Vi er sykepleiere, IKKE leger!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er her jeg detter av. Hvorfor er det respektløst? De har masse teori bak seg med 4-5 år som medisinstudenter? Å skulle forklare dem hvordan kateter legges inn eller iv administreres er en smal sak, mener jeg. 

Lurer på om jeg mangler et sykepleier»gen»? For slike ting klarer jeg overhodet ikke å bli fornærmet av eller føle meg truffet av. Men jeg føler mange sykepleiere går rundt og tviholder på sin profesjon og alt de liksom kan, mens jeg i grunn ikke bryr meg så mye. Samme for meg, så lenge pasienten har det bra.🙂

Og ja, selvfølgelig hvis det står cave på en medisin eller jeg ser at en medisin er forordnet med feil dose (har opplevd 1-2 ganger ila 17 år som sykepleier), så gir jeg selvfølgelig beskjed.

Og før folk skriker ut at jeg er en farlig sykepleier som ikke følger med bla bla, så er dette feil. Jeg er faktisk veldig oppmerksom og følger godt med, og er veldig samvittighetsfull. Men jeg føler ikke at min jobb er å overprøve legen, med mindre det er en soleklar feil jeg oppdager! Mvh ts

Anonymkode: 01627...a7f

syns det er respektløst fordi de har ikke praksisen og den utdanning vi har. Det er jo forskjell på utdanningene. Ene med.stud glemte å fylle i.v settet med væske og var klar til å kjøre på med a.b.  Greit at de absolutt kan mye teori, det sier jeg så klart ikke noe på, men de mangler jo mye praktiske prosedyrer vi lærer som sykepleiere. Derfor syns jeg det er respektløst at det skal være nok med 1-3 opplæringsvakter også er de sykepleiere. Handler jo om yrkesstolthet også. Hvorfor går vi tre år på skole om vi bare kan ha opplæring å lære det på en vakt? På andre ting er de så klart super dyktige, med.stud mistenkte pneumoni og lyttet og ringte LV selv og fikk satt i gang behandling. 

Anonymkode: 7539b...780

[AnonymBruker]

Forholdet mellom leger og sykepleiere er som ingeniøren og snekkeren. 

En ingeniør kan godt ha ti tommeltotter. Men det gjør ingenting. For ingeniørens jobb er utregninger og beregninger. Selve utførelsen tar snekkeren seg av. Det tar seg ikke ut om snekkeren stiller spørsmål ved ingeniørens utregninger bare fordi ingeniøren ikke vet hvordan man bruker en stikksag. 

At en lege ikke helt har kontroll på hvordan man setter inn et kateter gjør egentlig ingenting. Det er ikke legens kjerneoppgave. Og skal ikke gå utover legens autoritet på det medisinske. 

Anonymkode: a4a13...5b3

[Sweetheaven]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

En sykepleier er inkompetent på legeoppgaver. Det betyr at de ikke skal ha meninger om hva legen sier, gjør eller forordner. Deres jobb er å gjøre som de får beskjed om fra legen, punktum. Sykepleiere er utdannet til å vaske rumpe og dele ut mat og medisiner, ikke til å diskutere med leger. De tror selv de er smarte og at legene trenger dem, men fakta er heller at legene har lært at det er best å jatte med dem for å unngå konflikter. «Åååå, så fint at du hadde en mening om mine medisinske vurderinger. Tusen takk. Hadde ikke klart meg uten deg vettu.» 

Anonymkode: addd8...b2b

Oioioi, en slik holdning er jo livsfarlig for pasienten! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Hvorfor går vi tre år på skole om vi bare kan ha opplæring å lære det på en vakt? 

