Utbrent: Varighet og dårlig samvittighet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Påstanden om at man går god hjelp kun hos de private kan jo ikke være sann dersom jeg har opplevd å få god hjelp i det offentlige? Jeg skrev ingen steder at det ikke gjelder for alle andre gjorde jeg?

Anonymkode: 33b20...01c

Det er fint at du fikk god hjelp, men jeg siktet til de offentlige retningslinjene for utbrenthet. Jeg kan selvfølgelig ikke si at jeg kjenner til alle legers praksis.

Anonymkode: 555c8...0a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

En ting som er verdt å merke seg er hvordan anbefalinger man kan finne fra psykologer i privat praksis, fullstendig bryte kontakt med arbeidsplass, gjerne reise vekk, bare ta vare på seg selv. Mens i det offentlige er rådet max to uker 100%, ellers gradert og raskt tilbake. Jeg er bekymret for at det gjør folk enda sykere og at folk som kanskje kunne hentet seg inn blir presset så syke at de aldri kommer tilbake. For min del ser jeg tilbake at det var det som skjedde med meg. Men jeg har fortsatt et håp om å komme tilbake, men veien ble bare lengre etter denne «feilbehandlingen»

Anonymkode: 555c8...0a8

Jeg hadde tre ulike behandlere i det offentlige (både individuelt og gruppe), disse bremset meg, ba meg ta det rolig, ikke stresse tilbake til jobb, selv etter jeg ville begynne jobbe litt. 
Derimot den private psykologen jeg startet hos etterpå presser veldig på for at jeg skal øke på aktiviteter og ta på meg mer ansvar. Med den private har jeg hatt flere tilbakefall. 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Påstanden om at man går god hjelp kun hos de private kan jo ikke være sann dersom jeg har opplevd å få god hjelp i det offentlige? Jeg skrev ingen steder at det ikke gjelder for alle andre gjorde jeg?

Anonymkode: 33b20...01c

Tror det kommer an på hvem man møter, og hvor mottakelig man selv er. 
Jeg opplevde også veldig god behandling i det offentlige, og har hørt mange som har gode opplevelser med det offentlige, og mange med dårlige opplevelser. 
Og jeg tror det er veldig viktig at vi som har gode opplevelser også forteller det   For det er ikke riktig at alle opplever elendig behandling eller stress/press i møte med det offentlige tilbudet. 

Anonymkode: 8567a...775

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg hadde tre ulike behandlere i det offentlige (både individuelt og gruppe), disse bremset meg, ba meg ta det rolig, ikke stresse tilbake til jobb, selv etter jeg ville begynne jobbe litt. 
Derimot den private psykologen jeg startet hos etterpå presser veldig på for at jeg skal øke på aktiviteter og ta på meg mer ansvar. Med den private har jeg hatt flere tilbakefall. 

Tror det kommer an på hvem man møter, og hvor mottakelig man selv er. 
Jeg opplevde også veldig god behandling i det offentlige, og har hørt mange som har gode opplevelser med det offentlige, og mange med dårlige opplevelser. 
Og jeg tror det er veldig viktig at vi som har gode opplevelser også forteller det   For det er ikke riktig at alle opplever elendig behandling eller stress/press i møte med det offentlige tilbudet. 

Anonymkode: 8567a...775

Enig med deg. Jeg gikk også til behandling i privat psykolog og hun pushet veldig på jeg måtte stå i jobb. Står fortsatt i jobb 2,5 år etter men har ikke blitt så mye bedre og jobber redusert. Skulle ønske hun heller rådet meg til å være fullt ute noen måneder før jeg begynte gradvis.

Anonymkode: 6aac5...372

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Påstanden om at man går god hjelp kun hos de private kan jo ikke være sann dersom jeg har opplevd å få god hjelp i det offentlige? Jeg skrev ingen steder at det ikke gjelder for alle andre gjorde jeg?

Anonymkode: 33b20...01c

_Nei, og det gjorde heller ikke den som mente at det private var bedre på det enn det offentlige. Det var en hyperbol, en overdrivelse. Selvsagt mente ikke vedkommende at INGEN i det offentlige. Det var det jeg svarte deg på. 

Anonymkode: 7807e...63d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg hadde tre ulike behandlere i det offentlige (både individuelt og gruppe), disse bremset meg, ba meg ta det rolig, ikke stresse tilbake til jobb, selv etter jeg ville begynne jobbe litt. 
Derimot den private psykologen jeg startet hos etterpå presser veldig på for at jeg skal øke på aktiviteter og ta på meg mer ansvar. Med den private har jeg hatt flere tilbakefall. 

