Å bli brukt i et innlegg på some

[Sensi]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Tusen takk for all støtte, det er godt å høre at ikke alle blir imponert av slik oppførsel.  Det er fristende å legge igjen en syrlig kommentar om den barmhjertige samaritanen, men da outer jeg jo meg selv for alle de som ikke skjønte det dreide seg om meg.  Få mennesker ønsker vel å være en som blir syntes synd på.

Nå blir man jo oppfordret i ulike kampanjer til å ta kontakt med folk som er alene/ensomme, så i hennes øyne har hun nok bare vært flink.

Anonymkode: 25ea2...397

Veldig dårlig gjort av henne. Hadde nok tenkt masse på hva jeg kunne tenke meg å skrive, men tenkt som deg at det likevel er bedre å la det være. 
 

Hadde jeg lest et slikt innlegg hadde jeg hevet øyebrynene og tenkt…wow. Tenk hvis denne personen leser dette innlegget. Så utrolig kleint å skrive et slikt innlegg. Så uekte. 
 

Stå med ryggen rak og hev deg over det. Ikke kommenter. 
 

Ikke at jeg hadde gjort det….tror jeg. Men jeg skulle heller skrevet at det var fint av henne å gjøre en god gjerning. Men tenk om den personen hun inviterte leser innlegget og føler seg utnyttet for at du skulle få muligheten til å skinne? 

Endret 2. august 2022 av Sensi

[Vera]

Hahahaha! Man kan ikke annet enn å le over det sørgelige skuet mennesket har blitt..nå skal man dokumentere at man snakker med hverandre. 
 

Ut fra hovedinnlegget ditt leser jeg at du vet akkurat hvordan du skal svare for deg..en liten snerten kommentar under innlegget hennes hadde ikke skadet.
Men kun om du vet du kan takle «stormen» som eventuelt kommer etterpå. For da er hun garantert så krenket at hun trenger psykolog. 

[SmuleSMitt]

Den dama er kanskje en såkalt communal narcissist, en person som liker å sole seg i glansen av frivillig arbeid, veldedighet og annet som kan sette de i positivt søkelys i lokalmiljøet. Skjønner godt at du føler deg brukt og at du reagerer. 

[AnonymBruker]

Jeg blir helt målløs. Hun er fullstendig uten takt og tone. Hvis du har krefter ville jeg tatt en lang prat med henne. 

Anonymkode: 37a15...eaa

[Apis]

Dette hadde jeg lagt til i det kapitelet som beskriver hvilket eventyr livet er.  Husk, det gjør ingenting hvor dårlig opplevelsen er, når det kommer en god historie ut av det, noe som utvilsomt skjedde her. 

[AnonymBruker]

Må jo være veldig sårende for deg at hun hadde møtt deg kun av veldedighet og ikke fordi hun genuint ville møte deg??

❤️ Men synd at du er ensom da! Nå vet jeg ikke hvor gammel du er men finnes det ikke noen treffsteder/hobbyer/strikkekafé/pensjonistforening i området der du bor så du kan møte andre mennesker som gjør deg glad?😊

 

lykke til, ønsker deg et fint liv☀️

Anonymkode: da6c5...123

[AnonymBruker]

Hvor lenge etter kaffemøtet deres la hun ut facebook-innlegget?

er du heeeeeelt sikker på at hun siktet til deg eller kunne det hende hun hadde møtt noen dagen før eller rett etter dere møttes?😄

Anonymkode: da6c5...123

[Akryl]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er en voksen kvinne som er ensom.  Noe av det er selvvalgt, noe selvforskyldt, noe skyldes ekstrem uflaks og noe overgrep og vold i barndommen.  Jeg er barnløs enke, mine foreldre er døde og mitt søsken bor i en annen verdensdel med barn som har spesielle behov, ergo går det flere år mellom hver gang vi sees.  Jeg har kun et par venninner og når jeg nå har fått en (nokså) alvorlig (ikke dødelig) sykdom, kan det gå lang tid mellom hver gang jeg snakker med mennesker som ikke er "profesjonelle".

Jeg synes det er trist innimellom, men etter at jeg under egen sykdom følte at det eneste jeg gjorde i flere år var å stresse mellom ulike behandlingssteder/sykehus/sykehjem for syk ektefelle og foreldre, er jeg også litt mettet.

