baby og bortreist far

[Ciara]

Man må da aldeles ikke være to om alt HELE tiden!

Nabodama her driver mannen sin fra vettet snart. De må være to til å bytte en tissebleie, og når hun ammer på natta må han stå opp og holde henne med selskap, for det er urettferdig at bare hun skal være våken.. Ikke en eneste tur ut med gutta etter fødselen, for HAN HAR FÅTT BARN. Hvor lenge holder han ut? Er det rart enkelte menn ikke får puste?!

←

Jeg skjønner ikke helt at din nabos overreaksjon har noe med trådstarter å gjøre...

Nei, man skal ikke være to om alt HELE tiden, men i dette tilfellet er det snakk om et nærmest nyfødt barn. At en mann har lyst til å reise fra kone og et så lite barn for å drikke med kolleger, er mer enn jeg begriper. Hvis det å forlange at han blir hjemme fordi han har blitt far til et barn på en uke er å kvele ham, så får han bare kveles.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke helt at din nabos overreaksjon har noe med trådstarter å gjøre...

Nei, man skal ikke være to om alt HELE tiden, men i dette tilfellet er det snakk om et nærmest nyfødt barn. At en mann har lyst til å reise fra kone og et så lite barn for å drikke med kolleger, er mer enn jeg begriper. Hvis det å forlange at han blir hjemme fordi han har blitt far til et barn på en uke er å kvele ham, så får han bare kveles.

Mitt poeng var her at det er så mange av dere som blir så hysteriske! Er det ikke ETT barn som kommer, eller er det ti?! Hvorfor skal han sitte og se på at hun ammer? Skjønner godt at hun er skuffa, men den skaden er skjedd uansett. Dette er vel noe far burde tenkt på før, eller hva? Og ja da, det er mange som "kveles" iløpet av første året..

[Ciara]

Men da kan jo de som føler seg som superkvinner ta alt ansvaret alene mens mannen flyr på fest, da, så kan de som vil ha støtte fra mannen sin kreve det uten å bli anklaget for å være sytete!

[asterix]

Men da kan jo de som føler seg som superkvinner ta alt ansvaret alene mens mannen flyr på fest, da, så kan de som vil ha støtte fra mannen sin kreve det uten å bli anklaget for å være sytete!

←

Så man må være superkvinne for å greie å ta ansvaret for et lite barn alene ei helg? Javel?!? Sannelig ikke rart det fødes få barn i dette landet...

[Gjest Manic]

Mitt poeng var her at det er så mange av dere som blir så hysteriske! Er det ikke ETT barn som kommer, eller er det ti?! Hvorfor skal han sitte og se på at hun ammer? Skjønner godt at hun er skuffa, men den skaden er skjedd uansett. Dette er vel noe far burde tenkt på før, eller hva? Og ja da, det er mange som "kveles" iløpet av første året..

←

Så kvinner "kveler" mannen bare fordi de ønsker at han også skal ofre seg litt?

Det er vi som bærer fram barnet, føder ungen, ammer den og som regel tar av oss det meste av stellet. Men mannen skal altså få farte rundt som han vil? Hvis det er noen som skal føle seg litt kvelt når mann får barn så er det jammen meg begge! Det er en stor omstilling å gå fra barnløs til å ha barn, begge får da vel ofre litt.

[Gjest Gjest]

Helt enig med trådstarter og la Flaca.

De første seks ukene etter fødselen var jeg både fysisk og psykisk ustabil, og en helg helt alene med babyen hadde jeg nok klart, men det hadde blitt UNØDVENDIG SLITSOMT for meg. Det må da jaggu være forskjell på noe som MÅ gå og noe som man har lyst til at skal gå! (alenemor vs. julebordsugen gubbe)

I verste fall sitter du der med fødselsdepresjon og smerter etter keisersnitt, ute av stand til å løfte ungen. Ja, da er det virkelig vel fortjent at far drar på fylletur. Drit i at mor også godt kunne tenkt seg en pause, men hun kan ikke fordi hun ammer og har det generelt dritt, en uke etter fødsel. Det er da vitterlig hun som har gjort all jobben.

Herregud for mannfolk.

←

[Gjest Gjest]

glemte å legge til et

[Gjest Turi]

Vet du hva trådstarter? Jeg tror ikke mannen din vet hva som kommer til å skje. Jeg tror ikke han vet hva det vil si å være nybakte foreldre. Jeg tror ikke han vet hvor viktig den lille kommer til å bli. Jeg tror ikke han vet hvor lite søvn det blir, hvor usikre dere blir hver gang den lille gråter, hvor redd man blir når den lille er syk. Og han vet garantert ikke hvor vondt det er å amme med sår på magen etter keisersnitt.

Du er forberedt på dette, du har levd med babyen i magen i snart 9 måneder, lest alt du kommer over, kjent på sparkene, vært på legebesøkene, hørt pulsen. Du går med ULbildene i veska (kanskje? ) og er aller mest opptatt av hvilken vogn du skal ha og om babyen skal sove i egen seng eller ikke.

