Utbrent: Varighet og dårlig samvittighet.

[AnonymBruker]

Shokko skrev (4 minutter siden):

Høres ut som du har høye krav til deg selv ja, men jeg hører jo også at du skjønner at det ikke er bærekraftig. For meg fikk jeg en aha-opplevelse da jeg begynte i behandling og sa alle de tingene jeg tenkte på høyt. Først da skjønte jeg på en måte hvor ille det hørtes ut og hvor mye jeg faktisk hadde pusha meg. Jeg trodde sånn helt ærlig at jeg ikke hadde så mye å stri med, men sannheten var jo at min «normal» var relativt langt over den gjennomsnittlige «normalen». Når man står midt i stormen er det vanskelig å legge merke til alt som skjer og vi tar gjerne på oss mer og mer fordi kroppen er styrt av adrenalin. Når roen får senket seg noe klarer man å se helheten på en annen måte. Nå vet ikke jeg hvor tidlig i prosessen du er, men de første månedene var fullstendig kaos i hode og kropp for min del. Sov minimalt i mange måneder, svimmel, kvalm, høyt blodtrykk, smerter i kroppen, en grusom utmattelse og angst på toppen. Ingen klarer å tenke fornuftig når kroppen roper. 
Man kan gi sin oppmerksomhet på så mange måter enn å kjøpe gaver, kanskje heller bare foreslå å dra ut å spise eller finne på noe gøy når du blir frisk igjen? For jo, man er faktisk ganske så syk når man er utbrent. Dine foreldre ønsker vel heller for alt i verden at ungen sin skal bli frisk fremfor å pushe seg for å tilfredsstille dem. Det hadde i hvertfall jeg ønsket. ❤️

Takk for at du sier at det er normalt med dette kaoset i hodet også i denne prosessen. Jeg har helt samme oppdagelse som deg, av og til når jeg føler litt ro tar jeg meg selv i å tenke at "for en syk måte å forholde meg til andre på, for noen syyyyke krav", liksom at jeg ser det tydelig hvor bisart det faktisk er. Det er helt ekstremt. Og jeg ser det selv, og har vel egentlig "sett" det i årevis FØR jeg ble fysisk utmattet, men sliter med å snu mønstrene likevel. Jeg så det, og så fortsatte jeg å pushe, eller fortsatte å legge på mer og mer, som du sier kroppen ble helt styrt av stresset. Slet du med å justere normalen din, da du innså at normalen din krevde for mye? At man kan liksom ha erkjennelsen, men det er en så inngrodd vane at det krever mye øving å snu det likevel. 

Dette du sier med å dra ut og spise, eller finne på noe gøy når jeg blir frisk igjen, hva om det ikke er før om et år liksom? 

Og ja, foreldrene mine vil nok mye heller det ja. Det er som du sier, kravene kommer fra oss selv. Jeg er veldig tidlig i prosessen, og er nok mye styrt av angsten, en slags panisk følelse som tar meg støtt og stadig. 

Anonymkode: 7807e...63d

[Gjest Shokko]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Takk for at du sier at det er normalt med dette kaoset i hodet også i denne prosessen. Jeg har helt samme oppdagelse som deg, av og til når jeg føler litt ro tar jeg meg selv i å tenke at "for en syk måte å forholde meg til andre på, for noen syyyyke krav", liksom at jeg ser det tydelig hvor bisart det faktisk er. Det er helt ekstremt. Og jeg ser det selv, og har vel egentlig "sett" det i årevis FØR jeg ble fysisk utmattet, men sliter med å snu mønstrene likevel. Jeg så det, og så fortsatte jeg å pushe, eller fortsatte å legge på mer og mer, som du sier kroppen ble helt styrt av stresset. Slet du med å justere normalen din, da du innså at normalen din krevde for mye? At man kan liksom ha erkjennelsen, men det er en så inngrodd vane at det krever mye øving å snu det likevel. 

Dette du sier med å dra ut og spise, eller finne på noe gøy når jeg blir frisk igjen, hva om det ikke er før om et år liksom? 

Og ja, foreldrene mine vil nok mye heller det ja. Det er som du sier, kravene kommer fra oss selv. Jeg er veldig tidlig i prosessen, og er nok mye styrt av angsten, en slags panisk følelse som tar meg støtt og stadig. 