Så, nokså ut av det blå, spør kona til en fetter av meg om vi skal møtes for å ta en kaffe.  Vi har ikke hatt mye kontakt, men jeg pleier å si ja til det meste så fremt formen er OK.  Kaffen var god, været var fint, hun snakket mye om seg selv, men det er da innafor.  Jeg takket for praten, syntes det var hyggelig - og så tenkte jeg ikke så veldig mye mer på det.

Før Facebook-innlegget kom.  Et tåredryppende, nokså romantisert innlegg om egen innsats i forhold til "de ensomme".  (Jeg er ikke navngitt i innlegget, men skjønte selvfølgelig at det var meg).  I innlegget blir jeg fremstilt som en liten, grå kvinne, lutrygget og trist.  (Jeg er høy, kraftig og kler meg alltid i sterke farger).  "Øynene hennes strålte opp da hun så meg".  Nei, øynene mine er matte grunnet smerter.  "Det kostet meg bare en time, men var så uendelig viktig for henne".  Nei, som sagt, det var hyggelig, men det betød nok ikke så enormt mye mer for meg enn for henne.  "Gjør en innsats du også - det kan redde liv".  (Det var da voldsomt melodramatisk hun skulle ha det til å bli).

I etterkant er det åpenbart at hun inviterte meg for å få dette innlegget, med tilhørende ros og hjerter.  Nå regner ikke jeg meg selv for å være blant de aller mest lettkrenkede, men dette syntes jeg var ubehagelig.  Hun må gjerne gjøre slikt for å være "snill", men hun har stakkarsliggjort meg noe så voldsomt at jeg reagerte sterkt.

Bør jeg ta det opp med henne?

Anonymkode: 25ea2...397

Du bør poste dette innlegget i fb kommentar

[Handful]

Å som jeg lo... ikke av deg TS, men av den dama! Dette er jo helt utrolig!!

😂😂🙀😄🤯😳🙊

 

Også vil jeg sende deg en klem for at du har møtt mye så mye motgang. Håper du slipper å ha så vondt. Du virker som en tøff og hyggelig dame!

[VARM MELK]

Jeg hadde skrevet i kommentarfeltet noe ala:

Oisan, håper ikke det var meg du siktet til her, etter kaffedaten vår nylig. Jeg takket i grunnen ja til invitasjonen din mest fordi jeg oppfattet at du trengte noen å snakke med.

[Hansehan]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er en voksen kvinne som er ensom.  Noe av det er selvvalgt, noe selvforskyldt, noe skyldes ekstrem uflaks og noe overgrep og vold i barndommen.  Jeg er barnløs enke, mine foreldre er døde og mitt søsken bor i en annen verdensdel med barn som har spesielle behov, ergo går det flere år mellom hver gang vi sees.  Jeg har kun et par venninner og når jeg nå har fått en (nokså) alvorlig (ikke dødelig) sykdom, kan det gå lang tid mellom hver gang jeg snakker med mennesker som ikke er "profesjonelle".

Jeg synes det er trist innimellom, men etter at jeg under egen sykdom følte at det eneste jeg gjorde i flere år var å stresse mellom ulike behandlingssteder/sykehus/sykehjem for syk ektefelle og foreldre, er jeg også litt mettet.

Så, nokså ut av det blå, spør kona til en fetter av meg om vi skal møtes for å ta en kaffe.  Vi har ikke hatt mye kontakt, men jeg pleier å si ja til det meste så fremt formen er OK.  Kaffen var god, været var fint, hun snakket mye om seg selv, men det er da innafor.  Jeg takket for praten, syntes det var hyggelig - og så tenkte jeg ikke så veldig mye mer på det.

Før Facebook-innlegget kom.  Et tåredryppende, nokså romantisert innlegg om egen innsats i forhold til "de ensomme".  (Jeg er ikke navngitt i innlegget, men skjønte selvfølgelig at det var meg).  I innlegget blir jeg fremstilt som en liten, grå kvinne, lutrygget og trist.  (Jeg er høy, kraftig og kler meg alltid i sterke farger).  "Øynene hennes strålte opp da hun så meg".  Nei, øynene mine er matte grunnet smerter.  "Det kostet meg bare en time, men var så uendelig viktig for henne".  Nei, som sagt, det var hyggelig, men det betød nok ikke så enormt mye mer for meg enn for henne.  "Gjør en innsats du også - det kan redde liv".  (Det var da voldsomt melodramatisk hun skulle ha det til å bli).

