Gå til innhold

Hun som stjal mannen min er alvorlig syk.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Nei. Bare nei. Han kan så absolutt ikke forvente at du skal være hans venn og samtalepartner. Er dette virkelig seriøst!? 
De gikk bak ryggen din, han lurte deg i lang tid, og nå vil han ha deg som venn? 
Jeg spyr nesten på dine vegne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vet... vil vil, men fikk det ikke til.... Samsung suger. 

Anonymkode: 3d8d5...d25

Skriver fra Samsung og har ingen problemer med å lage avsnitt.

 

Det er ganske enkelt.

 

🥲

Anonymkode: 750ea...12d

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi beskjed om at han får oppsøke profesjonell hjelp. Han mangler virkelig sosiale antenner.

Anonymkode: 62928...686

  • Liker 10
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville bare holdt kommunikasjon til praktiske ting rundt ungene. Helst på SMS. Du trenger vel ikke komme med noen stikk, men hvorfor skal dere prate sammen? Du ønsker ikke å være venner, det må være greit.

Anonymkode: 89de9...8c5

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har det fremdeles vondt pga det han gjorde mot deg.

Han har levd på en sky frem til nå.

Jeg hadde vært så stygg at det hadde godta meg. (Men aldri sagt det høyt)

Han er frekk, og burde forventet at du svarte at ja....dette er karma...

Du skylder han ikke en dritt.

Anonymkode: 6d424...087

  • Liker 8
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med alle andre her. Du er ikke riktig person for han å snakke med nå. Han må finne noen andre.

Anonymkode: 09422...df8

  • Liker 11
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Okei, så ikke bare er han egoist; han er jo rett og slett dum.

Det finnes hjelp å få for pårørende til alvorlig syke, han får finne noen andre enn deg å snakke med.

Anonymkode: 0d0b8...b11

  • Liker 9
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En problemstilling han heller tydeligvis ikke tenker på -

Hva syns den nye dama om så mye kontakt med eksen som han tydeligvis ønsker seg, at eksen nå nok en gang skal være hans fortrolige??

Men Ts, dette er ikke ditt problem, han valgte deg vekk. Synd for ham.

 

Anonymkode: 73cd5...c57

  • Liker 8
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bry deg, han fortjener ikke din oppmerksomhet! Og at de spiller dobbeltspill med hennes familie? Betyr det at hun er utro med din ex? For et kaos hvis man er dødssyk...

Anonymkode: a365d...e1c

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er din mann du skal være sint på. Ingen kan "stjele" noen fra et forhold som de er lykkelig i. Han ville ut, fant noen som viste han hvilket forhold han ville bli og han forlot deg. Det er han du skal være sint på. Ikke henne. Ikke skylder du han å være samtalepartner heller, men slutt å legg skylden på kvinner når det er din EX som pulte på andre når dere var sammen

Anonymkode: b2358...256

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker det ryddigste nå er å forholde seg til at barnas far er i ei krise. 

Men si nei til å være hans støtte. 

Anonymkode: 4ef2a...bfd

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er din mann du skal være sint på. Ingen kan "stjele" noen fra et forhold som de er lykkelig i. Han ville ut, fant noen som viste han hvilket forhold han ville bli og han forlot deg. Det er han du skal være sint på. Ikke henne. Ikke skylder du han å være samtalepartner heller, men slutt å legg skylden på kvinner når det er din EX som pulte på andre når dere var sammen

Anonymkode: b2358...256

Jo, hun har all grunn til å legge skylden på dem begge. Det er mye visdom i de 10 bud. Det virker som om mange har glemt innholdet i det tiende budet: 

«Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.»

Anonymkode: e4585...c98

  • Liker 5
  • Hjerte 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Eksen min er også sånn. Til tross for utroskap fra hans side. Han er ikke sammen med henne han var utro mot meg med. Men bruker meg nesten som en mamma 🙄 har heldigvis greid å sette foten mer ned nå som jeg har en ny mann. 

