Komme ut som ikke-binær?

[AnonymBruker]

Jeg har i det siste tenkt mye på dette med kjønn og hvor jeg befinner meg i dette landskapet. Jeg har tidligere tenkt at det kun er to kjønn og at man "må ta til takke" med det kjønnet naturen har tildelt en. Det vil si at dette bestemmes av hvorvidt man har innover- eller utovertiss og også kromosoner. Etter å ha satt meg mer inn i temaet og lest artikler både i norske og internasjonale medier så er det klart at disse to kjønnsbåsene er en grov forenkling av virkeligheten. 

Sosialt vil nok mange oppfatte meg som kvinne, rett og slett fordi jeg ikke ser ut som en mann, men inni meg føler jeg meg ikke som en kvinne. Jeg føler at det er mer komplekst enn det. Det er mange forventninger og konsepter som anses som kvinnelig som jeg føler jeg lever opp til, men samtidig er det også mange forventninger som samfunnet har til kvinner som jeg føler overhodet ikke passer meg. feks. så hadde eksen min, som hadde hatt mange kjærester før meg, mange antakelser om meg, rett og slett fordi han anså meg som kvinne, som rett og slett ikke stemte. Han sa "du er sikkert sur fordi jeg gamer" og andre slike ting, som jeg ikke følte stemte for meg, men som han forventet at stemt fordi han trodde jeg var kvinne. Jeg er heller ikke så glad i shopping, sminke ect. Ikke fordi alle som er kvinner MÅ elske disse tingene, men det er bare en av flere ting... 

Da jeg var barn var jeg ikke sånn typisk jente som likte å leke med dukker. Jeg foretrakk bamser, som jeg mener er mer kjønnsnøytralt..? (Si gjerne meningene deres om dette). Min mor spurte om jeg ville ha en baby born men jeg sa nei, fordi det fristet aldri, selv om alle de andre andre jentene hadde dette, og elsket å leke med de, kle på de, bade de ect. 

Da jeg ble ungdom opplevde jeg noe kjønnsdysfori. Kunne i øyeblikk kjenne meg som en mann, og ønsket veldig å kunne prøve å være mann. Følte jeg noen ganger jeg hadde en penis selv om jeg åpenbart ikke hadde det. Jeg gjorde aldri noe med dette og man kan si jeg "vokste det av meg"... men burde jeg ha gjort det? 

Jeg har også hørt at jeg beveger meg litt "hardt", og ikke har så veldig kvinnelige bevegelser. Jeg kan for eksempel deise ned på sofaen når jeg kommer hjem fra jobb😆

liker ikke disse superfeminine klærne, men foretrekker mer nøytrale bluser som ikke viser sånn altfor mye former. Liker best bukser, og særlig noen dager, er tanken på å gå med skjørt helt feil for meg (kan ha det av og til da) 

Nå i ettertid ser jeg jo at det at jeg ikke er konform med forventninger om kvinnelighet, kanskje er fordi jeg ikke er kvinne. Ikke at jeg er en mann, men hvis kjønn er på et spekter, så gir det jo mer mening at jeg er ikke-binær (særlig med tanke på det jeg sa over), enn at jeg gir et binært svar (kvinne). Jeg føler meg heller ikke helt komfortabel med å bli omtalt som cis, fordi jeg føler ikke det representerer hvem jeg er på innsiden. 

Har ikke tenkt så mye på veien videre for meg, men jeg vurder å begynne å presentere meg som ikke-binær og åpne for at folk kan bruke andre pronomen på meg. Tror ikke jeg skal "slå ned på" at folk sier hun/henne, fordi jeg vil ikke ha drama 😅 Ville bare lufte disse tankene, og eventuelt høre fra andre som også er ikke-binær/erfaringer, eventuelt innspill fra andre  

Anonymkode: 1f80e...4d8

[AnonymBruker]

Dette sier jeg i beste mening, altså, ikke for å være slem, men: Tror du egentlig andre er så veldig opptatt av hva du føler deg som? Kan du ikke bare føle som du gjør?

Hvilken praktisk betydning vil det få for deg at andre vet at du føler deg ikke-binær? Folk tiltaler deg vel uansett som «du»/navn, ikke han eller hun. (Jeg synes forøvrig aldri jeg opplever at folk har uttalte forventninger til meg fordi jeg er kvinne). Eksemplene du kommer med virker veldig trivielle og noe som mange kjenner seg igjen i.

Anonymkode: 64d4b...9d5

[Heip]

Det må være lov å være kvinne uten å være 100% typisk kvinne på alle områder tenker jeg. 