Anonymkode: 7539b...780

Ja, hvorfor går dere tre år på skole? Halve utdanningen er praksis. 1,5 år. Norsk sykepleierpraksis har et elendig rykte. Dårlig veiledning, for få praksisplasser, studenter blir altfor ofte brukt som arbeidskraft. De smører brødskiver og tar på støttestrømper. Noen får medisinsk praksis i barnehage eller på sykehjem. Det er stadig saker i media om dette. Og den andre halvdelen? Et halvt år med overfladisk anatomi, med skyhøy strykprosent. Sykdomslære, mye stryk der også.  Så er det uendelige refleksjonsnotater om Florence og Kari og hva gjør du hvis pasienten ikke vil vaske seg. Dere hadde klart dere med ett år, et intenst løp med full fokus på de viktige tingene. Ikke tre år hvor altfor mye tid blir kastet bort. 

Anonymkode: addd8...b2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, hvorfor går dere tre år på skole? Halve utdanningen er praksis. 1,5 år. Norsk sykepleierpraksis har et elendig rykte. Dårlig veiledning, for få praksisplasser, studenter blir altfor ofte brukt som arbeidskraft. De smører brødskiver og tar på støttestrømper. Noen får medisinsk praksis i barnehage eller på sykehjem. Det er stadig saker i media om dette. Og den andre halvdelen? Et halvt år med overfladisk anatomi, med skyhøy strykprosent. Sykdomslære, mye stryk der også.  Så er det uendelige refleksjonsnotater om Florence og Kari og hva gjør du hvis pasienten ikke vil vaske seg. Dere hadde klart dere med ett år, et intenst løp med full fokus på de viktige tingene. Ikke tre år hvor altfor mye tid blir kastet bort. 

Anonymkode: addd8...b2b

Enig. Ett år med relevant teori, og et år med praksis/turnus etterpå, slik som fysio og helsefagarbeiderne har.

Anonymkode: 01627...a7f

[AnonymBruker]

Jeg opplevde for noen år siden på jobb der jeg hadde ansvaret for en pasient. Hun var blek og kald og var postpartum. Legene undersøkte henne og mente alt var ok. Palpering av abdomen og alt så fint ut på tross av hypotensjon og høy puls, så lengene ville ikke gjøre noe. Viste seg at hun hadde store indre koagler og mistet mye blod. Måtte overbevise legene om at hun trengte 4 SAG, og antibiotika. Tok over et døgn før pasienten kom seg.  Jeg tror man skal sette pris på at vi har hverandre å støtte oss på og at man ikke bare tar hverandre for gitt. 

Anonymkode: 3517f...7b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det spørs på situasjonen. 

 

Jeg er helt enig i at vi ikke skal kverulere med legen og at vi skal respektere deres stilling. Når de bestemmer det medisinske, skal vi godta og gjennomføre det de forordner. Det er altfor mange av mine kollegaer som gjør akkurat du beskriver her; diskuterer i ettertid om hvorfor de mener legen gjør feil og uten å komme med en eneste løsning selv. Den eneste gangen det er greit å diskutere med legen er hvis du vet at de gjør en grov feil (for å sette det spissen; å gi morfin til en pasient med CAVE).  Av og til får vi turnusleger som er helt nye og har veldig lite oppfølging fra deres supervisor, og da kan det være at man kan foreslå ting og diskutere med dem hvis de fremstår usikre. I tillegg har jeg opplevd en del stresset leger som ikke har hatt tid til å fordype seg i pasienten og har gitt feil type AB o.l. MEN som sagt, det skal være en grunn til at man motsier legen og ikke fordi man vil vise seg fram.

Mange av mine legekollegaer respekterer våre synspunkter når det gjelder det sykepleiefaglige, og jeg syntes dette må være gjensidig fra vår side. La oss gå tilbake til hva det betyr å være sykepleie....la oss fokusere på å gi god pleie. Pleie har nesten blitt dumpet på helsefagarbeidere, som om vi er for utdannet til å bedrive med dette. Sykepleierutdanningen i Norge har en identitetskrise, og hvis det er sånn at sykepleiere skal være litt mer som leger så trenger vi lenger utdanningsløp og MYE mer anatomi, fysiologi og mikrobiologi. 

