baby og bortreist far

[Gjest Gjest_sina_*]

Må riste litt på hodet av denne tråden...

Hvis dere først skal kalle hverandre barnslige;

Tror vel at voksne flergangsfødende med erfaring vil ha mye større tilbøyelighet for å gi mannen sin litt friere spillerom enn redde førstegangsfødende som lurer på hva som skjer.. Så å kalle dem som sier "ok, reis" for barnslige, blir bare dumt synes jeg.

←

så klart du rister på hodet!! Du har jo ikke fulgt med! Her er det snakk om deres første barn!

kan ikke se her at noen har blitt kalt barnslig fordi de sier: ok reis! Det var referert til "sytete og hvem man bør få barn med"!

..men uansett så synes jeg far kunne holde seg hjemme og hjelpe mor nå før jul!

Mange fedre kjemper for likestilling ang. barna sine men det er jo ikke rart de ikke kommer noen vei når dette rer holdningen og de kan velge bort ansvaret sitt!!

[Gjest Gjest]

så klart du rister på hodet!! Du har jo ikke fulgt med!  Her er det snakk om deres første barn! 

kan ikke se her at noen har blitt kalt barnslig fordi de sier:  ok reis!  Det var referert til "sytete  og hvem man bør få barn med"!

..men uansett så synes jeg far kunne holde seg hjemme og hjelpe mor nå før jul!

Mange fedre kjemper for likestilling ang. barna sine men det er jo ikke rart de ikke kommer noen vei når dette rer holdningen og de kan velge bort ansvaret sitt!!

←

Første barn, og nettopp derfor er det et tema! Skjønner?

Tror ikke det er de samme fedrene som kjemper for likestilling og som velger seg bort ei helg heller!

Selvfølgelig burde han være hjemme, eller rettere sagt, han burde HA LYST til å være hjemme. Det er jo derfor hun er skuffa.

[Gjest Gjest_Tiril_*]

Til trådstarter! Det går bra dette! Om noen måneder ler du av hele greia. Du må jo bli enig med mannen din, spiller ingen rolle hva "furiene" her inne mener. Enten går det opp et lys for han når poden kommer, eller så kanskje du er i fin form, barnet er rolig og du finner selv ut at han bare kan dra. Hvis ikke sier du det til han, og han blir nok sikkert hjemme, det er jo en grei gutt, ikke sant?! Ikke bekymre deg. Skjønner du er skuffa, men gi han litt tid, er nok litt fjernt for han enda dette.

[Gjest Gjest]

Til trådstarter! Det går bra dette! Om noen måneder ler du av hele greia. Du må jo bli enig med mannen din, spiller ingen rolle hva "furiene" her inne mener. Enten går det opp et lys for han når poden kommer, eller så kanskje du er i fin form, barnet er rolig og du finner selv ut at han bare kan dra. Hvis ikke sier du det til han, og han blir nok sikkert hjemme, det er jo en grei gutt, ikke sant?! Ikke bekymre deg. Skjønner du er skuffa, men gi han litt tid, er nok litt fjernt for han enda dette.

←

Går bra? tar du fra gleden til noen ved å være bekymret for alt?

Det er vedtatt at det ikke går bra om han reiser vekk.

Hva om far ble syk? Innlagt på sykehus eks. med blindtarmproblemer dagen etter hun kommer hjem? eller den dagen han skulle ha reist på seminar?

Nekte å ringe lege pga redsel for å være alene?

nei takk, ingen sykehusinnleggelse her. Kan ike tenke meg å være alene med en baby.

Fysj, så egoistisk å bli syk når den førstefødte kom hjem.

[Gjest Gamle Alex]

Går bra? tar du fra gleden til noen ved å være bekymret for alt?

Det er vedtatt at det ikke går bra om han reiser vekk.

Hva om far ble syk? Innlagt på sykehus eks. med blindtarmproblemer dagen etter hun kommer hjem? eller den dagen han skulle ha reist på seminar?

Nekte å ringe lege pga redsel for å være alene?

nei takk, ingen sykehusinnleggelse her. Kan ike tenke meg å være alene med en baby.

Fysj, så egoistisk å bli syk når den førstefødte kom hjem.

←

Hjelpes meg - det var noen som nevte og ta sorgene på forskudd og krisemaximere. Det er vel dette et godt eksempel på.

[Gjest Gjest]

Hva om far ble syk? Innlagt på sykehus eks. med blindtarmproblemer dagen etter hun kommer hjem? eller den dagen han skulle ha reist på seminar?

Nekte å ringe lege pga redsel for å være alene?

nei takk, ingen sykehusinnleggelse her.

←

Syakkars liten da!!! kanskje mor bare skal utsette fødselen til over jul så hun kan stelle den blindtarmsyke mannen sin!!?

