BUP skylder på meg!

[AnonymBruker]

Helene skrev (3 timer siden):

Tror ikke hun tuller. Har også hatt problemer med bup i sin tid. Den det gikk ut over var datteren min, som ikke fikk den hjelpen hun trengte da. 

Jeg også. De stelte i stand masse trøbbel for ungdommen min, ting hun angra bittert på da hun ble 18, og også for resten av familien vår

Anonymkode: d3b3e...b9d

[AnonymBruker]

TS er nok ikke et troll. 

Hun høres ut som min søster. Og min mor. Og mormor. Og jeg har hørt at tippoldemor var av samme slaget. Det skulle ikke forundre meg om hun før der også hadde traumer. 

Traumer går i arv. 

Min traumatiserte søster har en datter. Min søster har hatt 5-6 forhold etter barnefar, flytta enda flere ganger. Min søster sier at hun ikke tar seg nær av noe, hun har ingen psykiske problemer mener hun (hun har sterke narsissistiske trekk og spiseforstyrrelser). Gjett hvor hennes tenåringsdatter er? Jo, hos psykolog i behandling for traumer. 

Relasjonsskader kalles det. TS har nok blitt utsatt for noe veldig tøft. Hun har mestra med å ta seg sammen. Hun ber sin datter gjøre det samme. 

Kanskje også du TS skulle ha vurdert egen behandling? 

 

PS: jeg er frivillig barnløs for jeg ønsket å bryte "forbannelsen". 

Anonymkode: 75ef9...f0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

TS er nok ikke et troll. 

Hun høres ut som min søster. Og min mor. Og mormor. Og jeg har hørt at tippoldemor var av samme slaget. Det skulle ikke forundre meg om hun før der også hadde traumer. 

Traumer går i arv. 

Min traumatiserte søster har en datter. Min søster har hatt 5-6 forhold etter barnefar, flytta enda flere ganger. Min søster sier at hun ikke tar seg nær av noe, hun har ingen psykiske problemer mener hun (hun har sterke narsissistiske trekk og spiseforstyrrelser). Gjett hvor hennes tenåringsdatter er? Jo, hos psykolog i behandling for traumer. 

Relasjonsskader kalles det. TS har nok blitt utsatt for noe veldig tøft. Hun har mestra med å ta seg sammen. Hun ber sin datter gjøre det samme. 

Kanskje også du TS skulle ha vurdert egen behandling? 

 

PS: jeg er frivillig barnløs for jeg ønsket å bryte "forbannelsen". 

Anonymkode: 75ef9...f0c

Men du, tror du egentlig på dette her da? Tenk på hvor stor andel norske ungdommer, og særlig jenter, som havner i psykiatrien, og hvor stor del av dem som blir merka med alskens diagnoser og egentlig aldri kommer seg helt på beina igjen, eller må bruke både 20- og 30-åra for å bryte med en forestilling om seg selv som offer? 

Har de det så fælt, eller er det psykiatrien som er.. ganske på bærtur?

Anonymkode: d3b3e...b9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

At vi flyttet mye, forholdene jeg har hatt til hennes far og andre, var visst ikke bra. At hun har blitt selvstendig for tidlig bla bla bla. 
 

ts

Anonymkode: 51eb7...93f

Dette kan absolutt påvirke små barn og gi traumerespons. Her er det du som må ta ansvar for egne feil du gjorde i hennes oppvekst. Ja, det er sårt å høre at man er en del av problemet, men sånn er det. 

Anonymkode: d6ff1...c6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

At vi flyttet mye, forholdene jeg har hatt til hennes far og andre, var visst ikke bra. At hun har blitt selvstendig for tidlig bla bla bla. 
 

ts

Anonymkode: 51eb7...93f

Du kunne vært moren min jo 🙃 sånn oppførsel og en siste stefar som var satan sjøl utløste min bipolar 2 sykdom 🙌🏼 Woho 

Anonymkode: eea98...f9a

[AnonymBruker]

Forresten ts, du kan lese boka Uelskbar som handler om relasjonstyranner. Kanskje du kjenner deg igjen. 

Anonymkode: d6ff1...c6c

[Carrot]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Åpen for at alt som er falt i livet hennes er min feil!? Blir hun friskere av det? 
 

ts

Anonymkode: 51eb7...93f

 

AnnePåLande skrev (13 timer siden):

Her er problemet; bla,bla & bla. Du er blitt ansvarliggjort ser det ut som. 

Utfordringen med å bli ansvarliggjort er at man ofte føler det som et angrep, slik TS gjør. Hun ser jo ikke selv hvilken utfordringer hun evt har eller ikke har kun basert på hennnes svar i denne tråden... 

