Mobbing: Hvordan har det påvirket deg i voksen alder?

[AnonymBruker]

2 hours ago, Athena Catalina said:

Har vanskelig for å stole på andre, har laget en mur rundt meg. Men jeg er ikke ufør, klarer meg i arbeidslivet. 

Kjenner meg igjen. Er ikke ufør, men har vært langvarig utenfor arbeidslivet pga mobbing. Jobber nå med å komme inn igjen i arbeidslivet. 

Anonymkode: 1a6a4...da3

[AnonymBruker]

Ble ikke veldig ille mobbet, men det var mye utestenging ekle kommentarer på barne og ungdomsskole. For meg har det ikke ført til noen alvorlige psykiske plager, men jeg har veldig vanskelig for å stole på folk. Har ikke turt å vise folk at jeg liker de og er interessert i å være sammen de.

Først nå i en alder av nesten 40 har jeg klart å ha et skikkelog forhold. Har aldri turt å stole på en mann før.

Anonymkode: dd9b3...e3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hadde større problemer i livet - overgrep over flere år, omsorgssvikt og psykisk vold hjemme. Så mobbingen bare prellet av meg.

Er ufør men har ingenting med mobbingen å gjøre. Jeg har så vidt snakket om det i terapi, for det er bare en filleting i min livshistorie. Men ifølge psykologen så registrerte ikke hodet mitt det som et traume. For jeg opplevde mer alvorlige ting som overbelastet hodet mitt. Det var på en måte ikke nok plass til flere traumer. Hvis det gir mening. 

Anonymkode: bc6cc...1c0

Samme erfaring som deg, men mobbingen gjorde alt enda verre. De voksne stod for de seksuelle overgrepene og omsorgssvikt, mens det å ikke bli akseptert og tråkket på av  jevnaldrende i tillegg var vondt. Det gjorde meg ekstra ensom, satte et stort arr i selvet og fikk meg til å føle meg null verdt. Ikke bare var voksne onde, men også unge. 

Jeg trodde i grunn ikke dette påvirket meg så voldsomt, i og med jeg hadde opplevd så mye og voldsomt, før jeg begynte med edmr og annen traumebehandling. Jeg vil ikke kalle mobbingen for traume, men satt sammen med hele situasjonen var det ekstremt smertefult og satte store spor i meg til den dag i dag. 

Anonymkode: fd8ba...21f

[AnonymBruker]

Ser at det er mange som har hatt tyngre opplevelser enn meg. Veldig trist å lese hvordan andre mennesker tror de har rett til å behandle andre. Helt forkastelig. 

Jeg ble mobbet og baksnakket da noen syntes jeg veide for mye. Ble også mobbet pga skostørrelse (som jeg i voksen alder har lært at er en helt normal størrelse mtp min høyde). En periode når jeg skulle kjøpe sko så kjøpte jeg dem for små for jeg ville ikke at skoene skulle se så store ut. 

De siste to årene på videregående var jeg nærmest usynlig. Når jeg ble syk siste året ga jeg opp videregående, jeg orket ikke mer. Satt alene hver lunsj og hadde ingen å snakke med.

Anonymkode: 48599...c64

[Sheik]

Har flere sammensatte diagnoser som har gjort at jeg ble ufør, så ikke bare mobbingens skyld. Jeg har null selvtillit, jeg tenker at de hadde rett i alt de sa og føler meg verdiløs i alle aspekter. Det verste er vel egentlig ikke hva de tenker, men hva jeg tenker og tror (er helt overbevist) om meg selv. Burde ha lært meg å være snill og raus med meg selv i stedet for å delta i mobbingen av meg.

[AnonymBruker]

Er veldig lenge siden jeg ble mobbet i oppveksten, men har stort sett klart meg greit, men har i ettertid skjønt hvorfor jeg alltid har vært på vakt, tatt forbehold og sørget for rømningsvei, ikke klart å knytte vennskap. 

Opplevde mobbing på arbeidsplassen for noen år siden, og da raknet alt for meg og jeg ble langtidsdeprimert og har etter det slitt mye med angst. Minnene som var fortrengt fra oppveksten kom fram igjen, jeg ble sykemeldt, og er nå på AAP. Jeg klarer ikke å stole på andre enn mine nærmeste. Er livredd for å måtte ut i jobb igjen, og kanskje risikere det samme om igjen. 

Blir både fysisk og psykisk dårlig så fort Nav eller tiltaksarrangør snakker om jobb. Mulig det går mot ufør for meg. Det er når jeg er hjemme i hula mi jeg har det best, der det er trygt og ingen som mobber meg eller gir meg ubehag. 

Anonymkode: bcf13...672

[Gjest Athena Catalina]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjenner meg igjen. Er ikke ufør, men har vært langvarig utenfor arbeidslivet pga mobbing. Jobber nå med å komme inn igjen i arbeidslivet. 

