Hvordan leve med irritabel tarm?

[Anonym-bruker]

Har i mange år slitt med magen/ tarmen. Har gode og dårlige perioder. Akkurat nå er det desverre en dårlig periode. Oppblåst, løs avføring, uvel. Lite matlyst. Blir nedfor av å ha det sånn.

Frykten for at jeg skal bli dårlig i magen, særlig etter måltider, har gjort at jeg tror jeg har utviklet en slags angst for sosiale settinger, særlig hvor jeg vet det blir servert mat. 

Andre som sliter med dette? Hvordan håndterer dere det? Finnes det noe man kan prøve, av reseptfrie legemidler for eksempel, som hjelper, så man kan leve et nesten normalt liv?

[AnonymBruker]

Jeg lever som vanlig, bortsett fra at jeg har perioder hvor jeg er mye på toalettet, og nå alltid har en fet fuktighetskrem ved siden av toalettet. Dette for å ikke bli sår. 

Det er ingen ideell situasjon, men kunne da vært langt verre. Jeg har ikke noen planer om å la dette hindre meg mer i livet enn at noen dager må jeg holde meg hjemme, når toalettet. De fleste dager kan jeg leve helt normalt iallefall det meste av dagen. 

Det er mange mye mer hemmende sykdommer. 

Anonymkode: 3cbfe...62e

[AnonymBruker]

Jeg slet med det før jeg fant Anthony William. Ble lett oppblåst/gravidmage, og hadde mye forstoppelse og treg mage, så jeg slet med å overnatte hos venner fordi jeg syns det var pinlig at jeg satt så lenge på do om gangen. De problemene forsvant med rådene om mage og tarm i den første boka hans, Medical Medium.

Anonymkode: 335d3...145

[AnonymBruker]

Jeg har IBS, er mye oppblåst og har ofte diaré. Jeg får Imodium på resept, men det kan også kjøpes uten. Jeg tar det før jeg skal avgårde på ting der det virkelig ikke passer med magesjau, feks offentlig transport, arrangementer osv. Og har alltid med meg i håndvesken. Hvis jeg kjenner magen begynner å bli urolig, så tar jeg en eller to, og da roer magen seg. I verste fall må jeg ta opptil 5-6 tabletter, men får likevel gå på do dagen etter. Imodium Comp hjelper i tillegg godt mot luftplager. Ellers kan Imogas hjelpe mot oppblåsthet og luftsmerter. Jeg bruker ofte å lage "te" av karve som en kjøper i krydderpose i matbutikk, det hjelper også godt mot mageknip. 

Så er det dette med kosthold da. Mange blir bedre uten gluten og laktose, og å holde seg til Lavfodmap for de som klarer det. 

Det er en forferdelig plagsom lidelse som går ut over livsutfoldelse og livskvalitet. Håper det ordner seg for deg. 

Anonymkode: 1316d...22a

[AnonymBruker]

Jeg er forsiktig med å planlegge noe etter vi er ute å spiser. Restaurantbesøk og show / kino/ tur etterpå er dårlig kombo. 

Anonymkode: b6d84...66c

[AnonymBruker]

Tenker alltid på hva jeg skal etterpå i forhold til hva jeg spiser. Synest det er litt vanskelig med sosiale settinger og det å spise ute fordi jeg reagerer på så mye, og alkohol er absolutt krise - snakk om avføringsmiddel😬🙈 Blir irritert av å hele tiden måtte forklare hvorfor jeg ikke spiser/drikker ditt og datt, mange tror at jeg er på slankekur konstant🙄

Anonymkode: 29974...1c1

[AnonymBruker]

Finn ut hva som gir gir deg mest plager - unngå dette.
Ta melkesyreprodukter, som f.eks Idoform. 
Drikk Biola

Dette har hjulpet meg.

