Muntlige framføringer foran klassen

[Thomasine]

Trist å lese at du har en sånn angst for dette.
Det burde du kanskje snakke med fastlegen om.

Hen kan henvise deg videre.

 

Ellers er det da fint at dagens skolebarn fremfører foran hele klassen fra første klasse.😃👍

De blir vant til dette som nok bare blir viktigere og viktigere.

 

Masse lykke til til deg. Håper du tar tak i dette. 🙏🏼🙂

[AnonymBruker]

Ts. Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver, og det stopper meg i å ta videreutdanning. Alle som skriver at "det er bare å øve seg" har nok ikke kjent på den ekstreme angsten noen av oss har over å fremføre. Greit nok at "ingen liker det", men forskjellen på å bare ikke like det og på å ha reell angst. 

Jeg har besvimt under fremføring. En gang latet jeg som jeg forstuet foten på vei til skolen for å slippe fremføring, fikk panikkanfall da jeg var på vei. 

Har ikke så mange tips å komme meg. Men vil i hvertfall vise min forståelse til deg ❤️

Anonymkode: 06eb8...21b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.7.2022 den 20.33):

Hei

Noen som irriterer meg veldig er at nesten alle linjer har en del framføringer foran hele klassen, hvorfor må man bli utsatt for en så stressende prosess som det er for mange inkludert meg selv? Jeg forstår om man skal bli lærer, politiker og sånne typer yrker så er det god trening. Men i for eksempel helse og oppvekst fag på vgs og andre helseutdanninger på høyskole hva er vitsen?? Noen blir kanskje trygge og får selvtillit av det, men jeg derimot har kun fått angst av det, og jeg har gjort det mange ganger (er 27år). Problemet er at jeg som og andre jeg kjenner får samme opplevelse, stemmen svikter, blir svimmel, angst for å besvime/dumme seg ut o.l. 

Det stopper meg sånn i å ta utdannelsen min ferdig har fortsatt ikke gått ferdig vgs, har bare 1 år igjen men det er 5 år siden jeg har gått på noe skole. og kun det som stopper meg, er de muntlige framføringene foran klassen. Foran bare læreren er ikke noe problem, og når jeg tidligere har gått på skolen sa de alltid det er god trening til eksamen! Nei ikke for meg, på muntlig eksamen er det som oftest kun læreren og en sensor. Det er kun to stk. og ikke noe jeg gruer meg til, men foran 15-30 stk. i klasserommet.. 🙃

 

Vet ikke om dette er et spørsmål egentlig, bare måtte få ut litt irritasjon haha. Kjenner flere som har droppet å studere kun pga. det her, så syns det er teit at det er lagt opp sånn..

Anonymkode: cc90f...061

Hadde det på samme måte. Det er mye fokus på fremføringer og har vel egentlig vært det siste 25 årene minst. Jeg er 40 år,og det starta allerede på slutten av barneskolen og ungdomskolen. Trodde jeg skulle slippe så mye av dette da jeg tok sykepleien 2003, men neida. Her var det fremføringer hver måned. Mange ganger skulle det i tillegg være med rollespill foran klasse på opptil 70 stk. Andre ganger skulle fremføringene være for hele kullet på over 250 stk. Jeg skalv og grudde meg igjennom hele studiet. 
 

Nå har jeg vært sykepleier i snart 20 år og har fortsatt ikke funnet situasjoner hvor disse foredragene har vært relevante. Vi veileder riktignok studenter innimellom, men det blir ikke det samme. Hender også at vi etter kurs o.l blir forespurt om vi kan lære videre det vi har lært til de andre sykepleierne på avdelingen. Det blir heller ikke det samme fordi det er snakk om 3-4 kjente kolleger. Det er derimot frivillig og jeg har aldri gjort det. Er alltod noen som liker å fremføre litt som stiller på dette.

Så jeg er altså 100% enig med deg i at dette er unødvendig i så mange studier i dag.

