Min tidligere mobber fra barneskolen er helsesykepleier på skolen til barnet mitt...

[Deep Impact]

Man gjør ting som barn, kan ikke bruke det som grunn til å hate noen eller tru at dem ikke kan gjøre jobben som voksen.

[AnonymBruker]

Jeg var en mobber i 4-6 klasse selv. Som voksen er jeg utrolig lei meg og sint på meg selv for denne oppførselen. Og jeg klandrer mine foreldre (som kranglet heftig, mamma var psykisk syk, jeg fikk en kronisk sykdom jeg skammet meg over som de overlot mye ansvaret til meg selv å takle osv -det var et utrygt hjem på alle måter) og de voksne på skolen som fikk dette med seg, men ikke  grep inn. Min 10 år gamle meg skrek etter hjelp inni meg, men utenfor var min overlevelsestaktikk å bli den steke/tøffe. Og jeg plaget noen jenter på skolen. Men egentlig var det et stort rop om hjelp.

Ingen voksne kan påstå at mobbere er onde mennesker som aldri forandrer seg. Ofte så har den som mobber/krever makt i en gruppe selv store problemer. Jeg skulle så inderlig ønske noen grep inn. Kjeftet på meg, satt inn tiltak og gikk i dybden på hvorfor jeg gjorde det.

Som voksen skammer jeg meg dypt og er utrolig lei meg. skulle ønske jeg kunne skru tiden tilbake og aldri gjøre det jeg gjorde. Men som 10 åring forsto jeg ikke bedre og taklet ikke alle problemene jeg sto i alene. Jeg har beklaget meg til de 2 jentene jeg plaget. Men jeg kan aldri ta det vonde tilbake. Dessverre.

Men det betyr ikke at jeg har endret meg totalt som voksen. Jeg er selv sykepleier nå. En dyt empatisk og dyktig sykepleier som får mye gode tilbakemeldinger. Ingen kan tro meg ifht at jeg som BARN i 2 år var en mobber (i selvforsvar for å ikke selv bli mobbet).

Folk kAN endre seg. Virkelig. Det kan godt henne din mobber har gjort nettop det som voksen. Gi henne en sjangse. Evnt be om samtale med henne om det du føler. De fleste modnes da veldig når man blir voksen. Selv kunne det aldri falle meg inn å mobbe noen som voksen, eller være ondsinnet mot noen. Og jeg sloss som en løve mot mobbing i barneskolen for egne barn. Krever at alle bes i bursdag, følger opp at lærer griper inn umiddelbart ved tegn til mobbing/eksludering etc.

Så man kan endre seg MYE fra man er en umoden liten unge til voksen..

Anonymkode: c9d3a...41c

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (På 22.8.2022 den 15.33):

 

 

AnonymBruker skrev (På 22.8.2022 den 15.36):

 

 

Endret 1. oktober 2022 av Tvillingsjel

[norw]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fy faen..😧 hadde følt for å gi henne tidenes hånligste smil så hun husker tilbake til den lille dritten av en drittunge hun var. Og sagt til henne at om hun har barn håper jeg de har tatt etter faren.🖕🖕 

Anonymkode: a2969...f4f

Fryktelig dårlig idé å skape mer drama, i verste fall bli meldt til barnevernet for å være uegnet som omsorgsperson.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og jeg vet ikke helt hva jeg syns om det....

Anonymkode: ca683...17e

Det må du nesten finne ut av. 

Klarer du å møte personen? Hvis ikke håper jeg du har en partner som kan være med barnet til helsesykepleier de 2-3 gangene dere må være med dit. 

Ellers vil jo barnet møtet dette mennesket, men personen vil antagelig være voksen og profesjonell i settingen. Dermed vil ikke barnet ditt merke noe til at dette var en som mobbet andre som barn. 

I utgangspunktet er altså dette helt uproblematisk, og du kan nok få barnet gjennom hele skoletiden uten at du må møte personen, og uten at dette vil ha noen betydning for barnet ditt.

