Daten vil kun ses en gang per uke

[AnonymBruker]

Føler det er helt greit i starten, å treffes så lite. Men etter 2 mnd så skjønner jeg at det er kjipt å ikke kunne treffest litt oftere. I hvertfall ha en langhelg sammen!

Anonymkode: f3efb...6f9

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

 

 

Ja, vi er forskjellige, men du ser ut til å mene at din måte er den eneste riktige måten.
 

For å ta et konkret eksempel med meg, og han som etterhvert ble mannen min.  På den tiden fantes ikke noen andre kommunikasjonsformer enn fasttelefon, brev, og personlige møter.

Vi snakket sammen på telefonen daglig, og det var det som fikk oss til å ville møtes oftere etterhvert.

Jeg kunne si at jeg skulle ta bussen fra torget på tirsdag kl 17.  Da kunne han spontant møte meg der, vi fikk pratet i 5 minutter før vi gikk hvert til vårt, og da hadde vi kanskje blitt enige om å møtes for en filmkveld på lørdag.
På lørdag møttes vi på videobutikken, leide en movie-box og en film, og hadde en helkveld sammen.
Så snakket vi sammen på telefonen igjen, og ble enige om at han hentet meg på skolen for å kjøre meg på jobb på onsdag, og da fikk vi 10 minutter sammen da også, der vi igjen ble enige om å møtes til helga igjen.

Slike små spontane/ikke-planlagte møter, der vi fikk noen minutter sammen, kombinert med mange og lange samtaler, var det som fikk oss begge til å ønske å møtes oftere.  Ting fikk utvikle seg naturlig.

 

Tidligere hadde jeg opplevd at beilere møtte opp på døra og forventet at vi skulle ha lange romantiske kvelder sammen flere ganger i uken.
Og da skulle jeg sitte i armkroken, være "nussinuss" og "gullegull", snakke dypt og inderlig om fremtiden vi skulle ha sammen, og det ga meg kvelningsfornemmelser.

 

 

 

Og sex.  Det er ikke slik at hyppigheten de første ukene bestemmer frekvensen for resten av livet.

 

Anonymkode: 144b7...787

Men dere var ungdommer. Jeg regner med at TS er et voksent, etablert menneske, selv om jeg selvfølgelig kan ta feil. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

 

 

Ja, vi er forskjellige, men du ser ut til å mene at din måte er den eneste riktige måten.
 

For å ta et konkret eksempel med meg, og han som etterhvert ble mannen min.  På den tiden fantes ikke noen andre kommunikasjonsformer enn fasttelefon, brev, og personlige møter.

Vi snakket sammen på telefonen daglig, og det var det som fikk oss til å ville møtes oftere etterhvert.

Jeg kunne si at jeg skulle ta bussen fra torget på tirsdag kl 17.  Da kunne han spontant møte meg der, vi fikk pratet i 5 minutter før vi gikk hvert til vårt, og da hadde vi kanskje blitt enige om å møtes for en filmkveld på lørdag.
På lørdag møttes vi på videobutikken, leide en movie-box og en film, og hadde en helkveld sammen.
Så snakket vi sammen på telefonen igjen, og ble enige om at han hentet meg på skolen for å kjøre meg på jobb på onsdag, og da fikk vi 10 minutter sammen da også, der vi igjen ble enige om å møtes til helga igjen.

Slike små spontane/ikke-planlagte møter, der vi fikk noen minutter sammen, kombinert med mange og lange samtaler, var det som fikk oss begge til å ønske å møtes oftere.  Ting fikk utvikle seg naturlig.

 

Tidligere hadde jeg opplevd at beilere møtte opp på døra og forventet at vi skulle ha lange romantiske kvelder sammen flere ganger i uken.
Og da skulle jeg sitte i armkroken, være "nussinuss" og "gullegull", snakke dypt og inderlig om fremtiden vi skulle ha sammen, og det ga meg kvelningsfornemmelser.

 

 

 

Og sex.  Det er ikke slik at hyppigheten de første ukene bestemmer frekvensen for resten av livet.

 

Anonymkode: 144b7...787

Men du skjønner vel at vi lever i en annen tid nå? Dere hadde så mye kontakt som det var mulig å ha, og nå er det mange flere muligheter for å ha kontakt enn der var for 30+ år siden.