Anonymkode: e8a67...b2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Det er ikke farlig, ts, å ha det ubehagelig. Av å måtte holde foredrag selv om du hater det, blir svett i hendene, får hjerneteppe, hjertebank og åndenød så lærer du at du tåler å stå i ubehag. Og den lærdommen er det mye bedre å få med seg nå, mens det ikke er krise enn når du er 22 og alene ute i verden og det faktisk er krise. 

Skolen lærer deg matte og norsk og engelsk, ja. Men den lærer deg også sosial omgang med folk du ikke liker. Den lærer deg å lære ting du ikke er interessert i. Den lærer deg å håndtere oppgaver du misliker. Den lærer deg at du kan mestre ting du hater, og at det er ok å ikke mestre ting du likevel må gjøre daglig. Den lærer deg - eller bør lære deg - at folk flest tåler å gjøre en eller to oppgaver de virkelig hater å gjøre og gruer seg til hver eneste dag. Resten av livet. Og at det å unngå oppgaver man hater medfører nedsatt livskvalitet. Skolen lærer deg - eller bør lære deg - at redsel ikke er farlig, bare ubehagelig. Og - viktigere enn alt - den bør lære deg at folk fleste r redd for masse ting de velger å gjøre i hverdagen sin. Pg at dette er både normalt og håndterbart.

Kunne man lært mye av dette hjemme? Ja. Men mange har ikke foreldre som forstår viktigheten av læring. Så de glemmer å lære barna sine at dersom man ikke er redd så er man ikke modig - man er bare dumdristig. Redsel, ts, er ikke en svakhet. Det er et tegn på at instinktene dine funker. Gå ut og overvinn dem. Jeg vet du kan.

Hilsen ei som hatet fremføringer og som fortsatt ikke husker ett ord fra den jeg gjorde for 60 folk i et auditorium. Og som ikke ville hatt den opplevelsen ugjort. Og som nå snakker uten problem foran samme forsamling. You can do it, som de sier.

Anonymkode: 4e096...a5a

Det er ikke farlig, men det kan gi skade det har det gjort på meg. Det har hindret meg for å studere videre. Er enig i mye du skriver man lærer mye sosialt i skolen på godt og vondt. Man får utfordringer og lærer at man må gjøre ting man ikke vil/synes er noe gøy, man mestrer og feiler. Men som flere her skriver som ikke hadde muntlige framføringer som ung på skolen, aldri hatt en presentasjon foran en klasse alene. Det samme gjelder mine foreldre de er både sjef i et stort firma og jobber innen helse. Ingen hadde muntlige framføringer på skolen og vil si de har blitt vellykket i arbeidslivet. Så dette burde være et valg for hver enkelt elev i skolen (Vgs og høyskole). Vi er alle forskjellige mennesker med forskjellige utfordringer, behov og måter vi lærer på. 

Anonymkode: cc90f...061

[AnonymousBruker]

Skjønner hva du skriver om veldig godt. Sleit veldig med dette på u-skolen, og såpass mye at jeg var den eneste som fikk slippe ( fikk det ikke til). Det var veldig flaut, men bedre å si ifra om ting som ikke går (nå hadde jeg veldig forståelsesfulle lærere som forstod), enn å grue seg hele uka. . Sleit med mye annet rart, og er ei man gjerne kaller skoleflink, så da jeg begynte på vgs, var det akkurat som at noe bare slapp. Jeg klarte å holde presentasjoner helt problemfritt og fikk toppkarakterer. Hva som fikk meg til å ta meg sammen veit jeg ikke, men tror det handler om at jeg ikke orket å bry meg om hvordan jeg så ut (da jeg fremførte),  hva de andre syntes og generelt bare sattw fokuset på hva som var bra nok for meg selv. 
Presentasjoner/foredrag er veldig vanskelig og jeg opplever at svært få lærer noe, fordi nervene tar overhånd. På vgs hos meg fikk vi velge presentasjonsmåte (skriflig, muntlig, film, podcast osv), og det funket veldig bra! Da fikk alle vist sitt beste og det som passet en hver. Burde egt vært sånn overalt for alle med noen begrensninger selvsagt, men det burde ikke være sånn det er nå.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg kaprer heller et fly enn å måtte ha en fremføring til i løpet av livet, og det sier uhyre lite om sannsynligheten for at det førstnevnte vil inntreffe. Så ille synes jeg faktisk at det er. Det er frustrerende at samfunnet utelukkende er lagt opp etter hvordan visse personligheter fungerer, og ikke tar hensyn til at ikke alle er utadvendte bråkebøtter.