[Gjest Athena Catalina]

Jeg lekte heller ikke med dukker da jeg var barn. Men føler meg som kvinne for det..

[AnonymBruker]

Heip skrev (3 minutter siden):

Det må være lov å være kvinne uten å være 100% typisk kvinne på alle områder tenker jeg. 

Helt enig. Men da må disse idiotiske stereotypiene hos menn og kvinner bli borte. Kjønnsroller er tull.

Anonymkode: 015c2...b5a

[Ananas.]

Dette er nok mer et generelt hjertesukk enn en direkte kommentar til det du spør om, TS, men hvorfor i all verden gjør vi kjønnsbåsene så smale for oss selv og andre? Det finnes kvinner i rundt 3,5 milliarder varianter. Det ville vært rart om alle bevegde seg feminint, likte kjoler og dukker, sminket seg, forelsket seg i mannlige kjendiser osv. 

[Gjest Raffalayla]

Akk, mennesket; den mest kompliserte apen av dem alle.

[visp]

Så du har lyst til å være med på moroa du også, ts?

Herregud, om du hadde brukt energien din på noe annet; bare tenk hva du kunne ha utrettet!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Dette sier jeg i beste mening, altså, ikke for å være slem, men: Tror du egentlig andre er så veldig opptatt av hva du føler deg som? Kan du ikke bare føle som du gjør?

Hvilken praktisk betydning vil det få for deg at andre vet at du føler deg ikke-binær? Folk tiltaler deg vel uansett som «du»/navn, ikke han eller hun. (Jeg synes forøvrig aldri jeg opplever at folk har uttalte forventninger til meg fordi jeg er kvinne). Eksemplene du kommer med virker veldig trivielle og noe som mange kjenner seg igjen i.

Anonymkode: 64d4b...9d5

Kanskje ingen bryr seg, men man skulle tro det var helsebringende å være den man er? 
Så fint at du ikke har problemer med kjønnskategoriene (som er trange, legen Kaveh Rashidi som har erfaring med dette er også enig i det https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/K3oEa5/menn-kvinner-og-alt-imellom-kaveh-rashidi ). 

Heip skrev (55 minutter siden):

Det må være lov å være kvinne uten å være 100% typisk kvinne på alle områder tenker jeg. 

Så klart kan man identifisere seg som det. Men ingen (les svært få) er 100 % kvinner av den grunn, all den tid kjønn er et spekter. Vi er alle et sted på spekteret, tenker jeg. 

 

Anonymkode: 1f80e...4d8

[AnonymBruker]

visp skrev (35 minutter siden):

Så du har lyst til å være med på moroa du også, ts?

Herregud, om du hadde brukt energien din på noe annet; bare tenk hva du kunne ha utrettet!

Hadde jo vært fint å kunne være med i et community, med andre som ikke er konform 😄 😅

Anonymkode: 1f80e...4d8

[Majer]

Jeg er vel ikke-binær. Trives godt i min egen kropp og bryr meg ikke om hva andre kaller meg. Tror ikke jeg hadde orket å komme ut. Hadde ikke gitt meg noe særlig, men you do you🙂

[AnonymBruker]

Det er altså ingen som er så opptatt av kjønn som transaktivister og ikke-binære.

Kvinner kommer i alle former og fasonger, både utad og innvendig.

Holder det ikke å identifisere seg som menneske? Må alt være så innmari kategorisert?

Anonymkode: f0582...b6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kanskje ingen bryr seg, men man skulle tro det var helsebringende å være den man er? 
Så fint at du ikke har problemer med kjønnskategoriene (som er trange, legen Kaveh Rashidi som har erfaring med dette er også enig i det https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/K3oEa5/menn-kvinner-og-alt-imellom-kaveh-rashidi ). 

Så klart kan man identifisere seg som det. Men ingen (les svært få) er 100 % kvinner av den grunn, all den tid kjønn er et spekter. Vi er alle et sted på spekteret, tenker jeg. 

 

Anonymkode: 1f80e...4d8

Her er jeg grunnleggende uenig med deg, for jeg ser ikke på kjønn som et spekter. Enten er man biologisk mann ellers er man biologisk kvinne. Jeg syntes heller ikke man er «mer» kvinne om man liker rosa eller høye hæler enn om man liker baggy hettegensere og Volvo 240. Jeg ser på kjønn som noe som er avhengig av forplantningsorganer. Har man (i utgangspunktet) livmor, eggstokker og vagina er man kvinne og om man har penis og testikler for å nevne noe er man en mann. 

