Komme ut som ikke-binær?

[Thanos]

AnonymBruker skrev (På 20.7.2022 den 18.23):

Jeg har i det siste tenkt mye på dette med kjønn og hvor jeg befinner meg i dette landskapet. Jeg har tidligere tenkt at det kun er to kjønn og at man "må ta til takke" med det kjønnet naturen har tildelt en. Det vil si at dette bestemmes av hvorvidt man har innover- eller utovertiss og også kromosoner. Etter å ha satt meg mer inn i temaet og lest artikler både i norske og internasjonale medier så er det klart at disse to kjønnsbåsene er en grov forenkling av virkeligheten. 

Sosialt vil nok mange oppfatte meg som kvinne, rett og slett fordi jeg ikke ser ut som en mann, men inni meg føler jeg meg ikke som en kvinne. Jeg føler at det er mer komplekst enn det. Det er mange forventninger og konsepter som anses som kvinnelig som jeg føler jeg lever opp til, men samtidig er det også mange forventninger som samfunnet har til kvinner som jeg føler overhodet ikke passer meg. feks. så hadde eksen min, som hadde hatt mange kjærester før meg, mange antakelser om meg, rett og slett fordi han anså meg som kvinne, som rett og slett ikke stemte. Han sa "du er sikkert sur fordi jeg gamer" og andre slike ting, som jeg ikke følte stemte for meg, men som han forventet at stemt fordi han trodde jeg var kvinne. Jeg er heller ikke så glad i shopping, sminke ect. Ikke fordi alle som er kvinner MÅ elske disse tingene, men det er bare en av flere ting... 

Da jeg var barn var jeg ikke sånn typisk jente som likte å leke med dukker. Jeg foretrakk bamser, som jeg mener er mer kjønnsnøytralt..? (Si gjerne meningene deres om dette). Min mor spurte om jeg ville ha en baby born men jeg sa nei, fordi det fristet aldri, selv om alle de andre andre jentene hadde dette, og elsket å leke med de, kle på de, bade de ect. 

Da jeg ble ungdom opplevde jeg noe kjønnsdysfori. Kunne i øyeblikk kjenne meg som en mann, og ønsket veldig å kunne prøve å være mann. Følte jeg noen ganger jeg hadde en penis selv om jeg åpenbart ikke hadde det. Jeg gjorde aldri noe med dette og man kan si jeg "vokste det av meg"... men burde jeg ha gjort det? 

Jeg har også hørt at jeg beveger meg litt "hardt", og ikke har så veldig kvinnelige bevegelser. Jeg kan for eksempel deise ned på sofaen når jeg kommer hjem fra jobb😆

liker ikke disse superfeminine klærne, men foretrekker mer nøytrale bluser som ikke viser sånn altfor mye former. Liker best bukser, og særlig noen dager, er tanken på å gå med skjørt helt feil for meg (kan ha det av og til da) 

Nå i ettertid ser jeg jo at det at jeg ikke er konform med forventninger om kvinnelighet, kanskje er fordi jeg ikke er kvinne. Ikke at jeg er en mann, men hvis kjønn er på et spekter, så gir det jo mer mening at jeg er ikke-binær (særlig med tanke på det jeg sa over), enn at jeg gir et binært svar (kvinne). Jeg føler meg heller ikke helt komfortabel med å bli omtalt som cis, fordi jeg føler ikke det representerer hvem jeg er på innsiden. 

Har ikke tenkt så mye på veien videre for meg, men jeg vurder å begynne å presentere meg som ikke-binær og åpne for at folk kan bruke andre pronomen på meg. Tror ikke jeg skal "slå ned på" at folk sier hun/henne, fordi jeg vil ikke ha drama 😅 Ville bare lufte disse tankene, og eventuelt høre fra andre som også er ikke-binær/erfaringer, eventuelt innspill fra andre  

Anonymkode: 1f80e...4d8

Hvorfor kan du ikke  bare akseptere at du er kvinne, men at du bare føler det du gjør. Det er jo 100% ok at du ikke tenker, føler og gjør som alle andre. Bare aksepter deg selv som du er! Gi zero fucks på hva andre tenker og syntes. Drit i det ikke binære tullballet og bare lev som du er. Jeg tror ikke venner og familie bryr seg om slike ting.

