Jeg prøver å fikse livet mitt- del 2

[Anonymburker]

Bie-damen skrev (2 timer siden):

Dårlig gjort av sjefen ☹️

Ikke sikkert det var stygt ment, men ordene som ble brukt kan tolkes nedlatende. I tillegg til to andre kolleger som reagerte likedan, da var det ikke så gøy.

Skal holde kjeft fra nå av og ikke bidra noe som helst.

[Bie-damen]

Anonymburker skrev (38 minutter siden):

Ikke sikkert det var stygt ment, men ordene som ble brukt kan tolkes nedlatende. I tillegg til to andre kolleger som reagerte likedan, da var det ikke så gøy.

Skal holde kjeft fra nå av og ikke bidra noe som helst.

Helt uenig! Bare på trass skal du komme med forslag hver gang.. 😊

[Bie-damen]

DeprimertMann skrev (1 time siden):

Takk. Jeg går til psykolog og hun er enig i at valgene jeg har tatt har vært svært dårlige og såpass dårlige at jeg skal utredes for diverse diagnoser. I tillegg er hun enig i at jeg har rotet med inn i en situasjon det er svært vanskelig å komme ut av. Psykologen betegner valgene mine som selvutslettende. 

Der jeg og psykologen er skammen og angeren og fremtiden. Psykologen mener at om jeg har diagnoser jeg tidligere ikke har fått hjelp med så burde jeg ikke skamme meg så mye som jeg gjør over valgene jeg har tatt. I tillegg mener hun at fremtiden min ikke er så mørk som det jeg mener den er.  Men jobben til psykologen er å være mer optimistisk og mindre dømmende enn pasienten.

Utredning er bra da.. Da kan du jo faktisk få hjelp på en måte du ikke har fått før. Og kanskje forstå deg selv bedre og..

[Anonymburker]

Bie-damen skrev (1 time siden):

Helt uenig! Bare på trass skal du komme med forslag hver gang.. 😊

Vel, det er ikke helt meg å gjøre. Jeg følte at jeg måtte si noe på dette møtet, så derfor gjorde jeg det. Mener at det var et bra forslag av meg også, men tydeligvis ikke hos andre.

[Anonymburker]

Alt jeg tenker er at jeg kan ikke bli 40. Kan ikke bli en 40 år gammel, nevrotisk, singel, barnløs, skallet mann med lav utdannelse og inntekt.

Hva slags liv er egentlig det? Spesielt når alle jeg kjenner er motsatt.

[Gjest DeprimertMann]

7 hours ago, Anonymburker said:

Alt jeg tenker er at jeg kan ikke bli 40. Kan ikke bli en 40 år gammel, nevrotisk, singel, barnløs, skallet mann med lav utdannelse og inntekt.

Hva slags liv er egentlig det? Spesielt når alle jeg kjenner er motsatt.

Sant. Nå både håper og tror jeg at du både kan få kjæreste, barn og leilighet. Men jeg skjønner veldig godt tankene dine og kjenner meg igjen i dem selv om vi har det litt ulikt. 

Prøver å fortelle psykologen min også dette. Men synes ikke det er lett å snakke om. 

Endret 29. oktober 2022 av DeprimertMann

[Anonymburker]

DeprimertMann skrev (22 timer siden):

Sant. Nå både håper og tror jeg at du både kan få kjæreste, barn og leilighet. Men jeg skjønner veldig godt tankene dine og kjenner meg igjen i dem selv om vi har det litt ulikt. 

Prøver å fortelle psykologen min også dette. Men synes ikke det er lett å snakke om. 

Jeg ønsker det ikke nok til å prøve å forandre livet uansett. Det er en ond sirkel hvor jeg gjør de samme rutinene. Samtidig som jeg ikke ønsker å ut av det, vil jeg det. Men jeg har verken fysisk eller mental kapasitet til å fungere i et familieliv eller i et forhold. Dette har jeg skjønt, derfor gjør jeg heller ikke noe for å prøve å endre på det. Samtidig som det gjør vondt.

Så hva gjør man da? Når man lengter etter et liv man ikke kan klare? Skal man bruke et helt liv på å prøve å få det til? Hvis barn er et ønske, må man jo på et tidspunkt innse at man er for gammel. Selv oss menn.

Fysisk sett er jeg i god form og jeg løper en del. Etter en løpetur hvor jeg har tatt ny rekord, kan jeg etterpå føle meg uvel og ha hjertebank. Føle at jeg har dårlig fysisk helse. Etter jobb har jeg minst 2 dager i uka hvor jeg har plagsom hodepine.