Tror det kommer an på hvem man møter, og hvor mottakelig man selv er. 
Jeg opplevde også veldig god behandling i det offentlige, og har hørt mange som har gode opplevelser med det offentlige, og mange med dårlige opplevelser. 
Og jeg tror det er veldig viktig at vi som har gode opplevelser også forteller det   For det er ikke riktig at alle opplever elendig behandling eller stress/press i møte med det offentlige tilbudet. 

Anonymkode: 8567a...775

Helt enig med deg! Det er så viktig å finne de menneskene om det er offentlig eller privat som er gode på dette. 

Det er jo også et tema som er veldig omdiskutert og svært uenige standpunkt om hva som er det beste. Hos meg så er strategien om full hvile og at det er overbelastet stressystem den eneste som gir mening. Og at å unngå ansvar og press er vesentlig. 

Anonymkode: 7807e...63d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.10.2022 den 17.45):

Helt enig med deg! Det er så viktig å finne de menneskene om det er offentlig eller privat som er gode på dette. 

Det er jo også et tema som er veldig omdiskutert og svært uenige standpunkt om hva som er det beste. Hos meg så er strategien om full hvile og at det er overbelastet stressystem den eneste som gir mening. Og at å unngå ansvar og press er vesentlig. 

Anonymkode: 7807e...63d

Hvordan kjenner du det på kroppen?

Anonymkode: 07869...2a7

[AnonymBruker]

I og med du får dårlig samvittighet for jobben og du føler et press derfra vil jeg si du er veldig langt unna å bli helt frisk. 

For når man går på veggen er det viktigste å ta hensyn til egen helse og endre tankegangen, altså man kan ikke fortsette som før man gikk på veggen. D smeller det igjen. Kanskje du aldri blur helt frisk også. Ansvar for egen helse har du og de som hjelper deg. Ansvar for arbeidsplassen har arbeidsgiver. Det arbeidsgiver og dine kollegaer nå gjør er å lempe dette ansvaret over på deg, som ikke er og ikke skal være ditt problem akkurat nå. For det er helsa di som kommer først og må være din prioritet. 

Hindrer arbeidsplassen deg i å bli bedre eller den gjør deg sykere må du ta et steg tilbake å tenke over om det er der riktige av deg å være der 50% og/eller om det er på plass å ta en prat med de og jobbe med dine egne tanker. Du kan gjerne presse deg til å jobbe 50% eller mer slik situasjonen er nå, men da øker du også sannsynligheten for å aldri bli helt frisk. Derfor er du nok langt unna fra å bli helt frisk, for du setter ikke deg selv først. 

Anonymkode: dd20c...687

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hvordan kjenner du det på kroppen?

Anonymkode: 07869...2a7

Kjenner utmattelsen mener du? Jeg kjenner det med kvalme, hodepine, svimmelhet, ør/ull i hodet, smerter i musklene, melkesyre når jeg gjør bittelitt. Leamus nesten hele tiden. Influensafølelse. Trøtt etter å ha sovet, og trøtt stort sett hele tiden. Har også begynt å få halsbrann og sure oppstøt. Hjernesymptom er vel også kropp: hukommelses- og konsentrasjonsvansker. Føler meg kognitivt svekket, og dummere enn vanlig. 

Anonymkode: 7807e...63d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Kjenner utmattelsen mener du? Jeg kjenner det med kvalme, hodepine, svimmelhet, ør/ull i hodet, smerter i musklene, melkesyre når jeg gjør bittelitt. Leamus nesten hele tiden. Influensafølelse. Trøtt etter å ha sovet, og trøtt stort sett hele tiden. Har også begynt å få halsbrann og sure oppstøt. Hjernesymptom er vel også kropp: hukommelses- og konsentrasjonsvansker. Føler meg kognitivt svekket, og dummere enn vanlig. 

Anonymkode: 7807e...63d

Er du sykmeldt?

Anonymkode: 07869...2a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er du sykmeldt?

Anonymkode: 07869...2a7

Hehe, definitivt. Hadde ikke hatt sjans til å gå på jobb nå. Og det er jo også det disse symptomene er til for, for å si: dette funker ikke, LIGG I RO. Det er et signal om at du har en ikke bærekraftig bruk av hjernen, og for å hente deg inn igjen trenger du hvile. 

Hva tenker du på? 

Anonymkode: 7807e...63d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hehe, definitivt. Hadde ikke hatt sjans til å gå på jobb nå. Og det er jo også det disse symptomene er til for, for å si: dette funker ikke, LIGG I RO. Det er et signal om at du har en ikke bærekraftig bruk av hjernen, og for å hente deg inn igjen trenger du hvile. 

Hva tenker du på? 

Anonymkode: 7807e...63d

Er i samme situasjon selv, sykmeldt noen uker og merker ingen bedring. Skal til psykolog neste uke og få sotert alle tanker og bekymringer. Har samme symptom som deg. 