[Stoltskeiv]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Skal være helt ærlig, inntrykket jeg får av de som skriver slikt som dette er at dere har overtenkt hele greia så lenge at dere har misset konseptet helt. Det er ikke meningen at du skal sitte å tenke på om han eller hun føles best ut for deg. Dette er nøytale ord, beskrivende ord som ikke har noe med følelsene dine å gjøre, de er ikke ment til å få deg til å føle noe som helst, det brukes om det i tredjeperson for å gi ekstra informasjon til hvem man prater med, da er du ofte ikke med i samtalen engang. 

mange av dere virker også å tro, (og det ser man både i ts og ditt innlegg) at resten av oss er roboter som passer perfekt inn i stereotypiske, utdaterte kjønnsroller. News flash: dere er verken mer komplekse eller spesielle enn resten av oss. Jeg er også kvinne som liker gaming, jeg liker ikke kjoler, jeg bruker ikke sminke, Men jeg har langt hår, jeg liker å lage mat..jeg syntes puberteten var ukomfortabel, jeg liker ikke å gå utfordrende kledd. det er helt NORMALT. Så dypt inn i sin egen verden at dere har glemt å se på andre.

Hvordan man liker å se ut, hva man liker å gjøre. Det har ingenting med kjønn å gjøre… det kalles en personlighet, det kalles å være er individ. Hvorfor overkomplisere noe så enkelt?

Anonymkode: d657d...34b

Jeg har aldri sittet å tenkt på dette. Fra jeg var et lite barn så elsket jeg at folk sa han om om meg, jeg har alltid visst at jeg liker det. Jeg elsket at folk trodde jeg var gutt. Men da jeg visste at det finnes navn på dette, så falt brikkene på plass. Jeg var vel 22-23 år. Kom ut av skapet og gikk inn igjen pga jeg var redd, redd for kommentarer. Jeg ble med i styre i en skeiv organisasjon og ble trygg og kom ut av skapet igjen som 25 åring, faktisk nå etter jul. Det er første gang jeg fikk en skeiv arena å være blandt hos. Det gjorde at jeg følte meg trygg og kunne komme ut på nytt. Det handler ikke så mye om følelser, jeg vet ikke hvordan det er å være et kjønn, men jeg vet hva som føles riktig.  Jeg har ikke sittet å overtenkt, men jeg har fulgt magefølelsen min, og jeg har fått det så mye bedre. De rundt meg av venner og familie sier at jeg virker mye mer glad nå enn før. Jeg har aldri vært usikker og overtenkt på hvilken pronomen jeg skal bruke, er det noe jeg har vært usikker og tenkt mye på så er det alle fordommene. Det har fått meg til å kvie å bytte pronomen, og det er KUN det. Ingenting annet. Hvordan kan det virke som på mine innlegg at resten er robotter og passer perfekt inn i stereotyper, det er jo det jeg har sagt at ikke har noe med saken å gjøre. 

Det er er ikke stereotypene som definerer oss. Jeg har sagt at man skal kjenne på hva som føles riktig for enn selv uten alt det ytre rundt oss slik som sminke, kjoler, dress osv. Det har jeg hele veien sagt. Jeg selv definerer meg som ikke-binær og vurderer å gå på testosteron, men det vil ikke forandre mitt ytre liv. Jeg kan fortsatt gå i neglelakk, kle meg ut som dragqueen, og være feminin. Jeg trenger ikke være maskulin bare fordi jeg skulle gått på testo, så hvor du får det i fra skjønner jeg ikke. 

Jeg er derimot enig i at TS har et snevert syn på kjønn, derfor jeg sa til TS at de burde kjenne på hva som føles riktig inni seg og ikke alt det ytre. 

[AnonymBruker]

Stoltskeiv skrev (3 minutter siden):

Jeg har aldri sittet å tenkt på dette. 