 

Skal du ta legeavgjørelser, ta medisinutdanning 

Anonymkode: 76230...751

Takk, er så enig.

Anonymkode: 01627...a7f

[Topsi]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Forholdet mellom leger og sykepleiere er som ingeniøren og snekkeren. 

En ingeniør kan godt ha ti tommeltotter. Men det gjør ingenting. For ingeniørens jobb er utregninger og beregninger. Selve utførelsen tar snekkeren seg av. Det tar seg ikke ut om snekkeren stiller spørsmål ved ingeniørens utregninger bare fordi ingeniøren ikke vet hvordan man bruker en stikksag. 

At en lege ikke helt har kontroll på hvordan man setter inn et kateter gjør egentlig ingenting. Det er ikke legens kjerneoppgave. Og skal ikke gå utover legens autoritet på det medisinske. 

Anonymkode: a4a13...5b3

Mener du at vi ikke skal stille spørsmålstegn ved legens dosering når det er helt på  vidda ift hva vi vanligvis gir?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er vel same same det. Som venninna mi sa da hun var nesten ferdig utdannet sykepleier: «vi sykepleiere kan alt det som leger kan, vi lærer akkurat det samme, bare at vi må lære det på tre år og ikke seks». 
 

💪

 

Anonymkode: aa49d...3dd

Her blir jeg meget oppgitt. Det er en grunn til at medisinstudiet er 6 år med mesteparten teori og sykepleie er 3 år hvor 1/3-1/2 er praksis. En sykepleier kan ikke halvparten av den teorien en lege kan, verken nyutdannet eller med lang erfaring. I praktiske situasjoner er teorien man sitter inne med som LIS1 ofte ubrukelig men den danner grunnlaget for videre spesialisering og er ikke ment som en fullkommen utdanning. Det er en grunn til at spesialiseringen etter studiet er 5-7 år til. Medisin er et alt for stort fag for at man ikke skal spesialiseres. En nyutdannet sykepleier (for å sammenligne med en LIS1) kan ikke å bruke en fysisk undersøkelse for å finne differensialdiagnoser, tolke EKG, blodprøver og vite hvilke undersøkelser man skal henvise til. Så må man selvfølgelig forstå at det ikke er noe poeng i å sammenligne en sykepleier med 20 års erfaring og en nyutdannet lege, akkurat som at det ikke er poeng i å sammenligne nyutdannede sykepleiere med en lege med 20 års erfaring. 3 år sykepleie er overhodet ikke sammenlignbart med 6 år medisin, men hvorfor skal det være det? Det er ikke samme yrke overhodet.

Sykepleiere, leger og alle andre på sykehus jobber i TEAM. Det er samarbeid og opp til alle ansatte å si i fra om hva de tror kan være feil og å ikke gjøre tydelige doseringsfeil. Men uhell skjer alle, en ekstra null eller at man ved et uhell er inne på feil pasient og ordinerer feil medikament. Da er man veldig heldig som har kollegaer som kan oppdage feilen før den går utover pasienten. Sykepleieren må gjerne diskutere med legen om noe er feil, men det er en uting å tie foran legen men så kritisere til kollegaer når legen har gått.

Jeg har møtt medisinstudenter og leger som ikke klarer å sette opp ryggen på en sykehusseng, hva vanlig leukocyttverdi er, eller henge opp en Ringer. Jeg har også møtt sykepleiere som ikke vet hva dx og sin. betyr, som ikke trodde det var nødvendig å varsle om at timediuresen hadde vært 5-15 mL de siste 6 timene, eller som ikke husket hvor peritoneum var i kroppen. 
 

Folk er forskjellig og denne evige sammenligningen mellom sykepleier og lege er en uting. Forskjellige utdanninger, arbeidsoppgaver og ansvarsområder gjør begge til uerstattelige yrker som ikke kan dekkes av den andre.