Anonymkode: 7807e...63d

Jeg slet/sliter med å justere normalen min fordi jeg vet ikke hva normalen min er lenger. Det snakket jeg faktisk om i behandlingen sist. Jeg vet ikke hva normalt sliten er og jeg har blitt redd for å bli sliten fordi jeg forbinder det med utmattelsen på sitt verste. Det krever MYE øving å snu det og det er jo ikke så rart. Om man har kjørt på i maaange år, krever det enormt med tålmodighet og øving, prøving og feiling for å klare å snu det. 
Ja, hva så om det tar ett år før man greier å gå ut å spise med venner? Da blir det jo sikkert bare ekstra hyggelig 😄 Jeg skjønner bekymringen og det kan jo være det tar lang tid før man faktisk klarer det, men ingenting er jo viktigere enn å bli frisk. Om du ikke tar hensyn nå kan det jo gå enda lengre tid før man klarer det. Skjønner du hvor jeg vil? Mitt beste tips er å tenke i et lengre perspektiv enn akkurat nå og noen måneder frem i tid. Kroppen og helsa skal man ha hele livet og NÅ er det tid for å ta vare på seg selv. Helt til man blir bra igjen! Ett steg av gangen❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.10.2022 den 22.30):

Hei.

Jeg har siden i vår vært sykemeldt med utbrenthet og det har mildt sagt vært helt grusomt. Jeg har nå klart å karre meg opp til 50% sykemelding og opplever endelig noe bedring, men er fortsatt mye utmattet og det skal lite til før jeg knekker helt sammen. 

Nå sliter jeg med samvittigheten ovenfor jobben, at jeg burde snart bli 100% igjen. Jeg ser jo helt normal og frisk ut de dagene jeg jobber, men ingen ser at jeg må sove mye på fridagene eller vet hvor utslitt jeg er inni meg. Hvor lenge sitter utbrenthet i hos de fleste? Jeg er livredd for å gå for fort tilbake i jobb og bli så dårlig igjen. Har dere noen råd?

Legen min gir meg rom til å bestemme prosenten mye selv, som egentlig gjør det enda vanskeligere å tenke klart.. 

Anonymkode: 28c09...6fe

Hvilke symptom har du på å vere utbrent?

Anonymkode: 07869...2a7

[AnonymBruker]

Shokko skrev (På 30.10.2022 den 18.20):

Jeg slet/sliter med å justere normalen min fordi jeg vet ikke hva normalen min er lenger. Det snakket jeg faktisk om i behandlingen sist. Jeg vet ikke hva normalt sliten er og jeg har blitt redd for å bli sliten fordi jeg forbinder det med utmattelsen på sitt verste. Det krever MYE øving å snu det og det er jo ikke så rart. Om man har kjørt på i maaange år, krever det enormt med tålmodighet og øving, prøving og feiling for å klare å snu det. 
Ja, hva så om det tar ett år før man greier å gå ut å spise med venner? Da blir det jo sikkert bare ekstra hyggelig 😄 Jeg skjønner bekymringen og det kan jo være det tar lang tid før man faktisk klarer det, men ingenting er jo viktigere enn å bli frisk. Om du ikke tar hensyn nå kan det jo gå enda lengre tid før man klarer det. Skjønner du hvor jeg vil? Mitt beste tips er å tenke i et lengre perspektiv enn akkurat nå og noen måneder frem i tid. Kroppen og helsa skal man ha hele livet og NÅ er det tid for å ta vare på seg selv. Helt til man blir bra igjen! Ett steg av gangen❤️

❤️ Hvordan går det med deg denne uka Shokko? 

Jeg opplever et voldsomt kaos emosjonelt. Synes det er vanskelig å takle denne nedsatte funksjonsevnen. Føler jeg burde lese bøker, lære noe, utvikle meg osv. Hver gang jeg spør om noe, tenker jeg at neste gang skal jeg klare selv, og så ender det med at jeg sliter meg ut med presset om å klare det selv, for jeg egentlig ikke orker, og ender med å spørre om hjelp likevel. Men ja, når man har kjørt på i maaaange år som du sier så krever denne snuprosessen sitt. 

Og ja. Hva så om det tar ett år ... jeg tenker hele tiden at jeg må skynde meg i denne prosessen. Men jeg innser jo med hodet mitt at å presse meg og å ikke akseptere at det tar tid gjør at det tar lenger tid. Jeg synes det er enormt vanskelig å tenke langsiktig. 