 

Min mobber er forelder si samme klasse som meg. Vi møtes mange ganger i året, og er med på sosiale tilstelninger sammen. 
Jeg har lært meg å leve med det, og har et helt OK forhold til personen i dag. Men vi blir aldri nære venner.
Barna våre vet naturlig nok ingenting, og har i perioder vært nære venner.

Anonymkode: 16ef1...3fc

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (4 minutter siden):

 

Så fine meldinger ❤️
Jeg klandrer nok helt sikkert meg selv mer enn hun klandrer meg. Jeg var 9 år gammel og husker det enda som om det var i går. Jeg husker hvor vi stod i skolegården og når tid på døgnet det var. Jeg husker at jeg kom gråtende hjem fra skolen og fortalte mamma hva jeg hadde gjort, med forventning om kjeft. Men hvordan skulle man kunne kjefte på et barn som gråt av skyldfølelse? Jeg fortalte det jo før moren til den andre jenta rakk å få vite om det nesten. Så jeg fikk ingen kjeft. Jeg og jenta ble venninner året etter og vi hang sammen i flere år. Likevel er det utrolig vanskelig å tilgi meg selv. Sikkert fordi det er så langt fra den jeg er. Jeg har aldri vært voldelig etter det. Det kunne aldri falt meg inn.

Håper du klarer å tilgi deg selv en dag❤️ Du har jo virkelig lært av dette, og det gagner ingen at du bryter ned deg selv på denne måten.

Anonymkode: 8ced7...deb

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (54 minutter siden):

Dere som forsvarer mobbere, bare slutt! Ja, de har det kanskje jævlig, men det er ingen unnskyldning for å ødelegge andres liv på veien.

De ENESTE som kan svare for mobbingen og tas ansvar for at barn mobber og blir mobbet, er voksne. Forstår man ikke det har man mye å lære i livet. 

Anonymkode: dad3b...ea3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Føler med deg, min tidligere mobber jobber i bup eller noe sånt ifølge bekjente, og heldigvis er ikke mine barn under bup, for vedkommende fortsatte mobbingen over fb ovenfor meg i voksen alder… jeg Sletta vedkommende på face, og vips så sletta samtlige av våre felles venner seg fra meg, så NOE har hu funnet på… Noen blir aldri voksne dessverre…

Anonymkode: 369fb...a4b

Klem til deg og alle andre som har opplevd lignende erfaringer. 

Anonymkode: 34bf5...0e3

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (1 time siden):

Jepp. Jeg begikk selv en stor feil på barneskolen. Jeg angrep en jente i klassen i affekt, noe jeg pisker meg selv for enda, 15 år etter. Jeg ble umiddelbart grepet av skyldfølelse og ba om unnskyldning med én gang. Og det gjentok seg aldri. Jeg har også beklaget meg i voksen alder, men klarer aldri å tilgi meg selv. Fordi det var IKKE greit. Ja, jeg var jævla traumatisert, men det er ingen unnskyldning. De som kan mobbe folk år etter år etter år, uten å angre eller be om unnskyldning, de må jo mangle fullstendig empati. Barn med normal empati får vondt inni seg når noen får vondt eller gråter.

Uff da, jeg håper du klarer å tilgi deg selv. Det er tydelig at du angrer og fortjener at samvittigheten din lettes litt. Glad du tok det så voksent, det må du ta videre med deg og se på at du ikke er den lille jenta som angrep en person. Du er en helt annen person. 

Anonymkode: 34bf5...0e3

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (På 22.8.2022 den 15.55):

 

 

AnonymBruker skrev (På 22.8.2022 den 16.41):

 

Endret 1. oktober 2022 av Tvillingsjel

[Honey Dew]

Tvillingsjel skrev (1 time siden):

Nå må folk slutte å bagatellisere mobbing og unnskylde mobbere. Mange vet meget godt hva de gjør. De nyter å plage folk. De nyter å se reaksjonene til offeret. De skjønner kanskje ikke langtidskonsekvensene, men de vet veldig godt at det de gjør er feil.