Det jeg refererte til var når du skrev dette:

«Men har kommet frem til at jeg er ikke-binær og utforsker dette med pronomen. Så fort noen refererer meg til jente eller dame så blir jeg uvel. Jeg har alltid følt at jeg er gutt, men jeg vet jo ikke hvordan det føles å være jente eller gutt, ingen vet det, men man kan spørre seg "Hva føles mest riktig? Å bli omtalt som gutt? Eller jente? Føles det mer riktig for deg å bruke kjønnsnøytrale pronomen enn han eller henne?" Følg det som føles mer riktig for deg…»

«Selv er jeg trans ikke-binær, men jeg tror dessverre jeg tilhører mer transmann. Men det tar tid å finne ut av ting, ta litt og litt om gangen.» 

Og jeg prøver ikke å rakke ned på deg, men burde du ikke heller prøve å finne ut av hvorfor pronomer er så himla viktig for deg ? For igjen, det skal ikke være noe som verken er positivt eller negativt. Det er et ord på samme linje som «opp» eller «ned». Enkelte språk (som kinesisk) har ikke pronomen engang. Det betyr at når jeg har snakket med enkelte innvandrere så har de referert til meg som «han» bare fordi de er dårlige på språket, men jeg vet at de mente MEG uansett så det plaget ikke meg i det heletatt. Faktisk så kunne alle begynt å kalle meg «han» så mye de ville og det har ingen påvirkning på min hverdag, feil språkmessig men ikke mitt problem. For uansett hvordan verden ser på meg så er jo jeg meg, og jeg er fornøyd med meg.

Generelt konseptet om trans-kjønnet kan jeg forstå til en viss grad. Man misliker kroppen sin, man tar operasjon for å se ut som det andre kjønnet. Det gir jo mening, nesten som «du var venstrehendt, vil gjerne være høyrehendt». Men ikke-binær blir liksom «jeg har ikke hender», mens man går rundt å bruker hendene.. hvis du ikke vil endre kroppen til å se ut som det andre kjønnet er du ikke trans? Du er jo ikke utenfor et binært system heller, da vi alle er født inn i det. Du er en kvinne med maskuline trekk, jeg ser ikke hvorfor det behøver et eget flagg? det er mange andre som også er det, kvinne er du likeså.  Jeg kan med glede kalle en transmann «han» for å være hyggelig, men jeg bruker ikke pronomen som «they/them», det blir for dumt for meg (og er ekstremt klussete i dialog da det høres ut som man plutselig snakker om en gruppe med folk) og er på samme linje som alt det andre tullet som «zey, zir, clownself» osv. at some point må man nesten se litt dypere innover og tenke over hvorfor man har et så stort behov for å skille seg ut.

Anonymkode: d657d...34b

[Stoltskeiv]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det jeg refererte til var når du skrev dette:

«Men har kommet frem til at jeg er ikke-binær og utforsker dette med pronomen. Så fort noen refererer meg til jente eller dame så blir jeg uvel. Jeg har alltid følt at jeg er gutt, men jeg vet jo ikke hvordan det føles å være jente eller gutt, ingen vet det, men man kan spørre seg "Hva føles mest riktig? Å bli omtalt som gutt? Eller jente? Føles det mer riktig for deg å bruke kjønnsnøytrale pronomen enn han eller henne?" Følg det som føles mer riktig for deg…»

«Selv er jeg trans ikke-binær, men jeg tror dessverre jeg tilhører mer transmann. Men det tar tid å finne ut av ting, ta litt og litt om gangen.» 

Og jeg prøver ikke å rakke ned på deg, men burde du ikke heller prøve å finne ut av hvorfor pronomer er så himla viktig for deg ? For igjen, det skal ikke være noe som verken er positivt eller negativt. Det er et ord på samme linje som «opp» eller «ned». Enkelte språk (som kinesisk) har ikke pronomen engang. Det betyr at når jeg har snakket med enkelte innvandrere så har de referert til meg som «han» bare fordi de er dårlige på språket, men jeg vet at de mente MEG uansett så det plaget ikke meg i det heletatt. Faktisk så kunne alle begynt å kalle meg «han» så mye de ville og det har ingen påvirkning på min hverdag, feil språkmessig men ikke mitt problem. For uansett hvordan verden ser på meg så er jo jeg meg, og jeg er fornøyd med meg.