I etterkant er det åpenbart at hun inviterte meg for å få dette innlegget, med tilhørende ros og hjerter.  Nå regner ikke jeg meg selv for å være blant de aller mest lettkrenkede, men dette syntes jeg var ubehagelig.  Hun må gjerne gjøre slikt for å være "snill", men hun har stakkarsliggjort meg noe så voldsomt at jeg reagerte sterkt.

Bør jeg ta det opp med henne?

Anonymkode: 25ea2...397

Hvorfor ikke legge inn en kommentar til innlegget?

"Så fint gjort av deg! Jeg opplevde det samme nå nettopp. En bekjent kontaktet meg ut av det blå og bad meg på kaffe. Det var tydelig at hun følte seg ensom, for hun snakket mye om seg selv, men det er helt i orden hvis det betød at jeg var til hjelp."

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Må jo være veldig sårende for deg at hun hadde møtt deg kun av veldedighet og ikke fordi hun genuint ville møte deg??

❤️ Men synd at du er ensom da! Nå vet jeg ikke hvor gammel du er men finnes det ikke noen treffsteder/hobbyer/strikkekafé/pensjonistforening i området der du bor så du kan møte andre mennesker som gjør deg glad?😊

 

lykke til, ønsker deg et fint liv☀️

Anonymkode: da6c5...123

Jo, selvfølgelig litt sårende.  Samtidig er jeg såpass voksen (selv om jeg er et stykke unna pensjonsalder) at jeg ikke møtte med enorme forventninger om at dette var opptakten til et nært og inderlig venninneforhold, altså.

Anonymkode: 25ea2...397

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg er en voksen kvinne som er ensom.  Noe av det er selvvalgt, noe selvforskyldt, noe skyldes ekstrem uflaks og noe overgrep og vold i barndommen.  Jeg er barnløs enke, mine foreldre er døde og mitt søsken bor i en annen verdensdel med barn som har spesielle behov, ergo går det flere år mellom hver gang vi sees.  Jeg har kun et par venninner og når jeg nå har fått en (nokså) alvorlig (ikke dødelig) sykdom, kan det gå lang tid mellom hver gang jeg snakker med mennesker som ikke er "profesjonelle".

Jeg synes det er trist innimellom, men etter at jeg under egen sykdom følte at det eneste jeg gjorde i flere år var å stresse mellom ulike behandlingssteder/sykehus/sykehjem for syk ektefelle og foreldre, er jeg også litt mettet.

Så, nokså ut av det blå, spør kona til en fetter av meg om vi skal møtes for å ta en kaffe.  Vi har ikke hatt mye kontakt, men jeg pleier å si ja til det meste så fremt formen er OK.  Kaffen var god, været var fint, hun snakket mye om seg selv, men det er da innafor.  Jeg takket for praten, syntes det var hyggelig - og så tenkte jeg ikke så veldig mye mer på det.

Før Facebook-innlegget kom.  Et tåredryppende, nokså romantisert innlegg om egen innsats i forhold til "de ensomme".  (Jeg er ikke navngitt i innlegget, men skjønte selvfølgelig at det var meg).  I innlegget blir jeg fremstilt som en liten, grå kvinne, lutrygget og trist.  (Jeg er høy, kraftig og kler meg alltid i sterke farger).  "Øynene hennes strålte opp da hun så meg".  Nei, øynene mine er matte grunnet smerter.  "Det kostet meg bare en time, men var så uendelig viktig for henne".  Nei, som sagt, det var hyggelig, men det betød nok ikke så enormt mye mer for meg enn for henne.  "Gjør en innsats du også - det kan redde liv".  (Det var da voldsomt melodramatisk hun skulle ha det til å bli).

I etterkant er det åpenbart at hun inviterte meg for å få dette innlegget, med tilhørende ros og hjerter.  Nå regner ikke jeg meg selv for å være blant de aller mest lettkrenkede, men dette syntes jeg var ubehagelig.  Hun må gjerne gjøre slikt for å være "snill", men hun har stakkarsliggjort meg noe så voldsomt at jeg reagerte sterkt.

Bør jeg ta det opp med henne?

Anonymkode: 25ea2...397

Ja, og du bør kommentere klikkbait innlegget hennes 

[Raven.Writingdesk]

Hansehan skrev (18 minutter siden):

Hvorfor ikke legge inn en kommentar til innlegget?