Hun mobbet som barn. Du vet at det er mulig å endre seg? Hvorfor skal de straffes resten av livet for noe hun gjorde som liten?

[Honey Dew]

Mooza skrev (2 timer siden):

Da hadde jeg stukket hodet innom når det passet seg slik og sagt; "Hei! DEG hadde jeg aldri forventet å se som helsesykepleier! Hvordan fungerer dette for deg når du var sånn en fæl mobber da du selv var barn? Så spesielt da!" Jeg hadde ikke brydd meg om at det var noen andre i nærheten... 

Du må jo bare spørre henne. Du skal vel ikke drive og skjule ting? Du kan jo si at du er litt bekymret over rollene hennes med tanke på fortiden, for det er du jo. Det er jo ditt barn som er der. 

Det er ingen som kan stilles for retten for hva man gjorde som barn. Men at den største tyven blir politi, er jo en begivenhet. At han på 14 som forgrep seg på de mindre ungene blir barnehageonkel- det må jo være lov å reagere litt, tenker jeg. 

Da mobber du selv når du er så stygg mot andre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Mobbere på barneskolen er barn. Skal de virkelig betale for det de gjorde som barn resten av livet? 

Anonymkode: a0883...384

Tja...ja.. kansje de burde fått smake litt på den følelsen ja..

Anonymkode: 82896...b86

[AnonymBruker]

Lol til dem som tror det er greit å sosialt straffe barn, men ikke voksne. Det er dette som fører til at de populære barna kommer unna med mobbing og de "stygge" upopulære barna blir straffet. Matthew principle. 

Anonymkode: 14bd7...939

[AnonymBruker]

Bare for å nevne det.. frontallappen er ikke utviklet før vi er 25 år. 
Barn tar dumme valg, feil valg og umodne valg. Basert på egen usikkerhet og utilstrekkelighet. Mange barn sliter med ulike ting, selv om de virker både populære og kule utad. 
Heldigvis vokser fornuften og forstanden inn med årene. 
Vær voksen og hev deg over det som skjedde for 100 år siden. 
Hun er nå voksen. 
Forstår du har blandede følelser, og hvis dette er veldig vanskelig for deg, kan du be om en annen helsesykepleier på barnet ditt. Det er helt greit 
 

Anonymkode: 65f4a...a0d

[AnonymBruker]

kommer helt ann på hvorvidt denne personen egentlig har blitt ordentlig "voksen" eller ikke. 

Jeg hadde faktisk en ordentlig drittsekk på ungdomsskolen, og som fortsatte sånn på videregående også. Jeg søkte meg lenger unna, nettopp for å slippe å havne på samme videregående skole som denne personen. Men de aller fleste som jeg gikk på ungdomsskolen sammen med, de valgte jo selvfølgelig å gå på den videregående skolen som lå nærmest hvor de bodde. Men denne tullingen ble en rekke ganger tatt på fersken i å stjele fra andre med-elever, eller fra vesken til en lærer. I tillegg ble det faktisk politi-sak fordi hun hadde rappet en del utstyr eller verktøy som selvfølgelig ble eid av skolen.

på en sånn sammenkomst 10 år etter at ungdomsskolen var ferdig, så tok hun fremdeles i bruk de samme gamle stygge kallenavnene på folk. Kalte andre for blant annet "feiten" eller "styggen" og flere andre ting. Hun hadde selvfølgelig ikke blitt "voksen" i det hele tatt, og hørtes fremdeles like hjerne-skadet ut. 

Anonymkode: 205e2...390

[AnonymBruker]

Barn blir voksne og voksne får seg yrker. Selv om man har blitt mobbet grovt må man finne seg i å møte de igjen. De har levd sine liv innen de havnet i sitt yrke. Ha tro på utdanningen deres å bli ferdig med fortiden. 

Anonymkode: 6c6f0...05a