Muntlige framføringer foran klassen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.7.2022 den 21.11):

Å studere på universitetet er ikke det samme som en jobb, og burde ikke heller være det.

Anonymkode: caf18...1cf

Det er da heller ikke det samme. Det finnes selvsagt unntak, men universitetet er for mange mye mindre krevende (spesielt i antall arbeidstimer) enn det arbeidslivet er, og det stilles langt færre krav - for eksempel til oppmøte og frihet i hvordan man skal legge opp arbeidet. 

Anonymkode: eac0e...6f9

[AnonymBruker]

On 7/29/2022 at 12:37 PM, Anonymburker said:

Det jævligste jeg visste da jeg gikk på videregående.

Samme her. Samtidig er jeg glad jeg ble presset til det så jeg slapp å gå gjennom det samme i voksen alder i en jobb som jeg ellers ville følt jeg måtte slutte fra. Selv om jeg  har blitt vant til det nå, og ikke lenger ligger våken natta før, så merker jeg fortsatt en liten fysisk reaksjon rett før og mens jeg snakker hvis det er mer enn 3-4 og jeg ikke kjenner alle godt. Så helt kvitt det blir jeg vel aldri, men jeg "dør" ikke. Et tips til de lidende som har hjulpet meg litt er å forbrede seg godt. Gå en tur i skogen og bare si høyt for deg selv, flere ganger, det du har tenkt å si. Da kommer det mer automatisk og med mindre svette når du skal "opptre". Jeg har vurdert å ta et kurs på et amatørteater for å prøve å bli kvitt problemet. Så rart det enn høres ut har jeg hørt flere skuespillere si de trives med å opptre med manus og forkledning med å være noen andre mens de har sosial angst når de skal snakke som seg selv. Så kluet med å fremføre noe i forsamling tror jeg kan være å ikke være seg selv 110%, kanskje bare 50% er nok. På jobb snakker du uansett ikke som en privatperson, men som noen som fyller en rolle. Ja, ordet rolle brukes faktisk i arbeidslivet så da må det jo være lov med litt skuespill.

Anonymkode: 0ee09...baf

[Majer]

Jeg tenker man på mange måter får svært lite erfaring av å holde en presentasjon et par ganger i året. Den eneste fordelen jeg ser er at man får kjenne på en del ubehagelige følelser. For meg er det nyttig å kjenne på litt usikkerhet og redsel. Det gjør meg til et bedre menneske så jeg suger til meg den type følelser fra tid til annen. Har jeg noen gang holdt en presentasjon jeg er fornøyd med? Aldri. Jeg liker derimot godt å komme meg gjennom de. Det gir meg styrke og jeg håper jeg aldri blir flink til det.

Det er ikke sikkert det fungerer på samme måte for deg og da må du kanskje gjennom hyppig eksponering og prøve å bli komfortabel med det? Er vel dessverre ingen andre løsninger:(

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.7.2022 den 20.33):

Hei

Noen som irriterer meg veldig er at nesten alle linjer har en del framføringer foran hele klassen, hvorfor må man bli utsatt for en så stressende prosess som det er for mange inkludert meg selv? Jeg forstår om man skal bli lærer, politiker og sånne typer yrker så er det god trening. Men i for eksempel helse og oppvekst fag på vgs og andre helseutdanninger på høyskole hva er vitsen?? Noen blir kanskje trygge og får selvtillit av det, men jeg derimot har kun fått angst av det, og jeg har gjort det mange ganger (er 27år). Problemet er at jeg som og andre jeg kjenner får samme opplevelse, stemmen svikter, blir svimmel, angst for å besvime/dumme seg ut o.l. 

Det stopper meg sånn i å ta utdannelsen min ferdig har fortsatt ikke gått ferdig vgs, har bare 1 år igjen men det er 5 år siden jeg har gått på noe skole. og kun det som stopper meg, er de muntlige framføringene foran klassen. Foran bare læreren er ikke noe problem, og når jeg tidligere har gått på skolen sa de alltid det er god trening til eksamen! Nei ikke for meg, på muntlig eksamen er det som oftest kun læreren og en sensor. Det er kun to stk. og ikke noe jeg gruer meg til, men foran 15-30 stk. i klasserommet.. 🙃

 

Vet ikke om dette er et spørsmål egentlig, bare måtte få ut litt irritasjon haha. Kjenner flere som har droppet å studere kun pga. det her, så syns det er teit at det er lagt opp sånn..

