Jeg prøver å fikse livet mitt- del 2

[Gjest DeprimertMann]

14 minutter siden, Anonymburker said:

Gi meg en GOD grunn til å fortsette. Å bare holde ut for å nå en viss alder er ikke en god grunn.

Et godt liv kan ikke skapes med denne kroppen.

Jeg stiller meg selv det samme spørsmålet og jeg har ikke noe godt svar. Det er til å grine av og det er det jeg gjør. Ikke meningen å kuppe tråden din. Og du må selvsagt ikke ta livet ditt! Men faen heller jeg kjenner meg alt for godt igjen og det ikke lett å motivere seg når alt er feil. Nå må jeg trolig flyttte fordi utleier vil ha meg ut. Jeg er så lei meg for at jeg ikke eier et sted å bo slik jeg hadde sluppet å leve på utleieres nåde og at de stakk av med de få kronene jeg faktisk har. 

Endret 10. oktober 2022 av DeprimertMann

[Daryl Dixon]

Ser du ikke vil gå til legen, men kan være hjertebank enkelt kan løses, en mangel feks, magnesium og folatmangel kan gi hjertebank, kan være det må reguleres med medisiner uten at det krever lange utredninger. Og når legen spør så kan du si du jobber med kostholdet. Fysiske plager kan gi psykiske plager. Kanskje å bli kvitt hjertebank og få det bedre fysisk er en grunn til å fortsette? 

[Anonymburker]

DeprimertMann skrev (2 minutter siden):

Jeg stiller meg selv det samme spørsmålet og jeg har ikke noe godt svar. Det er til å grine av og det er det jeg gjør. Ikke meningen å kuppe tråden din. Og du må selvsagt ikke ta livet ditt. Men faen heller jeg kjenner meg alt for godt igjen og det ikke lett å motivere seg når alt er feil. Nå må jeg trolig flyttte fordi utleier vil ha meg ut. Jeg er så lei meg for at jeg ikke eier et sted å bo slik jeg hadde sluppet å leve på utleieres nåde og at de stakk av med de få kronene jeg faktisk har. 

Du må bare skrive så mye du vil i tråden min🙂 Håper det ordner seg med bosted.

[Citha]

On 9/15/2022 at 7:41 AM, Anonymburker said:

Hadde det vondere før, nå er ting mer rasjonelt. Har skjønt at det å se positivt på ting ikke løser noe. De samme negative tingene skjer uansett hvordan jeg reagerer på dem.

Jeg har knapt grått en eneste tåre i 2022. Det er definitivt bedre å være likegyldig, som jeg som oftest er.

I går var en av få dager fordi noe veldig vanskelig skjedde på jobb, og jeg fikk migreneanfall.

Men takk, håper det ordner seg for deg også!

 

On 10/7/2022 at 11:29 PM, Anonymburker said:

Føler de fysiske utfordringene er større enn de psykiske om dagen. Er så lei av hodepine og hjertebank. Sikkert 2-3 dager i uken har jeg hodepine i varierende grad. Hjertbanken er der hele tiden, men merker den best om morgenen. Den har jeg hatt konstant i snart 8 år.

Jeg trener en del og håper at det skal hjelpe, men det gjør ikke det. Har også holdt meg unna alkohol i 40 dager nå. Det hjelper heller ikke på hjertebanken, men tør ikke gå til lege og er redd for at det skal være noe feil. Sliter dog en del med kostholdet og blir mye sukker, salt og fett. Jeg har så store "cravings" etter harde dager på jobb. Klarer ikke spise sunt.

Jobben skaper mye stress, men kan ikke få meg en annen jobb. Jeg må tviholde på en jobb som ikke er bra for meg. Jeg regeltrett forakter en del av arbeidsoppgavene og enkelte små ufyselige personer jeg må forholde meg til.

Noen dager med mye stress med påfølgende hodepine gjør at jeg myser mye med øynene. Føler meg veldig rar og unormal, og det ser sikkert rart ut for de som legger merke til det.

 

31 minutter siden, Anonymburker said:

Gi meg en GOD grunn til å fortsette. Å bare holde ut for å nå en viss alder er ikke en god grunn.

Et godt liv kan ikke skapes med denne kroppen.