Nå prøver jeg å unngå alt som ikke har med ungene å gjøre. Svarer kort og spiller ikke samtalen videre. Av og til svarer jeg ikke heller om det ikke har med ungene å gjøre. Sender kanskje en tommel opp. 

 

Anonymkode: 3d55e...41d

  • Liker 5
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har han alltid vært litt dum? Jeg mener virkelig at man må mangle noe om man forventer det han gjør i en sånn situasjon. Altså ærlig talt. Han kan da ikke gå å tro at du har noen interesse av å være «kompis» etter alt det der? 
Net vettu. Du skylder ikke han å være en støttende samtalepartner i det hele tatt. Sliter han og mangler noen å snakke med så får han skaffe seg en psykolog. 

Anonymkode: 30f5f...566

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må bare fortelle ham at det ikke er riktig gjort av ham å komme til deg med sin sorg over at kjæresten hans er alvorlig syk. Han sviktet deg på det groveste og bedro deg, han ødela familien deres og skadet deg emosjonelt, og nå forventer han at du skal trøste ham? Fordi livet hans er vanskelig?

Det er grotesk, utnyttende og fullstendig galt av ham å forvente emosjonell støtte for problemer i en relasjon som i stor grad ødela ditt liv. Det vil sannsynligvis også skade deg emosjonelt å støtte ham i hans sorg over kjæresten. Det er faktisk han som skylder deg emosjonell reparasjon. Ikke omvendt. Han må gå til noen andre for å få trøst, som en kollega, venn eller familiemedlem.

  • Liker 9
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Vi gikk i fra hverandre for noen år siden, Bruddet var kjempevondt men ryddig, vi har store barn, og kom oss igjennom det. Kort tid etter vi flyttet fra hverandre så oppdaget jeg at han var i et forhold til en "venninne" som han deler en fritidtidsinteresse med. Jeg hadde vært litt skeptisk til dette i ekteskapet vårt,og ting som jeg burde sett, falt på plass. Telefon som plutselig fikk ny kode og var med ham overalt, til og med på do, hobbyprosjekter som var hyppigere og hyppigere på steder der det tilfeldigvis hadde vært manglende mobildekning, fjernhet og kritikk og klandring på alt jeg sa og gjorde, og så veldig omsorgsorgsfull etter disse helgene vekke med "gjengen" . Alt ble snudd etter jeg forstod hva som hadde skjedd.  Jeg hadde tatt på meg mye av skylden for bruddet og tok lite med meg ut av forholdet for at barna skulle ha hjemmet sitt slik det hadde vært. Så viste det seg at han hadde kjørt dobbeltspill i lang tid og at alt var kalkulert. Lang historie kort, jeg sørget for å få et rettferdig økonomisk oppgjør, har aldri sagt en ting om hva jeg egentlig synes om dem til barn eller felles venner, og oppfører meg som en umåtelig voksen person. Men innvendig er jeg skuffet, såret, rasende og blir helt kvalm av hele opplegget deres. Jeg er utrolig heldig og har møtt en fantastisk person som er en viktig del av livet mitt nå, og burde bare gått videre. Som jeg forsåvidt har gjort. Men jeg klarer bare ikke å synes at det er greit. Hun er inne i bildet, har hilst på barna mine, og de synes hun er helt ok. Men det er lusking og lyging i forhold til hennes egen familie, og de kjører et dobbeltspill. Dem om det. Jeg har gitt beskjed om at jeg synes hele opplegget er forkastelig, de er ekle sniker begge to, men jeg trenger jo ikke forholde meg til henne siden barna ikke er små. Nå har hun fått en alvorlig sykdom som hun kanskje ikke overlever, og ex er knust. Jeg forstår jo at dette er er et menneske som han bryr seg så mye om at han gjorde som han gjorde, og jeg synes jo det er forferdelig at hun er syk og må gå i fryktelige behandlinger. Men hun er ikke mindre homewrecker av den grunn, jeg synes det var en motbydelig start på et forhold å holde på som de gjorde. Ex ønsker at jeg skal være forståelsesfull venninne av ham, det er ingen som kjenner hverandre bedre enn det vi to gjør, og han trenger noen å snakke med. Men jeg sliter med å være så innmari forståelsesfull og grei. Innerst inne: Jeg synes hun er en satans drittkjerring, han en kåt dott, og forakter dem begge to. Men søren så mye enklere det er å være bitchy og komme med de små verbale stikkene når folk ikke ligger nede. Det er vel egentlig ikke en problemstilling jeg trenger noe hjelp til her, men hvordan hadde dere taklet dette? Legge alle bitre tanker til side og bli en engel fordi hun er syk, eller er det greit å fremdeles synes at hele opplegget IKKE er greit...?