Generelt konseptet om trans-kjønnet kan jeg forstå til en viss grad. Man misliker kroppen sin, man tar operasjon for å se ut som det andre kjønnet. Det gir jo mening, nesten som «du var venstrehendt, vil gjerne være høyrehendt». Men ikke-binær blir liksom «jeg har ikke hender», mens man går rundt å bruker hendene.. hvis du ikke vil endre kroppen til å se ut som det andre kjønnet er du ikke trans? Du er jo ikke utenfor et binært system heller, da vi alle er født inn i det. Du er en kvinne med maskuline trekk, jeg ser ikke hvorfor det behøver et eget flagg? det er mange andre som også er det, kvinne er du likeså.  Jeg kan med glede kalle en transmann «han» for å være hyggelig, men jeg bruker ikke pronomen som «they/them», det blir for dumt for meg (og er ekstremt klussete i dialog da det høres ut som man plutselig snakker om en gruppe med folk) og er på samme linje som alt det andre tullet som «zey, zir, clownself» osv. at some point må man nesten se litt dypere innover og tenke over hvorfor man har et så stort behov for å skille seg ut.

Anonymkode: d657d...34b

Det er viktig å utforske og ikke haste selvom man vet om ting er rett. Jeg vet at hun/henne ikke føles bra. Da kan jeg gå til han som jeg vet føles bra, men det betyr ikke at jeg vil trives med det i lengden, så det er viktig å ta seg tid for å kjenne på ting som kan dukke opp og ikke haste med noen ting. Man finner ikke ut at man er trans over natta, det tar tid å fordøye og det tar tid å bli vandt til å gå gjennom masse fordommer. Man blir dessverre vandt til det, så man skal være klar til å kunne stå i den biten også. Jeg har alltid visst at "han" føles riktig, men det er vel lov å utforske og bruke tid uansett. Og det føles fortsatt riktig. Gjennom 25 snart 26 år så burde det egentlig ringe en bjelle i meg, men jeg liker å ta ting i sakte tempo og ikke rushe. Det ville ikke vært bra for psyken

 

Endret 23. juli 2022 av Stoltskeiv

[AnonymBruker]

Hva er viktigst? Å få alle andre til å akseptere hvem du er eller få deg selv til å akseptere hvem du er.

Anonymkode: 7ed74...b48

[AnonymBruker]

Vet du hva en tomboy er? Det var det man kalte damer som hadde "mannlige" hobbyer og interesser i gamle dager. Det er det du er. 

Det var så fint før da menn kunne ha feminine interesser og kvinner maskuline interesser uten å måtte skifte kjønn. 

Anonymkode: 2e01c...79c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

tenke over hvorfor man har et så stort behov for å skille seg ut.

Anonymkode: d657d...34b

Dette.

Anonymkode: d9af5...6ad

[AnonymBruker]

Stoltskeiv skrev (10 minutter siden):

Jeg vet at hun/henne ikke føles bra. Da kan jeg gå til han som jeg vet føles bra, men det betyr ikke at jeg vil trives med det i lengden

Så du - som kjenner da tydeligvis på - at du vil være både kvinne og mann samtidig? For på ett eller annet tidspunkt så kan det være at du ikke trives med å bli kalt han lenger.

For meg fremstår det helt rart at man kan drive å hoppe slik frem og tilbake på pronomenbruken, kan du ikke bare være DEG og drite i om folk kaller deg for han eller henne - DU blir ikke annerledes om hvermansen kaller deg HUN eller HAN på ett eller annet tidspunkt - du er fortsatt deg.

Anonymkode: d9af5...6ad

[Stoltskeiv]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Så du - som kjenner da tydeligvis på - at du vil være både kvinne og mann samtidig? For på ett eller annet tidspunkt så kan det være at du ikke trives med å bli kalt han lenger.

For meg fremstår det helt rart at man kan drive å hoppe slik frem og tilbake på pronomenbruken, kan du ikke bare være DEG og drite i om folk kaller deg for han eller henne - DU blir ikke annerledes om hvermansen kaller deg HUN eller HAN på ett eller annet tidspunkt - du er fortsatt deg.