Anonymkode: 4b764...d54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja, hvorfor går dere tre år på skole? Halve utdanningen er praksis. 1,5 år. Norsk sykepleierpraksis har et elendig rykte. Dårlig veiledning, for få praksisplasser, studenter blir altfor ofte brukt som arbeidskraft. De smører brødskiver og tar på støttestrømper. Noen får medisinsk praksis i barnehage eller på sykehjem. Det er stadig saker i media om dette. Og den andre halvdelen? Et halvt år med overfladisk anatomi, med skyhøy strykprosent. Sykdomslære, mye stryk der også.  Så er det uendelige refleksjonsnotater om Florence og Kari og hva gjør du hvis pasienten ikke vil vaske seg. Dere hadde klart dere med ett år, et intenst løp med full fokus på de viktige tingene. Ikke tre år hvor altfor mye tid blir kastet bort. 

Anonymkode: addd8...b2b

Ja, det kan jeg være enig i. Praksisplasser har vært for dårlige. Jeg var selv heldig og var der jeg skulle alle mine praksiser, men som student må man jo også ta ansvar og være med på det som er viktig og ikke la seg utnytte som ekstrahjelp. Men å smøre mat og ta på støttestrømper er jo også en del av bildet innen omsorg og pleie. Det er jo helhetlig sykepleie. Når jeg f.eks dusjer en pasient så ser jeg hele kroppen, jeg observerer, jeg bruker alt av sanser. 

Anonymkode: 7539b...780

[AnnePåLande]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja, hvorfor går dere tre år på skole? Halve utdanningen er praksis. 1,5 år. Norsk sykepleierpraksis har et elendig rykte. Dårlig veiledning, for få praksisplasser, studenter blir altfor ofte brukt som arbeidskraft. De smører brødskiver og tar på støttestrømper. Noen får medisinsk praksis i barnehage eller på sykehjem. Det er stadig saker i media om dette. Og den andre halvdelen? Et halvt år med overfladisk anatomi, med skyhøy strykprosent. Sykdomslære, mye stryk der også.  Så er det uendelige refleksjonsnotater om Florence og Kari og hva gjør du hvis pasienten ikke vil vaske seg. Dere hadde klart dere med ett år, et intenst løp med full fokus på de viktige tingene. Ikke tre år hvor altfor mye tid blir kastet bort. 

Anonymkode: addd8...b2b

Medisinsk praksis i barnehage??

[AnonymBruker]

AnnePåLande skrev (24 minutter siden):

Medisinsk praksis i barnehage??

Sorry, der gikk det fort i svingene! Praksis i barnehage, skulle det stå. Men medisinsk praksis på sykehjem, ja. Noen ganger på helsehus. Det er ikke helt uvanlig. 

Anonymkode: addd8...b2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.8.2022 den 9.56):

Kjenner jeg blir så irritert på endel sykepleier kolleger. De skal alltid kverulere på det legen har bestemt, og i ettertid sitte og diskutere opp og ned om hvorfor de mener at legen har gjort feil. Jeg blir så lei. For meg er det nok å følge legens ordre, og jeg stoler på den. Har ikke behov for å etterprøve den. Har aldri opplevd at en lege har tatt feil. Og er den feil så er det ikke mitt problem. Litt kynisk kanskje, men sånn er jo systemet laget. Eller mener folk virkelig at vi skal overprøve legen? Jeg blir forvirret. Og legen har mye mer utdannelse og kunnskap enn oss, og ser dermed det store bildet på en annen måte enn oss. Husker fra spl studiet at vi liksom er pasientens «advokat». Blir ikke det litt teit? Er legen da pasientens dommer? For all del det finnes mange flinke sykepleiere som kan mye, men jeg mener at de må godta sin plass i systemet. Hvis ikke må de bli leger. Jeg hører aldri fysioterapeutene eller ergoterapeuter diskutere sånn om lege avgjørelser. Jeg føler av og til det er en konkurranse mellom sykepleierne og det er om å gjøre å være flinkest og kunne mest. Det er slitsomt. Jeg synes det er nok at vi gjør jobben vår.