Anonymkode: 3d8d5...d25

Du må jo bare svare ærlig at du ikke klarer å være den han kan søke støtte hos, og at du så klart synes det er fælt at hun har blitt alvorlig syk. Men at du samtidig strever nok med å være tolerant ovenfor bruddet, og alt som har skjedd bak din rygg før bruddet mellom dere.

Har han ikke venner som kan gi støtte så får han finne en pårørende gruppe eller en psykolog.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så mye hatefulle innlegg! Jaja.

Det er vel å overdrive å si at han «krever» og «forventer» så mye fra ts. Hans partner skal dø fra ham, ts skriver at han er knust. Han snur seg vel til henne fordi det er naturlig, ikke fordi han sitter kald og kalkulert og krever og forventer. 

Han oppførte seg skikkelig dårlig når han var utro. Det er ikke rart at ts er bitter, og det er veldig klassisk å legge den nye kjæresten for hat. Helt normale menneskelige følelser. Men vi som er utenforstående på internett trenger ikke fyre opp under dette vel?

Mannen står i en fryktelig krise. Å være pårørende til en døende er beinhardt. Ts bør bare vennlig avvise det som krever for mye (som f eks svar deltagende på meldinger, men avvis å møtes), og kan jo evt foreslå kontakt med kreftforeningen (om det er sykdommen) eller andre som kan hjelpe.

Helt unødvendig å være ondskapsfull.

Anonymkode: 3c90c...b16

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS her. Tusen takk for gode innspill og kloke tanker. Det har vært tøffe tider, og samlivsbrudd med barn er det verste jeg har vært med på, å oppleve deres sorg og det evinnelige tankekjøret jeg hadde det første året. Å skulle ta seg så vanvittig sammen hele tiden og fungere på jobb, hjemme og sosialt. Alle de små tingene man håndterer på strak arm vanligvis blir nesten uoverkommelige. Hvilken bukse man skal ta på om morgenen, hvor hunden skal være eller at det snør blir store problem.

For ikke å snakke om hvor vanskelig det offentlige gjør det. Et hav av papirer, at man må ha vitnesignaturer på alt mulig der vitnene ikke kan være i familie, gjør at man må må gå til andre med det mest såre og private. Mekling, refinansiering.. flytting, ja.. dere er mange som vet hva jeg snakker om. Og ikke minst når spillet sakte men sikkert har blitt avdekket. Jeg vet jeg har en tabloid overskrift her, det trengs to for en tango, og jeg unnskylder ham ingenting. Det han gjorde var noe man aldri skal gjøre mot en partner. Da får man være ærlig og gå mye tidligere.

Det som er spesielt her er at hun ikke har vært åpen med sine barn eller familie om opplegget sitt, lever i et skinnekteskap der mannen vet hva som skjer, men de sniker seg fremdeles rundt og lyver for alle andre. Strutsefakter som de holdt på med lenge før hun ble syk, og kunne gjort noe med. Virkelig ikke et scenario han hadde sett for seg, rollen hans er å absurd blitt skikkelig god på uærlighet og ja. litt skadefro er jeg. Dette er en fyr som hater drama, og hadde kjønnsrollene vært omvendt, så ville det haglet med synspunkt om å bli lurt av en sleip mann som kjørte dobbelspill. Men situasjonen de havnet i er jo utrolig trist.

