BUP skylder på meg!

[AnonymBruker]

Dattera mi sliter psykisk og har gjort det i mange år. Hun får hjelp av psykolog, men jeg syntes ikke det blir bedre, og syntes helt ærlig psykologen hennes virker veldig useriøs. Hun snakker henne etter munnen og bare diller med henne. Hun blir jo ikke bedre av det. 
 

Hun Psykologen virket utrolig forståelsesfull, helt til hun kom til meg. Nå er det ikke grenser for hva galt jeg har gjort og all psykisk sykdom min etter har er visst min feil og en «traumerespons». Jeg prøvde å si at vi er vel alle selv ansvarlige for vår psykiske helse, og det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det, men hun var helt låst på at alt var min feil. Jeg prøvde å si at jeg har et annet barn som har greid seg helt fint, så den oppdragelsen jeg har gitt kan ikke være helt bort i natta,  men hun bare matet på om at alt var min feil. Blir helt matt, snakk om ansvarsfraskrivelse. 

Anonymkode: 51eb7...93f

[AnonymBruker]

Jeg regner med at du bare tuller nå?

Anonymkode: d5f5c...312

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dattera mi sliter psykisk og har gjort det i mange år. Hun får hjelp av psykolog, men jeg syntes ikke det blir bedre, og syntes helt ærlig psykologen hennes virker veldig useriøs. Hun snakker henne etter munnen og bare diller med henne. Hun blir jo ikke bedre av det. 
 

Hun Psykologen virket utrolig forståelsesfull, helt til hun kom til meg. Nå er det ikke grenser for hva galt jeg har gjort og all psykisk sykdom min etter har er visst min feil og en «traumerespons». Jeg prøvde å si at vi er vel alle selv ansvarlige for vår psykiske helse, og det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det, men hun var helt låst på at alt var min feil. Jeg prøvde å si at jeg har et annet barn som har greid seg helt fint, så den oppdragelsen jeg har gitt kan ikke være helt bort i natta,  men hun bare matet på om at alt var min feil. Blir helt matt, snakk om ansvarsfraskrivelse. 

Anonymkode: 51eb7...93f

Hva mener hun konkret at du har gjort feil da? Veldig rart at en psykolog fordeler skyld og konfronterer "den skyldige"...

Anonymkode: 392ba...aad

[AnonymBruker]

Du må innse at søsken ikke er like, det den ene lever greit med kan være vanskelig for den andre.

Anonymkode: a4f4d...002

[Helene]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg regner med at du bare tuller nå?

Anonymkode: d5f5c...312

Tror ikke hun tuller. Har også hatt problemer med bup i sin tid. Den det gikk ut over var datteren min, som ikke fikk den hjelpen hun trengte da. 

[AnonymBruker]

Vell i stedet får å gå i forsvar kan du jo prøve å forstå det? En psykolog ville ikke sagt det får ennet en å prøve å hjelpe å forandre ting. Om du er en trigger å du er glad i barnet ditt så ville den naturlige refleksen være å prøve å lære å forandre på det

Anonymkode: 55580...176

[AnonymBruker]

Noen vil klare seg til tross for enorm motgang og traumer, mens andre kollapser av den minste ting. Folk er forskjellige, også søsken. Men fakta er, mange kan klare seg greit til de er godt voksen før de viser tegn til psykisk skade. Så det at søsken tilsynelatende har klart seg greit, betyr ikke en damn skit. 

Anonymkode: 2746e...bc4

[vinterskog]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

(..)

Hun Psykologen virket utrolig forståelsesfull, helt til hun kom til meg. Nå er det ikke grenser for hva galt jeg har gjort og all psykisk sykdom min etter har er visst min feil og en «traumerespons». Jeg prøvde å si at vi er vel alle selv ansvarlige for vår psykiske helse, og det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det, men hun var helt låst på at alt var min feil. Jeg prøvde å si at jeg har et annet barn som har greid seg helt fint, så den oppdragelsen jeg har gitt kan ikke være helt bort i natta,  men hun bare matet på om at alt var min feil. Blir helt matt, snakk om ansvarsfraskrivelse. 

Anonymkode: 51eb7...93f

Dette.

Nei det handler ikke om "hvordan man tar det" - hva har din datter forresten måtte tåle da?