Har ingen forutsetninger for å skape en gnist eller god kjemi med noen. Har bare ikke personligheten til det. Jeg klarer ikke konversere med folk annet enn på det overfladiske. "Ja, det er fint vær i dag. Får håpe at det fortsetter". Jobbmessig sliter jeg hver dag med stress, både høy lyd og stadig nye oppgaver stresser livet av meg.

Jeg er i feil yrke, men kan ikke slutte nå. Har ikke noe alternativ. Jeg har prøvejobb i et halvt år, og vet ikke jeg har råd til å sykemelde meg. Kanskje jeg blir oppsagt pga fravær? Jeg vil heller ikke være den svake som ikke mestrer jobben sin.

Ja, masse tanker i dag.

[Gjest DeprimertMann]

2 hours ago, Anonymburker said:

Jeg ønsker det ikke nok til å prøve å forandre livet uansett. Det er en ond sirkel hvor jeg gjør de samme rutinene. Samtidig som jeg ikke ønsker å ut av det, vil jeg det. Men jeg har verken fysisk eller mental kapasitet til å fungere i et familieliv eller i et forhold. Dette har jeg skjønt, derfor gjør jeg heller ikke noe for å prøve å endre på det. Samtidig som det gjør vondt.

Så hva gjør man da? Når man lengter etter et liv man ikke kan klare? Skal man bruke et helt liv på å prøve å få det til? Hvis barn er et ønske, må man jo på et tidspunkt innse at man er for gammel. Selv oss menn.

Fysisk sett er jeg i god form og jeg løper en del. Etter en løpetur hvor jeg har tatt ny rekord, kan jeg etterpå føle meg uvel og ha hjertebank. Føle at jeg har dårlig fysisk helse. Etter jobb har jeg minst 2 dager i uka hvor jeg har plagsom hodepine.

Har ingen forutsetninger for å skape en gnist eller god kjemi med noen. Har bare ikke personligheten til det. Jeg klarer ikke konversere med folk annet enn på det overfladiske. "Ja, det er fint vær i dag. Får håpe at det fortsetter". Jobbmessig sliter jeg hver dag med stress, både høy lyd og stadig nye oppgaver stresser livet av meg.

Jeg er i feil yrke, men kan ikke slutte nå. Har ikke noe alternativ. Jeg har prøvejobb i et halvt år, og vet ikke jeg har råd til å sykemelde meg. Kanskje jeg blir oppsagt pga fravær? Jeg vil heller ikke være den svake som ikke mestrer jobben sin.

Ja, masse tanker i dag.

Kjenner meg igjen i tankene dine. Nei, dette er ikke lett. 

Hvis livet var et dataspill hadde jeg restartet og satt på lavere vanskeligehtesgrad. 

[Gjest DeprimertMann]

On 10/28/2022 at 10:15 PM, Bie-damen said:

Utredning er bra da.. Da kan du jo faktisk få hjelp på en måte du ikke har fått før. Og kanskje forstå deg selv bedre og..

Psykologen tror også at utredningen vil hjelpe. Jeg er mer tvilende, men tenker det ikke skader så gir det en sjanse. Har enormt med tid jeg bare ligger i sengen og  bare det å ha noe å stå opp til er postivit. 

Endret 31. oktober 2022 av DeprimertMann

[Anonymburker]

DeprimertMann skrev (På 30.10.2022 den 17.21):

Kjenner meg igjen i tankene dine. Nei, dette er ikke lett. 

Hvis livet var et dataspill hadde jeg restartet og satt på lavere vanskeligehtesgrad. 

Ja, skulle ønske det var så enkelt! Skulle spolt tilbake til barndommen og satt hastigheten ned slik at man ikke ble voksen så fort. For plutselig er man midt i livet og har ikke oppnådd noe. Kjipt å tenke på.

Her er det nok en dag med hodepine etter jobb i dag. Håper at mat og paracet/ibux vil hjelpe.

[Gjest supernova_87]

I dag så jeg Halloween-barn gå forbi utenfor. Jeg skrudde av lyset og satt med nesa trykket opp i ruta og lo av utkledningen og gleden deres. Happy Halloween, sender noen skumle og lugubre tanker og klemmer i din retning 

[Gjest DeprimertMann]

28 minutter siden, Anonymburker said:

Ja, skulle ønske det var så enkelt! Skulle spolt tilbake til barndommen og satt hastigheten ned slik at man ikke ble voksen så fort. For plutselig er man midt i livet og har ikke oppnådd noe. Kjipt å tenke på.

Sant!

[Gjest DeprimertMann]

Føler meg som et nesten omvendt løvetannsbarn. Det var ikke mye som skulle til for å knekke meg. 

[ToroJegergryte]

.