Jeg takker igjen, og trekker meg unna å skulle være sjelesørger for ham, og jeg skal tipse om pårørendegrupper og at jeg ikke har så mye å bidra med utover å legge til rette for logistikken for våre barn og dyr når det skal følges hit og dit oftere og oftere. For min egen del, så har livet tatt en fantastisk vending. For et år siden traff jeg en person, som nektet å la meg vike unna, og holdt ut med all skepsis og tilbakenholdhet, til jeg bare måtte annerkjenne at jeg var forelsket og at kanskje ikke alle på jord var drittsekker. Det er natt og dag, og jeg har det utrolig fint nå. Så håp er det for alle. Også når man tenker at alt bare er svart.  (Og nå fixet jeg avsnitt;-))

Anonymkode: 3d8d5...d25

  • Liker 8
  • Hjerte 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her. Tusen takk for gode innspill og kloke tanker. Det har vært tøffe tider, og samlivsbrudd med barn er det verste jeg har vært med på, å oppleve deres sorg og det evinnelige tankekjøret jeg hadde det første året. Å skulle ta seg så vanvittig sammen hele tiden og fungere på jobb, hjemme og sosialt. Alle de små tingene man håndterer på strak arm vanligvis blir nesten uoverkommelige. Hvilken bukse man skal ta på om morgenen, hvor hunden skal være eller at det snør blir store problem.

For ikke å snakke om hvor vanskelig det offentlige gjør det. Et hav av papirer, at man må ha vitnesignaturer på alt mulig der vitnene ikke kan være i familie, gjør at man må må gå til andre med det mest såre og private. Mekling, refinansiering.. flytting, ja.. dere er mange som vet hva jeg snakker om. Og ikke minst når spillet sakte men sikkert har blitt avdekket. Jeg vet jeg har en tabloid overskrift her, det trengs to for en tango, og jeg unnskylder ham ingenting. Det han gjorde var noe man aldri skal gjøre mot en partner. Da får man være ærlig og gå mye tidligere.

Det som er spesielt her er at hun ikke har vært åpen med sine barn eller familie om opplegget sitt, lever i et skinnekteskap der mannen vet hva som skjer, men de sniker seg fremdeles rundt og lyver for alle andre. Strutsefakter som de holdt på med lenge før hun ble syk, og kunne gjort noe med. Virkelig ikke et scenario han hadde sett for seg, rollen hans er å absurd blitt skikkelig god på uærlighet og ja. litt skadefro er jeg. Dette er en fyr som hater drama, og hadde kjønnsrollene vært omvendt, så ville det haglet med synspunkt om å bli lurt av en sleip mann som kjørte dobbelspill. Men situasjonen de havnet i er jo utrolig trist.

Jeg takker igjen, og trekker meg unna å skulle være sjelesørger for ham, og jeg skal tipse om pårørendegrupper og at jeg ikke har så mye å bidra med utover å legge til rette for logistikken for våre barn og dyr når det skal følges hit og dit oftere og oftere. For min egen del, så har livet tatt en fantastisk vending. For et år siden traff jeg en person, som nektet å la meg vike unna, og holdt ut med all skepsis og tilbakenholdhet, til jeg bare måtte annerkjenne at jeg var forelsket og at kanskje ikke alle på jord var drittsekker. Det er natt og dag, og jeg har det utrolig fint nå. Så håp er det for alle. Også når man tenker at alt bare er svart.  (Og nå fixet jeg avsnitt;-))

Anonymkode: 3d8d5...d25

Her er det uten tvil du som har kommet best ut av det, og godt er det. Hvor gamle er dere? 

Anonymkode: 62928...686

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...