Men det som hjalp meg aller mest var transplantasjon av frisk avføring. Du kan lese mer om det her:
https://www.uib.no/med/150522/transplantasjon-av-avføring-gir-god-effekt-mot-irritabel-tarm-lenge-etter-behandling
https://moloklinikken.no/undersokelser/mage-tarm-lege/fekal-transplantasjon-fmt/

Ellers finnes det nå mye informasjon om akkurat dette. Jeg var med i et forskningsprosjekt, og det er ingen tvil om at dette har hatt effekt. De fleste har en effekt av dette, også de som er hardest rammet. Noen må gjenta behandlingen, andre trenger ikke. Jeg ble transplantert for 6 år siden. Har ikke hatt behov for siden. Jeg er minimalt plaget nå. 

Anonymkode: 9c389...4b6

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tenker alltid på hva jeg skal etterpå i forhold til hva jeg spiser. Synest det er litt vanskelig med sosiale settinger og det å spise ute fordi jeg reagerer på så mye, og alkohol er absolutt krise - snakk om avføringsmiddel😬🙈 Blir irritert av å hele tiden måtte forklare hvorfor jeg ikke spiser/drikker ditt og datt, mange tror at jeg er på slankekur konstant🙄

Anonymkode: 29974...1c1

Akkurat sånn er det med meg og 😬 folk sier hele tiden, "så flink du er som ikke spiser så mye. Du passer alltid på hva du spiser." Føler ikke det er alle situasjoner hvor det passer å fortelle om mageproblemer liksom 🙄 

[AnonymBruker]

Føler på det der jeg også. Jeg har funnet det som trigger mest (laktose, løk, sopp, sterk mat og fett) så når vi er ute å spiser så bestiller jeg meg helst noe med lite av det. Jeg kan heller ikke spise meg for mett, da opplever jeg det som kanskje kan kalles eller sammenlignes litt med «dumping» selv om jeg ikke har hatt slankeoperasjon, som om magesekken blir stresset og må kvitte seg med ubehaget. Jeg må rett og slett finne et toalett med en gang (!!) for å ikke drite på meg. Jeg har begynt å lære meg at det ikke er krise å bli dårlig når vi er ute, selv om jeg får medlidenhet for den stakkarn som skal på do etterpå. IBS er ikke en morsom greie… men jeg opplever at åpenhet (gir ikke detaljer så klart) gjør det enklere å leve med fordi folk får en forståelse for hvorfor jeg spiser som jeg gjør eller hvorfor jeg ikke kan vente med å komme meg på do til vi kommer hjem. 

Anonymkode: 0995c...c62

[JegMotStrømmen]

For min del hjelper det med å være skikkelig påpasselig med kostholdet. Har kuttet ut flere matvarer, litt etter litt, og i samråd med lege. Lavfodmap ble prøvd, og hjalp noe. Lavkarbo hjalp enda mer, fortsatt i samråd med lege. I ettertid har jeg tilpasset og justert. Men er symptomfri så lenge jeg er flink til å passe på hva jeg spiser. Merker det fort om jeg får i meg ting jeg ikke skal, først og fremst oppblåst, smerter i magen, treig fordøyelse. Avogtil forstoppet, avogtil løs i magen. En engangsutskeielse går greit, men må forvente ubehag. Lengre utskeielser vil etterhvert også gi en typ ømme smerter i hjerteområdet, noe som skremte vettet av meg i sin tid. Men som har vist seg å være betennelser i en tarmsving som ligger der. Får gjentatte betennelser i det området om jeg ikke passer på. Så kosthold har hjulpet meg, Føler jeg lever normalt, men det var en overgang å vende seg til. 

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke understreke dette godt nok!:

https://www.uib.no/med/150522/transplantasjon-av-avføring-gir-god-effekt-mot-irritabel-tarm-lenge-etter-behandling

Anonymkode: 9c389...4b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tenker alltid på hva jeg skal etterpå i forhold til hva jeg spiser. Synest det er litt vanskelig med sosiale settinger og det å spise ute fordi jeg reagerer på så mye, og alkohol er absolutt krise - snakk om avføringsmiddel😬🙈 Blir irritert av å hele tiden måtte forklare hvorfor jeg ikke spiser/drikker ditt og datt, mange tror at jeg er på slankekur konstant🙄