Anonymkode: d9af5...6ad

Så jeg kan bruke den pronomen du vanligvis ikke bruker? 

Det er akkurat meg selv jeg er. Og da jeg levde med å bli kalt jente/dame /hun/henne så hadde jeg det virkelig ikke bra, men nå der i mot har jeg det kjempe bra. Aldri hatt det så bra og over en så lang periode i strekk. Det har gått 6 måneder siden jeg byttet pronomen fra henne/hun til han og kjønnsnøytrale pronomen og har siden hatt det ganske bra. Jeg skal la det gå enda lenger tid før jeg bestemmer meg for å bytte navn og kanskje starte med testo. 

Jeg er den samme og jeg skal ikke bli annerledes, men jeg vil ha det bra og det har jeg fått etter jeg kom ut av skapet. Det er ikke snakk om at jeg skal forandre meg og være annerledes fordi jeg er den samme personen, men bare at jeg har det enda bedre 

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (På 20.7.2022 den 18.23):

Jeg har i det siste tenkt mye på dette med kjønn og hvor jeg befinner meg i dette landskapet. Jeg har tidligere tenkt at det kun er to kjønn og at man "må ta til takke" med det kjønnet naturen har tildelt en. Det vil si at dette bestemmes av hvorvidt man har innover- eller utovertiss og også kromosoner. Etter å ha satt meg mer inn i temaet og lest artikler både i norske og internasjonale medier så er det klart at disse to kjønnsbåsene er en grov forenkling av virkeligheten. 

Sosialt vil nok mange oppfatte meg som kvinne, rett og slett fordi jeg ikke ser ut som en mann, men inni meg føler jeg meg ikke som en kvinne. Jeg føler at det er mer komplekst enn det. Det er mange forventninger og konsepter som anses som kvinnelig som jeg føler jeg lever opp til, men samtidig er det også mange forventninger som samfunnet har til kvinner som jeg føler overhodet ikke passer meg. feks. så hadde eksen min, som hadde hatt mange kjærester før meg, mange antakelser om meg, rett og slett fordi han anså meg som kvinne, som rett og slett ikke stemte. Han sa "du er sikkert sur fordi jeg gamer" og andre slike ting, som jeg ikke følte stemte for meg, men som han forventet at stemt fordi han trodde jeg var kvinne. Jeg er heller ikke så glad i shopping, sminke ect. Ikke fordi alle som er kvinner MÅ elske disse tingene, men det er bare en av flere ting... 

Da jeg var barn var jeg ikke sånn typisk jente som likte å leke med dukker. Jeg foretrakk bamser, som jeg mener er mer kjønnsnøytralt..? (Si gjerne meningene deres om dette). Min mor spurte om jeg ville ha en baby born men jeg sa nei, fordi det fristet aldri, selv om alle de andre andre jentene hadde dette, og elsket å leke med de, kle på de, bade de ect. 

Da jeg ble ungdom opplevde jeg noe kjønnsdysfori. Kunne i øyeblikk kjenne meg som en mann, og ønsket veldig å kunne prøve å være mann. Følte jeg noen ganger jeg hadde en penis selv om jeg åpenbart ikke hadde det. Jeg gjorde aldri noe med dette og man kan si jeg "vokste det av meg"... men burde jeg ha gjort det? 

Jeg har også hørt at jeg beveger meg litt "hardt", og ikke har så veldig kvinnelige bevegelser. Jeg kan for eksempel deise ned på sofaen når jeg kommer hjem fra jobb😆

liker ikke disse superfeminine klærne, men foretrekker mer nøytrale bluser som ikke viser sånn altfor mye former. Liker best bukser, og særlig noen dager, er tanken på å gå med skjørt helt feil for meg (kan ha det av og til da) 

Nå i ettertid ser jeg jo at det at jeg ikke er konform med forventninger om kvinnelighet, kanskje er fordi jeg ikke er kvinne. Ikke at jeg er en mann, men hvis kjønn er på et spekter, så gir det jo mer mening at jeg er ikke-binær (særlig med tanke på det jeg sa over), enn at jeg gir et binært svar (kvinne). Jeg føler meg heller ikke helt komfortabel med å bli omtalt som cis, fordi jeg føler ikke det representerer hvem jeg er på innsiden. 