Det du gjør i det uthevede er bare å påføre skam og skyld. 

 

Og at en søsken ikke sliter betyr ingenting. Hen kan slite senere i 50 åra av saker som skjedd som barn, eller aldri. Vi er utrustet med ulik "resillians" - altså motstandskraft i å takle vanskelige hendelser.

Endret 29. juni 2022 av vinterskog

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hva mener hun konkret at du har gjort feil da? Veldig rart at en psykolog fordeler skyld og konfronterer "den skyldige"...

Anonymkode: 392ba...aad

At vi flyttet mye, forholdene jeg har hatt til hennes far og andre, var visst ikke bra. At hun har blitt selvstendig for tidlig bla bla bla. 
 

ts

Anonymkode: 51eb7...93f

[AnonymBruker]

Forstår jeg deg rett i at du mener at alle, alene, har ansvar for sin egen helse, også barn?

Hva tenker du at din datter kunne gjort annerledes med tanke på sin helsesituasjon?

Er det noe du tenker at du kunne gjort annerledes?

Kan du være litt ydmyk og se at måten du forholder deg til din datters sykdom kan oppleves vanskelig for henne? 

Anonymkode: 53fae...566

[AnonymBruker]

Kanskje du bør ta din datter på alvor,høre på hennes opplevelser, av anerkjenne følelsene hennes og så jobbe dere videre? Du kan på ingen måter ta ifra eller bagatellisere din datters erfaringer og i hvilken grad dette påvirker livet hennes. 

Et tips kan jo være at dere går til psykolog ilag en periode.

Anonymkode: 0184b...b21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Forstår jeg deg rett i at du mener at alle, alene, har ansvar for sin egen helse, også barn?

Hva tenker du at din datter kunne gjort annerledes med tanke på sin helsesituasjon?

Er det noe du tenker at du kunne gjort annerledes?

Kan du være litt ydmyk og se at måten du forholder deg til din datters sykdom kan oppleves vanskelig for henne? 

Anonymkode: 53fae...566

Jeg mener at ingen blir bedre av å grave seg ned i fortiden. Hun er ikke barn, hun er ungdom og har slitt lenge. Hvordan hjelper det henne å velte seg i hvor synd det er på henne og alt som har vært så vanskelig for henne? 
 

Jeg kunne sikkert gjort mye annerledes jeg, men så skjer livet, og ting er ikke alltid så lett. Ingen gjør alt perfekt. 
 

ts

Anonymkode: 51eb7...93f

[AnonymBruker]

Helene skrev (2 minutter siden):

Tror ikke hun tuller. Har også hatt problemer med bup i sin tid. Den det gikk ut over var datteren min, som ikke fikk den hjelpen hun trengte da. 

Signerer dette. Vi ble henvist hjelp pga at barnet hadde kraftige reaksjoner etter massiv mobbing. Skolen og helsesøster ville fraskrive seg ansvaret for at skolen ikke hadde stoppet mobbingen og ville ha det til at barnet var autist og at det derfor var helt naturlig at barnet falt utenfor sosialt og at de ikke var å laste for problemene barnet fikk som følge av mobbingen. Da vi kom til BUP ble vi informert om at barnet hadde en autismediagnose før de hadde innhentet noe som helst informasjon fra oss. Vi snakker om et friskt barn som de ville sette en alvorlig diagnose på. Vi har fått hjelp privat for PTSD og videre samtaleterapi. Vi har også fått utelukket at det feiler barnet vårt noe. Enkelte BUP-avdelinger er dessverre totalt inkompetente. Her vurderer vi hvordan vi skal gå videre med dette da vårt møte med BUP var helt hårreisende og vvi må få sagt fra så slike ting ikke gjentar seg. Jeg anbefaler ingen å gå til BUP i dag. Absolutt ingen. Kommer aldri til å sette min fot innom BUP igjen noen gang uansett hva barnet måtte slite med.

Anonymkode: cf835...fc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kanskje du bør ta din datter på alvor,høre på hennes opplevelser, av anerkjenne følelsene hennes og så jobbe dere videre? Du kan på ingen måter ta ifra eller bagatellisere din datters erfaringer og i hvilken grad dette påvirker livet hennes. 

Et tips kan jo være at dere går til psykolog ilag en periode.

