Er det normalt at samboere/pappaer tar så lite initiativ?

[AnonymBruker]

Kjendisfotograf skrev (4 minutter siden):

Høres ut som om du er konfliktsky.

Passer du på å holde mannen din seksuelt tilfredstilt?

Hva i huleste helvete er det slags spørsmål, det har nada med saken å gjøre. Hun er sliten fordi mannen oppfører seg som en unge, og du spør hvordan hun kan ta enda mer ansvar for slaskens velbefinnende? Effekten av sex mot mannlig dovenskap/unnasluntring/egoisme er forresten liten, etter ca tre minutter er det glemt. Kjeft virker bedre, enda bedre virker det å gå fra fyren hvis han ikke skjerper seg.

Anonymkode: 81e1b...136

[AnonymBruker]

Jeg jobbet mer enn faren til sønnen min, men jeg måtte likevel ta størst del i alt hjemme. 
Jeg handlet, laget middag, ryddet/vasket og tok meg av barna. Han har en sønn fra tidligere forhold. 
Han tilbrakte største delen av ettermiddagen/kvelden på PCn eller i sofaen. 
Om nettene måtte jeg stå opp med babyen. 
Levere i barnehage og hente. 
De få dagene jeg jobbet kveld/helg så måtte han ta seg av barna alene. Han ringte å klaget mens jeg var på jobb. Kom hjem ofte til barn som ikke var lagt for kvelden. 
 

Jeg orket seriøst ikke mer. Fikk det mye bedre alene.  
 

Jeg prøvde å si det til han mange ganger. Han beklaget seg og så var det til gamle dårlige vaner igjen. 

Anonymkode: 46fb5...e73

[AnonymBruker]

Kjendisfotograf skrev (Akkurat nå):

Det er jo tydelig at de har et kommunikasjonsproblem og at han ikke respekterer henne. Menn som ikke blir seksuelt tilfredstilt vil aldri høre på en dame. Det gidder ikke menn.

En kvinne vil ikke ha en mann som opptrer som en unge og krever sex, det er usexy, det. 

Anonymkode: 81e1b...136

[AnonymBruker]

Kjendisfotograf skrev (1 minutt siden):

En kvinne som behandler sin mann som en konge blir behandlet som en dronning.

Det er bare piss. Hun behandles som en burfugl og/eller husslave. Bare tull, du har ikke fått med deg særlig mye de siste 80 års

 

Anonymkode: 81e1b...136

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2022 den 6.55):

Det finnes ikke normalt. Moderne damer trenger sjelden å bli forsørga. 

Anonymkode: 81e1b...136

Den dagen det blir like vanlig at kvinnen tjener mye mer enn mannen i et forhold som motsatt, da kjøper jeg teorien din.

Man skulle tro at dagens noenlunde likestilte samfunn skulle tilsi at kvinner valgte partnere på bakgrunn av andre ting enn inntekt. Så hvorfor velges alltid partnere som tjener bedre? Hvorfor fins det knapt forhold hvor kvinnen tjener betraktelig bedre enn mannen?

Kjærlighet vil alltid, og har alltid, handlet om penger/status.

 

[AnonymBruker]

Anonymburker skrev (Akkurat nå):

Den dagen det blir like vanlig at kvinnen tjener mye mer enn mannen i et forhold som motsatt, da kjøper jeg teorien din.

Man skulle tro at dagens noenlunde likestilte samfunn skulle tilsi at kvinner valgte partnere på bakgrunn av andre ting enn inntekt. Så hvorfor velges alltid partnere som tjener bedre? Hvorfor fins det knapt forhold hvor kvinnen tjener betraktelig bedre enn mannen?

Kjærlighet vil alltid, og har alltid, handlet om penger/status.

 

Et lite fåtall (ca 10% av menn) tjener mye, de drar opp snittet. Med mindre du desperat trenger penger (et mindretall av kvinner), er penger langt nede på lista til de fleste kvinner. Vi vil stort sett ha noen på vårt eget nivå når det gjelder utdanning og økonomi. 

 

 

Anonymkode: 81e1b...136

[Gorgonzola]

AnonymBruker skrev (På 2.10.2022 den 18.22):

Jeg og min samboer har et barn på 3 år. Helt siden barnet ble født, er det jeg som har styret og ordnet med det meste. IKKE fordi jeg ikke har latt pappaen slippe til, men fordi om han skal bidra, må jeg i 90% av tilfellene spørre om det, og da blir det til at jeg heller gjør det meste selv. Han tar så og si ingen initiativ selv.

Han er flink til å innimellom ta med seg barnet på ting slik at jeg får litt avlastning og at de får litt tid sammen, men når det gjelder praktiske ting som må gjøres er han ganske håpløs. Har tar seg kun av stell, måltider osv om jeg ikke er tilstede. Er jeg der, overlates alt til meg (selv om jeg gir uttrykk for at jeg ønsker at han bidrar mer).

Det samme gjelder husarbeid. Her er han enda verre. Han ser ikke rot/hva som må gjøres, og bidrar svært lite på den fronten. Nå er jeg riktignok hjemmeværende akkurat nå av ulike årsaker og han i jobb, så det er ikke slik at jeg forventer at vi skal fordele alt 50/50, men at han hjalp litt til når han er hjemme (både med hus og barn), hadde jeg satt pris på.

Her skylder han på at han jobber og er sliten, men har likevel energi til å ta på seg mer jobb enn han trenger, dyrke egne hobbyer osv. Han bidro heller ikke stort mer når han for ikke så lenge siden jobbet mindre.

Jeg bare lurer, er det slik mannfolk er? Er dette normen i de fleste hjem, eller er det jeg som har en ubrukelig mann? 

Anonymkode: 1ec9b...30f

Du har en normal mann, svarene dine ligger i det du selv skriver men du skjønner ikke greia helt selv, sorry.