Anonymkode: 43963...d03

[Blått]

49 minutter siden, ItchyBitchySpider said:

Men du blir jo ikke kjent med personer du ikke møter. Man kan ikke bli kjent med noen ved å sitte hjemme og undre. Det er ikke snakk om mas, men at man ønsker nettopp å utforske og bli kjent med personen.

Å bli kjent tar tid. Det er ikke noe som er gjort på en dag.. og man må ta seg tid til å utforske og finne ut av ting.. Man må la spenningen bygge seg opp, følelsene utvikle seg. 

Og jeg sier det igjen det er mange av oss som ikke blir stormende forelsket fra første sekund. Vi trenger tid til å lage ting bygge seg opp. Menn som skal snakke med meg hele tiden, mase på hvorfor jeg bruker 6 timer på å svare på meldinger.. vel… de blir dumpet. Jeg føler meg kvelt. 
 

Noen av oss trenger tid. 
 

Jeg stoler ikke blindt på en person fra første sekund og tenker du er den jeg skal tilbringe livet med. 
 

Og som en annen sa så er det ikke hyppigheten de første ukene som bestemmer hva som skjer resten av livet. Jeg må ha spenning og tid i starten for å få lyst på noen, la følelsene utvikle seg. 

Folk er forskjellige.

Det er ikke noe galt med han bare fordi han begrenser det litt. 

Endret 18. oktober 2022 av Blått

[ItchyBitchySpider]

Blått skrev (3 minutter siden):

Å bli kjent tar tid. Det er ikke noe som er gjort på en dag.. og man må ta seg tid til å utforske og finne ut av ting.. Man må la spenningen bygge seg opp, følelsene utvikle seg. 

Og jeg sier det igjen det er mange av oss som ikke blir stormende forelsket fra første sekund. Vi trenger tid til å lage ting bygge seg opp. Menn som skal snakke med meg hele tiden, mase på hvorfor jeg bruker 6 timer på å svare på meldinger.. vel… de blir dumpet. Jeg føler meg kvelt. 
 

Noen av oss trenger tid. 
 

Jeg stoler ikke blindt på en person fra første sekund og tenker du er den jeg skal tilbringe livet med. 
 

Og som en annen sa så er det ikke hyppigheten de første ukene som bestemmer hva som skjer resten av livet. Jeg må ha spenning og tid i starten for å få lyst på noen, la følelsene utvikle seg. 

Folk er forskjellige.

Det er ikke noe galt med han bare fordi han begrenser det litt. 

Men hvordan blir du kjent med noen du ikke møter? Via chat? Man kan skriver hva som helst i chat, som viser seg å være bullshit når man først møtes og har samhandling med personen. Det er ikke snakk om å stole blindt på noen, men at man ønsker å bli kjent. Du blir ikke kjent med noen ved å sitte hjemme og lage surrealistiske bilder av personen i ditt eget hode. Da blir du kjent med en drømmemann/-kvinne som din fantasi har skapt.

[Embla Othea]

Ja. Du forventer for mye. Jeg orker ikke å snakke med familien min som bor 4-5 timer unna oftere enn annenhver uke.

[Blått]

1 minutt siden, ItchyBitchySpider said:

Men hvordan blir du kjent med noen du ikke møter? Via chat? Man kan skriver hva som helst i chat, som viser seg å være bullshit når man først møtes og har samhandling med personen. Det er ikke snakk om å stole blindt på noen, men at man ønsker å bli kjent. Du blir ikke kjent med noen ved å sitte hjemme og lage surrealistiske bilder av personen i ditt eget hode. Da blir du kjent med en drømmemann/-kvinne som din fantasi har skapt.

De møtes jo. En gang i uken. 
 

Jeg prøver å forklare deg at folk er ulike, og at noen av oss trenger tid til å la følelsene bygge seg opp. Det er ingen grunn til å være ufin. 

[ItchyBitchySpider]

Blått skrev (1 minutt siden):

De møtes jo. En gang i uken. 
 

Jeg prøver å forklare deg at folk er ulike, og at noen av oss trenger tid til å la følelsene bygge seg opp. Det er ingen grunn til å være ufin. 