Anonymkode: 7807e...63d

[Gjest Shokko]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

❤️ Hvordan går det med deg denne uka Shokko? 

Jeg opplever et voldsomt kaos emosjonelt. Synes det er vanskelig å takle denne nedsatte funksjonsevnen. Føler jeg burde lese bøker, lære noe, utvikle meg osv. Hver gang jeg spør om noe, tenker jeg at neste gang skal jeg klare selv, og så ender det med at jeg sliter meg ut med presset om å klare det selv, for jeg egentlig ikke orker, og ender med å spørre om hjelp likevel. Men ja, når man har kjørt på i maaaange år som du sier så krever denne snuprosessen sitt. 

Og ja. Hva så om det tar ett år ... jeg tenker hele tiden at jeg må skynde meg i denne prosessen. Men jeg innser jo med hodet mitt at å presse meg og å ikke akseptere at det tar tid gjør at det tar lenger tid. Jeg synes det er enormt vanskelig å tenke langsiktig. 

Anonymkode: 7807e...63d

Hei❤️ Takk som spør! Denne uken går det bedre med meg. Det voldsomme emosjonelle kaoset du beskriver kjenner jeg meg igjen i. Det kommer og går i bølger. I det ene øyeblikket full av motivasjon og endringslyst, i det neste et vrak av oppgitthet og lite håp. 
Nå er ikke tiden du skal lese eller pålegge deg oppgaver, nå er tiden for hvile. Nervesystemet ditt er overaktivt og har behov for å reguleres ned. 
Tips til hva som kan skape mer ro:

- Mindfullness

- Om du klarer å gå en kort, rooolig tur med fokus på å puste med magen, observere, lukte og føle. 
- Fargelegging, maling eller en annen rolig aktivitet som får deg til å glemme alt annet for en periode. 
- Gråte

- Avspenningsøvelser

Kan også anbefale å følge disse på Instagram, de har mange gode tips:

MerGlød

Samtalelegen

Doktor Five

Psykolog Marthe Telneset

Finnes sikkert mange flere, men disse kommer med gode og enkle tips. 
 

Når det er sagt brukte jeg lang tid på å akseptere situasjonen og periodevis gjør jeg ikke det enda heller. Ingenting handler om viljen her, kroppen går i shut down for å beskytte deg. Dette er en stressrespons som utløses som en beskyttelse for oss. Jo mer vi da kjemper imot, jo lengre tid tar det før kroppen slipper opp ubehaget. 
Ikke tro at jeg ikke syns det er vanskelig altså, for det er det. 
 

Jeg føler med deg oppi kaoset, det er grusomt! ❤️

[AnonymBruker]

Shokko skrev (7 minutter siden):

Hei❤️ Takk som spør! Denne uken går det bedre med meg. Det voldsomme emosjonelle kaoset du beskriver kjenner jeg meg igjen i. Det kommer og går i bølger. I det ene øyeblikket full av motivasjon og endringslyst, i det neste et vrak av oppgitthet og lite håp. 
Nå er ikke tiden du skal lese eller pålegge deg oppgaver, nå er tiden for hvile. Nervesystemet ditt er overaktivt og har behov for å reguleres ned. 
Tips til hva som kan skape mer ro:

- Mindfullness

- Om du klarer å gå en kort, rooolig tur med fokus på å puste med magen, observere, lukte og føle. 
- Fargelegging, maling eller en annen rolig aktivitet som får deg til å glemme alt annet for en periode. 
- Gråte

- Avspenningsøvelser

Kan også anbefale å følge disse på Instagram, de har mange gode tips:

MerGlød

Samtalelegen

Doktor Five

Psykolog Marthe Telneset

Finnes sikkert mange flere, men disse kommer med gode og enkle tips. 
 

Når det er sagt brukte jeg lang tid på å akseptere situasjonen og periodevis gjør jeg ikke det enda heller. Ingenting handler om viljen her, kroppen går i shut down for å beskytte deg. Dette er en stressrespons som utløses som en beskyttelse for oss. Jo mer vi da kjemper imot, jo lengre tid tar det før kroppen slipper opp ubehaget. 
Ikke tro at jeg ikke syns det er vanskelig altså, for det er det. 
 