Anonymkode: 07869...2a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Er i samme situasjon selv, sykmeldt noen uker og merker ingen bedring. Skal til psykolog neste uke og få sotert alle tanker og bekymringer. Har samme symptom som deg. 

Anonymkode: 07869...2a7

Jeg merker heller ingen bedring. Men jeg velger å stole på at det er den riktige vurderingen likevel. Jeg makter jo ikke annet uansett. Snakket med legen forrige uke og sa at jeg fremdeles har kontinuerlig hodepine, og føler meg dårligere og dårligere og så innmari stressa. Han sa at det var fullt mulig å fjerne "alt" av belastning og at det likevel var for mye, at jeg måtte være tålmodig. Han mente at stresset fra f.eks legetimen eller små avtaler innimellom opprettholdt stresset, så jeg klarte ikke hvile. Man kan fullt mulig "slappe av" og hvile samtidig som man fremdeles er stresset. Med mer tid vil man nok greie å roe ned. Bruker også noen nervous system resets, som aktiverer det neressystemet som er ansvarlig for hvile. 

Psykologen min mente også at grunnen til at jeg følte meg verre og verre, var at jeg etter årevis nå endelig tillot meg å faktisk kjenne etter, og ta på alvor, i stedet for å skynde meg videre. 

Så bra du skal snakke med psykolog. Håper du har fått en god en. Det viktigste for meg er at dette er en fysisk greie, og å finne nye måter å forholde seg til seg selv, livet, ansvar og andre mennesker er viktig for å finne en mer bærekraftig måte å fungere på til vanlig, MEN det vil likevel ta tid å reparere og bli bra igjen fra utmattelsen. 

Anonymkode: 7807e...63d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg merker heller ingen bedring. Men jeg velger å stole på at det er den riktige vurderingen likevel. Jeg makter jo ikke annet uansett. Snakket med legen forrige uke og sa at jeg fremdeles har kontinuerlig hodepine, og føler meg dårligere og dårligere og så innmari stressa. Han sa at det var fullt mulig å fjerne "alt" av belastning og at det likevel var for mye, at jeg måtte være tålmodig. Han mente at stresset fra f.eks legetimen eller små avtaler innimellom opprettholdt stresset, så jeg klarte ikke hvile. Man kan fullt mulig "slappe av" og hvile samtidig som man fremdeles er stresset. Med mer tid vil man nok greie å roe ned. Bruker også noen nervous system resets, som aktiverer det neressystemet som er ansvarlig for hvile. 

Psykologen min mente også at grunnen til at jeg følte meg verre og verre, var at jeg etter årevis nå endelig tillot meg å faktisk kjenne etter, og ta på alvor, i stedet for å skynde meg videre. 

Så bra du skal snakke med psykolog. Håper du har fått en god en. Det viktigste for meg er at dette er en fysisk greie, og å finne nye måter å forholde seg til seg selv, livet, ansvar og andre mennesker er viktig for å finne en mer bærekraftig måte å fungere på til vanlig, MEN det vil likevel ta tid å reparere og bli bra igjen fra utmattelsen. 

Anonymkode: 7807e...63d

Ja det høres fornuftig ut. Jeg kvir meg til hver eneste legetime , bare det å få svar på enkle blodprøver mistet jeg nattesøvnen av. Sover veldig dårlig om natten- så jeg gleder meg til det snur. Legen min sier også at langvarig bekymringer av ulike typer- både når det gjelder jobb og privat har gjort det til at jeg er komt dit jeg er nå.  Har en del uro i kroppen , sommerfugler i magen - helt merkelig. 

Anonymkode: 07869...2a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Ja det høres fornuftig ut. Jeg kvir meg til hver eneste legetime , bare det å få svar på enkle blodprøver mistet jeg nattesøvnen av. Sover veldig dårlig om natten- så jeg gleder meg til det snur. Legen min sier også at langvarig bekymringer av ulike typer- både når det gjelder jobb og privat har gjort det til at jeg er komt dit jeg er nå.  Har en del uro i kroppen , sommerfugler i magen - helt merkelig. 

Anonymkode: 07869...2a7

Jeg hadde ekstremt mye angst i begynnelsen, før smellen, og etterpå, varte vel i 3 måneder, og etter hvert selvmordstanker. Når jeg endelig fikk sykemelding, og begynte å fjerne belastninger, forsvant uroen etter ca. 5 uker. Altså jeg har en del uro nå også, men nå sover jeg ganske greit, og greier å ha det greit tross mange fysiske symptomer. Selvmordstankene forsvant umiddelbart med sykmeldingen og når jeg innså at jeg kan faktisk ta en pause. 

Pass på å fjerne det du kan av bekymringer. 