Anonymkode: 2be83...32e

Enig, mener nesten alle studier og jobber er lagt opp for en gruppe mennesker.. Har blitt spurt og fortalt hele barndommen og ungdomstiden på skolen at jeg må prate mer, ta mer plass i klasserommet, ikke være så stille osv. Jeg følte at det var noe feil med meg. Hvorfor skal det ikke være greit å være stille og ta lite plass i sosiale settinger? Det er bra vi er forskjellige, og skulle ønske jeg kunne fortalt meg selv som barn at det er ingenting feil med deg, vær deg selv. 

Anonymkode: cc90f...061

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Jeg har akkurat skrevet masteroppgave om dette temaet, og det er urovekkende hvor mange elever som opplever dette som hemmende, og til hvilken nytte? Jeg tror man helt klart kan komme gjennom arbeidslivet og livet generelt uten å ha muntlige presentasjoner.

Anonymkode: c3337...cc5

Veldig enig med deg, håper det blir gjort noe med. Det skulle vært en valgfri måte å gjøre en vurdering på, de som vil ha en muntlig presentasjon foran klassen, bare læreren eller en skriftlig prøve burde kunne få velge det. 

Anonymkode: cc90f...061

[AnonymBruker]

Thomasine skrev (40 minutter siden):

Trist å lese at du har en sånn angst for dette.
Det burde du kanskje snakke med fastlegen om.

Hen kan henvise deg videre.

 

Ellers er det da fint at dagens skolebarn fremfører foran hele klassen fra første klasse.😃👍

De blir vant til dette som nok bare blir viktigere og viktigere.

 

Masse lykke til til deg. Håper du tar tak i dette. 🙏🏼🙂

Ja det er ikke noe gøy å ha det sånn. Men jeg er langt ifra alene om det, derfor jeg mener det burde være valgfritt i skolen (Vgs og i høyskole). 

Tusen takk 😊

Anonymkode: cc90f...061

[AnonymBruker]

Så enig! Fremføringer stoppet meg fra å ta noen videre utdanning, slitt med angst fra jeg var barn og i tillegg språkproblemer, så fremføringer var et sant helvete. Hjalp ikke mye på selvtilliten at jeg ble mobba gjennom hele barne og ungdomsskolen, når vi begynte med fremføringer ble jeg enda mer mobba, så der stod jeg med angstanfall og måtte lese opp ark om igjen.. Har fortsatt mareritt om fremføringer på skolen. 

Anonymkode: 524b8...319

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Ts. Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver, og det stopper meg i å ta videreutdanning. Alle som skriver at "det er bare å øve seg" har nok ikke kjent på den ekstreme angsten noen av oss har over å fremføre. Greit nok at "ingen liker det", men forskjellen på å bare ikke like det og på å ha reell angst. 

Jeg har besvimt under fremføring. En gang latet jeg som jeg forstuet foten på vei til skolen for å slippe fremføring, fikk panikkanfall da jeg var på vei. 

Har ikke så mange tips å komme meg. Men vil i hvertfall vise min forståelse til deg ❤️

Anonymkode: 06eb8...21b

Ja det ødelegger så mye.. Det jeg får inntrykk av også når man får høre "det går bra, alle gruer seg litt" Det er mer enn at man gruer seg. Blir fysisk dårlig i kroppen og mister kontroll over den.