Anonymkode: 01627...a7f

Jeg har jobbet som sykepleier i over 20 år og kan ærlig innrømme at jeg er blant dem som ofte kan stille meg kritisk til legens avgjørelser og medisinske behandling. Da er ydmykhet gjerne stikkordet. Det er lett å gjøre om et i utgangspunktet litt kritisk spørsmål til en mer ydmyk vinkling. Man skal respektere legens avgjørelser, men noen ganger må det være måte på. De tøffe sier i fra, men de fleste går nok bak ryggen på legen og deler sin frustrasjon.

Jeg jobber på sykehjem. Verste jeg har opplevd er da jeg flere ganger under legevisitt påpekte sårene på ‘Fru Olsen’ sine ben som ikke ville gro. Sårene ble til de grader nedprioritert og bagatellisert. Det endte med at hun måtte amputere begge bena. Etter dette har jeg lært meg til å tørre bli mer vågal og kritisk om jeg ikke syns legens håndtering er god.

Et annet mildere og mer klassisk case som ofte går igjen er hvorvidt «90+ år gamle Ada skal få så mye smertestillende og sovemedisiner om natten…fordi hun kan bli avhengig av medisinene…

Da må det nesten være lov å heve øyebrynene litt.

Og i slike situasjoner er det ofte ‘sykepleier advokaten må inn i bildet. Da med tydelig dokumentasjon av observasjoner og dokumentasjon av hva disse smertene og søvnløsheten faktisk gjør med pasientens livskvalitet (i de aller siste leveårene sine)..

Anonymkode: 82de0...943

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg har jobbet som sykepleier i over 20 år og kan ærlig innrømme at jeg er blant dem som ofte kan stille meg kritisk til legens avgjørelser og medisinske behandling. Da er ydmykhet gjerne stikkordet. Det er lett å gjøre om et i utgangspunktet litt kritisk spørsmål til en mer ydmyk vinkling. Man skal respektere legens avgjørelser, men noen ganger må det være måte på. De tøffe sier i fra, men de fleste går nok bak ryggen på legen og deler sin frustrasjon.

Jeg jobber på sykehjem. Verste jeg har opplevd er da jeg flere ganger under legevisitt påpekte sårene på ‘Fru Olsen’ sine ben som ikke ville gro. Sårene ble til de grader nedprioritert og bagatellisert. Det endte med at hun måtte amputere begge bena. Etter dette har jeg lært meg til å tørre bli mer vågal og kritisk om jeg ikke syns legens håndtering er god.

Et annet mildere og mer klassisk case som ofte går igjen er hvorvidt «90+ år gamle Ada skal få så mye smertestillende og sovemedisiner om natten…fordi hun kan bli avhengig av medisinene…

Da må det nesten være lov å heve øyebrynene litt.

Og i slike situasjoner er det ofte ‘sykepleier advokaten må inn i bildet. Da med tydelig dokumentasjon av observasjoner og dokumentasjon av hva disse smertene og søvnløsheten faktisk gjør med pasientens livskvalitet (i de aller siste leveårene sine)..

Anonymkode: 82de0...943

Gjenkjennbart. Hadde en lege som fratok nesten alle pas på 90+ smertestillende, antipsyk, beroligende og sovetbl. Hun hadde nemlig legemiddelgjennomgang da hun startet som ny sykehjemslege. Vel og bra med gjennomganger, det er jo kjent at mange er overmedisinert. Men man kan ikke frata alle tbl å en gang og bråseponere på den måten. Husker spesielt den ene pas var spinnvill, så vi ringte LV på kveld/natt og fikk satt noe tilbake. 

