Muntlige framføringer foran klassen

[Egenskap]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Men for noen av oss så lærer vi at vi ikke tåler å stå i akkurat denne typen ubehag, og ikke klarer å gjennomføre. Hva slags lærdom skal vi trekke av det, at vi bare må droppe utdanning?

Nettopp. Det at de fleste har et snev av den angsten, gjør det verre for oss som faktisk ikke klarer gjennomføre det og får angstanfall som preger oss i all fremtid. Tipper det gjelder et ganske stort antall av de som hopper av utdanning. 

Anonymkode: 7e229...449

det er ikke angst. Men dårlige studie sted som ikke bidrar til riktig trening.

Angst er oppskrytt, angst kommer pga kultur(ukultur) der du bor. Flytt på deg vel. 

[AnonymBruker]

2 hours ago, Egenskap said:

det er ikke angst. Men dårlige studie sted som ikke bidrar til riktig trening.

Angst er oppskrytt, angst kommer pga kultur(ukultur) der du bor. Flytt på deg vel. 

Jeg trenger ikke flytte på meg, siden jeg fikk god jobb innen den bransjen jeg ville, uten utdanningen og studielånet og uten muntlige fremføringer. Men tror ikke det hadde hjulpet å flytte, tror de fleste studiesteder driver med sånt.

Anonymkode: 7e229...449

[AnonymBruker]

Egenskap skrev (2 timer siden):

det er ikke angst. Men dårlige studie sted som ikke bidrar til riktig trening.

Angst er oppskrytt, angst kommer pga kultur(ukultur) der du bor. Flytt på deg vel. 

Du er heldig som ikke har angst for dette. De som ikke har opplevd reell angst vil ikke forstå det 100%. De kan tenke seg, og se for seg hvordan det oppleves men aldri helt. For å gi et eksempel (nå vet jeg ikke om du sliter med andre aktiviteter/situasjoner) Men en med ekstrem redsel/angst for for eksempel åpent hav, det å kjøre fly, fobier for visse dyr, høydeskrekk for f.eks. Vil oppleve høyden som noe mye verre og traumatisk enn vi som ikke føler det like ekstremt. De fleste vil kjenne suget i magen når man står på en bro flere hundre meter over bakken, bli svett og kanskje skjelve litt. Men de med reell angst for høyder vil kunne få et panikkanfall, hyperventilere og virkelig ikke takle det. (Noen kan kjempe seg igjennom å til slutt å mestre høyder, andre vil aldri det).

Skjønner ikke hvorfor det er vanskelig å forstår at vi alle er forskjellige! Noen kan utfordres/bli eksponert til å takle visse situasjoner, andre blir verre, og det er helt greit (så lenge det ikke får alvorlige konsekvenser).

En muntlig presentasjon er ingen livsviktig egenskap man trenger for å leve et godt liv. Jeg vil legge til at jeg er veldig for behandling og hjelp (Eksponeringsterapi og kognitiv terapi) til de som blir får nedsatt livskvalitet/blir hindret å leve det livet de ønsker eller må/ har behov for. 

Men i denne tråden snakker vi om å ha muntlig presentasjon alene foran hele klassen. Dette er ingen livsviktig mestring man behøver for å jobbe eller leve et fullverdig liv. 

Anonymkode: cc90f...061

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.7.2022 den 20.33):

Hei

Noen som irriterer meg veldig er at nesten alle linjer har en del framføringer foran hele klassen, hvorfor må man bli utsatt for en så stressende prosess som det er for mange inkludert meg selv? Jeg forstår om man skal bli lærer, politiker og sånne typer yrker så er det god trening. Men i for eksempel helse og oppvekst fag på vgs og andre helseutdanninger på høyskole hva er vitsen?? Noen blir kanskje trygge og får selvtillit av det, men jeg derimot har kun fått angst av det, og jeg har gjort det mange ganger (er 27år). Problemet er at jeg som og andre jeg kjenner får samme opplevelse, stemmen svikter, blir svimmel, angst for å besvime/dumme seg ut o.l. 

Det stopper meg sånn i å ta utdannelsen min ferdig har fortsatt ikke gått ferdig vgs, har bare 1 år igjen men det er 5 år siden jeg har gått på noe skole. og kun det som stopper meg, er de muntlige framføringene foran klassen. Foran bare læreren er ikke noe problem, og når jeg tidligere har gått på skolen sa de alltid det er god trening til eksamen! Nei ikke for meg, på muntlig eksamen er det som oftest kun læreren og en sensor. Det er kun to stk. og ikke noe jeg gruer meg til, men foran 15-30 stk. i klasserommet.. 🙃

 

Vet ikke om dette er et spørsmål egentlig, bare måtte få ut litt irritasjon haha. Kjenner flere som har droppet å studere kun pga. det her, så syns det er teit at det er lagt opp sånn..