Anonymkode: 0184b...b21

Det varsko det vi skulle gjøre nå, men hun psykologen skylder jo bare på meg. Hva hjelper det? 
 

ts

Anonymkode: 51eb7...93f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du må innse at søsken ikke er like, det den ene lever greit med kan være vanskelig for den andre.

Anonymkode: a4f4d...002

Ja. 

Leste her forrige uke at en sønn hadde fått traumer av husrydding og husvask av sin mor. Ble retraumatisert av sin samboer som krevde at han tok i et tak hjemme. 

Verden må forstå at voksne må behandle barna enda mer varsomt. 

Anonymkode: 414f6...de8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Signerer dette. Vi ble henvist hjelp pga at barnet hadde kraftige reaksjoner etter massiv mobbing. Skolen og helsesøster ville fraskrive seg ansvaret for at skolen ikke hadde stoppet mobbingen og ville ha det til at barnet var autist og at det derfor var helt naturlig at barnet falt utenfor sosialt og at de ikke var å laste for problemene barnet fikk som følge av mobbingen. Da vi kom til BUP ble vi informert om at barnet hadde en autismediagnose før de hadde innhentet noe som helst informasjon fra oss. Vi snakker om et friskt barn som de ville sette en alvorlig diagnose på. Vi har fått hjelp privat for PTSD og videre samtaleterapi. Vi har også fått utelukket at det feiler barnet vårt noe. Enkelte BUP-avdelinger er dessverre totalt inkompetente. Her vurderer vi hvordan vi skal gå videre med dette da vårt møte med BUP var helt hårreisende og vvi må få sagt fra så slike ting ikke gjentar seg. Jeg anbefaler ingen å gå til BUP i dag. Absolutt ingen. Kommer aldri til å sette min fot innom BUP igjen noen gang uansett hva barnet måtte slite med.

Anonymkode: cf835...fc8

Helt sykt! 
 

ts

Anonymkode: 51eb7...93f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg mener at ingen blir bedre av å grave seg ned i fortiden. Hun er ikke barn, hun er ungdom og har slitt lenge. Hvordan hjelper det henne å velte seg i hvor synd det er på henne og alt som har vært så vanskelig for henne? 
 

Jeg kunne sikkert gjort mye annerledes jeg, men så skjer livet, og ting er ikke alltid så lett. Ingen gjør alt perfekt. 
 

ts

Anonymkode: 51eb7...93f

😳

Har du noengang sagt unnskyld for alt? Hørt på hva hun har å si? Møtt henne på følelsene? 

Virker som psykologen har helt rett. 

Anonymkode: e4e75...ae6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

At vi flyttet mye, forholdene jeg har hatt til hennes far og andre, var visst ikke bra. At hun har blitt selvstendig for tidlig bla bla bla. 
 

ts

Anonymkode: 51eb7...93f

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg mener at ingen blir bedre av å grave seg ned i fortiden. Hun er ikke barn, hun er ungdom og har slitt lenge. Hvordan hjelper det henne å velte seg i hvor synd det er på henne og alt som har vært så vanskelig for henne? 
 

Jeg kunne sikkert gjort mye annerledes jeg, men så skjer livet, og ting er ikke alltid så lett. Ingen gjør alt perfekt. 
 

ts

Anonymkode: 51eb7...93f

Unnskyld for å si det, men du får prisen til å bli årets verste mor. Gratulerer. 

Du viser at du har null selvinnsikt og omsorgsevne, når du ikke innser dine egne feil og evne til å respondere på datteren din sine behov.

Anonymkode: d2c27...ec3

[got2go]

Wow 😬

[Topsi]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg mener at ingen blir bedre av å grave seg ned i fortiden. Hun er ikke barn, hun er ungdom og har slitt lenge. Hvordan hjelper det henne å velte seg i hvor synd det er på henne og alt som har vært så vanskelig for henne? 
 

Jeg kunne sikkert gjort mye annerledes jeg, men så skjer livet, og ting er ikke alltid så lett. Ingen gjør alt perfekt. 
 

ts

Anonymkode: 51eb7...93f

Så er hun da en ungdom med traumer som trenger å lære å håndtere livet sitt på en ny måte kanskje. Da er det en fordel at en blir møtt på sin historie og det vanskelige FØR en stiller så mange krav. Tenker jeg