Vi kommer aldri til å gifte oss. Jeg sørger ikke, jeg er forbanna

[AnonymBruker]

Ekteskap er jo utdøende. Ikke kast bort energi på å tenke på det. 

Anonymkode: 856e9...29e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2022 den 19.31):

Og jeg kan ikke for mitt bare liv forstå hvorfor jeg absolutt vil love hverandre evig troskap på tinghuset. 

Jeg tror kanskje det handler om at han bestemmer så mye i dette forholdet, og jeg føler meg SÅ FORBANNA LITE VERDSATT når han overser mine (tydelig formidlete) ønsker på denne måten. 

Jeg gidder ikke mer. Jeg kommer sikkert aldri til å gå fra ham, men når han driter i meg, så driter jeg litt i ham. Der jeg har gjort alt jeg kan for at han skal ha det bra, der skal jeg gi blaffen fremover. Jeg nærmer meg førti og vi har 3 unger sammen. 15 år har han hatt, på å forberede seg.  

Hører sikkert ikke hjemme i bryllupskategorien, men nå havnet den her likevel. Fordi jeg IKKE skal gifte meg. 

Anonymkode: e0897...f7c

Et helt vanlig forhold hørtes det ut som.

Anonymkode: 35df6...d29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ikke TS, men: Min mann vet godt at jeg ville være gift før vi fikk barn. Så kom det en liten skatt uventet (på prevensjon) og alt ble annerledes.

Jeg har vært ekstremt tydelig på hva jeg vil. Årene går, og ikke noe frieri. Viser ser at han har mye sosial angst for sånne settinger.

Men går det 15 år uten noe som heldt hadde jeg blitt ganske forbannet selv. 
 

Uansett - poenget var at vi veit ingenting om hvor tydelig TS har vært.

Anonymkode: 12a2a...cb1

Men du. Må det være svært kirkebryllup? Kan dere ikke ha en mindre greie, evt. på rådhuset med de nærmeste?

Anonymkode: ce595...2fc

[AnonymBruker]

Ikke fortvil, samboeren min fridde nylig etter 20 års samboerskap👍🏻

Anonymkode: 43ac5...123

[AnonymBruker]

Dette er trist. Er for sent nå men da venner rundt oss begynte å få barn satte jeg krav om å være gift før vi fikk barn. 

Anonymkode: 7ce92...7a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ikke fortvil, samboeren min fridde nylig etter 20 års samboerskap👍🏻

Anonymkode: 43ac5...123

Nei, nå skal det godt gjøres at ikke skal gå rundt å være bitter. Hvis han frir om fem år, når jeg har sagt i fra hvor vondt det er for meg dette her. Da går jeg fra ham den dagen han frir. 

Anonymkode: e0897...f7c

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Nei, nå skal det godt gjøres at ikke skal gå rundt å være bitter. Hvis han frir om fem år, når jeg har sagt i fra hvor vondt det er for meg dette her. Da går jeg fra ham den dagen han frir. 

Anonymkode: e0897...f7c

Hvorfor i alle dager fortsetter du da å være sammen med ham? Er det VM i å være passiv-aggressiv?

Anonymkode: be201...fc4

[AnonymBruker]

Hvorfor kan dere ikke bestemme like mye selv om dere ikke er gift? Hvordan vil det å være gift endre maktbalansen mellom dere tror du?

Anonymkode: 7170d...0ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvorfor kan dere ikke bestemme like mye selv om dere ikke er gift? Hvordan vil det å være gift endre maktbalansen mellom dere tror du?

Anonymkode: 7170d...0ac

Nei, det tror jeg ikke det hadde gjort.. Han bestemmer mest i forholdet, både når det kommer til store og små avgjørelser. Det er et behov han har, og jeg kan leve med det. Av og til, hvis noe er veldig viktig for meg, eller jeg innser at det han ønsker ikke er så veldig lurt (farge på veggen f.eks.), så kan jeg vise ham hvorfor jeg mener det jeg gjør, og så kan han endre mening. Eller hvis jeg ikke vil reise til Tyrkia pga kvinnesynet der nede, så kan han respektere det. Sånne ting.

Men tydeligvis er jeg ikke viktig nok for ham til at han vil gifte seg med meg, selv om det er viktig for meg. Det betyr jo egentlig bare at jeg ikke er så viktig for ham. 

Noen her over skrev at jeg er passiv aggressiv, og det er jo ikke meg i det hele tatt. Jeg er glad, stort sett ganske føyelig og steller fint med samboeren min. Men reagerer på at han går tilbake på dette med ekteskap når han vet hvor viktig det er for meg. Så hvis han om fem år fant ut at han ikke hadde så mye i mot å gifte seg likevel, så hadde jeg ikke reagert med glede, men med ytterligere sorg. 

