Hun som stjal mannen min er alvorlig syk.

[AnonymBruker]

Vi gikk i fra hverandre for noen år siden, Bruddet var kjempevondt men ryddig, vi har store barn, og kom oss igjennom det. Kort tid etter vi flyttet fra hverandre så oppdaget jeg at han var i et forhold til en "venninne" som han deler en fritidtidsinteresse med. Jeg hadde vært litt skeptisk til dette i ekteskapet vårt,og ting som jeg burde sett, falt på plass. Telefon som plutselig fikk ny kode og var med ham overalt, til og med på do, hobbyprosjekter som var hyppigere og hyppigere på steder der det tilfeldigvis hadde vært manglende mobildekning, fjernhet og kritikk og klandring på alt jeg sa og gjorde, og så veldig omsorgsorgsfull etter disse helgene vekke med "gjengen" . Alt ble snudd etter jeg forstod hva som hadde skjedd.  Jeg hadde tatt på meg mye av skylden for bruddet og tok lite med meg ut av forholdet for at barna skulle ha hjemmet sitt slik det hadde vært. Så viste det seg at han hadde kjørt dobbeltspill i lang tid og at alt var kalkulert. Lang historie kort, jeg sørget for å få et rettferdig økonomisk oppgjør, har aldri sagt en ting om hva jeg egentlig synes om dem til barn eller felles venner, og oppfører meg som en umåtelig voksen person. Men innvendig er jeg skuffet, såret, rasende og blir helt kvalm av hele opplegget deres. Jeg er utrolig heldig og har møtt en fantastisk person som er en viktig del av livet mitt nå, og burde bare gått videre. Som jeg forsåvidt har gjort. Men jeg klarer bare ikke å synes at det er greit. Hun er inne i bildet, har hilst på barna mine, og de synes hun er helt ok. Men det er lusking og lyging i forhold til hennes egen familie, og de kjører et dobbeltspill. Dem om det. Jeg har gitt beskjed om at jeg synes hele opplegget er forkastelig, de er ekle sniker begge to, men jeg trenger jo ikke forholde meg til henne siden barna ikke er små. Nå har hun fått en alvorlig sykdom som hun kanskje ikke overlever, og ex er knust. Jeg forstår jo at dette er er et menneske som han bryr seg så mye om at han gjorde som han gjorde, og jeg synes jo det er forferdelig at hun er syk og må gå i fryktelige behandlinger. Men hun er ikke mindre homewrecker av den grunn, jeg synes det var en motbydelig start på et forhold å holde på som de gjorde. Ex ønsker at jeg skal være forståelsesfull venninne av ham, det er ingen som kjenner hverandre bedre enn det vi to gjør, og han trenger noen å snakke med. Men jeg sliter med å være så innmari forståelsesfull og grei. Innerst inne: Jeg synes hun er en satans drittkjerring, han en kåt dott, og forakter dem begge to. Men søren så mye enklere det er å være bitchy og komme med de små verbale stikkene når folk ikke ligger nede. Det er vel egentlig ikke en problemstilling jeg trenger noe hjelp til her, men hvordan hadde dere taklet dette? Legge alle bitre tanker til side og bli en engel fordi hun er syk, eller er det greit å fremdeles synes at hele opplegget IKKE er greit...?

Anonymkode: 3d8d5...d25

[nordlending]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ex ønsker at jeg skal være forståelsesfull venninne av ham, det er ingen som kjenner hverandre bedre enn det vi to gjør, og han trenger noen å snakke med. 

Du skylder han ikke noe. Om du ikke ønsker å være den han kan lene seg på, er vel det enkleste å si til han at du ikke kan være den personen han trenger. Sleng eventuelt på et beklager, men det går ikke, om du vil gjøre det litt mildere. 

[AnnePåLande]

Denne mannen er jammen meg frekk. Hadde aldri stilt opp for ham. Han får skaffe seg en annen samtalepartner.

[AnonymBruker]

Du skal ikke være hans go to person når hun er syk. Selvsagt ikke. Det får da være måte på hvor mye han skal kreve av deg etter å ha oppført deg så bedritent.