Jeg har også unngått en del framføringer i skolen og ikke møtt opp til timene. Jeg tror ikke jeg har gått i en klasse hvor det ikke har vært noen som meg som har nektet og det viser jo hvor mange som har det slik. Og derfor håper jeg det blir gjort noe med.. Selv om jeg ikke har så mye håp at det vil. Uff jeg kjenner følelsen har besvimt en gang foran alle i klassen på ungdomskolen og det har gjort at man ikke bare har angst for selve presentasjonen men angst for å besvime i tillegg. 

Godt å høre at det er noen som virkelig forstår ♥️

Anonymkode: cc90f...061

[Thomasine]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja det er ikke noe gøy å ha det sånn. Men jeg er langt ifra alene om det, derfor jeg mener det burde være valgfritt i skolen (Vgs og i høyskole). 

Tusen takk 😊

Anonymkode: cc90f...061

Det blir nok aldri slik, men jeg vet det skal tas hensyn og at flere får ha fremføringer i mindre gruppe/alene med lærer. 
På enhver arbeidsplass ( om du ikke blir kunstner og jobber alene…😊…og sikkert noen få til) må man kunne forholde seg til andre muntlig. Ta alt som en øvelse. 👍😃

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Hadde det på samme måte. Det er mye fokus på fremføringer og har vel egentlig vært det siste 25 årene minst. Jeg er 40 år,og det starta allerede på slutten av barneskolen og ungdomskolen. Trodde jeg skulle slippe så mye av dette da jeg tok sykepleien 2003, men neida. Her var det fremføringer hver måned. Mange ganger skulle det i tillegg være med rollespill foran klasse på opptil 70 stk. Andre ganger skulle fremføringene være for hele kullet på over 250 stk. Jeg skalv og grudde meg igjennom hele studiet. 
 

Nå har jeg vært sykepleier i snart 20 år og har fortsatt ikke funnet situasjoner hvor disse foredragene har vært relevante. Vi veileder riktignok studenter innimellom, men det blir ikke det samme. Hender også at vi etter kurs o.l blir forespurt om vi kan lære videre det vi har lært til de andre sykepleierne på avdelingen. Det blir heller ikke det samme fordi det er snakk om 3-4 kjente kolleger. Det er derimot frivillig og jeg har aldri gjort det. Er alltod noen som liker å fremføre litt som stiller på dette.

Så jeg er altså 100% enig med deg i at dette er unødvendig i så mange studier i dag.

Anonymkode: e8a67...b2b

Forstår ikke hvorfor det skal være lagt opp sånn.. Du viser av erfaring at dette ikke har en sammenheng med yrkeslivet og synes det bare er så ødeleggende for mange. Noen klarer å studere med denne konstante frykten for neste muntlige framføring som du selv har, mens andre ikke klarer å må droppe studiene, og drømmen sin. Det burde være en valgfri vurderingsmåte.

Anonymkode: cc90f...061

[AnonymBruker]

AnonymousBruker skrev (30 minutter siden):

Skjønner hva du skriver om veldig godt. Sleit veldig med dette på u-skolen, og såpass mye at jeg var den eneste som fikk slippe ( fikk det ikke til). Det var veldig flaut, men bedre å si ifra om ting som ikke går (nå hadde jeg veldig forståelsesfulle lærere som forstod), enn å grue seg hele uka. . Sleit med mye annet rart, og er ei man gjerne kaller skoleflink, så da jeg begynte på vgs, var det akkurat som at noe bare slapp. Jeg klarte å holde presentasjoner helt problemfritt og fikk toppkarakterer. Hva som fikk meg til å ta meg sammen veit jeg ikke, men tror det handler om at jeg ikke orket å bry meg om hvordan jeg så ut (da jeg fremførte),  hva de andre syntes og generelt bare sattw fokuset på hva som var bra nok for meg selv. 
Presentasjoner/foredrag er veldig vanskelig og jeg opplever at svært få lærer noe, fordi nervene tar overhånd. På vgs hos meg fikk vi velge presentasjonsmåte (skriflig, muntlig, film, podcast osv), og det funket veldig bra! Da fikk alle vist sitt beste og det som passet en hver. Burde egt vært sånn overalt for alle med noen begrensninger selvsagt, men det burde ikke være sånn det er nå.

