Mobbing: Hvordan har det påvirket deg i voksen alder?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Nå kan jeg virke litt kvass.. men

ting som har skjedd kan du ikke få gjort noe med. Jeg forstår at du er sint og bitter, men ikke bli et «offer» da har du tapt.

en vet sjelden grunnen til at ting blir som det blir, det er ofte sammensatt og det er mange ting som spiller inn. 
Det beste du kan gjøre er å ta i mot behandling og jobbe med tankene dine.

Dette er veldig mange år siden, og livet har gått videre for alle.

det kan føles godt å ha noen å skylde på når livet ikke ble slik som man hadde håpet på, men det hjelper deg ikke videre på veien.

du er voksen, du må ta styring over eget liv og egen lykke. Denne jobben må du gjøre selv skal du få det bedre. 
Uansett hva en har opplevd av kjipe ting må en deale med det, og ta et oppgjør og komme seg videre. 
hva ønsker du? Hva trenger du? 
livet er for kort til å dvele med det som er skjedd for hundre år siden. 
å bli mobbet er kjipt, men det er ikke deg det er noe galt med. 
bare å heve hodet og jobb hardt for å nå de målene du vil 
 

Anonymkode: 33844...c8c

Ja, du virker kvass og inkompetent. Personen du siterer tar styring over eget liv. Vedkommende går i terapi. Og den uttrykker seg reflektert om egen situasjon.  Det må man få lov å gjøre uten at du skal komme med "gode råd" som bare er giftig positivitet. 

Å se og si at mobbing og ulike former for svikt har alvorlige ringvirkninger er ikke å "skylde på alle andre", det er å være informert om hvordan psyken vår fungerer. 

Er det ikke bedre at du tar ansvar for ditt liv, heller enn å skrive stygge kommentarer på nett? 

Anonymkode: e8dce...c59

[AnonymBruker]

Orker ikke skrive så mye. Jeg ble mobbet hele oppveksten, og er nå over 30 år, men sliter fremdeles. Har egentlig et godt liv nå med familie/jobb/hus osv, men selvfølelsen min er dååårlig. Har fått psykologhjelp, men det har ikke hjulpet helt. Er veldig usikker på meg selv, tåler ikke kritikk i noen som helst form, tenker mye på hva andre kanskje tenker om meg, er sjalu og redd for at samboeren min skal finne seg en bedre dame (vi har vært sammen i 10år), bader ikke om sommeren fordi jeg ikke orker at folk ser meg halvnaken, blir kvalm hvis jeg går forbi ungdommer som ler (selv om jeg innerst inne vet at de sikkert ikke ler av meg), har slitt i alle år med spiseforstyrrelser, føler aldri jeg er god nok på noen som helst måte. Fikk hjelp av ROS mtp spiseforstyrrelser, så akkurat det har blitt veldig bra, men helt frisk av det blir jeg nok aldri. Mobbingen har preget livet mitt veldig på mange måter. 

Anonymkode: 442ab...c42

[AnonymBruker]

Går ikke på gjenforenings tilstelninger.

Anonymkode: 5bd05...8bf

[AnonymBruker]

Ble delvis mobbet og fryst ute hele ungdomsskolen. Sliter med veldig dårlig selvbilde og selvtillit. Har problemer med nære relasjoner, spesielt med familien. Føler meg ofte utenfor i sosiale lag og unngår store fester og tilstelninger fordi jeg hater å mingle og er livredd for å bli sittende alene. Klarer ikke å holde på kjærester, de forlater meg til slutt fordi jeg er slitsom. Tenker ofte negativt og katastrofetanker. Men bortsett fra dette har jeg det ganske bra. Har en bra jobb og noen få gode venner (som holder ut med meg). Har begynt å drite mer i hva andre måtte tenke om meg og unngår situasjoner som får meg til å føle meg dårlig.

Anonymkode: a0ef5...553

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Orker ikke skrive så mye. Jeg ble mobbet hele oppveksten, og er nå over 30 år, men sliter fremdeles. Har egentlig et godt liv nå med familie/jobb/hus osv, men selvfølelsen min er dååårlig. Har fått psykologhjelp, men det har ikke hjulpet helt. Er veldig usikker på meg selv, tåler ikke kritikk i noen som helst form, tenker mye på hva andre kanskje tenker om meg, er sjalu og redd for at samboeren min skal finne seg en bedre dame (vi har vært sammen i 10år), bader ikke om sommeren fordi jeg ikke orker at folk ser meg halvnaken, blir kvalm hvis jeg går forbi ungdommer som ler (selv om jeg innerst inne vet at de sikkert ikke ler av meg), har slitt i alle år med spiseforstyrrelser, føler aldri jeg er god nok på noen som helst måte. Fikk hjelp av ROS mtp spiseforstyrrelser, så akkurat det har blitt veldig bra, men helt frisk av det blir jeg nok aldri. Mobbingen har preget livet mitt veldig på mange måter. 

Anonymkode: 442ab...c42

Kjenner meg veldig igjen i det du sier. Jeg er også supersjalu og de fleste kjærester orker meg ikke til slutt. Du er heldig som har din 🥰

Har også store problemer med ungdomsgjenger. Blir nervøs når jeg går forbi (jeg er over 40) og om noen ler på gaten er jeg overbevist om at de ler av meg 😅

Har også gått til utallige psykologer uten at det hjelper. Jeg har egentlig bare begynt å slå meg til ro med at jeg er slik jeg er. Jeg kommer ikke til å forandre meg. Usikkerheten er en del av meg og folk får ta meg som jeg er. Jeg er sosialt klønete og usikker og jeg orker ikke presse meg selv til ting jeg ikke vil. 

Anonymkode: a0ef5...553