Endret 15. februar 2023 av ToroJegergryte

[Anonymburker]

supernova_87 skrev (1 time siden):

I dag så jeg Halloween-barn gå forbi utenfor. Jeg skrudde av lyset og satt med nesa trykket opp i ruta og lo av utkledningen og gleden deres. Happy Halloween, sender noen skumle og lugubre tanker og klemmer i din retning 

Jobber jo på skole så har fått sett noen søte, glade og skumle Halloween-barn i dag jeg også. Koslig det da😊

Takk for det, ha en fin Halloween du også🙂

[Anonymburker]

ToroJegergryte skrev (2 timer siden):

Jeg har ikke lest gjennom alt... Men sender gode tanker. Jeg er på din alder, og har alt du ønsker deg - bil, hus, familie, kjæledyr og jobb. Men jeg føler meg på samme måte, høres ut som du har depresjon, det har jeg. Hver morgen når jeg må jobbe har jeg mer lyst til å skyte meg selv i hodet eller kjøre inn i midtrabatten. Det føles helt meningsløst. Kanskje i feil yrke, men finner ingenting annet som jeg "brenner for" som kan gi OK lønn / ikke krever mer utdanning.

Takk. Skjønner så klart at man kan slite i livet selv om man har de fleste tingene på plass. Så er ikke slik at dette nødvendigvis fikser alle problemer og gir deg lykke.

Men når man først syns jobben er meningsløs og dritt, er det alltid bedre å kunne komme hjem til en partner og barn enn å komme hjem til enda mer følelse av meningsløshet.

[Anonymburker]

Jeg blir aldri trygg og komfortabel i jobben. Kanskje ikke så rart siden jeg ikke passer inn. Burde ha skjønt dette på et tidligere tidspunkt, men jeg valgte den tryggeste veien inn i en fast jobb. Hadde allerede hoppet av nok ganger på studier og andre yrkesretninger. Jeg kunne ikke gjøre det igjen. For en gangs skyld måtte jeg kjøre løpet ut.

Men hverdagen handler mest om å holde ut, dag etter dag. Jeg har ingen faglig tyngde i det jeg jobber med. Jeg tar ikke til meg at folk syns jeg gjør en bra jobb for jeg vet egentlig bedre. Jeg skygger unna ting som jeg vet avslører mine svakheter. Opplever at majoriteten av arbeidsdagen er negativ.

[Julia20]

Anonymburker skrev (16 timer siden):

Jeg blir aldri trygg og komfortabel i jobben. Kanskje ikke så rart siden jeg ikke passer inn. Burde ha skjønt dette på et tidligere tidspunkt, men jeg valgte den tryggeste veien inn i en fast jobb. Hadde allerede hoppet av nok ganger på studier og andre yrkesretninger. Jeg kunne ikke gjøre det igjen. For en gangs skyld måtte jeg kjøre løpet ut.

Men hverdagen handler mest om å holde ut, dag etter dag. Jeg har ingen faglig tyngde i det jeg jobber med. Jeg tar ikke til meg at folk syns jeg gjør en bra jobb for jeg vet egentlig bedre. Jeg skygger unna ting som jeg vet avslører mine svakheter. Opplever at majoriteten av arbeidsdagen er negativ.

Har dessverre ingen gode råd. Jeg har det akkurat sånn selv.

Håper du har litt energi til å søke andre jobber på siden, da.

God helg.

[Anonymburker]

Julia20 skrev (16 minutter siden):

Har dessverre ingen gode råd. Jeg har det akkurat sånn selv.

Håper du har litt energi til å søke andre jobber på siden, da.

God helg.

Takk og god helg til deg også. Blir ikke noe jobbsøking for jeg vet ikke hva alternativet skulle vært uten annen utdanning. Å jobbe i butikk f.eks ville gitt mye av samme stresset siden det er mye menneskekontakt osv. Ser for meg at jeg hadde stresset livet av meg hvis et eller annet skjedde og jeg ikke visste hvordan jeg skulle løse det. Ikke vet man hva slags kunder man vil kunne stå overfor. I tillegg liker jeg ikke tanken på å skulle jobbe kveldstid og i helger. Omtrent det eneste jeg liker med jobben er at det er en 8.30-16.00 jobb og kun hverdager. 

For hva annet enn butikkjobber kan man få uten utdannelse?

[Gjest supernova_87]

Man kan jobbe på lager! Men det er krevende fysisk da. Men tror det er god stemning på mange lager, og man slipper kundekontakt. 

Jeg har vasket truser i dag. Og det var lenge siden. Så nå er det fjørti truser i alle baner i hele stua. Snakk om god inngang til helgen. Og jeg er kaputt. Vurderer å gå å legge meg allerede.  Jammen godt jeg er dårlig for tiden, så det ikke kan risikere å ramle noen innom til trusefesten min. 

God helg kjære deg!