Har ikke tenkt så mye på veien videre for meg, men jeg vurder å begynne å presentere meg som ikke-binær og åpne for at folk kan bruke andre pronomen på meg. Tror ikke jeg skal "slå ned på" at folk sier hun/henne, fordi jeg vil ikke ha drama 😅 Ville bare lufte disse tankene, og eventuelt høre fra andre som også er ikke-binær/erfaringer, eventuelt innspill fra andre  

Anonymkode: 1f80e...4d8

Med all respekt så synes jeg det er forferdelig trist at samfunnet har blitt slik at alt du beskriver som helt normal adferd hos deg selv anser du som «ikke kvinnelig» og dermed tenker du at du heller er binær.

I så fall er jeg også binær.

For jeg gamer mer enn mannen min, jeg kan skifte dekk på bilen, jeg er praktisk anlagt. Jeg er autoritær og tar gjerne ledelsen.

Men, i motsetning til deg, føler jeg ikke at noen av disse egenskapene går på tvers av å være kvinne.

Min oppfatning av hva det vil si å være kvinne rommer alt dette.

Problemet er nok heller at mange unge sin oppfatning av hva som er «kvinnelighet» og hvilke egenskaper som tildeles å være kvinne har blitt en så snever liten boks  at ingen passer i den lenger.

 

Endret 23. juli 2022 av Raven.Writingdesk

[AnonymBruker]

"Komme ut som ikke-binær"  Hvem skal du komme ut til og forstår de hva "ikke-binær" er? 

Anonymkode: 32b8e...e04

[AnonymBruker]

Stoltskeiv skrev (1 time siden):

Så jeg kan bruke den pronomen du vanligvis ikke bruker? 

Det er akkurat meg selv jeg er. Og da jeg levde med å bli kalt jente/dame /hun/henne så hadde jeg det virkelig ikke bra, men nå der i mot har jeg det kjempe bra. Aldri hatt det så bra og over en så lang periode i strekk. Det har gått 6 måneder siden jeg byttet pronomen fra henne/hun til han og kjønnsnøytrale pronomen og har siden hatt det ganske bra. Jeg skal la det gå enda lenger tid før jeg bestemmer meg for å bytte navn og kanskje starte med testo. 

Jeg er den samme og jeg skal ikke bli annerledes, men jeg vil ha det bra og det har jeg fått etter jeg kom ut av skapet. Det er ikke snakk om at jeg skal forandre meg og være annerledes fordi jeg er den samme personen, men bare at jeg har det enda bedre 

Ikke siterte, men har skrevet til deg tidligere. Spørsmålet er hvorfor føler du deg bedre kun pga pronomen? Hvis du ser helt lik ut, du gjør akkurat som du pleier, de er med de samme folkene, du bor på samme sted, hvorfor kan noe så simpelt som pronomer endre på om du føler deg bra eller ikke? Du er det uansett om noen kaller deg mann eller dame. Du ser ut som en dame (eller mann hvis du er det) uansett hva folk kaller deg også. Er det ikke viktigere å gi slipp på fokuser av hva folk kaller deg i tredjeperson og heller nyte livet? For slik du beskriver det så er hva folk oppfatter deg som og hva folk kaller deg når du ikke er det, avgjørende for om du har et bra liv eller ikke. Men det burde ikke være relevant?

Anonymkode: d657d...34b

[Stoltskeiv]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ikke siterte, men har skrevet til deg tidligere. Spørsmålet er hvorfor føler du deg bedre kun pga pronomen? Hvis du ser helt lik ut, du gjør akkurat som du pleier, de er med de samme folkene, du bor på samme sted, hvorfor kan noe så simpelt som pronomer endre på om du føler deg bra eller ikke? Du er det uansett om noen kaller deg mann eller dame. Du ser ut som en dame (eller mann hvis du er det) uansett hva folk kaller deg også. Er det ikke viktigere å gi slipp på fokuser av hva folk kaller deg i tredjeperson og heller nyte livet? For slik du beskriver det så er hva folk oppfatter deg som og hva folk kaller deg når du ikke er det, avgjørende for om du har et bra liv eller ikke. Men det burde ikke være relevant?