En person som ikke et øyeblikk en gang tenker "kan dette stemme? Kan jeg være en del av problemet?" vil aldri komme noe videre, desverre.. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg mener at ingen blir bedre av å grave seg ned i fortiden. Hun er ikke barn, hun er ungdom og har slitt lenge. Hvordan hjelper det henne å velte seg i hvor synd det er på henne og alt som har vært så vanskelig for henne? 
 

Jeg kunne sikkert gjort mye annerledes jeg, men så skjer livet, og ting er ikke alltid så lett. Ingen gjør alt perfekt. 
 

ts

Anonymkode: 51eb7...93f

Dette må være tull. 

Regner med dere har kontakt med bvtj? Jeg kan anbefale foreldreveiledningsprogram, både ICPD og Cos-p, da har man sjanse til å få økt forståelse for hvordan barn tenker, føler og reagerer. 

Forskning sier at enkelte faktorer man blir utsatt for når man er barn og i utvikling kan føre til utrygghet og påfølgende strukturelle endringer i hjernen. Dette preger et menneske for livet. Slikte faktorer kan være: (listen er ikke uttømmende)

- hyppige flyttinger, noe som innebærer uforutsigbarhet og brutte relasjoner
- konflikt mellom foreldre
- Partnerbytter hos en eller begge foreldre - igjen utrygghet, uforutsigbarhet og brutte relasjoner
- Vitne til vold (det finnes mange ulike former for vold, fysisk, psykisk, verbal, materiell, seksuell, latent osv)
- Utsatt for overgrep, det finnes flere overgrep enn kun seksuelle
- Emosjonelt ustabile eller utilgjengelige foreldre. 
- Barn av foreldre med psykisk sykdom
- Vokse opp i et miljø preget av konflikter
- Rusbrus hos de som skal være trygge omsorgspersoner
- Utsatt for et rusmiljø
- Vokse opp i et hjem med svekket økonomi der forelderen ikke klarer å skjerma barna fra tilstanden

Barn er heller ikke født fiks ferdig. Det er din jobb som mor å vise barna vei, være en trygg voksen, god rollemodell og lære barna å både kjenne igjen egne følelser og selvregulere. 

Før man kan selvreguelere må noen SAMREGULERE med barnet, dette er foreldrene sitt ansvar. Først og fremst mor siden hun er med barnet mest første leveår. 

Tiden 0-12 mnd er det viktigste året i noen som helst sitt liv. Om dette var en utrygg tid for datteren din så setter det spor for livet. 

Her trenger du mye kunnskap og sensitivisering for å komme dit at du kan møte datteren din på en emosjonell adekvat måte.  Jeg håper du får hjelp slik du kan bli en støtte for barna dine videre i livet. 

Anonymkode: baa89...6bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette kan absolutt påvirke små barn og gi traumerespons. Her er det du som må ta ansvar for egne feil du gjorde i hennes oppvekst. Ja, det er sårt å høre at man er en del av problemet, men sånn er det. 

Anonymkode: d6ff1...c6c

Ser du at dere at det er veldig lite livsdyktig å ha det perspektivet? Det gjør ingen lykkelige, og i hvert fall ikke de ungdommene det er meningen de skal hjelpe?

Ingen har en fullkommen barndom, noen få har en grusom (krig, sult, vold, overgrep) og de aller fleste har en oppvekst mellom de ytterpunktene. Å fokusere på relativt små ting som ikke funka (mye flytting, dårlig forhold mellom foreldre/mange kjærester, et og annet tilfelle av rus/skriking/sinnesutbrudd hos foreldre) fører ikke noe godt med seg, selv om det ikke er bra.

Kontrollspørsmål: Hvem funker på systemnivå dårligst av generasjonen født etter f.eks. 1985 og før 1980?

Anonymkode: d3b3e...b9d

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Signerer dette. Vi ble henvist hjelp pga at barnet hadde kraftige reaksjoner etter massiv mobbing. Skolen og helsesøster ville fraskrive seg ansvaret for at skolen ikke hadde stoppet mobbingen og ville ha det til at barnet var autist og at det derfor var helt naturlig at barnet falt utenfor sosialt og at de ikke var å laste for problemene barnet fikk som følge av mobbingen. Da vi kom til BUP ble vi informert om at barnet hadde en autismediagnose før de hadde innhentet noe som helst informasjon fra oss. Vi snakker om et friskt barn som de ville sette en alvorlig diagnose på. Vi har fått hjelp privat for PTSD og videre samtaleterapi. Vi har også fått utelukket at det feiler barnet vårt noe. Enkelte BUP-avdelinger er dessverre totalt inkompetente. Her vurderer vi hvordan vi skal gå videre med dette da vårt møte med BUP var helt hårreisende og vvi må få sagt fra så slike ting ikke gjentar seg. Jeg anbefaler ingen å gå til BUP i dag. Absolutt ingen. Kommer aldri til å sette min fot innom BUP igjen noen gang uansett hva barnet måtte slite med.