Hadde dere hatt små barn og hun var en viktig person for ungene hadde det jo stilt seg annerledes. Men hvis barna er voksne og ikke trenger henne som omsorgsperson, så nei. Bare nei.

Dette får han få hjelp til med hos noen andre enn deg. 

Anonymkode: 9fda7...a61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vi gikk i fra hverandre for noen år siden, Bruddet var kjempevondt men ryddig, vi har store barn, og kom oss igjennom det. Kort tid etter vi flyttet fra hverandre så oppdaget jeg at han var i et forhold til en "venninne" som han deler en fritidtidsinteresse med. Jeg hadde vært litt skeptisk til dette i ekteskapet vårt,og ting som jeg burde sett, falt på plass. Telefon som plutselig fikk ny kode og var med ham overalt, til og med på do, hobbyprosjekter som var hyppigere og hyppigere på steder der det tilfeldigvis hadde vært manglende mobildekning, fjernhet og kritikk og klandring på alt jeg sa og gjorde, og så veldig omsorgsorgsfull etter disse helgene vekke med "gjengen" . Alt ble snudd etter jeg forstod hva som hadde skjedd.  Jeg hadde tatt på meg mye av skylden for bruddet og tok lite med meg ut av forholdet for at barna skulle ha hjemmet sitt slik det hadde vært. Så viste det seg at han hadde kjørt dobbeltspill i lang tid og at alt var kalkulert. Lang historie kort, jeg sørget for å få et rettferdig økonomisk oppgjør, har aldri sagt en ting om hva jeg egentlig synes om dem til barn eller felles venner, og oppfører meg som en umåtelig voksen person. Men innvendig er jeg skuffet, såret, rasende og blir helt kvalm av hele opplegget deres. Jeg er utrolig heldig og har møtt en fantastisk person som er en viktig del av livet mitt nå, og burde bare gått videre. Som jeg forsåvidt har gjort. Men jeg klarer bare ikke å synes at det er greit. Hun er inne i bildet, har hilst på barna mine, og de synes hun er helt ok. Men det er lusking og lyging i forhold til hennes egen familie, og de kjører et dobbeltspill. Dem om det. Jeg har gitt beskjed om at jeg synes hele opplegget er forkastelig, de er ekle sniker begge to, men jeg trenger jo ikke forholde meg til henne siden barna ikke er små. Nå har hun fått en alvorlig sykdom som hun kanskje ikke overlever, og ex er knust. Jeg forstår jo at dette er er et menneske som han bryr seg så mye om at han gjorde som han gjorde, og jeg synes jo det er forferdelig at hun er syk og må gå i fryktelige behandlinger. Men hun er ikke mindre homewrecker av den grunn, jeg synes det var en motbydelig start på et forhold å holde på som de gjorde. Ex ønsker at jeg skal være forståelsesfull venninne av ham, det er ingen som kjenner hverandre bedre enn det vi to gjør, og han trenger noen å snakke med. Men jeg sliter med å være så innmari forståelsesfull og grei. Innerst inne: Jeg synes hun er en satans drittkjerring, han en kåt dott, og forakter dem begge to. Men søren så mye enklere det er å være bitchy og komme med de små verbale stikkene når folk ikke ligger nede. Det er vel egentlig ikke en problemstilling jeg trenger noe hjelp til her, men hvordan hadde dere taklet dette? Legge alle bitre tanker til side og bli en engel fordi hun er syk, eller er det greit å fremdeles synes at hele opplegget IKKE er greit...?

Anonymkode: 3d8d5...d25

Ingen erfaringer å dele, men tenker at vær deg selv og den personen du ønsker å være uavhengig av de. Finn lykken i livet ditt og ikke bruk mer energi på slike mennesker. Man kan tilgi, men trenger ikke godta at slikt har hendt. Vær klar på at han skuffet deg på en slik måte at du føler det blir feil av han å kreve sympati og forståelse selv om situasjonen hans er kjip. 

Anonymkode: 80ced...4e1

[AnonymBruker]

Han kan virkelig ikke forvente at du skal stille opp for han nå…

Skjønner deg veldig godt!