Jeg føler med deg oppi kaoset, det er grusomt! ❤️

Hehe, den uthevede setningen var så spot on. 🙈

Så godt å høre at denne uken er bedre for deg ❤️ 

Og tusen takk for alle tipsene. Jeg har skrudd av telefonen stort sett og slettet alt av sosiale media. Alt jeg har er litt inne på KG på dataen innimellom. Opplevde at Instagram og snap og Messenger stresset meg sånn. Men når jeg blir litt bedre skal jeg sjekke ut de forslagene. 

Det emosjonelle kaoset følger veldig formen. Jeg tror litt av problemet er at jeg ikke greier å akseptere de dagene som bare er dritt. Å våkne og tenke "i dag skal jeg bare overleve og komme meg gjennom dagen". Da får jeg enorm motvilje. Pluss at jeg blir litt redd. "Er det virkelig sånn det er? Eller gjør jeg ting feil?" uro. 

Til uka skal jeg prøve meg på en sånn tur. Får ekstremt lite frisk luft i det siste. Planlegge det som en aktivitet en dag. Og dette med gråt, føler gråten har satt seg helt fast i meg. 

Sender deg gode tanker, og håper du skal gjøre noe hyggelig i løpet av helgen!  

Anonymkode: 7807e...63d

[Gjest Shokko]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hehe, den uthevede setningen var så spot on. 🙈

Så godt å høre at denne uken er bedre for deg ❤️ 

Og tusen takk for alle tipsene. Jeg har skrudd av telefonen stort sett og slettet alt av sosiale media. Alt jeg har er litt inne på KG på dataen innimellom. Opplevde at Instagram og snap og Messenger stresset meg sånn. Men når jeg blir litt bedre skal jeg sjekke ut de forslagene. 

Det emosjonelle kaoset følger veldig formen. Jeg tror litt av problemet er at jeg ikke greier å akseptere de dagene som bare er dritt. Å våkne og tenke "i dag skal jeg bare overleve og komme meg gjennom dagen". Da får jeg enorm motvilje. Pluss at jeg blir litt redd. "Er det virkelig sånn det er? Eller gjør jeg ting feil?" uro. 

Til uka skal jeg prøve meg på en sånn tur. Får ekstremt lite frisk luft i det siste. Planlegge det som en aktivitet en dag. Og dette med gråt, føler gråten har satt seg helt fast i meg. 

Sender deg gode tanker, og håper du skal gjøre noe hyggelig i løpet av helgen!  

Anonymkode: 7807e...63d

Så utrolig merkelig at den setningen ble uthevet, jeg gjorde ikke det selv altså. 😮 Men ja, det var spot on! 
Det er jammen ikke rart at man blir i tvil om man gjør ting riktig. I perioder føles det jo som alt man prøver på blir feil. Sånn er det mest i starten og ofte er det da best å ikke gjøre noe. 
Husk at det er 1,5 år siden jeg ble sykmeldt så mye av det du er oppi nå har roet seg mye for min del nå. På dårlige dager kommer tvilen fortsatt og katastrofetankene florerer, men det er stoooor forskjell på nå og tidlig i forløpet. Og selv om jeg har vært sykmeldt lenge, trenger det ikke å bli sånn for deg. Jeg hadde også en infeksjon som gir mange like symptomer, pluss at jeg fikk covid når ting begynte å bli bedre. Det satte meg tilbake med flere måneder. 
 

Kan være gråten slipper ut når nervesystemet ditt ikke er like aktivert lenger, du er kanskje i fight-modus ennå og da er det ikke rom for å gråte. Men det er digg å få det ut, så håper den slipper opp litt for deg også😊 

Håper du også får en fin helg og at du får noen gode timer og øyeblikk! Hold ut, det blir bedre ❤️

[AnonymBruker]

Shokko skrev (4 minutter siden):

Så utrolig merkelig at den setningen ble uthevet, jeg gjorde ikke det selv altså. 😮 Men ja, det var spot on! 
Det er jammen ikke rart at man blir i tvil om man gjør ting riktig. I perioder føles det jo som alt man prøver på blir feil. Sånn er det mest i starten og ofte er det da best å ikke gjøre noe. 
Husk at det er 1,5 år siden jeg ble sykmeldt så mye av det du er oppi nå har roet seg mye for min del nå. På dårlige dager kommer tvilen fortsatt og katastrofetankene florerer, men det er stoooor forskjell på nå og tidlig i forløpet. Og selv om jeg har vært sykmeldt lenge, trenger det ikke å bli sånn for deg. Jeg hadde også en infeksjon som gir mange like symptomer, pluss at jeg fikk covid når ting begynte å bli bedre. Det satte meg tilbake med flere måneder. 
 