Det er ingenting med å være ufin å gjøre. Altfor mange lager seg ønskebilder av en person de liker, så blir de kjempeskuffet når det viser seg at den virkelige personen er helt annerledes enn det de forestiller seg. 

[LilleKlump]

Han høres ut som en avoidant - følelsesmessig utilgjengelig mann.

 

 

[Blått]

6 minutter siden, ItchyBitchySpider said:

Det er ingenting med å være ufin å gjøre. Altfor mange lager seg ønskebilder av en person de liker, så blir de kjempeskuffet når det viser seg at den virkelige personen er helt annerledes enn det de forestiller seg. 

Jeg prøver å forklare deg at folk er forskjellige. Ved masse møter og masse kontakt i starten så føler jeg går jeg lei, jeg mister spenningen og gleden ved personen. Ting blir avsluttet av meg av den grunn. Mas er turn-off for meg. Og jo, du svarer meg veldig ufint. Hva med å prøve og ha litt respekt for at folk er forskjellige? Noen av oss trenger tid for at følelsene skal utvikle seg. Det er sånn det er for mange i startfasen. 

Endret 18. oktober 2022 av Blått

[Nevrosererroser]

Jeg og han som nå er samboeren min møttes ikke engang hver uke i starten. 
Vi hadde en god del kontakt mellom de fysiske møtene, der fikk begge mulighet til å bruke tid på å svare, svare når det passa, vente litt og kjenne på at vi var interesserte og ville ha svar.
Etterhvert møttes vi oftere men vi brukte lang tid på hvert «steg» i forholdet. Hadde vert sammen i over et år før vi reiste bort sammen første gang, flytta sammen først etter mange år. Var samboere en god stund før vi kjøpte bolig sammen.

For oss var dette riktig og jeg tror ikke helt på det der med jakt og å spille spill som mange fort nevner når noen snakker om forhold. Jeg tror kommunikasjon og åpenhet for å la den andre parten vere ulik en selv har mye mer å si. 

[ItchyBitchySpider]

Blått skrev (2 minutter siden):

Jeg prøver å forklare deg at folk er forskjellige. Ved masse møter og masse kontakt i starten så føler jeg går jeg lei, jeg mister spenningen og gleden ved personen. Ting blir avsluttet av meg av den grunn. Mas er turn-off for meg. Og jo, du svarer meg veldig ufint. Hva med å prøve og ha litt respekt for at folk er forskjellige? Noen av oss trenger tid for at følelsene skal utvikle seg. Det er sånn det er for mange i startfasen. 

Men altså, i TS sitt tilfeller så bruker de mye tid på FaceTime. Da møtes de jo, men møtene skjer digitalt. Hva er forskjellen mellom å møte noen digitalt via kamera og i virkeligheten? Jo, nærhet og sex. Man får ikke mindre mas av FaceTime enn av møter IRL, men man blir bedre kjent ved å la møtene foregå fysisk. På FaceTime kan man skjule enkelte trekk ved seg selv som kan være viktige for partneren å vite om. I tillegg går man glipp av nærhet og sex ved å ta alt digitalt. Etter to år med korona er det veldig greit å slippe de upersonlige, tekniske digitale møtene, så jeg skjønner TS godt. 

[Blått]

1 minutt siden, ItchyBitchySpider said:

Men altså, i TS sitt tilfeller så bruker de mye tid på FaceTime. Da møtes de jo, men møtene skjer digitalt. Hva er forskjellen mellom å møte noen digitalt via kamera og i virkeligheten? Jo, nærhet og sex. Man får ikke mindre mas av FaceTime enn av møter IRL, men man blir bedre kjent ved å la møtene foregå fysisk. På FaceTime kan man skjule enkelte trekk ved seg selv som kan være viktige for partneren å vite om. I tillegg går man glipp av nærhet og sex ved å ta alt digitalt. Etter to år med korona er det veldig greit å slippe de upersonlige, tekniske digitale møtene, så jeg skjønner TS godt. 

Nå har jeg prøvd å forklare gang på gang, og begynner å bli litt lei  så jeg avslutter nå. Du virker ikke interessert i å høre på andre sine synspunkter i det hele tatt. 