Anonymkode: 25acd...8c7

[AnonymBruker]

nordlending skrev (4 minutter siden):

Du skylder han ikke noe. Om du ikke ønsker å være den han kan lene seg på, er vel det enkleste å si til han at du ikke kan være den personen han trenger. Sleng eventuelt på et beklager, men det går ikke, om du vil gjøre det litt mildere. 

Jeg er helt enig med dette! Ts, du skylder ikke HAN eller HENNE noen ting. Nå synes jeg han kan synke i sitt eget skip, og du skal bare tenke på deg og ungene dine, og ditt liv. Hun og han er hverandres problem 

Anonymkode: 5f39d...c65

[Ænema]

frekkhetens nådegave på han der egoisten

[AnonymBruker]

Gode gud. Avsnitt, kvinne!

Anonymkode: 750ea...12d

[AnonymBruker]

Du kan vel bare si til ham at du ikke er den rette for ham å lene seg på i fortrolighet, dette var noe dere hadde når dere hadde en relasjon.

Den avsluttet han, og nå er deres relasjon utover ungene over. 
 

Så snakk med en kamerat, psykolog eller dama. Men ikke deg. 

Anonymkode: fb674...8f5

[makkapakka]

Dropp det, du har vært raus nok! på tide å tenke på og ta vare på deg og ditt.

 

[AnonymBruker]

Du skylder han ingenting. Men overskriften din; «hun som stjal mannen min». Her legger du all skyld på henne, det kan like gjerne være mannen din som var den aktive part. Bare så det er sagt. 

Anonymkode: e7b49...fc9

[AnonymBruker]

Du skylder ham ingenting. Det som du skriver viser hvor godt menneske du er. Du vil være vennlig i "deres tunge tid". Nei vett du hva, Nå står du opp for deg selv. De har trakket deg ned i dritten i troskap/brudd og fortsatt var du den snille og vennlige. Denne gangen er du ikke det. Drit i de!! 

Anonymkode: 33278...e72

[AnonymBruker]

Det er greit å synes at opplegget ikke er greit, helt klart! Dette er et valg han har tatt. I tillegg har han ført deg bak lyset. Gå videre uten dårlig samvittighet, her må han få hjelp fra andre enn deg. Er ikke ett sekund i tvil om at du ikke skylder han noe som helst og synes det er mildt sagt frekt at du skal stille opp for han nå. 

Anonymkode: 284a0...0fb

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Du skylder han ingenting. Men overskriften din; «hun som stjal mannen min». Her legger du all skyld på henne, det kan like gjerne være mannen din som var den aktive part. Bare så det er sagt. 

Anonymkode: e7b49...fc9

Det kommer vel ganske tydelig frem i innlegget at han var en temmelig aktiv part, men som det bemerkes ovenfor her, noen avsnitt hadde neppe vært feil. Får skylde på mobilfunksjonen. Fikk det ikke til. 

Anonymkode: 3d8d5...d25

[AnonymBruker]

Det er faen meg drøyt å be deg være venn og hjelpe ham med å bære denne lasten.. Han skal få hjelp støtte og forståelse, MEN IKKE AV DEG! 

Anonymkode: 5bd06...fc8

[AnonymBruker]

Du skal tenke på deg selv. Du skylder han absolutt INGENTING! 

At det går an å være så frekk! 😱

Anonymkode: a7a99...994

[AnonymBruker]

Dama som mannen med vilje og lyst lot seg stjeles av kan seile i sin egen sjø med eksen din. Hvis han ville ha deg til samtalepartner så skulle han blitt hos deg. 

Anonymkode: 7c1d7...a23

[AnonymBruker]

Han kan ikke forvente noe av deg i denne situasjonen. Du har ingen moralske forpliktelser til å stille oppmodar ham. 
Bare vær ærlig med ham. 

Anonymkode: b9c33...0eb

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Gode gud. Avsnitt, kvinne!

Anonymkode: 750ea...12d

Vet... vil vil, men fikk det ikke til.... Samsung suger. 

Anonymkode: 3d8d5...d25