Anonymkode: cc90f...061

Altså - full forståelse for at dette er vanskelig, men som helsefagstudent synes jeg det er en provoserende slutning du trekker, at personer innenfor helseyrker ikke er nødt til å lære dette. Vet du hvordan det er å være fagperson i helsevesenet i dag? Du jobber som regel med sårbare personer som ikke klarer eller tør å stå opp for seg selv, og som blir nedprioritert i alt som har med ressurser, bemanning og økonomi å gjøre. Da er det din jobb å snakke på vegne av personen, for du kan være ganske sikker på at det er ingen andre som gjør det. Du skal gjennom ganske mange ubehagelige, hissige møter og diskusjoner med mange personer og instanser før du går av med pensjon, og det krever at du må sette hardt mot hardt. Du lærer opp kollegaer, nyansatte, lærlinger, studenter, leder møter, og generelt må du snakke høyt og tydelig overfor mange ulike mennesker på ukentlig basis. Da må det inn i utdanningen. Som studenter har vi en del rettigheter, men innenfor helsefag vil heldigvis pasienten/brukeren alltid være hovedfokus. Det er forøvrig helt vanlig å kreve at ansatte innehar visse kvaliteter og ferdigheter etter utdanning. 

Anonymkode: eca9a...c11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Altså - full forståelse for at dette er vanskelig, men som helsefagstudent synes jeg det er en provoserende slutning du trekker, at personer innenfor helseyrker ikke er nødt til å lære dette. Vet du hvordan det er å være fagperson i helsevesenet i dag? Du jobber som regel med sårbare personer som ikke klarer eller tør å stå opp for seg selv, og som blir nedprioritert i alt som har med ressurser, bemanning og økonomi å gjøre. Da er det din jobb å snakke på vegne av personen, for du kan være ganske sikker på at det er ingen andre som gjør det. Du skal gjennom ganske mange ubehagelige, hissige møter og diskusjoner med mange personer og instanser før du går av med pensjon, og det krever at du må sette hardt mot hardt. Du lærer opp kollegaer, nyansatte, lærlinger, studenter, leder møter, og generelt må du snakke høyt og tydelig overfor mange ulike mennesker på ukentlig basis. Da må det inn i utdanningen. Som studenter har vi en del rettigheter, men innenfor helsefag vil heldigvis pasienten/brukeren alltid være hovedfokus. Det er forøvrig helt vanlig å kreve at ansatte innehar visse kvaliteter og ferdigheter etter utdanning. 

Anonymkode: eca9a...c11

Tror du misforstår, jeg har ikke noe problem med å snakke for meg seg, på vegne av andre for eksempel pasienter, eller å snakke foran flere kollegaer. Sosiale/muntlige aktiviteter i arbeidslivet er noe helt annet (for oss som sliter med det her) enn det er i et klasserom på skolen foran medelever. Jeg skjønner det kan være vanskelig å forstå.

Jeg synes selv det er vanskelig å forklare. Hvorfor "holder" det ikke med å ha for eksempel flere bord i klasserommet med grupper som skal debattere på tvers/og med hverandre. (Finnes nok enda flere muntlige aktiviteter som er gode, i undervisningen man kan bruke som er for muntlig trening) Enn at vi må stå alene og snakke foran 30 medelever som ser kun på deg. 

Og igjen jeg skjønner at ikke alle forstår, det kan være noe du får helt panikk eller angst følelse av, som jeg har null problem med. Vi er alle forskjellige, og derfor bør skolevurderingen av det å stå alene foran hele klassen å presentere være en valgfri vurderingsmetode. Da det viser til og med her, hvilke konsekvenser det faktisk gjør for enkelte av oss. Om man liker det eller ikke. Det gjør at en hel gruppe mennesker ikke får utdannet seg, og bli delaktig i samfunnet og mister mulige gode ressurser i forskjellige yrker i samfunnet. Når man faktisk ser at det er et så stort problem, og i tillegg som flere her nevner, og jeg med min erfaring ikke lærer noe som helst heller. Hva godt gjør det da? 