Jeg har lest hele dagboken din, og jeg valgte å sitere disse tre innleggene. Men jeg vet egentlig ikke hva som kan være lurt å skrive, for du virker å ha gitt opp.

Det første som slår meg er at du sitter fast i en svært destruktiv spiral, og at du kunne hatt godt av en endring. Og det som virker lettest å endre sånn umiddelbart i ditt liv er kostholdet. Der har du all kontroll selv, og ut ifra det du skriver tror jeg det hadde hjulpet veldig merkbart på det fysiske. Du kan gjøre mat til en hobby. I tillegg burde du sjekket synet om du ikke har gjort det, kanskje trenger du briller  

Dersom du hver dag lager deig til grovbrød, er det dumt å forvente sjokoladekake som resultat.
Vil du ha endring må du gjøre endringer Ønsker deg alt godt, og vil også minne deg om at svært mange kvinner, meg selv inkludert, ser forbi utseendet når det kommer til valg av partner. (Men jeg tipper uansett at du ser mye bedre ut enn du selv tror)

 

[Gjest DeprimertMann]

20 hours ago, Anonymburker said:

Du må bare skrive så mye du vil i tråden min🙂 Håper det ordner seg med bosted.

Takk. Jeg vet ikke engang om jeg håper det ordner  seg. Om det ordner seg så bare halter man videre, men hvis det ikke ordner seg så er det kanskje motivasjonen man trenger for å takke for seg. Jeg vet ikke hva jeg vil. Alt jeg vil er egentlig at jeg sovner inn i dag og så slipper jeg både lidelsen og å prøve å komme ut av den. 

Endret 11. oktober 2022 av DeprimertMann

[Anonymburker]

Daryl Dixon skrev (19 timer siden):

Ser du ikke vil gå til legen, men kan være hjertebank enkelt kan løses, en mangel feks, magnesium og folatmangel kan gi hjertebank, kan være det må reguleres med medisiner uten at det krever lange utredninger. Og når legen spør så kan du si du jobber med kostholdet. Fysiske plager kan gi psykiske plager. Kanskje å bli kvitt hjertebank og få det bedre fysisk er en grunn til å fortsette? 

Jeg er ikke så glad i å gå til lege, men må det kanskje? Det blir mye sukker, salt og fet mat. Etter slitsomme dager på jobb får jeg store cravings etter junk. Må belønne meg selv etter å ha hatt en tung arbeidsdag. Jeg trodde at å droppe alkohol skulle hjelpe, men nei. Trodde også jeg kunne trene det bort ved løping, men det funket heller ikke.

Citha skrev (19 timer siden):

 

 

Jeg har lest hele dagboken din, og jeg valgte å sitere disse tre innleggene. Men jeg vet egentlig ikke hva som kan være lurt å skrive, for du virker å ha gitt opp.

Det første som slår meg er at du sitter fast i en svært destruktiv spiral, og at du kunne hatt godt av en endring. Og det som virker lettest å endre sånn umiddelbart i ditt liv er kostholdet. Der har du all kontroll selv, og ut ifra det du skriver tror jeg det hadde hjulpet veldig merkbart på det fysiske. Du kan gjøre mat til en hobby. I tillegg burde du sjekket synet om du ikke har gjort det, kanskje trenger du briller  

Dersom du hver dag lager deig til grovbrød, er det dumt å forvente sjokoladekake som resultat.
Vil du ha endring må du gjøre endringer Ønsker deg alt godt, og vil også minne deg om at svært mange kvinner, meg selv inkludert, ser forbi utseendet når det kommer til valg av partner. (Men jeg tipper uansett at du ser mye bedre ut enn du selv tror)

 

Kostholdet er vanskelig, da god og usunn mat er det eneste jeg ser frem til. At jeg er langt nede på normalvekt-skalaen er et under, i grunn. Men ja, jeg bør definitivt ta grep.

Tenkte du på at hodepinen kan ha noe med synet å gjøre? Jeg sjekker ofte synet på egenhånd, da jeg ofte er i klasserom siden jeg jobber i skolen. Der leser jeg tekst på tavla/skjermen fra helt bak i klasserommet. Selv når teksten er relativt liten. Føler jeg har et godt syn. Tror det er stress som påvirker hodepinen mest.

Syns ikke at jeg er stygg utseendemessig, men inntrykket er bare at "normalt" ikke lenger er nok. Når det er sagt, er utfordringene i henhold til partner mer utfordrende på andre områder.