Anonymkode: cc90f...061

Du må bare gå gjennom det. Sånn er det bare. Det blir som å klage på fag man ikke liker. F eks, jeg hatet at  Ex-Phil er obligatorisk ved universitetet. Synes at hele faget er massiv Waste of Time, men man må gjennom det, ellers blir det ikke noe bachelor ut av det. Sånn sett er de heldige på høyskolen, blant annet BI, der slipper de Ex-Phil dill dall.

Denne type angst oppstår ved som følge av at du bryr deg for mye hva de i klassen måtte mene om din evne til å fremføre. Man må bare lære seg å drite hardt og langt i hva de i klassen måtte mene om deg, og da blir det plutselig lettere, når man gir lang fvckings faen i hva den gjengen måtte mene.  

Du sitter tross alt med denne gjengen i klassen når du er stille og ser på tavla også, og det er sikkert noen av de som ser på deg også, uten at du vet det, spesielt om du sitter litt foran eller midt i klassen. Den eneste forskjellen er at du skal fremføre noe ved å si det muntlig med ord.

Så lenge du kan ditt pensum, så er det ikke noe å stresse med. Jeg tenker at dette er også en del av angsten - at man ikke har lest godt nok og er redd for at det vil komme spørsmål man ikke kan godt nok, slik at man fremstår som "dum foran andre". Men igjen, dette har noen med hvor mye du har lest på forhånd og forberedt deg på din muntlige fremføring. 

Så lenge du er over gjennomsnittet god i det du skal fremføre, så vil til og med ditt "publikum" klappe for deg når du er ferdig. 

Selvfølgelig, i det motsatte tilfellet, om du ikke har lest godt nok og starter bare med Øøøøøøhhh ææææh lyder, så er det klart at noen vil mene at det er for dårlig. Men dette unngår man lett ved å lese godt nok på det man skal fremføre. 

Som et par andre har påpekt her, en del fremføringer er ganske vanlig i andre land og vi kan ikke ha det slik at folk få lov til å bli stuet bort alene på VGS og ved universitetet og bare møte opp på eksamensdagen. Sånn kan vi ikke ha det. Både VGS og universitetet er forberedelsesarenaer for arbeidslivet, og da kan man ikke gjemme seg på hybelen sin, selv om altfor mange har begynt å kose seg med hjemmekontor under pandemien og bare sitte og glo litt foran Zoom.

Det virker som pandemien på en måte bekreftet for en del "kalde" og reserverte nordmenn her til lands, at det er best å holde seg unna de aller fleste og bare låse seg selv i leiligheten. Sånn kan vi ikke ha det. Du må lære deg å kommunisere muntlig og formilde pensumet eller oppgaven du er blitt tildelt. 

 

Anonymkode: 7e300...00e

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker said:

Denne type angst oppstår ved som følge av at du bryr deg for mye hva de i klassen måtte mene om din evne til å fremføre. 

Så lenge du kan ditt pensum, så er det ikke noe å stresse med. Jeg tenker at dette er også en del av angsten - at man ikke har lest godt nok og er redd for at det vil komme spørsmål man ikke kan godt nok, slik at man fremstår som "dum foran andre". Men igjen, dette har noen med hvor mye du har lest på forhånd og forberedt deg på din muntlige fremføring. 

Anonymkode: 7e300...00e

Her mener du mye om ting basert på at du selv ikke har det som oss og derfor ikke kan sette deg inn i problemet. Jeg mener svært lite om hva andre i klassen tenker, og folk i min klasse var også støttende da jeg hadde sammenbrudd foran alle. Så det har ingenting med det å gjøre. Ei heller har det å gjøre med om man kan det man skal fremføre eller ikke. Jeg hadde toppkarakterer i fag jeg skulle fremføre, og kunne det til fingerspissene. Og jeg er ikke noe unikt tilfelle, det er svært ofte de skoleflinke som har problemer med fremføring. Og de både kan faget og har forberedt seg godt, uten at det hjelper når angsten tar en. 