Håper det gir mer forståelse, om ikke så viser det bare at man ikke kan forstå noe 100% om man ikke har det sånn selv. 

 

 

 

Anonymkode: cc90f...061

[AnonymBruker]

Som å lese om meg selv. Jeg vil også studere videre men dette stopper meg så det kommer aldri til å skje. Jeg har vært i arbeidslivet i 15 år. Aldri har jeg stått foran en gruppe folk å snakket sånn. Jeg er frisør. Jeg blånekta en gang på vgs, det var i engelsk. Jeg hadde heller valgt å få stryk. Så ille er det. 

Anonymkode: b2e65...658

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.8.2022 den 1.23):

Som å lese om meg selv. Jeg vil også studere videre men dette stopper meg så det kommer aldri til å skje. Jeg har vært i arbeidslivet i 15 år. Aldri har jeg stått foran en gruppe folk å snakket sånn. Jeg er frisør. Jeg blånekta en gang på vgs, det var i engelsk. Jeg hadde heller valgt å få stryk. Så ille er det. 

Anonymkode: b2e65...658

Jeg også nektet flere ganger å ha muntlige framføringer, og gjorde alt jeg kunne for å bare bestå. Så jeg ikke måtte gå året/ta faget om igjen. I flere fag fikk jeg 5ere og 6ere i skriftlig og på andre vurderingsformer, i samme fag på muntlig presentasjoner fikk jeg 2ere. Det var fordi jeg lagde presentasjonene så korte jeg bare klarte, og om det var mulig vise til bilder/videoer. Så jeg kunne sleppe å snakke og knekke sammen, miste stemmen/få anfall.

ikke sant, det er veldig mange som aldri må ha presentasjoner på jobben. Skulle ønske de kunne gjort noe med det her.. Jeg har store drømmer for meg selv og føler jeg er en person som har mye å gi (faglig). Men vil faktisk heller droppe studier enn å måtte gå igjennom det en gang til. 

 

Om det er noen lærere som leser her, vær så snill og vis forståelse for de elvene som virkelig sliter med dette. 

 

Anonymkode: cc90f...061

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (På 28.7.2022 den 20.37):

Om du skal begynne i helsevesenet etc så er det stor sjanse at du må stå foran andre og snakke..om det er med pasienten..med kolleger.. sjefen din. Så ja skjønner at det kanskje ikke er moro...men dette er jo for at du skal lære å stå foran andre når du kommer i jobb...og det kommer til å skje 

Forsjellen er at du ikke er privat. Du har en uniforme og er på jobb. Du får ikke betalt for å snakke forann klassen, du gjor ikke heller en jobb. Og det er ganske meningsløst. Øve kan man gjøre men rekker med noen få oppvisninger i mindre grupper , eller i øvelser. Du øver også på jobb, bland annet ved førstehjelpskurs. 

Anonymkode: ab06e...999

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg også nektet flere ganger å ha muntlige framføringer, og gjorde alt jeg kunne for å bare bestå. Så jeg ikke måtte gå året/ta faget om igjen. I flere fag fikk jeg 5ere og 6ere i skriftlig og på andre vurderingsformer, i samme fag på muntlig presentasjoner fikk jeg 2ere. Det var fordi jeg lagde presentasjonene så korte jeg bare klarte, og om det var mulig vise til bilder/videoer. Så jeg kunne sleppe å snakke og knekke sammen, miste stemmen/få anfall.

ikke sant, det er veldig mange som aldri må ha presentasjoner på jobben. Skulle ønske de kunne gjort noe med det her.. Jeg har store drømmer for meg selv og føler jeg er en person som har mye å gi (faglig). Men vil faktisk heller droppe studier enn å måtte gå igjennom det en gang til. 