"Så fint gjort av deg! Jeg opplevde det samme nå nettopp. En bekjent kontaktet meg ut av det blå og bad meg på kaffe. Det var tydelig at hun følte seg ensom, for hun snakket mye om seg selv, men det er helt i orden hvis det betød at jeg var til hjelp."

Denne! 😅

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Her hadde jeg spilt dum, og sendt henne en melding hvor jeg spør hvem denne ensomme damen som bor i nærheten er, og om jeg kunne fått navnet hennes og tatt kontakt, siden jeg har litt tid til overs til noen som trenger det. 
Det skulle jeg gjerne sett svaret på. 
 

Så pinlig innlegg - for henne! Sånne mennesker er det bare å ta avstand til. 

Anonymkode: cbbf6...c14

Amen

[solmåneogstjerner]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvor lenge etter kaffemøtet deres la hun ut facebook-innlegget?

er du heeeeeelt sikker på at hun siktet til deg eller kunne det hende hun hadde møtt noen dagen før eller rett etter dere møttes?😄

Anonymkode: da6c5...123

Det kan jo godt være at hun siktet til noen andre, men det gjør jo ikke saken noe bedre. 

[Hengebuksvinet]

Hansehan skrev (13 timer siden):

Hvorfor ikke legge inn en kommentar til innlegget?

"Så fint gjort av deg! Jeg opplevde det samme nå nettopp. En bekjent kontaktet meg ut av det blå og bad meg på kaffe. Det var tydelig at hun følte seg ensom, for hun snakket mye om seg selv, men det er helt i orden hvis det betød at jeg var til hjelp."

Denne. Om det er sannsynlig at hun skriver om deg.

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg ble mest trist eller forbannet å lese om dette...

Først, trist at du måtte oppleve dette trådstarter.

Men om vi tenker oss om, er vi egentlig så overrasket over dette? SoMe er et slags spill, som gjør deg avhengig og hvor antall likes og hjerter er det spillet går utover. Ønsker ikke å henge ut alle, for noen er på SoMe av gode hensikter. Men det er alt for mange som er der for å bli sett, få oppmerksomhet, og ikke minst er veldig opptatt av å male et glansbilde av seg selv. Så etter å ha blitt både lei meg og sint over dette, så er jeg dessverre ikke overrasket over dette. 

Ikke helt det samme, men også mange som deltar på dugnader og frivillig arbeid som er veldig opptatt av å fronte det på sosiale medier. Om jeg står i kiosken i tre timer for fotballaget til guttungen, så må jeg ikke legge ut 20 bilder på SoMe for å få hjerter, likes og tomler. Verden går i feil retning. 

Anonymkode: 007ae...633

[AnonymBruker]

De aller fleste som leser innlegget hennes vil nok tenke sitt om henne. Hun er veldig ufyselig og oppmerksomhetssyk. Jeg ville overhode ikke tenkt noe negativt om personen hun skriver om, kun henne. 

Anonymkode: 5ed2b...dc7

[AnonymBruker]

Hansehan skrev (19 timer siden):

Hvorfor ikke legge inn en kommentar til innlegget?

"Så fint gjort av deg! Jeg opplevde det samme nå nettopp. En bekjent kontaktet meg ut av det blå og bad meg på kaffe. Det var tydelig at hun følte seg ensom, for hun snakket mye om seg selv, men det er helt i orden hvis det betød at jeg var til hjelp."

Ja den var bra. 

Men synes ikke at ensomhet er noe å skamme seg over. Alle er da ensomme i blant. Selv er jeg mye alene, og liker det, men kan kjenne meg ensom feks på julaften. Hender jeg har invitert noen til meg, men å skryte på fb når jeg vet vedkommede kan lese det føles ikke helt greit ut.

Morsomt uttrykk "communal narcisisst" den har jeg ikke hørt før. Om å gjøre å ikke si noe om sine gode handlinger forstår jeg. 🤭 kansje skal man legge ut minst mulig positivt om seg selv da, i tilfelle det kan oppfattes skrytete?

Kan det forresten være det kleine innlegget til hun dama ble en inspirasjon for noen? Kansje en ensom person ble invitert et sted, takket være ts. Hvem vet.

Anonymkode: 0a1da...8c5