DeprimertMann skrev (19 timer siden):

Takk. Jeg vet ikke engang om jeg håper det ordner  seg. Om det ordner seg så bare halter man videre, men hvis det ikke ordner seg så er det kanskje motivasjonen man trenger for å takke for seg. Jeg vet ikke, hva jeg vil. Alt jeg vil er egentlig at jeg sovner inn i dag og så slipper jeg både lidelsen og å prøve å komme ut av den. 

Skjønner tankegangen godt.

[Daryl Dixon]

Drikker du vann, eller annet uten koffein? Hvis inntaket feks er bare kaffe og cola, vil du få i deg alt for lite væske mtp at det er vanndrivende. Er du dehydrert vil du ha hodepine, økt angst og stress følelse og hjertebank.

[Anonymburker]

Daryl Dixon skrev (1 time siden):

Drikker du vann, eller annet uten koffein? Hvis inntaket feks er bare kaffe og cola, vil du få i deg alt for lite væske mtp at det er vanndrivende. Er du dehydrert vil du ha hodepine, økt angst og stress følelse og hjertebank.

Har stort sett en halvliter vann med på jobb. Men det er jo for lite, og drikker det sjeldent opp. Drikker ikke så mye kaffe, men sukkerfri brus blir det hver dag. Noen dager har jeg sukkerfri brus på jobb også, men ikke hver dag.

Målet er å kun drikke vann til hverdags, og brus kun i helger. Syns bare det er vanskelig å ikke ha brus til middag, gjerne sammen med noe usunn mat.

[Daryl Dixon]

Anonymburker skrev (1 time siden):

Har stort sett en halvliter vann med på jobb. Men det er jo for lite, og drikker det sjeldent opp. Drikker ikke så mye kaffe, men sukkerfri brus blir det hver dag. Noen dager har jeg sukkerfri brus på jobb også, men ikke hver dag.

Målet er å kun drikke vann til hverdags, og brus kun i helger. Syns bare det er vanskelig å ikke ha brus til middag, gjerne sammen med noe usunn mat.

Det er gode mål! Jeg blir hverfall ugrei i hele kroppen om jeg får i meg for lite væske, forsøker å starte med en halv liter på morgenen, få en kick start. En halv liter før jobb, på jobb( selv om det et lite) og en etter jobb er allerede 1,5 liter, det kan hjelpe mye. 

[Gjest DeprimertMann]

On 10/11/2022 at 4:40 PM, Anonymburker said:

Skjønner tankegangen godt.

Trist du skjønner tankegangen for det er jo ikke sånn det skulle vært. Legger meg ofte i senga og håper jeg ikke våkner. Men det er jo fordi jeg er for tafatt til å gjøre noe som helst. 

[Anonymburker]

DeprimertMann skrev (4 minutter siden):

Trist du skjønner tankegangen for det er jo ikke sånn det skulle vært. Legger meg ofte i senga og håper jeg ikke våkner. Men det er jo fordi jeg er for tafatt til å gjøre noe som helst. 

Kjipt. Som regel har jeg hodepine de gangene jeg tenker såpass negativt.  Da føles alt bare vanskelig og trist. Føler meg da som en grønnsak og at kroppen ikke virker.

Syns det er vanskelig å ta aktive grep i livet mitt selv. Jeg tenker ofte at jeg skal, men klarer liksom ikke gjennomføre dem. Hvis det var latskap jeg slet med, hadde jeg ikke klart å trene. Så det må være overtenking som er problemet. Hadde det ikke vært for at jeg har tviholdt på arbeidsplassen over mange år både som utplassert og ringevikar, slik at jeg etter hvert hadde krav om å få fast jobb, hadde jeg selv slitt med å få jobb. Jeg er god til å skrive, men hadde ikke klart intervjuprosessen (som jeg har skjønt at du også sliter med). Kunne neppe klart å skille meg ut.

Merker med kolleger at jeg syns det er vanskelig å holde en samtale. Hjernen min må prosessere og bruke lang tid før jeg kan komme med noe fornuftig å si. Jeg blir stresset og nervøs i enhver samtale som blir lengre enn et halvt minutt. Ofte føler jeg at jeg bare må si noe for å si NOE.