Anonymkode: cf835...fc8

Denne historien er nesten identisk med min. Mitt barn fikk også en feilaktig .autismediagnose. Den diagnosen brukte de som grunn til at depresjonen og den sosiale angsten etter mobbingen ikke var vits i å ta tak i siden "det var så vanlig blant autister" Fikk også beskjed om at det var vanlig at jenter "vokste det av seg" (som i at de ble flinkere til å skjule det) i voksen alder. Er sikker på at det var for å sikre seg når vi etterhvert fikk rettet opp i feildiagnosen.

Kunne jeg gått tilbake i tid så hadde jeg aldri bedt BUPA om hjelp.

Min datter er voksen nå og det jobbes også her med en sak i forsøk på å stille de ansvarlige til ansvar, både skole og helsevesen. (selv om sistnevnte mest sannsynlig har så mye vern at de ikke kan røres)

Anonymkode: 1eb4d...679

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Denne historien er nesten identisk med min. Mitt barn fikk også en feilaktig .autismediagnose. Den diagnosen brukte de som grunn til at depresjonen og den sosiale angsten etter mobbingen ikke var vits i å ta tak i siden "det var så vanlig blant autister" Fikk også beskjed om at det var vanlig at jenter "vokste det av seg" (som i at de ble flinkere til å skjule det) i voksen alder. Er sikker på at det var for å sikre seg når vi etterhvert fikk rettet opp i feildiagnosen.

Kunne jeg gått tilbake i tid så hadde jeg aldri bedt BUPA om hjelp.

Min datter er voksen nå og det jobbes også her med en sak i forsøk på å stille de ansvarlige til ansvar, både skole og helsevesen. (selv om sistnevnte mest sannsynlig har så mye vern at de ikke kan røres)

Anonymkode: 1eb4d...679

Mitt også. Problemer knytta til sosialt skolemiljø, endte med barnevernet (de trakk seg kjapt ut) og nesten en autismediagnose (er pedagog og vet det er trenddiagnosen, så den så jeg komme) + ingen opplæring på ungdomsskolen pga så mye styr med BUP. Endte selvfølgelig med at ungdommen virka dum og ble faglig hengende etter, og det var hen ikke fra før. Heldigvis skjønte hen tegninga og slutta før det ble noen diagnoser, og det har funka mye bedre etter det.

Anonymkode: d3b3e...b9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

 

 

Så var det dette med den sjekklista før man får barn..

Hvor mange av disse punktene tror dere TS oppfylte før hun valgte å føde?

1. God (nok) fysisk og mental helse

2. Fullført utdannelse

3. Fast arbeid som gir økonomisk trygghet

4. Stabilt forhold - over tid, og planlagt å få barnet sammen

5. Egen eid bolig med partner

6. God omgangskrets med venner og familie for avlastning når den tid kommer

 

Hvor mange av disse punktene tror dere ts oppfyller?

Anonymkode: 414f6...de8

Dette er absolutt en bra liste og ha som et utgangspunkt. Utfordringen er at det å få barn selv kan utløse oppvåkning av fortrengte barndomsminner og påvirke den psykiske helse. 
Selv fikk jeg fødselsdepresjon (ser det nå, men forstod det ikke helt da), som helt klart var starten til en oppvåkning om omsorgssvikt i barndommen. Jeg begynte ikke å virkelig deale med det før barnet mitt var over 10, altså i godt voksen alder. Da hadde jeg også tatt videreutdanning som omhandlet barns utvikling, og selv om bildet av en «lykkelig» barndom var så inngrodd, så slo det mer og mer sprekker. Jeg har fått god hjelp (med mye selvinnsats selvfølgelig), men har ikke kontakt med foreldrene mine nå, noe som har vært helt nødvendig for å heles og være en god nok forelder selv. 

TS; Når du skriver det du skriver er det et gufs fra egen barndom. Jeg holdt tom på å sulte meg til døde for at mine foreldre skulle ta ansvar, fortsatt var det min egen feil og jeg lagde problemer for dem. Løsningen min ble å ta på en maske og spille et skuespill til du nesten tror på det selv. Men så innhenter det mange, og det har kostet enormt med tid, krefter og også gått utover min fam igjen. Jeg vet hvor vanskelig det er å føle at man har feilet, at barnet ditt sliter bla pga dine handlinger og ord, men styrk deg opp til å lytte og støtte. Du kan være så uenig som du bare vil, men dette er hennes historie og hennes opplevelser og følelser. Lytt, støtt og erkjenn at det kan ha påvirket henne. Hjelp henne nå så hun kan bli en sterk og trygg mor selv og ikke dra det med seg i egen foreldrerolle. 
Jeg har også en mann som nå er i krise. Hvorfor? Fordi han har lært at vanskelige følelser dealer vi ikke med, vi dytter det ned og går videre. For veldig mange så holder ikke den strategien livet ut, det er som en vannkoker, der lokket til slutt fyker av og da kan det bli veldig alvorlig. Lytt til din datter og til de som har snakket med henne. Tørr å se innover, kanskje sammen med en profesjonell, kanskje det også vil være nyttig for deg. 