Så bra du hadde en forståelsesfull lærer, alle lærere burde være slik. Det er bra du klarte å snu det♥️ og ja helt enig, sånn skulle jeg ønske det var der jeg gikk og overalt. Husker selv jeg ikke lærte noe når andre hadde fremføringer var for stresset til å tenke på min egen presentasjon. Så det var ikke mye læring i det..  

Anonymkode: cc90f...061

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Så enig! Fremføringer stoppet meg fra å ta noen videre utdanning, slitt med angst fra jeg var barn og i tillegg språkproblemer, så fremføringer var et sant helvete. Hjalp ikke mye på selvtilliten at jeg ble mobba gjennom hele barne og ungdomsskolen, når vi begynte med fremføringer ble jeg enda mer mobba, så der stod jeg med angstanfall og måtte lese opp ark om igjen.. Har fortsatt mareritt om fremføringer på skolen. 

Anonymkode: 524b8...319

Det er så dumt det er sånn skolen er lagt opp.. Det stopper oss som egentlig vil studere. Jeg har hatt angst fra slutten av barneskolen/ungdomskolen og det gjorde at det var ekstra ille å ha framføringer. Jeg ble ikke mobbet med ord, ledd av o.l. men jeg ble holdt utenfor. Etter en teit krangel så føltes det som hele klassen gikk i mot meg, ingen snakket til meg i timene, friminuttene ble aldri valgt når man skulle "to og to" osv. 

Håper du har det bra nå ♥️ 

Anonymkode: cc90f...061

[AnonymBruker]

Thomasine skrev (1 time siden):

Det blir nok aldri slik, men jeg vet det skal tas hensyn og at flere får ha fremføringer i mindre gruppe/alene med lærer. 
På enhver arbeidsplass ( om du ikke blir kunstner og jobber alene…😊…og sikkert noen få til) må man kunne forholde seg til andre muntlig. Ta alt som en øvelse. 👍😃

Det tas ikke hensyn med mindre du har en "forståelsesfull lærer" noe jeg aldri har hatt. Det med å forholde seg muntlig på en arbeidsplass er noe helt annet. Det er ikke noe problem. 😊

Anonymkode: cc90f...061

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er ikke farlig, ts, å ha det ubehagelig. Av å måtte holde foredrag selv om du hater det, blir svett i hendene, får hjerneteppe, hjertebank og åndenød så lærer du at du tåler å stå i ubehag. Og den lærdommen er det mye bedre å få med seg nå, mens det ikke er krise enn når du er 22 og alene ute i verden og det faktisk er krise. 

Skolen lærer deg matte og norsk og engelsk, ja. Men den lærer deg også sosial omgang med folk du ikke liker. Den lærer deg å lære ting du ikke er interessert i. Den lærer deg å håndtere oppgaver du misliker. Den lærer deg at du kan mestre ting du hater, og at det er ok å ikke mestre ting du likevel må gjøre daglig. Den lærer deg - eller bør lære deg - at folk flest tåler å gjøre en eller to oppgaver de virkelig hater å gjøre og gruer seg til hver eneste dag. Resten av livet. Og at det å unngå oppgaver man hater medfører nedsatt livskvalitet. Skolen lærer deg - eller bør lære deg - at redsel ikke er farlig, bare ubehagelig. Og - viktigere enn alt - den bør lære deg at folk fleste r redd for masse ting de velger å gjøre i hverdagen sin. Pg at dette er både normalt og håndterbart.

Kunne man lært mye av dette hjemme? Ja. Men mange har ikke foreldre som forstår viktigheten av læring. Så de glemmer å lære barna sine at dersom man ikke er redd så er man ikke modig - man er bare dumdristig. Redsel, ts, er ikke en svakhet. Det er et tegn på at instinktene dine funker. Gå ut og overvinn dem. Jeg vet du kan.

