Jeg er sikker på at din pappa er glad i deg, selv om han ikke sier det til deg. Men jeg skjønner at det er vondt og sårende at han ikke uttrykker det.

Mange menn sliter med å uttrykke følelser, og noen klarer ikke si høyt ordene «jeg er glad i deg». Dessverre. Han har kanskje vokst opp selv med lite kjærlige foreldre. Kjenner du dine besteforeldre? 

Min far sa heller aldri at han var glad i oss barna som små, dette var på -80 og -90 tallet, men etter at han så døden i øynene ved en akutt sykdom, og overlevde, så forandret han seg og plutselig sa han at han var glad i oss. Da var jeg blitt voksen og flyttet hjemmefra. 

Så under kan skje. Men du kan også tørre og si det selv til han, «pappa jeg er glad i deg». Selv om det absolutt burde være han som skulle sagt det først til deg. Det kan være en start? 

Ber for deg, at du skal få oppleve godhet fra din pappa 🙏🏻❤️ 

[AnonymBruker]

Din far har fostret deg opp alene i 16 år? 

Du kan være 100% sikker på at han elsker deg. 

Akkurat nå er han forelsket, og er sikkert temmelig full i svermerier for denne nye dama, og prioriterer å bruke tid med henne. Naturlig det. 

Du kan jo spørre han om ikke han kan spise middag med deg 4 ganger i uka?  

Vær glad for det du har, og ikke sammenligne deg med en A4 familie, med taco fredag, kvalitetstid etc. Identifiser gode ting i din lille familie.

Anonymkode: dc34e...bec

[AnonymBruker]

Du, hva med å snakke med noen om dette? Du har gratis psykologhjelp igjennom Bup, om du går på VGS så snakk med en rådgiver på skolen først. 💜

Anonymkode: 760eb...a22

[sicario]

Synd at det fortsatt finnes fedre som sliter med å vise sin kjærlighet til egne barn. Jeg tviler ikke på at han elsker deg.

[AnonymBruker]

Snakk med fastlegen (eller send melding på helseNorge) så får du henvisning til BUP. BUP kan gi deg støtte enten du ønsker å komme alene til timene, eller du kan ta med deg faren din også kan psykologen hjelpe dere til å lære å snakke sammen. 

Anonymkode: 0f1a9...af8

[AnonymBruker]

Eryn skrev (23 timer siden):

Så utrolig vondt og leit å høre❤️ 

Du er elsket av Gud og verdifull, uansett mennesker rundt deg. Husk det! 💗

Jeg er sikker på at din pappa er glad i deg, selv om han ikke sier det til deg. Men jeg skjønner at det er vondt og sårende at han ikke uttrykker det.

Mange menn sliter med å uttrykke følelser, og noen klarer ikke si høyt ordene «jeg er glad i deg». Dessverre. Han har kanskje vokst opp selv med lite kjærlige foreldre. Kjenner du dine besteforeldre? 

Min far sa heller aldri at han var glad i oss barna som små, dette var på -80 og -90 tallet, men etter at han så døden i øynene ved en akutt sykdom, og overlevde, så forandret han seg og plutselig sa han at han var glad i oss. Da var jeg blitt voksen og flyttet hjemmefra. 

Så under kan skje. Men du kan også tørre og si det selv til han, «pappa jeg er glad i deg». Selv om det absolutt burde være han som skulle sagt det først til deg. Det kan være en start? 

Ber for deg, at du skal få oppleve godhet fra din pappa 🙏🏻❤️ 

Jeg har jo prøvd masse forskjellig.

Anonymkode: ffa87...d6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Din far har fostret deg opp alene i 16 år? 

Du kan være 100% sikker på at han elsker deg. 

Akkurat nå er han forelsket, og er sikkert temmelig full i svermerier for denne nye dama, og prioriterer å bruke tid med henne. Naturlig det. 

Du kan jo spørre han om ikke han kan spise middag med deg 4 ganger i uka?  

Vær glad for det du har, og ikke sammenligne deg med en A4 familie, med taco fredag, kvalitetstid etc. Identifiser gode ting i din lille familie.

Anonymkode: dc34e...bec

Ja, men skjønner ikke hva er vitsen med å være glad i meg når jeg ikke merker noe til dette.