[ItchyBitchySpider]

Blått skrev (Akkurat nå):

Nå har jeg prøvd å forklare gang på gang, og begynner å bli litt lei  så jeg avslutter nå. Du virker ikke interessert i å høre på andre sine synspunkter i det hele tatt. 

Du forklarte ikke hva som er forskjell mellom et digitalt møte og et fysisk møte. Så hva er forskjellen der, med tanke på mas og det å ikke kunne sitte alene og tenke for seg selv?

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg ikke giddet!! Du synes jo tydeligvis at dette er for lite for deg, hvorfor skal du godta det? Han er ikke noe type for deg, det er ikke godt nok. Ikke ta til takke med noe mindre enn det du ønsker. Er man forelsket og "hypp" så vil man jo foretrukket å møte daten, fremfor å sitte hjemme og gjøre ingenting??? Han virker altfor avslappet og uinteressert etter min mening. Hadde ikke vært godt nok for meg.

Anonymkode: f0900...68f

[AnonymBruker]

Nei, det hadde jeg ikke orket. Når det er så kort avstand mellom dere og han kun vil treffes en gang i uken.. Han er ikke interessert. 
Hvis man liker noen godt så vil man treffes fordi man har lyst og man vil bli kjent  

 

Anonymkode: 20cc9...27e

[AnonymBruker]

Embla Othea skrev (46 minutter siden):

Ja. Du forventer for mye. Jeg orker ikke å snakke med familien min som bor 4-5 timer unna oftere enn annenhver uke.

Du kan da ikke sammenligne med å treffe familie. 

Anonymkode: 20cc9...27e

[AnonymBruker]

ItchyBitchySpider skrev (2 timer siden):

Men dere var ungdommer. Jeg regner med at TS er et voksent, etablert menneske, selv om jeg selvfølgelig kan ta feil. 

Vi var kanskje ungdommer etter dagens standard, men jeg var 23, hangar eldre.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men du skjønner vel at vi lever i en annen tid nå? Dere hadde så mye kontakt som det var mulig å ha, og nå er det mange flere muligheter for å ha kontakt enn der var for 30+ år siden.

Anonymkode: 43963...d03

Det er en annen tid, men det er fremdeles ikke en god idé å påtvinge noen en intimitet som de ikke er klare for.  Av og til må slikt vokse frem over tid.

(Ja jeg vet at mange forventer at ting skal skje på sekundet, men da risikerer de også å gå glipp av veldig mye)

 

Anonymkode: 144b7...787

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Vi var kanskje ungdommer etter dagens standard, men jeg var 23, hangar eldre.

Det er en annen tid, men det er fremdeles ikke en god idé å påtvinge noen en intimitet som de ikke er klare for.  Av og til må slikt vokse frem over tid.

(Ja jeg vet at mange forventer at ting skal skje på sekundet, men da risikerer de også å gå glipp av veldig mye)

 

Anonymkode: 144b7...787

Men igjen - hva er forskjell på FaceTime-møte og fysisk møte? Man møter jo hverandre likevel, bare at han ønsker å ha digitale møter, mens TS ønsker fysiske møter. Så hva er forskjell på disse møtene? Det er også svært sjeldent at menn ikke er klare for sex 2 måneder ut i datingen.

[AnonymBruker]

ItchyBitchySpider skrev (14 minutter siden):

Men igjen - hva er forskjell på FaceTime-møte og fysisk møte? Man møter jo hverandre likevel, bare at han ønsker å ha digitale møter, mens TS ønsker fysiske møter. Så hva er forskjell på disse møtene? Det er også svært sjeldent at menn ikke er klare for sex 2 måneder ut i datingen.

Jeg kan bare snakke for neg selv, men jeg må ha den psykiske/mentale intimiteten på plass før jeg blir  komfortabel med den fysiske intimiteten. 

Når man "møtes" digitalt eller via telefon og brev, blir den psykiske/mentale intimiteten større i ig med at det fysiske aspektet ikke er tilstede , og den psykiske forbindelsen danner grunnlaget for den fysiske intimiteten som kommer senere.

Anonymkode: 144b7...787