Hilsen ei som hatet fremføringer og som fortsatt ikke husker ett ord fra den jeg gjorde for 60 folk i et auditorium. Og som ikke ville hatt den opplevelsen ugjort. Og som nå snakker uten problem foran samme forsamling. You can do it, som de sier.

Anonymkode: 4e096...a5a

Vet ikke om du mente at jeg burde gjøre det "lære at jeg tåler å stå i ubehag" før jeg er 22 og ute i verden alene. Er 27 år og dette er en situasjon for mange voksne som vil utdanne seg. De muntlige framføringene som vurdering hindrer så mange fremtids dyktige arbeidstakere i det hele tatt å starte, det er mange vi mister på veien som aldri vil få mulighet til å vise hva de kan, følge sine drømmer. Denne gruppen er ikke i overtall men det er mange av oss dessverre.. 

Som en skrev her så er det forskjell på å være veldig stressa/nervøs enn det er å få angst før og under en presentasjon. 😊

Anonymkode: cc90f...061

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har akkurat skrevet masteroppgave om dette temaet, og det er urovekkende hvor mange elever som opplever dette som hemmende, og til hvilken nytte? Jeg tror man helt klart kan komme gjennom arbeidslivet og livet generelt uten å ha muntlige presentasjoner.

Anonymkode: c3337...cc5

Jeg tar fagbrev nå, og det er mye fremføring der og. Lærer ikke av det sitter å gruer meg til det er min tur. Etterpå må jeg slappe av og roe ned. Vært i arbeidslivet siden 1989, aldri fremført i noen av yrkene jeg har hatt.

Anonymkode: 243cc...556

[Silva Pluvialis]

Thomasine skrev (3 timer siden):

Trist å lese at du har en sånn angst for dette.
Det burde du kanskje snakke med fastlegen om.

Hen kan henvise deg videre.

 

Ellers er det da fint at dagens skolebarn fremfører foran hele klassen fra første klasse.😃👍

De blir vant til dette som nok bare blir viktigere og viktigere.

 

Masse lykke til til deg. Håper du tar tak i dette. 🙏🏼🙂

Jeg tror ikke man får plass hos psykolog fordi man er redd for å fremføre foran klassen. Det er vel kanskje den aller mest vanlige frykten. Helt normalt, og ingenting sykelig. Så med mindre ts har andre utfordringer eller en annen underliggende lidelse som sosial angst, så vil hun ikke bli tatt inn i behandling.

Endret 30. juli 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

jeg mener det er usunt å gjøre noe man ikke behersker, men må presse igjennom for at man skal få en karakter. 

Jeg hater at jeg har studert alt det jeg har studert når jeg tenker tilbake. Jeg skulle valgt annerledes i dag.

Anonymkode: 6823a...dd4

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Det er ikke farlig, ts, å ha det ubehagelig. Av å måtte holde foredrag selv om du hater det, blir svett i hendene, får hjerneteppe, hjertebank og åndenød så lærer du at du tåler å stå i ubehag.

Anonymkode: 4e096...a5a

Men for noen av oss så lærer vi at vi ikke tåler å stå i akkurat denne typen ubehag, og ikke klarer å gjennomføre. Hva slags lærdom skal vi trekke av det, at vi bare må droppe utdanning?

10 hours ago, AnonymBruker said:

Ts. Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver, og det stopper meg i å ta videreutdanning. Alle som skriver at "det er bare å øve seg" har nok ikke kjent på den ekstreme angsten noen av oss har over å fremføre. Greit nok at "ingen liker det", men forskjellen på å bare ikke like det og på å ha reell angst. 

Anonymkode: 06eb8...21b

Nettopp. Det at de fleste har et snev av den angsten, gjør det verre for oss som faktisk ikke klarer gjennomføre det og får angstanfall som preger oss i all fremtid. Tipper det gjelder et ganske stort antall av de som hopper av utdanning. 

Anonymkode: 7e229...449