Anonymkode: 7e229...449

[Thomasine]

Tvillingsjel skrev (På 30.7.2022 den 2.48):

Jeg tror ikke man får plass hos psykolog fordi man er redd for å fremføre foran klassen. Det er vel kanskje den aller mest vanlige frykten. Helt normalt, og ingenting sykelig. Så med mindre ts har andre utfordringer eller en annen underliggende lidelse som sosial angst, så vil hun ikke bli tatt inn i behandling.

Javel, jeg ville rådet egne barn til å snakke med fastlegen og tatt det derfra.😉

Det er en leges plikt til å ta det seriøst. Det er ikke unormalt. Elever på skolen snakker med helsesykepleier og får hjelp og tips. En voksne person må gå via fastlegen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.7.2022 den 20.33):

Hei

Noen som irriterer meg veldig er at nesten alle linjer har en del framføringer foran hele klassen, hvorfor må man bli utsatt for en så stressende prosess som det er for mange inkludert meg selv? Jeg forstår om man skal bli lærer, politiker og sånne typer yrker så er det god trening. Men i for eksempel helse og oppvekst fag på vgs og andre helseutdanninger på høyskole hva er vitsen?? Noen blir kanskje trygge og får selvtillit av det, men jeg derimot har kun fått angst av det, og jeg har gjort det mange ganger (er 27år). Problemet er at jeg som og andre jeg kjenner får samme opplevelse, stemmen svikter, blir svimmel, angst for å besvime/dumme seg ut o.l. 

Det stopper meg sånn i å ta utdannelsen min ferdig har fortsatt ikke gått ferdig vgs, har bare 1 år igjen men det er 5 år siden jeg har gått på noe skole. og kun det som stopper meg, er de muntlige framføringene foran klassen. Foran bare læreren er ikke noe problem, og når jeg tidligere har gått på skolen sa de alltid det er god trening til eksamen! Nei ikke for meg, på muntlig eksamen er det som oftest kun læreren og en sensor. Det er kun to stk. og ikke noe jeg gruer meg til, men foran 15-30 stk. i klasserommet.. 🙃

 

Vet ikke om dette er et spørsmål egentlig, bare måtte få ut litt irritasjon haha. Kjenner flere som har droppet å studere kun pga. det her, så syns det er teit at det er lagt opp sånn..

Anonymkode: cc90f...061

Fordi du kommer til å møte på mange situasjoner i livet etter vgs som krever at du presterer foran andre. Med mindre du vil leve et liv preget av angst og gå glipp av muligheter fordi du ikke har jobbet med angsten for å presentere foran andre, bør du gjøre noe med det nå. 
 

Jeg slet med sosial angst hele livet mitt og slet med å finne en jobb etter vgs. Det tok meg nesten 1,5 år fordi jeg ikke turte å levere søknader og slet med å prestere på jobb (de få jobbene jeg fikk). Jeg ble lei av å leve i frykt og er i dag utdannet innenfor helse. Jeg har en hverdag som krever at jeg underviser, må ta mange telefoner osv. Ikke la livet ditt styres av en slik frykt fordi det vil gjøre bare en ting - du går glipp av ting som kan være bra for deg og fremtiden din.

 

Lykke til!

Anonymkode: 48c44...f15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.7.2022 den 20.51):

For noen betyr det at de presses ut av utdanning og arbeidsliv. Selv om det finnes mange jobber man fint kunne klart. 

Anonymkode: 7e229...449

Noen ganger må man presse seg til ting en ikke liker. Sånn er det i arbeidslivet og mange ganger når man gjør fritidsaktiviteter. 

Anonymkode: dc885...497

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Fordi du kommer til å møte på mange situasjoner i livet etter vgs som krever at du presterer foran andre. Med mindre du vil leve et liv preget av angst og gå glipp av muligheter fordi du ikke har jobbet med angsten for å presentere foran andre, bør du gjøre noe med det nå. 
 

Jeg slet med sosial angst hele livet mitt og slet med å finne en jobb etter vgs. Det tok meg nesten 1,5 år fordi jeg ikke turte å levere søknader og slet med å prestere på jobb (de få jobbene jeg fikk). Jeg ble lei av å leve i frykt og er i dag utdannet innenfor helse. Jeg har en hverdag som krever at jeg underviser, må ta mange telefoner osv. Ikke la livet ditt styres av en slik frykt fordi det vil gjøre bare en ting - du går glipp av ting som kan være bra for deg og fremtiden din.

 

Lykke til!