Anonymkode: e0897...f7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, det tror jeg ikke det hadde gjort.. Han bestemmer mest i forholdet, både når det kommer til store og små avgjørelser. Det er et behov han har, og jeg kan leve med det. Av og til, hvis noe er veldig viktig for meg, eller jeg innser at det han ønsker ikke er så veldig lurt (farge på veggen f.eks.), så kan jeg vise ham hvorfor jeg mener det jeg gjør, og så kan han endre mening. Eller hvis jeg ikke vil reise til Tyrkia pga kvinnesynet der nede, så kan han respektere det. Sånne ting.

Men tydeligvis er jeg ikke viktig nok for ham til at han vil gifte seg med meg, selv om det er viktig for meg. Det betyr jo egentlig bare at jeg ikke er så viktig for ham. 

Noen her over skrev at jeg er passiv aggressiv, og det er jo ikke meg i det hele tatt. Jeg er glad, stort sett ganske føyelig og steller fint med samboeren min. Men reagerer på at han går tilbake på dette med ekteskap når han vet hvor viktig det er for meg. Så hvis han om fem år fant ut at han ikke hadde så mye i mot å gifte seg likevel, så hadde jeg ikke reagert med glede, men med ytterligere sorg. 

Anonymkode: e0897...f7c

Måten du skriver her på gjør at du fremstår som passiv aggressiv. Er du sikker på at det ikke er noe i det? At du er mye glad er ikke ensbetydende med å ikke være passiv aggressiv. 

Har du forresten fridd og fått nei? I så tilfelle bør han jo forklare hvorfor han sier nei når han velger å leve livet sammen med deg.

Anonymkode: 9b21f...169

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Måten du skriver her på gjør at du fremstår som passiv aggressiv. Er du sikker på at det ikke er noe i det? At du er mye glad er ikke ensbetydende med å ikke være passiv aggressiv. 

Har du forresten fridd og fått nei? I så tilfelle bør han jo forklare hvorfor han sier nei når han velger å leve livet sammen med deg.

Anonymkode: 9b21f...169

Ja, du synes kanskje det. Jeg bruker jo sterke ord når jeg skriver. Og jeg mener det. Jeg er forbanna på situasjonen. Og det påvirker også min relasjon til ham. Noe han sikkert kommer til å merke etter hvert. 

Når det kommer til spørsmålet ditt om jeg har fridd, så klippet jeg ut deler av et svar jeg har gitt lenger oppe i tråden: Jeg har ved flere anledninger sagt at jeg ønsker at vi gifter oss. Jeg har forsøkt å få ham i tale rundt dette (i starten sa han jo at han ønsket at vi skulle gifte oss), sånn at vi sammen kunne bestemme. Han snakket seg vekk fra temaet hver gang, og det er jo ubehagelig å snakke om når man sanser at den andre ikke ønsker det. Han unnlater å svare eller snakker det vekk. 

Anonymkode: e0897...f7c

[AnonymBruker]

Har du snakket skikkelig med ham om hvorfor han ikke vil gifte seg da? Er det fordi han mener det ikke er verdt pengene å ha en stor fest, er det stress over planleggingen, er det motvilje mot å være midtpunkt i et bryllup..? Viktig å skille mellom giftemål og bryllupsfest. Man kan jo gifte seg uten å ha fest, om det er selve ekteskapet som er viktig for deg. 
Har dere snakket om disse tingene, slik at dere ikke snakker forbi hverandre om hvorfor man er for eller imot å gifte seg?

Anonymkode: df171...c13

[_popcorn_]

Ryddet for latterliggjøring og svar til det. 

_popcorn_, adm

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Nei, beklager, men det har du ikke.

Kommunikasjon er mye mer enn bare ord. Hvis du sier én ting og gjør det stikk motsatte, så er budskapet samlet sett at dine ord er komplett likegyldige. Som hvis du sier du vil være gift før barn, men bare forblir i forholdet uansett om barn kommer til og dere er nokså ugifte. Hadde du samlet benene og sagt 'ekteskap eller forsvinn!?' så hadde det vært overensstemmelse mellom ord og handling. 

Anonymkode: 5f69f...3e5

Å gå når et barn først er unnfanget (eller Gud forby; ta abort bare fordi vi ikke er gift) er totalt uaktuelt. 
Mannen vet jeg har en grense på et visst antall år. Så du kan jo komme tilbake med leksa di den dagen jeg evt laget en post om at de årene har gått og jeg fortsatt er i forholdet  Ellers er det greit å ikke si for mye om ting man ikke har peiling på.

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Men du. Må det være svært kirkebryllup? Kan dere ikke ha en mindre greie, evt. på rådhuset med de nærmeste?