Anonymkode: 7807e...63d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg hadde ekstremt mye angst i begynnelsen, før smellen, og etterpå, varte vel i 3 måneder, og etter hvert selvmordstanker. Når jeg endelig fikk sykemelding, og begynte å fjerne belastninger, forsvant uroen etter ca. 5 uker. Altså jeg har en del uro nå også, men nå sover jeg ganske greit, og greier å ha det greit tross mange fysiske symptomer. Selvmordstankene forsvant umiddelbart med sykmeldingen og når jeg innså at jeg kan faktisk ta en pause. 

Pass på å fjerne det du kan av bekymringer. 

Anonymkode: 7807e...63d

Ja det jobber jeg med. 
Er du blitt utredet noe av symptomene du har ?

Anonymkode: 07869...2a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Ja det jobber jeg med. 
Er du blitt utredet noe av symptomene du har ?

Anonymkode: 07869...2a7

Ja, har tatt en del blodprøver og urinprøver. Føler jeg har en god lege som tar meg på alvor. Utmattelse er forferdelig, tenkte på det senest før i dag da jeg lå i senga og bare ikke greide å hvile, og følte meg helt ELENDIG, at dette kanskje er det verste jeg har opplevd, samtidig så er det jo ikke farlig hvis man tar det på alvor. God bedring til deg ❤️ 

Anonymkode: 7807e...63d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, har tatt en del blodprøver og urinprøver. Føler jeg har en god lege som tar meg på alvor. Utmattelse er forferdelig, tenkte på det senest før i dag da jeg lå i senga og bare ikke greide å hvile, og følte meg helt ELENDIG, at dette kanskje er det verste jeg har opplevd, samtidig så er det jo ikke farlig hvis man tar det på alvor. God bedring til deg ❤️ 

Anonymkode: 7807e...63d

Samme som meg. Og helt enig. Unner ingen dette. God bedring til deg også♥️

Anonymkode: 07869...2a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.10.2022 den 22.30):

Hei.

Jeg har siden i vår vært sykemeldt med utbrenthet og det har mildt sagt vært helt grusomt. Jeg har nå klart å karre meg opp til 50% sykemelding og opplever endelig noe bedring, men er fortsatt mye utmattet og det skal lite til før jeg knekker helt sammen. 

Nå sliter jeg med samvittigheten ovenfor jobben, at jeg burde snart bli 100% igjen. Jeg ser jo helt normal og frisk ut de dagene jeg jobber, men ingen ser at jeg må sove mye på fridagene eller vet hvor utslitt jeg er inni meg. Hvor lenge sitter utbrenthet i hos de fleste? Jeg er livredd for å gå for fort tilbake i jobb og bli så dårlig igjen. Har dere noen råd?

Legen min gir meg rom til å bestemme prosenten mye selv, som egentlig gjør det enda vanskeligere å tenke klart.. 

Anonymkode: 28c09...6fe

Vil anbefale deg å legge bort den dårlige samvittigheten, du blir ikke bedre av å plage deg selv med det. 
vanskelig å gi råd da alle opplever dette så forskjellig. Men mtp sykmeldingsprosent er det slik at det spiller ingen rolle om du jobber 90% eller 10% når det kommer til de 52 ukene før aap. Hadde jeg vært deg hadde jeg jobbet 20% og økt gradvis til 40% da har du mulighet til å komme deg i full jobb før sykmeld perioden går over i aap. 
ikke press deg, du vil ikke ha igjen for det

Anonymkode: 918af...ee0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.10.2022 den 20.23):

Jeg hadde ekstremt mye angst i begynnelsen, før smellen, og etterpå, varte vel i 3 måneder, og etter hvert selvmordstanker. Når jeg endelig fikk sykemelding, og begynte å fjerne belastninger, forsvant uroen etter ca. 5 uker. Altså jeg har en del uro nå også, men nå sover jeg ganske greit, og greier å ha det greit tross mange fysiske symptomer. Selvmordstankene forsvant umiddelbart med sykmeldingen og når jeg innså at jeg kan faktisk ta en pause. 

Pass på å fjerne det du kan av bekymringer. 

Anonymkode: 7807e...63d

Hvordan fungerer du om dagene?

Anonymkode: 07869...2a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvordan fungerer du om dagene?

Anonymkode: 07869...2a7

Dagene generelt? Forstår ikke helt spørsmålet ditt? Eller mente du sånn nå for tiden?

På onsdag og torsdag følte jeg meg litt bedre. Var oppstemt, og håpefull. Gikk en kort tur på 15 minutter på onsdag, laget middag på torsdag. Tenkte på kvelden "Kanskje jeg begynner å bli litt bedre". Våknet i går med det som føltes som en hangover fra helvete. Føler det samme i dag. Alt svimler. 

Hva med deg?

Anonymkode: 7807e...63d