I mens er mannen din på jobb. Hver dag. Med sine kolleger. Som dulter ham kameratslig i skulderen og spør åssen blire å bli pappa som gamling a? Som mobber ham med at - nå blir det slutt på festinga, bare bleieskift på deg de neste årene! Osv. osv. Han har ikke kjent noe spark, han har ikke lest alt du har lest, fordi det er fremmed for ham. Han er ikke opptatt av vogna eller bleietypen. Han forbereder seg ikke på fødselssmertene og ett år hjemme med en liten baby. Han har også endringer i livet, men de er helt annerledes enn dine, om dere ikke er særs utradisjonelle.

Han kutter julebordet 2 dager før termin, selv om du ikke har bedt ham om det. FLOTT! Det viser at han tar ansvar. Om det er fordi han vet han ikke ville holdt seg edru, eller om det er fordi han ikke gidder å gå dit edru er vel samme f*** - han kuttet det ut. For din skyld og for babyens skyld.

Han har lagt inn forbehold på hytteturen. Det er et langt skritt ut fra hans gutta-klaske-i-ryggen-og-si-han-aldri-mer-får-en-øl situasjon. Jeg har jobbet i et guttemiljø i den aldersgruppa, og vet hvor tøft det kan være for en mann å ha familieverdier. Nå kan han gå med hodet hevet. Og hvis babyen er syk, du ikke får sove, du har vondt etter fødsel/keisersnitt etc. så kan han enkelt avlyse hytteturen med en "god begrunnelse". Han har klargjort for det.

Syns du skal stole på at mannen din vil ta de rette avgjørelsene når situasjonen kommer og dagen er der. Forklar for ham at du i utgangspunktet er litt redd for hva som kommer til å skje. At det er viktig for din trygghetsfølelse å vite at han er der om du opplever å være redd for å være alene. Gi ham lov til å være mann, beskytter og omsorgsperson og samtidig bevare ansikt overfor gutta på jobb.

Ikke sett hardt mot hardt som noen her foreslår. Dette er en like vanskelig tid for ham som for deg, og kanskje enda mer forvirrende fordi han står litt utenfor frem til fødselen er overstått.

[Gjest Betty Boop]

Nei du er ikke sutrete. Alle mennesker fungerer forskjellig. Når man er gravid gjør i tillegg hormonene rare ting med oss. Og manger får fødselsdepresjon. Når du er engstelig og i tillegg langt unna familie er det da naturlig at du ønsker at mannen din forstår og stiller opp.

Stolthet hindret meg i å stille krav til mannen min i det hele tatt. Jeg var riktig nok gift, men kunne like gjerne ha levd alene. Jeg tror kanskje at de kvinnene som stiller krav til sin partner har en større mulighet til å redde forholdet sitt på sikt? Jeg visste helt klart ikke hvem jeg fikk barn med. Til tross for at vi hadde kjent hverandre noen år. Jeg var helt klar på at barn var en del av min fremtid og han ønsket seg barn noe så enormt. Helt til det ble alvor av det. Han var ikke engasjert i svangerskapet, noe som var ganske sårende da jeg hadde trodd vi var to som skulle glede oss sammen.

Da jeg kom hjem fra sykehuset kom jeg hjem til et hus som sto på hodet. Barnesengen var ikke satt sammen og sengetøyet dro jeg selv ut og kjøpte. Kjente på kroppen at det neppe var noen god ide og dra på shopping fem dager etter fødselen. De to ukene han tok ut permisjon i forbindelse med fødselen tilbrakte han i verkstedet med hobbyvirksomhet. Alle våkenetter tok jeg selv. Alt husstell og matlaging var selvfølgelig mitt ansvar, jeg var jo bare hjemme. Var temmelig utslitt på grunn av mangel på søvn bl.a. og tror det var en medvirkende grunn til at jeg mistet melken alt for tidlig.

Jeg anser meg som sterk både fysisk og psykisk. Spørsmålet det etter hvert ble naturlig og stille seg var; hva får egentlig jeg ut av dette forholdet? Vi ble skilt da barnet var tre år. Skilsmissen har jeg aldri angret på til tross for at jeg har vært alene i over ti år nå. Han har i dag ikke kontakt med barna sine fordi han er bitter over skilsmissen og ønsker å straffe meg gjennom barna. Noen menn blir aldri voksne.

[Gjest Gjest]

Så man må være superkvinne for å greie å ta ansvaret for et lite barn alene ei helg?  Javel?!? Sannelig ikke rart det fødes få barn i dette landet...

[Gjest Gjest]

Men da kan jo de som føler seg som superkvinner ta alt ansvaret alene mens mannen flyr på fest, da, så kan de som vil ha støtte fra mannen sin kreve det uten å bli anklaget for å være sytete!

←

Hva slags far dere vil ha til barna deres synes jeg dere bør tenke ut FØR dere blir gravide. Velger dere en mann der dere må KREVE støtte og befale hva han skal gjøre, da blir det selvfølgelig bråk.

[Gjest Gjest]

Hva slags far dere vil ha til barna deres synes jeg dere bør tenke ut FØR dere blir gravide. Velger dere en mann der dere må KREVE støtte og befale hva han skal gjøre, da blir det selvfølgelig bråk.