 

 

Anonymkode: ffa87...d6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du, hva med å snakke med noen om dette? Du har gratis psykologhjelp igjennom Bup, om du går på VGS så snakk med en rådgiver på skolen først. 💜

Anonymkode: 760eb...a22

Jeg trenger ikke psykolog, ellers takk.

Å snakke med noen vil ikke hjelpe. 

Anonymkode: ffa87...d6e

[AnonymBruker]

Så synd at du har det slik. Det er sant at mange ikke setter ord på hva de føler for andre, men det du forteller handler også om hva han gjør, dvs. ikke gjør. For hva slags forelder er det som ikke engang spiser sammen med barnet?

Det høres for meg ut som du er veldig ensom i hjemmet, både fordi du er mye alene og fordi faren din ikke sier noen gode ord til deg. Det er veldig trist for et ungt menneske å oppleve. Har du noen andre voksne familiemedlemmer som er der for deg i livet ditt?

Anonymkode: 2b5fa...da7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du, hva med å snakke med noen om dette? Du har gratis psykologhjelp igjennom Bup, om du går på VGS så snakk med en rådgiver på skolen først. 💜

Anonymkode: 760eb...a22

Hvorfor mener du TS skal snakke med rådgiver når det er helsespl på skolene som i grunn er spesialisert på samtaler om slikt som dette? 

Anonymkode: 7bac3...326

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg trenger ikke psykolog, ellers takk.

Å snakke med noen vil ikke hjelpe. 

Anonymkode: ffa87...d6e

Å snakke med noen hjelper. Det mener nok egentlig du også, ellers ville du ikke laget tråd her?

Anonymkode: 47c47...d23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg har alltid undret hvorfor vi ikke har normal far datter forhold. Jeg er oppvokst alene med ham, men jeg kan ikke sist huske vi spiste middag sammen eller at han spurte meg om mine følelser. Kan ikke huske har sagt at han elsker meg.

Jeg har ikke sett min mor og lurer på om det skjedde noe der. Når jeg ser ham hjemme har vi bare overfladiske samtaler.

Han har alltid vært borte og drevet med sine ting. Han har eget bekjentskap og egne folk som jeg ikke møter.

Hver gang jeg prøver å spørre ham hvorfor han er sånn, så ler han bare.  Han driver jo firmaer, så jeg tror heller ikke at han da kan ha noe hjerneskade eller noe sånt.

Jeg føler han har begynt å ignorere mine følelser mer etter at han nå har fått ny kjæreste. Virker som han føler jeg rett og slett er byrde og venter på jeg skal bli mer voksen.

Det var vanlig i gamle dager at fedre ikke var glade i døtre, eller ikke viste det. Mine venninner føler også pappa er rar.  

 

Anonymkode: ffa87...d6e

Mange menn er mer konkret og snakker ikke om følelser. 

Det kunne ikke falle meg inn at far skulle snakke om følelser, vise dem eller si han var glad i og hvertfall ikke elsket meg. Regnet ikke denslags som noe menn fikk seg til å gjøre. 

Ting het ikke noe dengang men etter hva jeg kan forstå i dag så må mannen ha vært langt inne på autismespekteret. Svært intelligent i yrket sitt, og regelrytter av dimensjoner. Null sosial intelligens. 

Anonymkode: 09662...795

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, men skjønner ikke hva er vitsen med å være glad i meg når jeg ikke merker noe til dette.

 

 

Anonymkode: ffa87...d6e

Jeg hører hva du sier, og jeg forstår problemstillingen. Ikke vet jeg riktig hvordan han egentlig, oppfører seg sammen med deg heller. 

Det jeg vet ut fra innlegget er at han har tatt seg av deg alene fra du var liten. Det er krevende. Da du var mindre og uselvstendig var han der for bad, måltider og søvn. Det er ensomt.

Han er selvstendig næringsdrivende, det er travelt, krevende. Får håpe det har betalt seg bra. 

Han har funnet romantikk med en dame. Det trenger han sikkert. 

Han vil ikke snakke med deg om følelser. Det kan være mange grunner til det. Kanskje han vet hvor hsn svikter og ikke får det til. Kanskje han ikke ønsker kritikk. 

Det er så mye lettere å være to foreldre. 