...men tenk om far blir syk mens mor er på sykehuset og føder? Hvem skal ringe til legen for far da? :grine2:

[tingeling]

Vet du hva trådstarter? Jeg tror ikke mannen din vet hva som kommer til å skje. Jeg tror ikke han vet hva det vil si å være nybakte foreldre. Jeg tror ikke han vet hvor viktig den lille kommer til å bli. Jeg tror ikke han vet hvor lite søvn det blir, hvor usikre dere blir hver gang den lille gråter, hvor redd man blir når den lille er syk. Og han vet garantert ikke hvor vondt det er å amme med sår på magen etter keisersnitt.

Du er forberedt på dette, du har levd med babyen i magen i snart 9 måneder, lest alt du kommer over, kjent på sparkene, vært på legebesøkene, hørt pulsen. Du går med ULbildene i veska (kanskje? ) og er aller mest opptatt av hvilken vogn du skal ha og om babyen skal sove i egen seng eller ikke.

I mens er mannen din på jobb. Hver dag. Med sine kolleger. Som dulter ham kameratslig i skulderen og spør åssen blire å bli pappa som gamling a? Som mobber ham med at - nå blir det slutt på festinga, bare bleieskift på deg de neste årene! Osv. osv. Han har ikke kjent noe spark, han har ikke lest alt du har lest, fordi det er fremmed for ham. Han er ikke opptatt av vogna eller bleietypen. Han forbereder seg ikke på fødselssmertene og ett år hjemme med en liten baby. Han har også endringer i livet, men de er helt annerledes enn dine, om dere ikke er særs utradisjonelle.

Han kutter julebordet 2 dager før termin, selv om du ikke har bedt ham om det. FLOTT! Det viser at han tar ansvar. Om det er fordi han vet han ikke ville holdt seg edru, eller om det er fordi han ikke gidder å gå dit edru er vel samme f*** - han kuttet det ut. For din skyld og for babyens skyld.

Han har lagt inn forbehold på hytteturen. Det er et langt skritt ut fra hans gutta-klaske-i-ryggen-og-si-han-aldri-mer-får-en-øl situasjon. Jeg har jobbet i et guttemiljø i den aldersgruppa, og vet hvor tøft det kan være for en mann å ha familieverdier. Nå kan han gå med hodet hevet. Og hvis babyen er syk, du ikke får sove, du har vondt etter fødsel/keisersnitt etc. så kan han enkelt avlyse hytteturen med en "god begrunnelse". Han har klargjort for det.

Syns du skal stole på at mannen din vil ta de rette avgjørelsene når situasjonen kommer og dagen er der. Forklar for ham at du i utgangspunktet er litt redd for hva som kommer til å skje. At det er viktig for din trygghetsfølelse å vite at han er der om du opplever å være redd for å være alene. Gi ham lov til å være mann, beskytter og omsorgsperson og samtidig bevare ansikt overfor gutta på jobb.

Ikke sett hardt mot hardt som noen her foreslår. Dette er en like vanskelig tid for ham som for deg, og kanskje enda mer forvirrende fordi han står litt utenfor frem til fødselen er overstått.

←

Veldig godt sagt, Sissan!

samtidig synes jeg trådstarter godt kan fortelle mannen sin at dette bekymrer henne, man er i en ganske sårbar situasjon når man er høygravid. Jeg savner for eksempel moren min, som er bortreiset, for første gang siden barneskolealder...

Tingeling

[Gjest Piper]

Går bra? tar du fra gleden til noen ved å være bekymret for alt?

Det er vedtatt at det ikke går bra om han reiser vekk.

Hva om far ble syk? Innlagt på sykehus eks. med blindtarmproblemer dagen etter hun kommer hjem? eller den dagen han skulle ha reist på seminar?

Nekte å ringe lege pga redsel for å være alene?

nei takk, ingen sykehusinnleggelse her. Kan ike tenke meg å være alene med en baby.

Fysj, så egoistisk å bli syk når den førstefødte kom hjem.

←

Og her begynner vi å sammenligne noe vi kan styre over, med noe vi ikke kan styre over i det hele tatt. Er det ikke litt forskjell å VELGE å reise bort, og å bli så syk at man MÅ på sykehus? Velge, må er det noe forskjell?

[Gjest Melk]

Tror at grunnen til at en del reagerer var uttalelsen om at DET GÅR IKKE å være alene. Punktum. Og da kommer mange med eksempler på at det selvfølgleig hadde gått. Ikke dermed sagt at det er ønskelig, eller at det er det samme som at man velger å dra bort.

Endret 8. desember 2005 av Melk

[Nabodama]

Man må da aldeles ikke være to om alt HELE tiden!