Jeg "skjønner" vel mer og mer at fremtiden min ikke blir a4-livet med partner og barn. Tenker ofte at det er logisk, fordi naturen luker ut svakhet. Oss som ikke er tilpasningsdyktige forsvinner.

Formelen for å lykkes i livet i 2022 er å være utadvendt, sosial, ha mange venner/stort nettverk, ta høy utdannelse og få en god inntekt, se bra ut utseendemessig og være psykisk robust.

[Gjest DeprimertMann]

25 minutter siden, Anonymburker said:

Jeg "skjønner" vel mer og mer at fremtiden min ikke blir a4-livet med partner og barn. Tenker ofte at det er logisk, fordi naturen luker ut svakhet. Oss som ikke er tilpasningsdyktige forsvinner.

Formelen for å lykkes i livet i 2022 er å være utadvendt, sosial, ha mange venner/stort nettverk, ta høy utdannelse og få en god inntekt, se bra ut utseendemessig og være psykisk robust.

Jeg også skjønner at jeg aldri vil få partner eller barn. Og jeg også tenker at det er logisk at naturen luker ut meg. Det er bare så vondt å se. At livet kun skal handle om at jeg skal se alt jeg ikke fikk til, men alle andre klarte. At livet kun skal handle om at jeg skal angre på valgene jeg tok og at jeg ikke skjønte ting før det var for sent.  Naturen luker meg ikke bare bort, den tyner meg ved å holde meg i livet. 

Endret 13. oktober 2022 av DeprimertMann

[Gjest DeprimertMann]

1 hour ago, Anonymburker said:

Merker med kolleger at jeg syns det er vanskelig å holde en samtale. Hjernen min må prosessere og bruke lang tid før jeg kan komme med noe fornuftig å si. Jeg blir stresset og nervøs i enhver samtale som blir lengre enn et halvt minutt. Ofte føler jeg at jeg bare må si noe for å si NOE.

Nå har jeg ingen å prate med, men kjenner meg igjen dette med å slite med å si noe fornuftig. Er som regel helt taus. Skulle ønske jeg var mer utadvendt og en som tenkte raskere. Nå som jeg sliter med depresjonen går tankene også på helt andre ting enn det rundt meg. Men selv før jeg ble depriemert så slet jeg tungt med dette med samtaler ja. 

[NiceOrNothing]

Anonymburker skrev (På 3.7.2022 den 20.56):

Prøver meg igjen på ny dagbok. Den forrige valgte jeg å stenge i fjor på denne tiden, da jeg var på et dårlig sted og innholdet fra min side ble alt for negativt. De fine folkene som ga meg råd snakket nok til en vegg på det tidspunktet. Alt var bare mørkt. Siden den gang har jeg byttet brukernavn, mitt tidligere nick var Expandable86, så den forrige dagboken min lå under E-H.

Håpet er at denne dagboken skal være mer konstruktiv enn den forrige som til slutt ble et sted for meg å sutre over alt det kjipe. Alt i livet mitt er langt ifra topp pr. i dag, men til forskjell fra i fjor har jeg, etter min mening, fått en mer stabil psyke. Nedturene er mer kortvarige og ikke så overveldende med negative følelser som før. I fjor sommer var bunnpunktet, hvor jeg var sikker på at jeg ikke orket mer. Bekmørke tanker preget hele sommerferien, mye gråt, sinne, frustrasjon etc.

Foreløpig har jeg hatt en drøy ukes ferie, og ja- jeg har hatt mine negative tanker. Det er vanskelig å unngå når man er alene mesteparten av ferien og ser hvor sosiale andre er. Heldigvis har jeg foreløpig taklet det greit, med noen skjær i sjøen enkelte dager.

Nytt siden i fjor er også at jeg har fått fast jobb. Det er en ting mindre å føre opp på lista over ting som bør ordnes. Likevel engster jeg meg mye over temaene økonomi, bolig, partner/barn osv.

I den forrige dagboken min var det mange fine folk som kommenterte, støttet og heiet på meg. Det satt jeg veldig pris på, selv om jeg ofte lot negativiteten overskygge og ikke tok det innover meg.

De neste planene mine i livet er kjøp av bolig, muligens bil (jeg sliter med bilkjøring) og håp om å få en partner. Jeg har lenge sagt at alt dette må ordnes før jeg fyller 40, altså snaue 4 år til, men jeg har ikke lenger noen tidsplan. Det som skjer, det skjer. Jeg ønsker ikke å stresse meg selv opp unødig, og enkelte ting kan jeg ikke kontrollere.