Anonymkode: 48c44...f15

Prestere foran andre ja, presentere foran andre, ofte nei. Vi er mange som ikke har behov for dette. Og det hjelper ikke alltid å "jobbe" med angsten. Ville du sagt det samme om en med dysleksi, at han må jobbe med dysleksien sin så går den over? Glad på dine vegne for at du har kommet deg gjennom angst, men vi er alle forskjellige. Det er heller ikke alle med angst for presentasjoner som sliter med de tingene du nevner. Jeg både gir opplæring og tar telefoner uten problem, eksempelvis. Hadde heller ingen problemer med å levere søknader.

Anonymkode: 7e229...449

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke verdien av at alle skal gjøre presentasjoner foran klassen. Husker jeg måtte gjøre dette selv og gikk med vond klump i magen i minst to uker før presentasjonen. Det ga meg ingenting, og det er ingenting ved det som har vært verdifullt i mitt arbeidslivet.

 

Anonymkode: fc2e9...3c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ser ikke verdien av at alle skal gjøre presentasjoner foran klassen. Husker jeg måtte gjøre dette selv og gikk med vond klump i magen i minst to uker før presentasjonen. Det ga meg ingenting, og det er ingenting ved det som har vært verdifullt i mitt arbeidslivet.

 

Anonymkode: fc2e9...3c7

Det er helt riktig det du sier. Opplegg det skolen forventer er ikke realistisk. Lager bare ekstra styr. Man bør få velge. 

Anonymkode: 6823a...dd4

[AnonymBruker]

Lærer her, på u gdomsskolen. De siste årene har vi måttet tilrettelegge mye for å få satt muntlig vurdering i f.eks norsk (i engelsk er skriftlig og muntlig nå slått sammen). Det er en kjempeendring bare fra jeg startet å undervise i 2003. Elevene velger nå om de presenterer muntlig alene, i par, i grupper, for klassen, for mindre gruppe, for lærer alene, på ferdig innspilt video, lydopptak, kafedialog, gallerivandring...you name it. Fagfornyelsen krever også rike vurderinger med varierte vurderingsmetoder. 

Jeg lurer på om vi gjør elevene en bjørnetjeneste nå? At de ikke er rustet for VGS/videre studier/arbeidsliv? At det hele har gått for langt? Vi ser antallet skolevegrere øker, i stedet for å minke -tross masse tilrettelegging, delvis hjemmeskole, grupperombruk, møte elever og følge de inn på skolen...osv... 

Noen ganger må jeg klø meg litt i hodet og lure på hva som har skjedd? 

Ser at veldig mange i tråden minnes egen skolegang, egne presentasjoner og opplevelser. Vil skyte inn at veldig mye er endret i skolen nå, bare de siste 10 årene. Nesten så det ikke er sammenlignbart. Veldig tidkrevende å i det hele tatt ha vurderinger, og jeg lurer i det stille på om det blir så mye lettere i det store bildet slik vi holder på.

Den generasjonen som er på vei ut i arbeidslivet om et par år vi være markant forskjellig (og kreve mer) enn de som er der nå.

Anonymkode: 88361...45a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Lærer her, på u gdomsskolen. De siste årene har vi måttet tilrettelegge mye for å få satt muntlig vurdering i f.eks norsk (i engelsk er skriftlig og muntlig nå slått sammen). Det er en kjempeendring bare fra jeg startet å undervise i 2003. Elevene velger nå om de presenterer muntlig alene, i par, i grupper, for klassen, for mindre gruppe, for lærer alene, på ferdig innspilt video, lydopptak, kafedialog, gallerivandring...you name it. Fagfornyelsen krever også rike vurderinger med varierte vurderingsmetoder. 

Jeg lurer på om vi gjør elevene en bjørnetjeneste nå?

Anonymkode: 88361...45a

Jeg trekker motsatt konklusjon av deg, det høres veldig bra ut at de tilrettelegger. Sånn var det dessverre ikke i min tid. Det var folk som fikk tilrettelagt med muntlig prøve hvis de slet med det skriftlige, men ikke motsatt. Bra hvis det er i gang nå. Hele arbeidslivet forandrer seg nå, og med mulighet for hjemmekontor mange steder blir ting bedre for veldig mange av oss. Det gjelder å få det beste ut av hver enkelt medarbeider, enten de er introverte, ekstroverte, har angst eller dysleksi. Vi trenger at fleste mulig er i arbeidslivet istedenfor på trygd. For min del har nok hjemmekontor forlenget mitt yrkesaktive liv med flere år. 