Anonymkode: 7539b...780

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.9.2022 den 3.59):

En sykepleier er inkompetent på legeoppgaver. Det betyr at de ikke skal ha meninger om hva legen sier, gjør eller forordner. Deres jobb er å gjøre som de får beskjed om fra legen, punktum. Sykepleiere er utdannet til å vaske rumpe og dele ut mat og medisiner, ikke til å diskutere med leger. De tror selv de er smarte og at legene trenger dem, men fakta er heller at legene har lært at det er best å jatte med dem for å unngå konflikter. «Åååå, så fint at du hadde en mening om mine medisinske vurderinger. Tusen takk. Hadde ikke klart meg uten deg vettu.» 

Anonymkode: addd8...b2b

Hahaha........😭😭 altså, skriver du dette for å leke dum?

Anonymkode: a4d43...121

[BobbySocks]

Mange sykepleire her (eller ts bare?) som ikke burde jobbe på sykehus hvertfall. Når man føler seg underlegen en kollega er man på feil plass i livet. Det er en merkelig holdning at lege er noe over sykepleier. Vi er et team. Vi gjør forskjellige oppgaver, men viktigst av alt, vi spiller hverandre gode. 

[BobbySocks]

Jeg tror egentlig denne tråden er laget av en lege i turnus som fikk helt knekken når en sykepleier påpekte inkompetansen på vakt. Ser at den er kjip, men det er jo for pasientens beste. Som sagt, legen er ikke sjef, men en del av teamet som er der for pasienten. Man lærer ofte det den harde veien, men så blir man en god lege av det og.

[AnonymBruker]

Jeg er sykepleier, og er ofte uenig med leger, vi har hatt mange leger innom jobben på sykehjemmet som gjør mye rart. En pasient var ødematøs opp til hoftene, men legen ønsket ikke gi vanndrivende, men vi skulle gi henne litt urtete.

en annen pasient som var i delir, fikk ikke den deliriumbehandlingen som vi pleier å bruke, med ett legemiddel. Men legen skrev ut først 4 legemidler mot psykose og beroligende, noen dager senere uten effekt av disse skrev hun ut 3 medisiner til, altså totalt 7 medisiner. Når vår vanlige lege kom tilbake ble alt dette seponert og vi begynte vanlig delirium behandling som vi pleier, og pasienten ble merkbart bedre.

Anonymkode: 2e944...df5

[Druid]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Forholdet mellom leger og sykepleiere er som ingeniøren og snekkeren. 

En ingeniør kan godt ha ti tommeltotter. Men det gjør ingenting. For ingeniørens jobb er utregninger og beregninger. Selve utførelsen tar snekkeren seg av. Det tar seg ikke ut om snekkeren stiller spørsmål ved ingeniørens utregninger bare fordi ingeniøren ikke vet hvordan man bruker en stikksag. 

At en lege ikke helt har kontroll på hvordan man setter inn et kateter gjør egentlig ingenting. Det er ikke legens kjerneoppgave. Og skal ikke gå utover legens autoritet på det medisinske. 

Anonymkode: a4a13...5b3

Jeg har faktisk sagt opp en fyr på dagen for den innstillingen der.  Arbeidere på gulvet får ikke lov å tie hvis de ser problemer som oppstår på grunn av feilvurderinger høyere i hiereakiet.  En av Norges største industrielle tabber, Sleipner A understellet skjedde på grunn av denne typen tull. 

Hieraki er nyttig for å fordele ansvar og sikre klare arbeidsfordelinger og  oppgaveforståelse. Men arrogant autoritet har ingen plass noen steder i arbeidslivet. Og enhver som avskriver sin deltagelse med "Det er over min lønnsgrad" eller "det er ikke min jobb/ansvar/bord" er medskyldig i problemet og har dokumentert sin manglende evne som medarbeider. 

[Majer]

Aldri opplevd at en lege har tatt feil? Da jeg jobbet på sykehus var det ført inn feil og mangler hver eneste dag. Spørs vel hvor man jobber.