Anonymkode: d657d...34b

Kan vi snu det spørsmålet? Ville du likt å bli feilkjønnet til en hver tid? Ville du bli likt å bli kalt et annet kjønn enn det du er?  Ville du ha nytet livet da hvis folk oppfattet deg feil til en hver tid, eller ville du syntes det hadde vært slitsomt? 
 

Endret 23. juli 2022 av Stoltskeiv

[AnonymBruker]

Stoltskeiv skrev (3 minutter siden):

Kan vi snu det spørsmålet? Ville du likt å bli feilkjønnet til en hver tid? Ville du bli likt å bli kalt et annet kjønn enn det du er?  Ville du ha nytet livet da hvis folk oppfattet deg feil til en hver tid, eller ville du syntes det hadde vært slitsomt? 
 

Men hvis du ikke vet om at du blir feilkjønnet, hvilken rolle spiller det da? Det virker som folk skal kontrollere andre og hva de sier, men det kan du ikke. Selv om du sier at du vil bli kalt "han" så vil du uansett ikke om folk sier "han" om deg når du ikke er tilstede med mindre du har tenkt å installere et kamera som kan overvåke hva som blir sagt i ditt fravær.

Du kan ikke kontrollere slik og det at du tror du kan kontrollere det ved å insistere på pronomenbruken i ditt fravær er jo ren fantasi. Folk gjør som de vil!

Anonymkode: d9af5...6ad

[Stoltskeiv]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men hvis du ikke vet om at du blir feilkjønnet, hvilken rolle spiller det da? Det virker som folk skal kontrollere andre og hva de sier, men det kan du ikke. Selv om du sier at du vil bli kalt "han" så vil du uansett ikke om folk sier "han" om deg når du ikke er tilstede med mindre du har tenkt å installere et kamera som kan overvåke hva som blir sagt i ditt fravær.

Du kan ikke kontrollere slik og det at du tror du kan kontrollere det ved å insistere på pronomenbruken i ditt fravær er jo ren fantasi. Folk gjør som de vil!

Anonymkode: d9af5...6ad

Jeg vet jo at jeg blir feilkjønnet så fort noen sier at jeg er dame og bruker hun/henne. Derfor jeg bruker hen/han. Jeg kontrollerer ikke hva andre skal bruke, men jeg retter på de om de sier feil når jeg er i nærheten. Og stoler på at folk gjør det når jeg ikke er tilstede også. Jeg er ikke der når de snakker om meg som 3. Person, så akkurat det kan jeg ikke legge meg opp i. Det viktigste er at jeg blir respektert for den jeg er. 

[AnonymBruker]

Stoltskeiv skrev (59 minutter siden):

Kan vi snu det spørsmålet? Ville du likt å bli feilkjønnet til en hver tid? Ville du bli likt å bli kalt et annet kjønn enn det du er?  Ville du ha nytet livet da hvis folk oppfattet deg feil til en hver tid, eller ville du syntes det hadde vært slitsomt? 
 

Ja du kan godt snu spørsmålet men hadde vært fint med et ordentlig svar fra deg også. 

Jeg bryr meg personlig ikke. Det har ikke noe påvirkning på meg om noen kaller meg han eller hun, det er hva jeg forsøker å formidle. Jeg ble født en dame, jeg bryr meg ikke hva folk kaller meg, da jeg er hva jeg er uansett hvordan jeg eller andre vrir og vender på det. Så lenge jeg får drive med de hobbyene jeg vil og jeg får gå kledd slik jeg ønsker, så lever jeg godt.

Fordi jeg trenger ikke at resten av verden validerer meg. Om noen uheldigvis kaller meg mann, så endrer det ingenting om meg, maten min smaker det samme, vennene mine er de samme, huset mitt ee likt, jeg ser lik ut osv. så hvorfor i alle dager skulle jeg bry meg? På samme måte som jeg ikke trenger at hele verden kaller meg pen, smart, kul eller noe annet. 