Anonymkode: 7e229...449

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg trekker motsatt konklusjon av deg, det høres veldig bra ut at de tilrettelegger. Sånn var det dessverre ikke i min tid. Det var folk som fikk tilrettelagt med muntlig prøve hvis de slet med det skriftlige, men ikke motsatt. Bra hvis det er i gang nå. Hele arbeidslivet forandrer seg nå, og med mulighet for hjemmekontor mange steder blir ting bedre for veldig mange av oss. Det gjelder å få det beste ut av hver enkelt medarbeider, enten de er introverte, ekstroverte, har angst eller dysleksi. Vi trenger at fleste mulig er i arbeidslivet istedenfor på trygd. For min del har nok hjemmekontor forlenget mitt yrkesaktive liv med flere år. 

Anonymkode: 7e229...449

Ja, mulig du har rett - og jeg strekker meg langt og sier ikke det jeg tenker. Men jeg registrerer en stor endring i psyken blant ungdom. I en klasse på 31 elever har vi over 1/3 elever som sliter -og som gjorde det allerede i 7.klasse. Det er tøft å være ungdom (det har det alltid vært), men jeg lurer på hvordan enkelte skal klare å møte livets utfordringer -tørre å ta en telefonsamtale, stille på jobbintervju, treffe en partner, osv. i framtiden. 

Om det blir tilrettelagt FOR mye, og man aldri tør bevege seg ut av komfortsonen, alltid har foreldre som snakker for seg, hvordan skal man vokse som menneske og utvikle de tingene man strever med? 

 

 

Anonymkode: 88361...45a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Lærer her, på u gdomsskolen. De siste årene har vi måttet tilrettelegge mye for å få satt muntlig vurdering i f.eks norsk (i engelsk er skriftlig og muntlig nå slått sammen). Det er en kjempeendring bare fra jeg startet å undervise i 2003. Elevene velger nå om de presenterer muntlig alene, i par, i grupper, for klassen, for mindre gruppe, for lærer alene, på ferdig innspilt video, lydopptak, kafedialog, gallerivandring...you name it. Fagfornyelsen krever også rike vurderinger med varierte vurderingsmetoder. 

Jeg lurer på om vi gjør elevene en bjørnetjeneste nå? At de ikke er rustet for VGS/videre studier/arbeidsliv? At det hele har gått for langt? Vi ser antallet skolevegrere øker, i stedet for å minke -tross masse tilrettelegging, delvis hjemmeskole, grupperombruk, møte elever og følge de inn på skolen...osv... 

Noen ganger må jeg klø meg litt i hodet og lure på hva som har skjedd? 

Ser at veldig mange i tråden minnes egen skolegang, egne presentasjoner og opplevelser. Vil skyte inn at veldig mye er endret i skolen nå, bare de siste 10 årene. Nesten så det ikke er sammenlignbart. Veldig tidkrevende å i det hele tatt ha vurderinger, og jeg lurer i det stille på om det blir så mye lettere i det store bildet slik vi holder på.

Den generasjonen som er på vei ut i arbeidslivet om et par år vi være markant forskjellig (og kreve mer) enn de som er der nå.

Anonymkode: 88361...45a

Det er fint det er tillrettalgt slik, visste faktisk ikke det, men kommer til å styrke unge når de har denne muligheten. 

Jeg er mer bekymret over tidsfordriv unge kan erstatte interessefelt på skolegården av det som de har lastet i en mobil og daglige oppdateringer av alt de kan se i en skjerm kontra relasjonsbygging på skolegården. Der føler jeg en solid bru har behov å styrkes på ny tilrettelegging til at avhengighet av det usosiale skal forme unge. 

Men samtidig handler alt om jobben for dem de engang skal starte i og ikke minst arbeidsgivere. Arbeidsgivere vil jeg si er den store fallgruvene pga manglende organisasjon eller dyktighet. Egentlig burde alle arbeidsgivere ha pedagogikk. 

Anonymkode: 6823a...dd4

[AnonymBruker]

-og jeg lurer på om angstproblematikk og de utfordringene du nevner ikke øker? Selv om arbeidslivet er i ferd med å endre seg til det enklere for introverte etc., ser vi ikke bare en økning i psykiske utfordringer hos de voksne også? Alt kan ikke bare skyldes pandemi, retningen vi går i startet før korona, mener jeg. 