Anonymkode: 29974...1c1

Samme her. Har egentlig gitt opp å spise ute (ble uansett mindre av det under koronaen, og nå savner jeg det ikke). Å sitte på restaurant og forklare servitøren at jeg må ta vekk den og den og den ingrediensen, og at jeg må ha glutenfritt brød eller speltbrød, og at jeg må være forsiktig med laktoseinnholdet, gjør at jeg virker mer vanskelig og sær enn jeg egentlig er. Jeg vil jo ikke ha det sånn. Har også fått mange spørsmål om det er cøliaki jeg har, noe jeg svarer "nei" på, for så å få en attitude mot meg som sier: "Åh, så du er en av disse som ikke spiser gluten fordi det er så in å ikke spise gluten". Misliker også når folk sier: "Kan du ikke bare drite litt i den dietten din denne ene gangen?" Jeg kan jo det. Og så må jeg gå tidlig fra restauranten pga magetrøbbel. 

Sosialt sett har alt dette gjort meg svært tilbaketrukket. Jeg hater når noe skal handle om meg og mine IBS-problemer. I familieselskaper plukker jeg ut det jeg kan spise, noe som gjør at min porsjon ser veldig kjip ut, og det er det alltid noen som må kommentere. Svigermor spesielt liker å snakke høyt om matvalgene mine, selv om hun vet hva som ligger bak. (Det finnes også cøliaki i svigerfamilien, men vedkommende får tilrettelagt absolutt alt av mat og snacks uten at noen snakker høyt om det. Er kun min IBS som stadig er tema.)

Selv om jeg har hatt IBS så lenge jeg kan huske, er det først nå i 30-årene jeg har utviklet angst for å spise med folk. Det kommer etter mange år med kommentarer og fokus på mitt matinntak. Vet nå at folk bare ikke kan la være. 

Anonymkode: 1baf4...b5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg kan ikke understreke dette godt nok!:

https://www.uib.no/med/150522/transplantasjon-av-avføring-gir-god-effekt-mot-irritabel-tarm-lenge-etter-behandling

Anonymkode: 9c389...4b6

Hvordan går man frem for å få denne behandlingen? Fastlegen min vet godt at jeg har IBS, jeg har spurt ham om hjelp, får kun beskjed om at jeg må leve på lav FODMAP.

Anonymkode: 1baf4...b5f

[AnonymBruker]

Vi-siblin er reseptfritt og noe du kan forsøke for å se om det gir bedring.

Anonymkode: a4433...76f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Samme her. Har egentlig gitt opp å spise ute (ble uansett mindre av det under koronaen, og nå savner jeg det ikke). Å sitte på restaurant og forklare servitøren at jeg må ta vekk den og den og den ingrediensen, og at jeg må ha glutenfritt brød eller speltbrød, og at jeg må være forsiktig med laktoseinnholdet, gjør at jeg virker mer vanskelig og sær enn jeg egentlig er. Jeg vil jo ikke ha det sånn. Har også fått mange spørsmål om det er cøliaki jeg har, noe jeg svarer "nei" på, for så å få en attitude mot meg som sier: "Åh, så du er en av disse som ikke spiser gluten fordi det er så in å ikke spise gluten". Misliker også når folk sier: "Kan du ikke bare drite litt i den dietten din denne ene gangen?" Jeg kan jo det. Og så må jeg gå tidlig fra restauranten pga magetrøbbel. 

Sosialt sett har alt dette gjort meg svært tilbaketrukket. Jeg hater når noe skal handle om meg og mine IBS-problemer. I familieselskaper plukker jeg ut det jeg kan spise, noe som gjør at min porsjon ser veldig kjip ut, og det er det alltid noen som må kommentere. Svigermor spesielt liker å snakke høyt om matvalgene mine, selv om hun vet hva som ligger bak. (Det finnes også cøliaki i svigerfamilien, men vedkommende får tilrettelagt absolutt alt av mat og snacks uten at noen snakker høyt om det. Er kun min IBS som stadig er tema.)

Selv om jeg har hatt IBS så lenge jeg kan huske, er det først nå i 30-årene jeg har utviklet angst for å spise med folk. Det kommer etter mange år med kommentarer og fokus på mitt matinntak. Vet nå at folk bare ikke kan la være. 