Kan være gråten slipper ut når nervesystemet ditt ikke er like aktivert lenger, du er kanskje i fight-modus ennå og da er det ikke rom for å gråte. Men det er digg å få det ut, så håper den slipper opp litt for deg også😊 

Håper du også får en fin helg og at du får noen gode timer og øyeblikk! Hold ut, det blir bedre ❤️

Jeg uthevet den da jeg siterte deg, siden jeg syntes den var så spot on, og så du skulle forstå hvilken setning jeg siktet til. 

En venninne sa til meg "når du føler du har bittelitt energi, ikke gjør noe likevel", men hver gang jeg har bittelitt energi så er jeg i fyr og flamme og blir så motivert, og det er nok det jeg brenner meg på. "Best å ikke gjøre noe" tar liksom livet av sjela mi, jeg vil gjøre noe. 🙈

Uff, stakkars deg! Om ikke dette er ille nok fra før, og så skal man få tilbakesteg med covid og infeksjoner! 

Det gir veldig mening med tanke på gråten. At det ikke er rom for å gråte. At fight-modus blokkerer den, det gir veldig mening. For de dagene jeg føler meg litt bedre er jeg mer emosjonell og føler meg fysisk bedre. 

Takk ❤️ 

Anonymkode: 7807e...63d

[Gjest Shokko]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg uthevet den da jeg siterte deg, siden jeg syntes den var så spot on, og så du skulle forstå hvilken setning jeg siktet til. 

En venninne sa til meg "når du føler du har bittelitt energi, ikke gjør noe likevel", men hver gang jeg har bittelitt energi så er jeg i fyr og flamme og blir så motivert, og det er nok det jeg brenner meg på. "Best å ikke gjøre noe" tar liksom livet av sjela mi, jeg vil gjøre noe. 🙈

Uff, stakkars deg! Om ikke dette er ille nok fra før, og så skal man få tilbakesteg med covid og infeksjoner! 

Det gir veldig mening med tanke på gråten. At det ikke er rom for å gråte. At fight-modus blokkerer den, det gir veldig mening. For de dagene jeg føler meg litt bedre er jeg mer emosjonell og føler meg fysisk bedre. 

Takk ❤️ 

Anonymkode: 7807e...63d

Åja, haha… skjønte ikke det jeg 😊 

Jeg fikk også høre det av en lege jeg var hos: Gjør bittelitt de dagene som er dårlige, hold igjen på de dagene som er bra! Veldig vanskelig å etterleve når man er vant til å dure på. 
For meg hjelper det å tenke at kroppen gjør dette for å beskytte meg, selv om det ikke føles sånn. 

Ha en fin kveld 😊

[Gjest Shokko]

AnonymBruker skrev (På 5.11.2022 den 18.16):

Jeg uthevet den da jeg siterte deg, siden jeg syntes den var så spot on, og så du skulle forstå hvilken setning jeg siktet til. 

En venninne sa til meg "når du føler du har bittelitt energi, ikke gjør noe likevel", men hver gang jeg har bittelitt energi så er jeg i fyr og flamme og blir så motivert, og det er nok det jeg brenner meg på. "Best å ikke gjøre noe" tar liksom livet av sjela mi, jeg vil gjøre noe. 🙈

Uff, stakkars deg! Om ikke dette er ille nok fra før, og så skal man få tilbakesteg med covid og infeksjoner! 

Det gir veldig mening med tanke på gråten. At det ikke er rom for å gråte. At fight-modus blokkerer den, det gir veldig mening. For de dagene jeg føler meg litt bedre er jeg mer emosjonell og føler meg fysisk bedre. 