 

Om det er noen lærere som leser her, vær så snill og vis forståelse for de elvene som virkelig sliter med dette. 

 

Anonymkode: cc90f...061

Du må lære deg å gi lang blaffen i hva et sted mellom 15 og 30 stykker (antall ifølge deg selv) måtte mene om deg i klassen. Til enhver tid kan du være sikker på at noen av de 15-30 kikker på deg flere ganger mens du sitter der i klasserommet. Ser ikke problemet med å snu hodet ditt mot de samme personene som sikkert ser på deg allerede, enten ved siden av, eller at de sitter bak deg og "ser" på deg fra andre vinkler.  

Du skal kun snakke om pensum og hvis du kan pensum, så snakker du om det. Er faktisk ikke verre enn det. Du "risikerer" til og med å få applaus om du er flink på pensum. Tenk det. Fælt å få applaus 🤣

Håper ikke noen viser forståelse. Det er litt for mange reserverte og tilbaketrukne tullinger i dette landet som vil ha alt på deres måte. Sånn skal vi ikke ha det. 

Hvis dette er så "fælt" for deg, så burde du fått fastlegen med på dette, og fastlegen kunne skrevet noe til læreren din om at du må slippe. Men siden du ikke får legen med på dette, så er du bare enda ei som skal vri seg unna alt. Du må faktisk fullføre fag slik de er satt opp, med mindre du har erklæring fra legen. 

Men vi vet begge to, at legen hadde nok begynt å fokusere på hvordan du kan bli kvitt denne tullete angsten, så det er nok derfor du ikke går til legen med dette. Eller godt mulig at du har spurt legen om erklæring, men fikk avslag. 

Enda en ting til, hvorfor jeg ikke kan ta seriøst slike som du med denne angsten. Dere har sikkert sosiale medier i 99% av tilfellene (unge kvinner), og enhver fremmed mann (og kvinne) kan se på deres bilder uten at dere har peiling på hvem det er. Tar seg sikkert runk til noen av bildene også, med tanke på hva unge kvinner legger ut på sosiale medier. 

Da snakker vi ikke om 15-30 fremmede som ser bildene dine, men det kan du sikkert gange med 100, selv om bildene er helt vanlige i vanlige klær. 

Jeg hadde faktisk hatt mer forståelse for om du hadde angst for sosiale medier, for hvem som helst kan stjele bildene du legger ut, og all infoen du legger ut om deg selv, eller i alle fall kvinner på din alder. 

Orker ikke å høre på enda en bortforklaring der du sikkert mener at "når fremmede menn og kvinner ser bildene dine online, så er det annerledes" 🤣

Anonymkode: 7e300...00e

[SugarCoated]

Må si det er mange voksne her som ikke klarer å si sin mening uten å være stygg attpå. Har man ikke opplevd det samme som TS, så har man ikke mye å argumentere med selv om temaet virker "tullete".

 

Men for å kommentere på det TS faktisk spør/skriver om:

Jeg er nyutdannet (bachelor) og føler virkelig med deg. Å snakke i grupper rundt et bord er mye bedre, og virker mer relevant å øve på for en god del yrker enn det å stå aleine mens resten av rommet halvsover. Når man er i en gruppe på f.eks. 5 stk hvor alle snakker i munn på hverandre, så er det et fint sted å lære åssen man tar ordet og blir hørt. Man rekker sjeldent opp hånda og venter på tur på jobb vil jeg tro.

De fleste forelesere skjønner at presentasjoner, spesielt i begynnelsen, er veldig skummelt. Foreleserne jeg har møtt på har vært mye "varmere" mot de som er synlig stresset når de står framme. De snakker med vedkommende som om det er 1-og-1 -samtale enn presentasjon uten å stresse med tida, og så blir det litt latter og tull som ikke har noe med forelesninger å gjøre. Er også mindre av den dødsstirringa. Man blir heldigvis ikke vurdert på hvor mye blikkontakt osv man har slik som på ungdomsskolen/vgs!