Nabodama her driver mannen sin fra vettet snart. De må være to til å bytte en tissebleie, og når hun ammer på natta må han stå opp og holde henne med selskap, for det er urettferdig at bare hun skal være våken.. Ikke en eneste tur ut med gutta etter fødselen, for HAN HAR FÅTT BARN. Hvor lenge holder han ut? Er det rart enkelte menn ikke får puste?!

←

He he, nå stusset jeg litt her, pga nicket mitt.

Enig i at det er en overdrivelse sånn som hun holder på, men man er faktisk to om situasjonen, og da bør ikke den ene gå fullstendig fri mens den andre tar alt.

Hadde jeg vært i en situasjon hvor mannen mente at han kunne gjøre som han ville, og dermed overlot alt til meg, ville jeg nok ha kuttet ham ut fort!

Hadde jeg vært mann, og i en sånn situasjon som beskrevet over, ville jeg heller ikke ha funnet meg i det.

En middelvei er vel det beste?

Hovedinnlegger, jeg er enig med deg i at mannen din burde holde seg hjemme den helgen!

[Gjest Gjest]

He he, nå stusset jeg litt her, pga nicket mitt.

Enig i at det er en overdrivelse sånn som hun holder på, men man er faktisk to om situasjonen, og da bør ikke den ene gå fullstendig fri mens den andre tar alt.

Hadde jeg vært i en situasjon hvor mannen mente at han kunne gjøre som han ville, og dermed overlot alt til meg, ville jeg nok ha kuttet ham ut fort!

Hadde jeg vært mann, og i en sånn situasjon som beskrevet over, ville jeg heller ikke ha funnet meg i det.

En middelvei er vel det beste?

Hovedinnlegger, jeg er enig med deg i at mannen din burde holde seg hjemme den helgen!

←

Det er vel ike snakk om at en går fri. Er to, da må man være to om det. herregud, hvilke tøfler til menn har dere da?

Kjælenavnet "limet" Det er snakk om 48 timer ut av et langt liv.

Om en må være to om alt,ikke være alene,mannen SKAL være hjemme. Husk det er førstefødte....lim lim.

Da har jeg vurdert om je var i stand til å sette barn til verden.

synes faktisk det hadde vert verre om det var nr 2 og de ingen slekninger hadde i nærhetn. Da hadde jeg bedt han være hjemme den helgen.

En gjeng med sutrene kvinner. Hvordan går det da han er på jobb da? Telefonkontakt heledagen?

[Gjest Betty Boop]

Det er vel ike snakk om at en går fri. Er to, da må man være to om det. herregud, hvilke tøfler til menn har dere da?

Kjælenavnet "limet" Det er snakk om 48 timer ut av et langt liv.

Om en må være to om alt,ikke være alene,mannen SKAL være hjemme. Husk det er førstefødte....lim lim.

Da har jeg vurdert om je var i stand til å sette barn til verden.

synes faktisk det hadde vert verre om det var nr 2 og de ingen slekninger hadde i nærhetn. Da hadde jeg bedt han være hjemme den helgen.

En gjeng med sutrene kvinner. Hvordan går det da han er på jobb da? Telefonkontakt heledagen?

←

Når man føder nr.2 er man tross alt litt mer rutinert. Og det er da ikke snakk om å lenke mannen til veggen om man ber om støtte fra partneren sin i en spesiell situasjon. De færreste av oss føder barn hvert år. Og det kan vel være han trenger henne en gang i blant også?

[Gjest Gjest]

Når man føder nr.2 er man tross alt litt mer rutinert. Og det er da ikke snakk om å lenke mannen til veggen om man ber om støtte fra partneren sin i en spesiell situasjon. De færreste av oss føder barn hvert år. Og det kan vel være han trenger henne en gang i blant også?

←

ja man er mer trenet med nr to,men trenger da samtidig help til nr to da man kommer hjem. La oss soi at det er en vilter toåring.

[Gjest gjest1]

Hmm... det å få barn første gang syntes jeg var skikkelig skummelt!

Det var en ny tilværelse,og jeg var mer eller mindre skrekkslagen i flere uker etter fødselen. Og i den tiden trengte jeg virkelig at faren var tilstede!At vi var to om å finne ut av hvordan ting skulle gjøres. Om han hadde reist fra meg en helg hadde jeg helt sikkert klart det, men:

Han gjorde ikke det,han takket nei til bla gutteturer og firmafest og det var jeg utrolig glad for! Jeg fikk den støtten jeg trengte NÅR jeg trengte den!

Men nå har jo faren i denne tråden takket ja med forbehold om at fødselen går greit. Og det tolker jeg som at han velger å se ann hvordan ting går?