Anonymkode: 5b0e9...124

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 Eksemplene du kommer med virker veldig trivielle og noe som mange kjenner seg igjen i.

Anonymkode: 64d4b...9d5

Jeg er enig i denne setningen. Men, her er greia: Jeg er trans, har gjennomgått kjønnskorrigering for flere år siden. Om jeg prøvde å beskrive i tekst hvordan det føltes å leve med min kjønnsidentitet ville det bli en liste av trivielle ting. Det er noe som kan være veldig vanskelig å forklare, og da ender man opp med å bruke eksempler fra hverdagen som i stor grad er trivielle, og slett ikke trenger å være relatert til å være trans eller ikke-binær. To personer kan begge ha negative følelser til elementer som er stereotype for det kjønn de er født som, men bakgrunnen for følelsene kan være ulike: Den ene identifiserer seg med det kjønnet men ikke med stereotypen, og den andre identifiserer seg ikke med det kjønnet uansett om de prøver å passe inn i stereotypen eller ei.

 

Anonymkode: 2d45f...3dc

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har i det siste tenkt mye på dette med kjønn og hvor jeg befinner meg i dette landskapet. Jeg har tidligere tenkt at det kun er to kjønn og at man "må ta til takke" med det kjønnet naturen har tildelt en. Det vil si at dette bestemmes av hvorvidt man har innover- eller utovertiss og også kromosoner. Etter å ha satt meg mer inn i temaet og lest artikler både i norske og internasjonale medier så er det klart at disse to kjønnsbåsene er en grov forenkling av virkeligheten. 

Sosialt vil nok mange oppfatte meg som kvinne, rett og slett fordi jeg ikke ser ut som en mann, men inni meg føler jeg meg ikke som en kvinne. Jeg føler at det er mer komplekst enn det. Det er mange forventninger og konsepter som anses som kvinnelig som jeg føler jeg lever opp til, men samtidig er det også mange forventninger som samfunnet har til kvinner som jeg føler overhodet ikke passer meg. feks. så hadde eksen min, som hadde hatt mange kjærester før meg, mange antakelser om meg, rett og slett fordi han anså meg som kvinne, som rett og slett ikke stemte. Han sa "du er sikkert sur fordi jeg gamer" og andre slike ting, som jeg ikke følte stemte for meg, men som han forventet at stemt fordi han trodde jeg var kvinne. Jeg er heller ikke så glad i shopping, sminke ect. Ikke fordi alle som er kvinner MÅ elske disse tingene, men det er bare en av flere ting... 

Da jeg var barn var jeg ikke sånn typisk jente som likte å leke med dukker. Jeg foretrakk bamser, som jeg mener er mer kjønnsnøytralt..? (Si gjerne meningene deres om dette). Min mor spurte om jeg ville ha en baby born men jeg sa nei, fordi det fristet aldri, selv om alle de andre andre jentene hadde dette, og elsket å leke med de, kle på de, bade de ect. 

Da jeg ble ungdom opplevde jeg noe kjønnsdysfori. Kunne i øyeblikk kjenne meg som en mann, og ønsket veldig å kunne prøve å være mann. Følte jeg noen ganger jeg hadde en penis selv om jeg åpenbart ikke hadde det. Jeg gjorde aldri noe med dette og man kan si jeg "vokste det av meg"... men burde jeg ha gjort det? 

Jeg har også hørt at jeg beveger meg litt "hardt", og ikke har så veldig kvinnelige bevegelser. Jeg kan for eksempel deise ned på sofaen når jeg kommer hjem fra jobb😆

liker ikke disse superfeminine klærne, men foretrekker mer nøytrale bluser som ikke viser sånn altfor mye former. Liker best bukser, og særlig noen dager, er tanken på å gå med skjørt helt feil for meg (kan ha det av og til da) 

Nå i ettertid ser jeg jo at det at jeg ikke er konform med forventninger om kvinnelighet, kanskje er fordi jeg ikke er kvinne. Ikke at jeg er en mann, men hvis kjønn er på et spekter, så gir det jo mer mening at jeg er ikke-binær (særlig med tanke på det jeg sa over), enn at jeg gir et binært svar (kvinne). Jeg føler meg heller ikke helt komfortabel med å bli omtalt som cis, fordi jeg føler ikke det representerer hvem jeg er på innsiden. 