Anonymkode: 652c6...9e5

[Snublefot62]

Hva med å ta ansvar da TS? Være den voksne?

Eller trives du for godt med din egen ansvarsfraskrivelse…

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

At vi flyttet mye, forholdene jeg har hatt til hennes far og andre, var visst ikke bra. At hun har blitt selvstendig for tidlig bla bla bla. 
 

ts

Anonymkode: 51eb7...93f

Du skriver jo selv at det handler ikke om hvordan man har det men tar det.... Hvordan syntes du selv du tar disse tilbakemeldingene. Hvis det er sånn at alle disse valgene du har tatt, faktisk har påført din datter psykiske problemer, så lover jeg deg at hun blir ikke bedre om du skyver det under teppet og står fast på at hun har måtte tåle det. 

Det er bare hennes rett til å si ifra hvordan dette har vært for henne, du har ingen rett til å diktere hvordan hun burde ha tatt det. 

Og hun kan kun bli bedre om du anerkjenner det, gir en unskylfning og forklaring, ikke bortforklaring. Hun trenger anerkjennelse for det hun føler. Gir du henne ikke det, så blir hun værre. 

Når jeg ser svarene dine her, er jeg ikke i tvil om at bup har rett. Du burde ha spurt bup, hva kan jeg gjøre godt for datteren min. Ikke gå til angrep på dem

Anonymkode: 52dfe...607

[AnonymBruker]

16 hours ago, AnonymBruker said:

At vi flyttet mye, forholdene jeg har hatt til hennes far og andre, var visst ikke bra. At hun har blitt selvstendig for tidlig bla bla bla. 
 

ts

Anonymkode: 51eb7...93f

høres jo ut som reelt det da....

Anonymkode: 3b62a...7e0

[AnonymBruker]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg mener at ingen blir bedre av å grave seg ned i fortiden. Hun er ikke barn, hun er ungdom og har slitt lenge. Hvordan hjelper det henne å velte seg i hvor synd det er på henne og alt som har vært så vanskelig for henne? 
 

Jeg kunne sikkert gjort mye annerledes jeg, men så skjer livet, og ting er ikke alltid så lett. Ingen gjør alt perfekt. 
 

ts

Anonymkode: 51eb7...93f

ingen er perfekte nei, jeg har også gjort ting som kan gi barna traume, men jeg unnskylder det ikke

Anonymkode: 3b62a...7e0

[AnonymBruker]

Det er ikke rart at hun ikke blir bedre når hun fortsatt lever under det som har skapt problemene. Har du personlighetsforstyrrelse? Jeg har det og du minner meg litt om mine likesinnede uten selvinnsikt 

Anonymkode: 47636...3e7

[AnonymBruker]

lillevill skrev (16 timer siden):

Bla bla hva mer da? 

Dette er jo interessant, for din del om du ønsker å hjelpe datteren din. Du er jo en bra person, selv om du kan ha gjort noen feil. Så snakk med henne uten å gå rett i forsvar, bli nyskjerrig. Se din datter i øynene og lytt til henne. Spør hvordan tenker du at dette påvirket deg? Å ja, interessant. Når vi flyttet så ble det mye uro for deg. Og mye arbeid med å tilpasse seg. Jeg beklager at jeg ikke så deg ordentlig i det. Fra nå av kan vi snakke mer om det. Og så lover jeg at jeg lytter og respekterer din mening jenta mi. Er så gla i deg jenta mi. 

Og. Når du er lei deg, hva kan jeg gjøre for deg da?

Hvorfor skruver du bla bla bla? Dette virker om respektøøshet ts!

Anonymkode: ff249...3ba

[lillevill]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Hvorfor skruver du bla bla bla? Dette virker om respektøøshet ts!

Anonymkode: ff249...3ba

Jeg ville vite hva mer ts mener med "bla bla." Det som er "bla bla" er jo interessant. 

[AnonymBruker]

lillevill skrev (20 minutter siden):

Jeg ville vite hva mer ts mener med "bla bla." Det som er "bla bla" er jo interessant. 

Garantert flere ting som har ført til traumer og vansker for datteren, men som TS ser på som "filleting" og uviktig... 

Anonymkode: 28628...d0e