Anonymkode: ce595...2fc

Jeg er absolutt klar for et bryllup på rådhuset med tilfeldige ansatte som vitner (selv om jeg aller helst skulle hatt de nærmeste der, selvsagt). Uten å gå for mye inn på detaljer, står mannen i klinsj med sin sosiale angst og ønsket om å gi meg et «fint bryllup» som han sier. 
Men det er et godt tips i seg selv!🤗

Anonymkode: 12a2a...cb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2022 den 19.31):

Og jeg kan ikke for mitt bare liv forstå hvorfor jeg absolutt vil love hverandre evig troskap på tinghuset. 

Jeg tror kanskje det handler om at han bestemmer så mye i dette forholdet, og jeg føler meg SÅ FORBANNA LITE VERDSATT når han overser mine (tydelig formidlete) ønsker på denne måten. 

Jeg gidder ikke mer. Jeg kommer sikkert aldri til å gå fra ham, men når han driter i meg, så driter jeg litt i ham. Der jeg har gjort alt jeg kan for at han skal ha det bra, der skal jeg gi blaffen fremover. Jeg nærmer meg førti og vi har 3 unger sammen. 15 år har han hatt, på å forberede seg.  

Hører sikkert ikke hjemme i bryllupskategorien, men nå havnet den her likevel. Fordi jeg IKKE skal gifte meg. 

Anonymkode: e0897...f7c

Hvorfor, ts, skulle han prioritere dine ønsker? Du prioriterer dem jo ikke selv. Dersom du ønsker noe er det ditt ansvar, din oppgave og kun du som skal tillegges skyld for å velge å ikke innfri ønsket. Dine ønsker - ditt ansvar. Ditt liv - ditt valg. 

Du har valgt å inngå og bli i et forhold med et menneske som er som det er. Det er ditt valg. Ingen, ikke engang han, står fritt til å overprøve dine valg. Selv om det er et dårlig valg. For å ta fra noen friheten til å ødelegge eget liv er å umyndiggjøre dem. Og du ønsker vel ikke å være umyndig, gjør du?

Skal du «gi blaffen» i noen, ts? Gi blaffen i den som har skapt det livet du lever. Du.

Anonymkode: 085bd...9e4

[AnonymBruker]

Slik var det for foreldrene mine også. Mamma hadde vært veldig tydelig på at hun ønsket å bli fridd til og at de skulle gifte seg. Etter nesten 20 år og 3 barn var hun drittlei av å hele tiden hinte til frieri og giftermål, og pappas vage «ja, ekteskap er jo koselig og trygt, klart jeg skjønner at du vil ha et bryllup» gjennom mange år. Det ble en alvorsprat og mye som kom frem. Viste seg at pappa kjente på skikkelig prestasjonsangst i forhold til å fri «riktig» og romantisk nok, og han har skikkelig sosial angst for tilstelninger uansett om det bare er familie. Så det endte opp med at de avtalte å gifte seg, de fant ledig dato på tinghuset og fortalte ingen om at de hadde giftet seg før det hadde gått over året. Mamma fikk ikke noe frieri eller bryllup i den grad hun ønsket seg, men som hun sier, så ble hun i det minste gift. Kan det være en løsning for dere? Bare lage en avtale om at dere skal gifte dere på tinghuset den og den datoene med vitner derfra, og ikke si noe til noen før etterpå? Det blir da ikke et romantisk frieri eller bryllup, men du blir kanskje gift i det minste.

Anonymkode: cce4b...c5d

[Carrot]

Jeg skjønner ikke mennesker som sitter i dritt til halsen og venter på at noen andre skal plukke dem opp og vaske dem rene.. Hvis partneren er en dust som ignorerer dine behov si fra, altså ikke sutre men si fra, klart og tydelig med konkrete eksempler på det som plager deg når det skjer slik at det ikke blir rom for tvil. Alle har et ansvar for eget liv selv om man er i et forhold, er du ikke fornøyd er det din egen fordømrade plikt å gjøre noe. Å sitte i egen møkk og gnure hjelper ingen. 

Hvis du føler du ikke blir respektert si det akkurat når det skjer, hvis du føler du ikke blir prioritert si fra når det skjer, ikke gå og samle opp til det renner over - ingen skjønner bæret når noen drar frem 15 år med møkk i en diskusjon rundt forholdet man lever i, spesielt om man ellers har "Ventet" ! 

hva søren? 

[AnonymBruker]

Dere kvinner er altså så dramatiske.

Anonymkode: 153c4...03d

[Adrenalina1]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2022 den 20.43):

Hva et egentlig poenget med å gifte seg????

Anonymkode: 88bdd...42f

En hel masse.

[Adrenalina1]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dere kvinner er altså så dramatiske.

Anonymkode: 153c4...03d

Hva er dramatisk med dette?