 

Du sier også at venninnene dine synes faren din er rar. Du ser venninnene dine som lever med mor og far, og da særlig også en mor. De går en annen emosjonell oppfølging hjemme? 

Du må ta et steg tilbake, og akseptere det du har. Du har din far, på godt og vondt. Han er som han et, kunne nok vært bedre.
Ut fra det du forteller så yter han for deg, og har gjort det hele oppveksten. Det er vanskelig å se for seg sånt uten at han er glad i deg. 

 

Mulig det kan endre seg til det bedre med en dame i hius? (Det kan og bli til det verre). Gi det en sjanse. 

Gi han en sjanse. Det er klart det ikke er du som barnet, for som 16 er man et barn, skal ta ansvar for relasjonen med din far. Allikevel kan det hjelpe mye, om du gir han et smil og en klapp på skulderen. 

Ønsk han lykke til med dama, men og pass på å si at du trenger å gjøre noe sammen med han. Du er 16 år, så det er tid for øvelseskjøring! Mye tid sammen på kjøretur 😀

Anonymkode: dc34e...bec

[AnonymBruker]

Bra at du tar iniativet å skrive din opplevelse her.

Vil oppfordre deg om å ta kontakt med  helsetjenesten i kommunen der du bor.  Alle kommuner har en helsesøster, legekontor, og kanskje kjenner du noen der som du kan be om hjelp.  

Anonymkode: 5040c...b9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mange menn er mer konkret og snakker ikke om følelser. 

Det kunne ikke falle meg inn at far skulle snakke om følelser, vise dem eller si han var glad i og hvertfall ikke elsket meg. Regnet ikke denslags som noe menn fikk seg til å gjøre. 

Ting het ikke noe dengang men etter hva jeg kan forstå i dag så må mannen ha vært langt inne på autismespekteret. Svært intelligent i yrket sitt, og regelrytter av dimensjoner. Null sosial intelligens. 

Anonymkode: 09662...795

Men, hvor er følelsene til mor overfor   jenta  tro ?

Anonymkode: 5040c...b9c

[AnonymBruker]

Menn og kvinner har ulike måter å vise omsorg på. For en voksen mann er det helt fremmed å spørre deg om dine følelser. Fullstendig. 

Ikke ha forventninger til at din far skal være alt for deg. Ingen mann kommer noensinne til å være alt for deg. Ingen venn heller. 

Gratulerer, du er akkurat blitt voksen nok til å forstå at vi innerst inne er helt alene med følelsene våre. ❤️

Anonymkode: cc968...386

[AnonymBruker]

Kanskje moren din lurte seg til en graviditet, og at faren din ikke ville ha barn med henne?

Kjæresten min har en sønn som ble påtvunget han, et veldig uønsket barn som ble til fordi moren hans lurte seg til å bli gravid ved å stikke hull i et kondom som sprakk.....

Men kjæresten er anstendig, resignerte og ble dypt deprimert da hun nektet å ta abort. Så han tok et minimum av ansvar. Han sier at sønnen og han har et "avmålt" forhold, fordi han har ikke klart å bli veldig glad i sønnen fordi han var et uønsket, påtvunget barn. Et uønsket barn fra en mor han ikke heller ønsket som fast partner.

Ja, menn kan også bli ofre på denne måten.

Ikke sikkert faren din og din mors historie er som dette. Kan godt hende han er glad i deg, men at han ikke er en person som snakker særlig om følelser? Kanskje han viser følelsene heller gjennom å sørge for at du har det du trenger i hverdagen og livet, at du har et trygt og forutsigbart liv? At det er hans måte å vise kjærlighet på?

Anonymkode: e550d...f0e

[Luckiness]

Har du vurdert å skrive/sende en melding med hva du opplever og hva det får deg til å føle? Hva du ønsker/føler du mangler?

Nå er han selvsagt den voksne her. Så sånn sett burde du sluppet dette. Men ut fra hva du skriver så virker dette som en mann som strever med å uttrykke følelsene sine og av den grunn skyver ting mellom dere unna. I tillegg kan deg hende han strever med fortiden og hva som har vært med din mor. Kanskje hvis han får lese hva du har skrevet alene, i fred og ro, kan få han til å tenke seg om og endre seg.