Anonymkode: 88361...45a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er fint det er tillrettalgt slik, visste faktisk ikke det, men kommer til å styrke unge når de har denne muligheten. 

Jeg er mer bekymret over tidsfordriv unge kan erstatte interessefelt på skolegården av det som de har lastet i en mobil og daglige oppdateringer av alt de kan se i en skjerm kontra relasjonsbygging på skolegården. Der føler jeg en solid bru har behov å styrkes på ny tilrettelegging til at avhengighet av det usosiale skal forme unge. 

Men samtidig handler alt om jobben for dem de engang skal starte i og ikke minst arbeidsgivere. Arbeidsgivere vil jeg si er den store fallgruvene pga manglende organisasjon eller dyktighet. Egentlig burde alle arbeidsgivere ha pedagogikk. 

Anonymkode: 6823a...dd4

Men vil det være økonomisk lønnsomt for en bedrift å "dikkedalle" med de ansatte, eller vil det være enklere å ansette de arbeidssøkere som allerede har ting i boks? Så kynisk er nok realiteten, selv om man ikke liker det.

Jeg vil hevde at inntil samfunnet og arbeidslivet har endret seg, så er det skolens oppgave å forberede elevene på det slik det faktisk er. Det gjør vi ikke nå, egentlig - og en del vil få sitt livs sjokk når de skal troppe opp på universitetet om noen år -og videre i møte med yrkeslivet. 

 

Anonymkode: 88361...45a

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, mulig du har rett - og jeg strekker meg langt og sier ikke det jeg tenker. Men jeg registrerer en stor endring i psyken blant ungdom. I en klasse på 31 elever har vi over 1/3 elever som sliter -og som gjorde det allerede i 7.klasse. Det er tøft å være ungdom (det har det alltid vært), men jeg lurer på hvordan enkelte skal klare å møte livets utfordringer -tørre å ta en telefonsamtale, stille på jobbintervju, treffe en partner, osv. i framtiden. 

Om det blir tilrettelagt FOR mye, og man aldri tør bevege seg ut av komfortsonen, alltid har foreldre som snakker for seg, hvordan skal man vokse som menneske og utvikle de tingene man strever med? 

 

 

Anonymkode: 88361...45a

Det er mer åpenhet rundt å slite psykisk nå. Det var garantert mange som gjorde det før også, uten at læreren eller andre visste om det. I gamle dager ble man avblåst med at man var "sjinnert", og det kom man til å vokse av seg bare man fikk spille sau i julespillet og opptrådt foran foreldre og klassekamerater. Ang. å ha foreldre som snakker for seg, tror jeg det har liten sammenheng med presentasjoner i klassen. Det er vel ingen som har foreldre til å holde foredrag for seg. Jeg kan fint snakke for meg selv, det kunne jeg som yngre også. Bare ikke i form av foredrag.

Anonymkode: 7e229...449

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.7.2022 den 21.29):

Trengte du virkelig 3 år på universitetet for å lære deg å stå opp om morgenen og tilegne deg normale sosiale ferdigheter?

 

Argumentet mitt handler om akademisk frihet og selvstendighet, noe som undergraves når institusjonene i større grad skal planlegge dagen din.

Anonymkode: caf18...1cf

Akademisk frihet? At institusjonene ikke skal planlegge dagen din? Høyst sannsynlig går du på et fulltidsstudium, og da må du regne med at studiene opptar tiden mellom 8-16. Du kan si hva du vil, men det er en KLAR sammenheng mellom å møte opp på forelesninger og lignende og resultater. De som skal «lese selv» og «jobbe selvstendig» gjør ofte alt annet enn det. Eventuelt drukner de i pensumbøker som de ikke har fått hjelp til å plukke ut det viktigste i på forelesninger. 
Dessverre ser vi det er helt nødvendig å stille krav til studenter. Det er også ofte beskrevet i emnebeskrivelsene at studentene skal kunne presentere, jobbe sammen etc fordi dette er viktig i arbeidslivet. Du kan si hva du vil, men det er det for de fleste. Hvis man for eksempel «ikke kan» jobbe i gruppe sammen med andre eller «ikke kan» snakke foran mer enn to personer, vil det sette store begrensninger i yrkeslivet. 
Hilsen en som jobber i høyere utdanning 

Anonymkode: eac0e...6f9

[AnonymBruker]

Jeg kan legge til at hvis du har legeattest på angsten, kan du få tilrettelegging. 

Anonymkode: eac0e...6f9