Trådstarter, ikke ta sorgene på forskudd. Prat med ham og forell hvorfor du blir skuffet når han planlegger å delta på denne turen. Kansje dere kan gjøre en avtale om å avgjøre status noen dager før turen? Det kan selvfølgelig hende at du er helt utkjørt og trenger ham hjemme. Men det er også en god mulighet for at dere og babyen begynner å komme i rytme og at formen din er bra? Kan hende at han ikke har lyst å dra når ting kommer så langt heller?

Uansett, lykke til med fødsel og barseltid!

[Gjest Betty Boop]

ja man er mer trenet med nr to,men trenger da samtidig help til nr to da man kommer hjem. La oss soi at det er en vilter toåring.

←

Det er nøyaktig to år mellom mine. Faren bodde riktig nok under samme tak, men han så bare barna sine når de forstyrret tv'en. Så jeg vet i grunnen forskjellen.

[Nabodama]

Det er vel ike snakk om at en går fri. Er to, da må man være to om det. herregud, hvilke tøfler til menn har dere da?

Kjælenavnet "limet" Det er snakk om 48 timer ut av et langt liv.

Om en må være to om alt,ikke være alene,mannen SKAL være hjemme. Husk det er førstefødte....lim lim.

Da har jeg vurdert om je var i stand til å sette barn til verden.

synes faktisk det hadde vert verre om det var nr 2 og de ingen slekninger hadde i nærhetn. Da hadde jeg bedt han være hjemme den helgen.

En gjeng med sutrene kvinner. Hvordan går det da han er på jobb da? Telefonkontakt heledagen?

←

For min del, er den yngste faktisk 13 år, så dette er ikke et tema hos oss.

Likevel greier jeg å sette meg inn i situasjonen, og synes en mellomting mellom det å være med på ALT når det gjelder barnet, og det å ikke være med på noe, må være greit.

Og det er ikke snakk om å "lime" partneren til seg, men det å vise forståelse for hverandre. Det går begge veier. Er det så vanskelig å skjønne? Det var det jeg kommenterte i mitt forrige innlegg.

Hvis den ene parten tar alt barnestellet, da er det sånn at den andre går fri. Det mener jeg fortsatt. Og jeg hadde ikke giddet å være sammen med en mann som skulle fortsette "ungkarstilværelsen" (dvs la være å ta hensyn, kun gjøre det han selv ville) etter at han fikk familie.

Når to stykker får et eller flere barn, må begge kunne ta det ansvar som følger med, og her snakker jeg generelt, ikke om akkurat denne mannen bør være hjemme fra turen eller ikke.

Men ettersom det er såpass tidlig etter fødselen, mener jeg at han burde prioritert kone og barn av seg selv.

Prøv å vær litt mer saklig neste gang, i stedet for å komme med sure oppgulp.

[Gjest gjestidag]

Den eneste trøsten jeg kan gi deg er at jeg har det sånn også. Han har bikka 40 blitt far for første gang, men å gå glipp av noe, nei ikke han. Skal være med på ting jeg mener han er gammel nok til å nedprioritere i forhold til sønnen som trenger han.. Det går ikke inn. Nå har jeg faktisk latt han gå på alt han vil være med på og håper han får slengt i trynet hvor lite "familiefar" han er.. for kritikk tåler han ikke..

Jeg syns det er dårlig gjort av han uansett om du hadde tatt keisersnitt eller ikke, det er bare en ting som skjer med kroppen, eks.vis skal du amme babyen blir du også dødstrøtt døgnet rundt den første tiden, og ofte opp flere ganger om natten.. Bare si det til han, hadde jeg gjort!

Problemet er bare hvis du prøver å nekte han ting, så kan du banne på at da skal han være med på "seminar" bare på trass..

[Gjest Gjest]

Den eneste trøsten jeg kan gi deg er at jeg har det sånn også. Han har bikka 40 blitt far for første gang, men å gå glipp av noe, nei ikke han. Skal være med på ting jeg mener han er gammel nok til å nedprioritere i forhold til sønnen som trenger han.. Det går ikke inn. Nå har jeg faktisk latt han gå på alt han vil være med på og håper han får slengt i trynet hvor lite "familiefar" han er.. for kritikk tåler han ikke..

Jeg syns det er dårlig gjort av han uansett om du hadde tatt keisersnitt eller ikke, det er bare en ting som skjer med kroppen, eks.vis skal du amme babyen blir du også dødstrøtt døgnet rundt den første tiden, og ofte opp flere ganger om natten.. Bare si det til han, hadde jeg gjort!

Problemet er bare hvis du prøver å nekte han ting, så kan du banne på at da skal han være med på "seminar" bare på trass..

←

Hvorfor får dere barn med sånne menn egentlig :klø:

Og når dere oppdager disse" kvalitetene" hvorfor tar dere ikke konsekvensene av det og blir alene?