Har ikke tenkt så mye på veien videre for meg, men jeg vurder å begynne å presentere meg som ikke-binær og åpne for at folk kan bruke andre pronomen på meg. Tror ikke jeg skal "slå ned på" at folk sier hun/henne, fordi jeg vil ikke ha drama 😅 Ville bare lufte disse tankene, og eventuelt høre fra andre som også er ikke-binær/erfaringer, eventuelt innspill fra andre  

Anonymkode: 1f80e...4d8

huff. Alle disse nye begrepene skaper bare forvirring. Altså bare fordi noen nennedker gir kjønn besyemte karakteristikker og mener at jenter må kle seg sånn og oppføre seg sånn og være sånn, så må ddt jo ikke være slik. Du er jo ikke ikkebinær(hvafaennådettenyerareordetbetyr, bare fordi du ikke faller under den typiske stereotypien av en kvinne. 

[AnonymBruker]

Jeg ønsker ikke barn og ikke har jeg noe mammafølelse, jeg er en gamer, jeg liker anime, jeg liker trancemusikk, jeg liker å kle meg litt tøft og røft - ikke kjoler/skjørt, jeg liker ikke å vise kløft, jeg liker ikke fargen rosa, jeg liker ikke høye hæler - men sneakers/joggesko. Jeg har hatt helt kort hår, og langt hår - trivdes med begge. Er ikke noe sminkedukke. Jeg har aldri vært en boyband fan som tenåring osv osv osv and the list goes on!

Men jeg er fortsatt en kvinne, og diller ikke rundt med å være ikke-binær bare fordi jeg ikke en satt form av ordet "kvinne".

Man er kvinne eller mann, med det man kan kalle feminine eller maskuline ersonlighetstrekk o,g feminine og maskuline egenskaper. Dette har vi alle. Det er ikke noe spekter av den grunn - morsomt at alt skal settes i bås av det minoriteten som er så himla opptatt av å ikke bli satt i bås. 

VÆR DEG, uten å måtte sette en merkelapp på deg selv. Med mindre merkelappen er fordi du vil skille deg ut, føle deg spesiell og ha muligheten for å kalle deg et offer når krenkelshysteriet blir stort nok.

Anonymkode: d9af5...6ad

[AnonymBruker]

Det var da veldig så smale disse båsene skulle være.

Anonymkode: 80f24...052

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg ønsker ikke barn og ikke har jeg noe mammafølelse, jeg er en gamer, jeg liker anime, jeg liker trancemusikk, jeg liker å kle meg litt tøft og røft - ikke kjoler/skjørt, jeg liker ikke å vise kløft, jeg liker ikke fargen rosa, jeg liker ikke høye hæler - men sneakers/joggesko. Jeg har hatt helt kort hår, og langt hår - trivdes med begge. Er ikke noe sminkedukke. Jeg har aldri vært en boyband fan som tenåring osv osv osv and the list goes on!

Men jeg er fortsatt en kvinne, og diller ikke rundt med å være ikke-binær bare fordi jeg ikke en satt form av ordet "kvinne".

Man er kvinne eller mann, med det man kan kalle feminine eller maskuline ersonlighetstrekk o,g feminine og maskuline egenskaper. Dette har vi alle. Det er ikke noe spekter av den grunn - morsomt at alt skal settes i bås av det minoriteten som er så himla opptatt av å ikke bli satt i bås. 

VÆR DEG, uten å måtte sette en merkelapp på deg selv. Med mindre merkelappen er fordi du vil skille deg ut, føle deg spesiell og ha muligheten for å kalle deg et offer når krenkelshysteriet blir stort nok.

Anonymkode: d9af5...6ad

det er da lov å ha disse interessene og likevel være kvinne

[AnonymBruker]

-Hvordan føles det å føle at en er kvinne da?

Alt det du skriver er jo helt normalt!

Selv trives jeg best i vernesko og Blåkläder arbeidstøy, men har gått bort fra det korte håret jeg insisterte på å ha da jeg var liten. Jeg er kvinne, men prøver ikke å være noen annen enn meg selv. Hva som står i passet mitt er bare vesentlig når jeg skal på ferie, samt kanskje innom et offentlig toalett. Jeg liker både menn og kvinner, men har valgt en mann å leve med, fordi at jeg liker han innmari godt, og vi har barn sammen. Barna mine er mye viktigere enn hva jeg føler meg som. Jeg er først og fremt mamma for de, og kjæreste for min samboer. 

Hvorfor skal vi henge oss sånn opp i kjønn?

-Blir vi bedre menneske av å være mann, kvinne eller midt i mellom??

Kvinne 48 uten bart 

Anonymkode: 9f5d3...ad9

[Maleficenta]

altså hva er ikke binær? er de som identifiserer seg som det kjønnet de er binære da eller?