Tar man kontakt på forhånd om saken så tilrettelegger de fleste forelesere for det. Kanskje at man holder presentasjon helt til slutt kun for foreleser(e), eller at man får en mindre gruppe av folk å stå foran om man har en stor klasse. Er det gruppepresentasjon så avtales det ofte seg imellom om hvem som skal gjøre selve snakkinga (om forelesern ikke har regler rundt detta). Når nettforelesninger var en greie så kunne man spille inn video/lydopptak med presentasjonen sin istedenfor å holde den i sanntid.

 

Her er ulike skoler og forelesere ganske forskjellige, men jeg vil understreke det at du kan klare det selv om du hater presentasjoner! Vær åpen med forelesere om utfordringene dine, evt. få papir på det fra lege/psykolog om det blir nødvendig (kjekt å ha dersom du vil ha tilrettelegging av eksamener forresten).

Som noen nevnte tidligere, så er det ganske dum logikk å tvinge alle til å lære og gjøre alt likt i håp om at dette skal funke fint. Å tvinge elever gjennom presentasjoner er en perfekt måte å få vedkommende til å hate det ennå mer, da man lærer at dette er helt jævlig gang på gang. Hadde man derimot latt personer presentere foran x antall folk slik at det er utfordrende, men ikke ille, så lærer man mye fortere at "dette gikk faktisk ganske bra, jeg er stolt av hva jeg fikk til idag". Og så kan man øke antallet i publikum etter hvert slik at man kan føle på hvor godt det kan være å utfordre seg selv!

 

Ønsker deg masse lykke til med utdanninga!

[AnonymBruker]

Er så trist at det skal være sånn. Husker jeg fikk Meget i engelsk, (ja, evigheter siden), jeg hadde ren S i skriftlig og ikke grunnlag for karakter i muntlig fordi jeg ikke sa noe i timene. Så læreren tok meg inn til muntlig prøve og sa jeg var soleklar S hvis jeg hadde snakket i timen og ikke bare til henne. Så man får i prinsippet karakter på om man tør å "opptre", ikke basert på hva man kan.

Anonymkode: 7e229...449

[AnonymBruker]

Så mye uvitenhet det er blant voksne mennesker i denne tråden. Det er ikke bare å «tvinge» seg igjennom. For barn/ungdommer/voksne som har lav selvtillit/selvverd/sjenerthet/angst og annen internalisert atferd, så vil man heller dø enn å holde foredrag for andre. Hvordan tror du det oppleves når andre (fra før) syns du er teit/dum etc. og gjerne sitter å hvisker og tisker, ler, kommenterer etc., og den vedkommende som presenter da får bekreftet at hen ikke er god nok, flink nok eller godt nok likt? Selvtilliten blir i alle fall ikke bedre, og det er flere ungdommer som dropper ut av vgs og UH pga dette. Det er også en dårlig/urettferdig vurderingsmetode. Naturligvis vil de selvsikre få bedre karakter enn de usikre, uavhengig av hvor mye de kan/har lest. Dvs. et klart bidrag til å opprettholde sosiale forskjeller. Heldigvis er det større fokus på tilpasset opplæring/vurdering i dag enn det var før. 

Til dere som strever med dette - jeg anbefaler nettstudier. Det er som nevnt mange yrker hvor foredrag/seminar ikke er en del av arbeidsbeskrivelsen. 

Anonymkode: 2003c...b48

[Perelandra]

Tråden er ryddet for brukerdebatt og spekulasjoner. 

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

Det er kjempeviktig å øve på helt fra barneskolealder syns jeg. Særlig slik arbeidslivet utvikler seg er det å kunne formidle kunnskap til en annen gruppe nesten essensielt i alle yrker. Dersom du har angst for noe så søker man hjelp til å bli kvitt angsten. Det gjelder all angst som hemmer deg i livet. Hadde du hatt angst for å være i samme rom som andre (noen har slik sosial angst) så hadde jo ikke rådet vært å bare isolere seg resten av livet. Altså tro meg, jeg hatet det selv (sov aldri natten før framføringer og framførte hakkete med høy puls). 

Anonymkode: 42b44...67b