Anonymkode: d657d...34b

[Gjest Era Vulgaris]

Stoltskeiv skrev (5 timer siden):

Det bekrefter nok tankene dine fordi mye av dette i denne tråen er basert fra folk av uvitenhet. Jeg kan fortelle deg at dette med trans handler lite om kjønnsrollene. Det samme som rikshospitalet som de fleste transpersoner er ekstremt sure på baserer sin uttredelse av kjønnsroller, noe som ikke har noe med om vi er trans. Det handler om kjønnsdysfori, der vi lever i en kropp som ikke stemmer overens med det vi er. Og feil pronomenbruk. Jeg prøvde i 22 år å leve som jente, kom ut som lesbisk i 2015, dreit fullstendig i kjønnsroller og alt føltes likevel feil, det handlet ikke om hvordan alle rundt meg var. Jeg dreit i at jentene rundt meg brukte kjoler og sminket seg. Det er vanskelig å forklare dette til de som ikke vil forstå

Uvitenhetskortet og argumentet om at folk ikke vil forstå er i grunnen oppbrukt. Jeg ble heller ikke mer opplyst av måten du prøver å forklare deg på, for jeg har da akkurat de samme tankene og følelsene i blant, jeg også, uten at det har fått meg til å føle meg ikke-binær. 

For øvrig har jeg null problem med andres seksuelle legning, påkledning, sminke/ikke sminke, kjærlighetsliv eller kjønnsliv, men transbevegelsen drar dette så utrolig langt at de fremmedgjør det hele enda mer, uten at de selv er klar over det. Når man i fullt alvor mener at menn kan menstruere, være gravide, føde barn og amme, da spiller man diskusjonen ut over sidelinjen. 

[AnonymBruker]

Ble heller ikke noe klokere av dette og forklaringen bak.

Anonymkode: d9af5...6ad

[AnonymBruker]

Stoltskeiv skrev (4 timer siden):

Så jeg kan bruke den pronomen du vanligvis ikke bruker? 

Det er akkurat meg selv jeg er. Og da jeg levde med å bli kalt jente/dame /hun/henne så hadde jeg det virkelig ikke bra, men nå der i mot har jeg det kjempe bra. Aldri hatt det så bra og over en så lang periode i strekk. Det har gått 6 måneder siden jeg byttet pronomen fra henne/hun til han og kjønnsnøytrale pronomen og har siden hatt det ganske bra. Jeg skal la det gå enda lenger tid før jeg bestemmer meg for å bytte navn og kanskje starte med testo. 

Jeg er den samme og jeg skal ikke bli annerledes, men jeg vil ha det bra og det har jeg fått etter jeg kom ut av skapet. Det er ikke snakk om at jeg skal forandre meg og være annerledes fordi jeg er den samme personen, men bare at jeg har det enda bedre 

Og hvor ofte hører du folk si HAN - til deg? 
Hvor ofte hørte du folk si hun/henne - til deg? 
 

Tror ikke jeg har hørt at noen har kalt meg hun/henne på eeeevigjeter. De sier jo navnet mitt. Det er ganske irrelevant om du definerer deg som han/hun/henne - for det er jo aldri noen som sier det høyt til deg?! Du hører det aldri, så det burde ha svært lite å si ift hvordan du egt føler deg. Det er bare en ordlyd og er som sagt irrelevant. 

Anonymkode: 99dc7...f3f

[AnonymBruker]

 Jeg vokste opp med å leke tnmt, he-man og conan, fly rundt i skauen å spikke og bygge trehytter, den store drømmen var å bli brannmann. Jeg ble eldre og brukte løssnus, gikk konsekvent i guttebukser og bandtskjorter og lue hele tenåringstiden. Fortsatt er det kun i høytidlige anledninger jeg møter opp med sminke og kjole/skjørt.  Allikevel har jeg aldri vert i tvil på at jeg er kvinne. Tenker generelt veldig lite over hvilket kjønn jeg er, fordi jeg er jo kvinne - ikke særlig feminin akkurat, men kvinne likevel. 

Anonymkode: 1696c...93f