←

la oss si a hun får et "snilt" barn da. Et barn som sover hele tiden. Et barn hun må vekke for at det skal gis mat. Det er mange barn som er slik. Slik får hun slappe av selv den helgen.

Hun har ikke født enda, hun vet ikke hvrdan barnet blir osv. Her tar man bekymringer på forhånd.

La oss si at barnet blir en skrikerunge da det beg å få tenner. Skriker hele natten, da kan far være hjemme.

[Varja]

Sannsynligvis er det ubetenksomhet fra mannen din sin side (slik flere nevner). Han vet rett og slett ikke hva det innebærer å få barn!

Selv dro jeg på jobbmøter (med babyen som jeg ammet) da hun var noen få uker. Dette var viktige møter som var planlagt lenge i forviene og før barnet ble født sa jeg at jeg selvfølgelig ville komme. Det var utrolig slitsomt! Hvis jeg får flere barn noen gang kommer jeg ikke til å gidde noe sånnt før barnet er minst 3 måneder uansett hvor viktige ting det er. Jeg vet rett og slett bedre nå! Forhåpentlgivis blir det slik med mannen din også.

Og du, hvis han skal få en god kontakt med barnet og forstå helt fra begynnelsen at livet er helt forandret, så prøv om mulig å involvere ham fra første stund. Forsøk å gå noen turer alene ute så snart du kommer deg etter fødselen så han kan være alene med barnet en halvtime-times tid. Bra for deg å få beveget seg littegrann og bra for ham.

[Gjest Gjest]

Her var det jammen mange barnslige svar som" hvem man velger som far" , "sytete kvinnfolk" osv.... Antageligvis er dere menn eller så har dere aldri fått barn!!

Barnet har 2 likeverdige foreldre! Hvorfor skal den ene ha muligheten til å velge så egoistisk som denne faren gjør!!?

Til trådstarter:

Når barnet blir født kanskje pipa får en annen tone? En mann blir jo ikke far mentalt før barnet er født heter det! Far her i huset ble helt hekta på ungen når den ble født! Kunne aldri få nok av den lille!

[Gjest Gjest]

Her var det jammen mange barnslige svar som" hvem man velger som far" , "sytete kvinnfolk" osv....  Antageligvis er dere menn eller så har dere aldri fått barn!! 

Barnet har 2 likeverdige foreldre!  Hvorfor skal den ene ha muligheten til å velge så egoistisk som denne faren gjør!!? 

Til trådstarter:

Når barnet blir født kanskje pipa får en annen tone?  En mann blir jo ikke far mentalt før barnet er født heter det!  Far her i huset ble helt hekta på ungen når den ble født!  Kunne aldri få nok av den lille!

←

Så svar som du er uenig med er barnslige

Jeg er en av de som har svart på den måten du fant var barnlig , og jeg kan opplyse deg om at jeg har født barn og ikke er mann.

[Ciara]

Jeg synes ikke dere uenige gjester er barnslige fordi dere har en annen mening, men det er noe med formuleringene som blir feil. Det er for eksempel ikke voksen oppførsel å le av, være sarkastisk etc. Enhver må selvfølgelig mene det hun vil, men det går an å presentere det uten å beskylde de med motsatt mening for å være sutrete e.l.

[Gjest Gjest]

Mitt poeng var her at det er så mange av dere som blir så hysteriske! Er det ikke ETT barn som kommer, eller er det ti?! Hvorfor skal han sitte og se på at hun ammer?

←

Det er faktisk andre ting som også må gjøres. Man må ikke gjøre de samme tingene til enhver tid! Mens hun ammer, så kan han kanskje sette i gang klesvask? Når barnet trenger å dysses i søvn kan kanskje den andre få sove litt?

Å ha et barn krever mye, og det håper jeg mannen til trådstarter forstår etter hvert!

[Gjest Gjest]

Så svar som du er  uenig med er  barnslige

Jeg er en av de som har svart på den måten du fant var barnlig , og jeg kan opplyse deg om at  jeg har født barn og ikke er mann.

←

Hvis du la merke til det som sto i gåseøyne; ja så synes jeg det var barnslig og det må jo jeg få mene! (barnslige kan jo også få barn)

Fortsatt mener jeg at det er en veldig umoden hansling av far her! Ikke veldig omsorgsfull mot sin høygravide kone/samboer!!

[Jens]

Da jeg var gravid la jeg inn en tråd ang min frustrasjon over krympelag. Mannen min ville absolutt drikke med gutta når babyen ble født. Jeg kunne ikke skjønne dette, og var frustrert. Men, da gutten var født, ble alt som het krympelag glemt. Han ville bare være sammen med oss! Så, det kan jo være mannen din også ombestemmer seg når barnet først er født.

[Gjest Gjest_Tiril_*]

Må riste litt på hodet av denne tråden...

Hvis dere først skal kalle hverandre barnslige;

Tror vel at voksne flergangsfødende med erfaring vil ha mye større tilbøyelighet for å gi mannen sin litt friere spillerom enn redde førstegangsfødende som lurer på hva som skjer.. Så å kalle dem som sier "ok, reis" for barnslige, blir bare dumt synes jeg.