Takk ❤️ 

Anonymkode: 7807e...63d

Hvordan går det med deg? Håper du har det bedre enn sist❤️

[AnonymBruker]

Shokko skrev (På 16.11.2022 den 18.03):

Hvordan går det med deg? Håper du har det bedre enn sist❤️

Hei på deg! ❤️

Jeg har det definitivt bedre enn sist. Det går opp og ned med å akseptere at dette tar tid, noen dager fornekter jeg, andre dager aksepterer jeg. Men jeg valgte å øve meg på å ta i mot hjelp, og har gjort det mye. Og det gjorde at i stedet for å bruke energi på praktiske ting, så har jeg fått brukt litt tid på ting jeg liker. Og det har hjulpet! Ga meg en liten følelse av at jeg har faktisk et liv selv om det ikke er det livet jeg ønsker eller pleide. 

Strever fremdeles med å ikke gjøre for mye på dager med litt energi. Blir fort overkjørt av min gamle trang til å gjøre-gjøre, og å bli bedre fort. 

I dag er den store kampen vonde, såre følelser fordi jeg er så lite sosial. Selv om jeg greier å stole på at de nære vennene mine er der når jeg "kommer tilbake", og at de bryr seg selv om vi ikke snakkes, og har prøvd å legge fram meg forventningen eller presset om å være sosial, så kjenner jeg nå mer på "men jeg har jo egentlig lyst å være sosial". En følelse av at livet går meg litt forbi? Og det trigger de følelsene av å ikke være god nok. Jeg vet at i dag er julebord-dag for mange av mine venner, og da ble det ekstra sterkt da jeg våknet i dag. Taper-følelsen. Og det tærer liksom på den fysiske energien også å ha mye vonde følelser i seg. Det er en ny oppdagelse jeg har i prosessen, den linken der. 

Hvordan er det med deg, har du planer for helgen?  

Anonymkode: 7807e...63d

[Gjest Shokko]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Hei på deg! ❤️

Jeg har det definitivt bedre enn sist. Det går opp og ned med å akseptere at dette tar tid, noen dager fornekter jeg, andre dager aksepterer jeg. Men jeg valgte å øve meg på å ta i mot hjelp, og har gjort det mye. Og det gjorde at i stedet for å bruke energi på praktiske ting, så har jeg fått brukt litt tid på ting jeg liker. Og det har hjulpet! Ga meg en liten følelse av at jeg har faktisk et liv selv om det ikke er det livet jeg ønsker eller pleide. 

Strever fremdeles med å ikke gjøre for mye på dager med litt energi. Blir fort overkjørt av min gamle trang til å gjøre-gjøre, og å bli bedre fort. 

I dag er den store kampen vonde, såre følelser fordi jeg er så lite sosial. Selv om jeg greier å stole på at de nære vennene mine er der når jeg "kommer tilbake", og at de bryr seg selv om vi ikke snakkes, og har prøvd å legge fram meg forventningen eller presset om å være sosial, så kjenner jeg nå mer på "men jeg har jo egentlig lyst å være sosial". En følelse av at livet går meg litt forbi? Og det trigger de følelsene av å ikke være god nok. Jeg vet at i dag er julebord-dag for mange av mine venner, og da ble det ekstra sterkt da jeg våknet i dag. Taper-følelsen. Og det tærer liksom på den fysiske energien også å ha mye vonde følelser i seg. Det er en ny oppdagelse jeg har i prosessen, den linken der. 

Hvordan er det med deg, har du planer for helgen?  

Anonymkode: 7807e...63d

Så godt å høre at du har det bedre! Det høres for meg ut som du har tatt et stort steg på veien mot å bli frisk 👏🏼😊 Vonde dager vil komme og håpløsheten kan plutselig komme skyllende igjen, men det blir bedre og bedre! 
Det er jo ikke lysten til å gjøre ting det er noe galt med. Heldigvis, egentlig! Er sikker på at dine venninner er der når du kommer deg i form igjen😊 

Vonde tanker og følelser er en stor energityv, kanskje den største. Bekymring, grubling og selvkritikk tar mer energi enn vi tror. Jeg jobber mye med det akkurat nå.

Ellers går det ganske bra med meg akkurat nå, selv om jeg har dager hvor det eneste jeg vil er å gråte i frustrasjon over at jeg ennå har en vei å gå. Jeg vil bli frisk, NÅ! 😬 Jobber med saken! 
Ingen andre planer enn å nyte finvær og ro i helgen. 🥰

[AnonymBruker]

Så fin tråd💕

Lurer på hvordan det har gått med dere?
Er dere friske og tilbake i jobb og hverdag?

Anonymkode: 7f07d...ae3