Anonymkode: 1a6a4...da3

Lykke til 

[AnonymBruker]

Mobbet gjennom barneskole og halve ungdomsskolen. Observerte og lærte hva mobberne gjorde og kopierte det, bare bedre. Mobbet gjennom halve ungdomsskolen og videregående. 

Påvirker meg ikke, mulig gjort meg mer harhudet. Er i full jobb. 

Anonymkode: 609e5...7bd

[AnonymBruker]

Vondt å lese. Fy sørn!! Kjenner jeg blir forbanna! Hvor var lærerene? Voksne? 
håper bøllene skjemmes! 
Dere er fantastiske mennesker som har vært uheldig ved å omgås bøller. 
Dere skulle engasjert dere i MOT og vært en ressurs i skolene. 
dere sitter på en erfaring som er ekstremt viktig for å forebygge mobbing. 
Jeg ble mobbet på barneskolen av guttene, hadde heldigvis mange venninner. Fikk nok til slutt og grisebanket han som var verst.. guttene ble grei etter det. Hadde sikkert drept han om ingen stoppet meg. 
 

Anonymkode: 33844...c8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Mobbet gjennom barneskole og halve ungdomsskolen. Observerte og lærte hva mobberne gjorde og kopierte det, bare bedre. Mobbet gjennom halve ungdomsskolen og videregående. 

Påvirker meg ikke, mulig gjort meg mer harhudet. Er i full jobb. 

Anonymkode: 609e5...7bd

Dette er så vanlig. Du gjorde det for å beskytte deg og være den sterke. 

Anonymkode: 33844...c8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vondt å lese. Fy sørn!! Kjenner jeg blir forbanna! Hvor var lærerene? Voksne? 
håper bøllene skjemmes! 
Dere er fantastiske mennesker som har vært uheldig ved å omgås bøller. 
Dere skulle engasjert dere i MOT og vært en ressurs i skolene. 
dere sitter på en erfaring som er ekstremt viktig for å forebygge mobbing. 
Jeg ble mobbet på barneskolen av guttene, hadde heldigvis mange venninner. Fikk nok til slutt og grisebanket han som var verst.. guttene ble grei etter det. Hadde sikkert drept han om ingen stoppet meg. 
 

Anonymkode: 33844...c8c

Bøllene evner dessverre ikke å se at de mobber/ mobbet. 

Når jeg vokste opp på 70 tallet så var det ikke tiltak på skolene for mobbing, og MOT eksisterte ihvertfall ikke. Det skulle ikke snakkes om, men ties ihjel. Det førte til at jeg følte det som en stor skam å bli mobbet. Jeg følte at det var meg det var noe galt med. Men det var ikke alltid like lett og skjule at jeg ble mobbet da jeg et par ganger ble banket opp og fikk blåmerker i ansiktet og en knekt finger.

Jeg ble rett og slett grovt ydmyket, noe som idag gjør at jeg ikke klarer og forholde meg til andre mennesker enn de aller nærmeste. Noen av de som mobbet og banket meg opp, var faktisk mine venner, og idag så klarer jeg heller ikke å stole på andre enn de nærmeste. 

Jeg bruker idag så mye krefter og energi for hver gang jeg skal i møte med tiltaksarrangør eller Nav at det tar flere dager og komme seg, så tror ikke jeg vil klare å komme ut i jobb igjen. 

Anonymkode: bcf13...672

[Heydayotheinterweb]

Jeg drikker og driver med hasjsprøyter! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Bøllene evner dessverre ikke å se at de mobber/ mobbet. 

Når jeg vokste opp på 70 tallet så var det ikke tiltak på skolene for mobbing, og MOT eksisterte ihvertfall ikke. Det skulle ikke snakkes om, men ties ihjel. Det førte til at jeg følte det som en stor skam å bli mobbet. Jeg følte at det var meg det var noe galt med. Men det var ikke alltid like lett og skjule at jeg ble mobbet da jeg et par ganger ble banket opp og fikk blåmerker i ansiktet og en knekt finger.

Jeg ble rett og slett grovt ydmyket, noe som idag gjør at jeg ikke klarer og forholde meg til andre mennesker enn de aller nærmeste. Noen av de som mobbet og banket meg opp, var faktisk mine venner, og idag så klarer jeg heller ikke å stole på andre enn de nærmeste. 

Jeg bruker idag så mye krefter og energi for hver gang jeg skal i møte med tiltaksarrangør eller Nav at det tar flere dager og komme seg, så tror ikke jeg vil klare å komme ut i jobb igjen. 

Anonymkode: bcf13...672

70 tallet ja… det var verste tiden å vokse opp på når det gjaldt mobbing! 
ingen brydde seg. 
 

Anonymkode: 33844...c8c

[AnonymBruker]

rulledulle skrev (4 timer siden):

Jeg mobbet endel faste igjennom ungdomsskolen og har ikke angret i voksen alder. Det kan ha noe å gjøre med at jeg ble oppdratt av en alenemor. Jeg tenker at jeg hjalp de til å tøffe seg opp litt. Mange var skikkelig tapere å fortjente det litt. Det som overasker meg er at når jeg treffer de nå i voksen alder så virker de FORTSATT redde for meg.