Anonymkode: 1baf4...b5f

Uff jeg kjenner meg dessverre igjen i dette du skriver. Har utviklet angst for å spise med andre. Forstår ikke at de synes det er greit at jeg kan få kjempeproblem med magen hvis jeg er høflig, eller mer riktig: lar meg presse. Men gud hjelpe meg så slitsomt det er. Og ikke mist asosialt. Orker nesten bare å treffe to veninner som bor nærme, og har dårlig råd og spiser ikke ute🤭🙈🥺

Anonymkode: 3dc76...ba4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Uff jeg kjenner meg dessverre igjen i dette du skriver. Har utviklet angst for å spise med andre. Forstår ikke at de synes det er greit at jeg kan få kjempeproblem med magen hvis jeg er høflig, eller mer riktig: lar meg presse. Men gud hjelpe meg så slitsomt det er. Og ikke mist asosialt. Orker nesten bare å treffe to veninner som bor nærme, og har dårlig råd og spiser ikke ute🤭🙈🥺

Anonymkode: 3dc76...ba4

Hvordan er det for deg å gå i familieselskap/bryllup/konfirmasjoner osv? Noen ting MÅ man jo bare...

Selv skulle jeg vært i fire familieselskap denne sommeren, orket bare ett (valgte å gå i det viktigste). Også der ble min "diett" tatt opp, selv om folk vet at jeg sliter med magen. "Spis litt mer, da, vil ikke sitte igjen med masse kake og greier." Kake er jo ren laktose og gluten, skjønner ikke at folk forstår at en med IBS ikke kan stappe seg full av kake🙄

Anonymkode: 1baf4...b5f

[AnonymBruker]

Jeg er i perioder litt plaget, men ikke som dere over. For min del tåler jeg mer når jeg ikke er stresset, det utgjør en stor forskjell om jeg tar daglige pusteøvelser og hvor fornøyd jeg er med livet. 

Jeg er nysgjerrig om dere merker forskjell på dette, selv om dere er mye mer plaget enn meg.

Anonymkode: 9ba99...65b

[AnonymBruker]

Jeg nok kanskje heller ikke så plaget som dere andre for jeg slipper løs avføring og alt det der. Har normal avføring to ganger om dagen, sjelden den er løs eller det blir verre da er det at jeg har spist noe jeg virkelig ikke tåler. Gjær har jeg funnet ut funker dårlig for min mage, spiser jeg en bolle så må jeg innta plass på toalettet innen en halvtime for da går det galt. 

Mitt hovedproblem er at jeg er oppblåst, det er helt jævlig. Sliter med pust og alt når jeg blir slik. Helt grusomt for  det er jo seigpining.

Anonymkode: e0a89...45a

[AnonymBruker]

Holder meg laaangt unna sukkeralkoholer som maltol og xylitol. Tåler ikke inulin heller. 

Jeg er også forsiktig med fruktaner :

https://www.nrk.no/norge/slik-styrer-du-unna-det-forskerne-tror-er-den-egentlige-skurken-1.13783615

 

Anonymkode: aea6d...708

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvordan er det for deg å gå i familieselskap/bryllup/konfirmasjoner osv? Noen ting MÅ man jo bare...

Selv skulle jeg vært i fire familieselskap denne sommeren, orket bare ett (valgte å gå i det viktigste). Også der ble min "diett" tatt opp, selv om folk vet at jeg sliter med magen. "Spis litt mer, da, vil ikke sitte igjen med masse kake og greier." Kake er jo ren laktose og gluten, skjønner ikke at folk forstår at en med IBS ikke kan stappe seg full av kake🙄

Anonymkode: 1baf4...b5f

Er blitt veldig selektiv. Gikk i brullypet til min kjære nevø, men kutter feks konfirmasjon til venners barn. Søskenbarn etc blir ikke prioritert. Jeg spiser middag, men kutter kake/dessert. Med mindre det er noe jeg tåler. Men hovedproblemet for meg er hverdagen, ikke familiesammenkomster. Magen blir ekstremt trigget av stress, noe de fleste ser ut til å glemme(dvs ikke bry seg om). Får sjelden mer enn 5 minutts varsel om besøk, og det passer jævlig dårlig når man har både angst og ibs og akkurat skal til å spise (sukk).

Anonymkode: 3dc76...ba4