Håper at jeg kan bruke denne dagboken til å finne motivasjon til å gjøre de rette valgene, med hjelp fra folket. Jeg har slitt mye med overtenking i stedet for å handle. Jeg bekymrer og engster meg mye, men gjør ikke tingene som kan forandre det. Mangel på handlekraft kan man kanskje kalle det.

Det var i alle fall åpningsinnlegget mitt, så håper jeg at noen vil følge med🙂 Jeg kommer til å poste mine små og store opp- og nedturer her inne

 

Heier på deg ❤️🙌. Respekt for alle som bestemmer seg for å ta tak i livet og gjør det beste man kan , sette seg mål etc🤗

[Bie-damen]

DeprimertMann skrev (13 minutter siden):

Nå har jeg ingen å prate med, men kjenner meg igjen dette med å slite med å si noe fornuftig. Er som regel helt taus. Skulle ønske jeg var mer utadvendt og en som tenkte raskere. Nå som jeg sliter med depresjonen går tankene også på helt andre ting enn det rundt meg. Men selv før jeg ble depriemert så slet jeg tungt med dette med samtaler ja. 

Har du ingen å prate med? Familie?Nabo? Han i kassa på butikken? Klem ❤

[Gjest DeprimertMann]

2 hours ago, Anonymburker said:

Syns det er vanskelig å ta aktive grep i livet mitt selv. Jeg tenker ofte at jeg skal, men klarer liksom ikke gjennomføre dem. Hvis det var latskap jeg slet med, hadde jeg ikke klart å trene. Så det må være overtenking som er problemet. Hadde det ikke vært for at jeg har tviholdt på arbeidsplassen over mange år både som utplassert og ringevikar, slik at jeg etter hvert hadde krav om å få fast jobb, hadde jeg selv slitt med å få jobb. Jeg er god til å skrive, men hadde ikke klart intervjuprosessen (som jeg har skjønt at du også sliter med). Kunne neppe klart å skille meg ut.

Svært godt valg! Angrer som en hund på at jeg ikke hadde stålfokus på jobb fra jeg var gammel nok til å jobbe. 

Ja, du er veldig god til å skrive! Ja, jeg sliter med jobbintervju. Sliter også med å skrive søknader. Men dette med jobbintervju er helt klart verst. Jeg forstår ikke hvordan jeg skal få en jobb. Går til psykolog og tror ikke engang hun har troen på meg angående jobb. Eller hun tror vel at jeg kan få jobb, men hun er klar på at det kan gå  svært lang tid før jeg får jobb. 

Endret 13. oktober 2022 av DeprimertMann

[Gjest DeprimertMann]

Just now, Bie-damen said:

Har du ingen å prate med? Familie?Nabo? Han i kassa på butikken? Klem ❤

Nei, prater ikke med andre enn psykolog og NAV. 

Takk for klemmen!

[Bie-damen]

DeprimertMann skrev (4 minutter siden):

Nei, prater ikke med andre enn psykolog og NAV. 

Takk for klemmen!

Hvor ofte snakker du med disse da? Husker fra jeg bodde aleine som student (en mannsalder siden), og fikk helt vondt hvis det gikk flere dager uten å veksle et ord med noen... 

[Gjest DeprimertMann]

2 minutter siden, Bie-damen said:

Hvor ofte snakker du med disse da? Husker fra jeg bodde aleine som student (en mannsalder siden), og fikk helt vondt hvis det gikk flere dager uten å veksle et ord med noen... 

Det er 1 til 2 ganger i uka. Psykologtime hver uke, NAV møter jeg enkelte uker. 

Endret 13. oktober 2022 av DeprimertMann

[Bie-damen]

DeprimertMann skrev (Akkurat nå):

Det er 1 til 2 ganger i uka. Psykologtime hver uke, nav litt fra og til. 

Må si at både du og Anonymburker iallefall har gode evner til å sette ord på ting skriftlig. Så det er pluss i margen.. Men det er noe med å treffe litt folk, bare bruke stemmen, snakke litt om været.. Er det lenge siden du gikk på skole, var i praksis eller jobbliknende opplegg?