De som mobbet er jo barn/unge med mye problemer. Ingen trygge barn mobber. Så du havner jo litt i den kategorien selv, "tapere" selv om i grunn ingen er tapere. 

 Ingen fortjener å bli mobbet, uansett hvordan de er eller ser ut. Og ingen fortjener å ha det så ille med seg selv at de føler de må tråkke andre ned for å heve seg selv.

At årsaken til at du ble en mobber pga du ble oppdratt av en alenemor er veldig generalisereende. At moren og faren din ikke klarte å gi deg det du trengte er nok mer riktig. 

Anonymkode: fd8ba...21f

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: a852e...429

[AnonymBruker]

Jeg traff en skikkelig god og fin mann som fortalte om mobbingen han ble utsatt for når han var barn. Han er ikke ufør nå, men mobbingen var ekstrem, og han har aldri fått seg skikkelig utdanning. ( den tar han nå ) 

Her er det adhd inne i bildet, og en del autismetrekk. Ikke at det skal ha så mye å si. Men det er mange av oss som blir mobbet, det er ikke uvanlig å bli utsatt for sånt som barn. Mange av oss greier oss bra, men det er noen som er mer sårbare enn andre. Og det kan ha med diagnoser å gjøre.

Anonymkode: 3b98a...330

[AnonymBruker]

Har både utdanning, jobb, og samboer, men ikke noe særlig med venner. Jeg tør liksom ikke helt å slippe folk inn på meg og jeg antar at folk merker dette og dermed ikke er spesielt interessert i å bli kjent. Det som fremdeles står sterkt er at jeg ikke tør å ta noe særlig initiativ i frykt for å bli totalt avvist og ledd av. Jeg kommer nok aldri til å være den som tar initiativ til å bli kjent med jevnaldrende kolleger utenom jobb eller invitere meg selv med på fredagspils, ta opp kontakt med gamle klassekamerater som nylig har flyttet hit, spørre kjærestene til kompisene av samboer som jeg prater og har det gøy med om vi skal finne på noe en dag, invitere svigermor uoppfordret til å ta en kaffe eller finne på noe sammen, eller si "jeg elsker deg" til samboer uten at han sier det først slik at jeg kan si det tilbake, eller generelt be om ting  av familien min.

På den positive siden så har jeg blitt veldig flink til å inkludere folk der jeg har mulighet selv om jeg ikke klarer å vise initiativ til å planlegge ting sammen. Det er så utrolig viktig å inkludere andre for å gi folk bekreftelse. 

Anonymkode: 125d8...a51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Ha er din historie og hvor er du idag?

Som andre her også skriver, min barndom og oppvekst var ikke «kun» mobbing, men også fysisk, psykisk og seksuell mishandling hjemme. Jeg hadde i liten grad noe sted som var trygt. 

Jeg har overtatt alt det stygge alle sa og sier det nå til meg selv helt automatisk. Jeg er stygg, ingen kan elske meg, jeg er ødelagt, søppel, misfoster, idiot, dum, rar, jeg står feil og går feil og smiler for lite og ler rart og spiser for mye eller for lite, uanSett hvilke bmi jeg har er jeg feit og dvask og må dekke meg til. Kort sagt. 

Men jeg er i full jobb, har høy utdannelse og god lønn. Det føles som jeg spiller en rolle og aldri er helt virkelig. Jeg bare har det så jævlig vondt hele tiden inni meg. 

Anonymkode: ba7da...dc8

[AnonymBruker]

Jeg sitter selv ufør etter mobbing. Personlighetsforstyrrelse og kompleks PTSD. Har nesten ikke hatt mennesker rundt meg de siste 25 årene, fordi at jeg stoler ikke på noen mennesker lenger. Bor alene i ei lita hytte i utkanten av byen. Problemene i hodet setter seg i muskulaturen i kroppen, og jeg er derfor på legevakten 20 ganger i året for smertelindring, fordi at ingen medisiner de skriver ut hjelper. Har nå spart opp penger i 15 år, og reiser til et EU-land for utredning hos spesialister, og håper at de i det minste kan lindre smerten.

Nå har jeg begynt å skrive bok, og når den er ferdig så går det signerte kopier i posten til alle mine mobbere som fortsatt lever.

Anonymkode: 43734...463

[youcancallmejune]

Det preger meg ikke i dag. Om noe gjorde det meg sterkere. Jeg bestemte meg tidlig for at mobberne ikke skulle få påvirke meg og mitt liv en dag mer enn nødvendig, så jeg la det bak meg og gikk videre. Det eneste sporet jeg merker at det har satt i meg er at jeg er svært oppmerksom på baksnakking bruk av hersketeknikker. Denslags liker jeg veldig dårlig, og jeg blir på vakt mot mennesker som driver med sånt. Det bør selvfølgelig alle være, men jeg er nok litt mer enn middels obs der.