Dagbok. En ny start

[Helene]

Har skjønt at ene venninne vet hvem jeg er her inne. Jeg skjemmes ikke. Jeg er den jeg er. 

[Helene]

Det at min venninne har avslørt meg bekymrer meg ikke. Dette er en person jeg stoler på i alt. 

[Helene]

Leser innlegg. Jeg gjorde alt får x. Han skulle få alt av hans drømmer oppfylt. Jeg glemte meg selv. 

[Helene]

Jeg fortsetter i denne gangen. Alle andre skal ha det godt. Jeg ønsker ikke å være martyr her. Sårer du meg nok, så er jeg ferdig. 
 

[Helene]

Leser innlegg her. Nå hander det om skatt . Jeg har betalt skatt med fornøyelse når jeg har har fått utbetalt utbytte  fra firma . De siste 3 år har jeg ikke fått noe fra firma. Dvs jeg har betalt skatt av inntekt, betalt formuesskatt av formuen. Formuen er et papir. Dette er arbeidsplasser. Vi har 12 folk i arbeid. Jeg tjener ikke på dette. Derimot betaler jeg for å eie  

 

[Helene]

Skatt, betaler med glede når jeg har noe til overs. I dag betaler jeg skatt av ingenting. Har type 300 tusen i inntekt. Må betale skatt av dette. Netto er ca 60 tusen. Dette er hva jeg lever med. Jeg greier å leve med dette, men det er tøft. 

[Helene]

Jég lurer på hvor lenge jeg har brukt kvinneguiden. Dette er mange år. Jeg vet at jeg begynte da datter var barn. Nå er hun voksen. 

[Helene]

Påsken har vært fin så langt. Fint betyr, jeg takler dette. Har hatt datter med sambo og venner på middag. Har en katt som ble behandlet av veterinær for 3 dager siden. Ingen operasjon. I dag skal jeg grille, som jeg har gjort i 20 år, påskeaften. 

[Helene]

Jeg har tabbet meg ut som vanlig. Prøvde å kommentere noe. Jeg står for det jeg sier.

[Helene]

Jeg har tråkket i salaten. Tabbet meg ut. Jeg erkjenner dette. Ingen er perfekt. Jeg er bare et menneske. 

[Helene]

Jeg blir så sint, såret. Dette hører hjemme i dagboken. Ene katten jeg har er opprinnelig x sin. Jeg fortalte han før påske at katten ikke hadde det bra. Jeg forklarte hvorfor, i detalj. Fortalte også hva som måtte til, katten hadde ikke dødelig sykdom, kun noe som plaget veldig. Ikke en gang har x spurt hvordan det går. Jeg burde ikke bry meg om x sine meninger. Men jeg trodde han bekymret seg for egen katt. Så feil tok jeg. Eller, dette bekefter igjen at det var riktig å gå. 

Må slutte å være sint og såret. Livet går  videre . 

[Helene]

Jeg har notert meg at tv har ting som forræder og spillet på skjermen. Jeg tar avstand fra disse tingene. Har blitt manipulert, overvåket og utsatt for spill i daglig liv. Noen forteller meg at spillet er bare gøy. Sorry denne type tv er ikke for meg. 

[Helene]

Leser ting. Svigerforeldre som ikke sitter barnevakt. Foreldre som er alene. Martyrmamma. Det siste er meg. Men, jeg har aldri følt at jeg har gitt opp noe. Derimot har jeg følt glede over å ha et barn. Ja, jeg har vært alene med henne, 100%. Hadde ikke familie i nærheten. Dvs, lillesøster bodde ikke langt unna, hun stilte ikke opp. En annen historie. Hadde ikke svigerfamilie. Resten av slekta bodde i annen by. Hva gjør man da? 

Jo, man tar valg utifra dagens situasjon. Jeg ansatte en fast barnevakt. Ikke for å gå på byen. Dette var for å jobbe kveldstid og en gang pr uke, utøve en hobby. Barnevakten fikk timesbetaling, vi skrev opp alle timer, og hun fikk lønn 1 gang i mnd, når jeg også fikk utbetaling. 

Jeg klager ikke. Foreldre og annen slekt stilte opp det de kunne. De bodde bare langt unna. Svigerfamilie eksisterte ikke. Når jeg tenker tilbake hadde vi det fint. Vi har det fint i dag også. Et nært og godt forhold. 

Men jeg har sagt dette før i et innlegg. Ingen er perfekte. Jeg har gjort feil underveis. Ingen er perfekte. Jeg gjør feil i dag og selv om datter er voksen. Jeg har problemer med å skjønne at hun er et voksen menneske. Dette er noe jeg jobber med. 

[Helene]

Jeg er sint. Har fått påpekt flere ganger at jeg må holde følelsene inni meg. Ikke si noe, bare holde kjeft. Jeg greier ikke dette, så da kommer frustrasjon ut på kg. Min umiddelbare tanke er at det må da være lov til å reagere på ting. I familien min er ikke dette lov. Følelser er fy fy. 

[Helene]

Jeg har nå slettet x sitt tlfnr. Tidligere gav jeg han oppdateringer ang katten hans. Jeg følte at jeg var forpliktet til å holde han oppdatert, da jeg tok katten fra han. Nå er nok nok. Jeg fortalte x i detaljer om kattens operasjon før påske. Sendte et bilde av katten etter operasjon, da kom det tilbake, stakkars. Jeg føler meg ikke forpliktet lengre til å informere han ang katten. Dette er x i et nøtteskall. X: fortell aldri om følelser. Han har omsider overbevist meg og. Dette er vondt, men endel av prosessen for å frigjøre meg. Så jeg har slettet tlf nr hans. Han får ingen bilder lengre. Jeg er bare ferdig. 

[Helene]

Jeg er ganske enkel sint i dag. Dårlig dag. Dette er ptsd. Tenker tilbake. Jeg gjorde ikke det før. Jeg hadde gått videre. Trodde det iallefall. 

[Helene]

Har så lyst å fortelle til familie, men vet at de tar lillesøster sin side. Jeg teller ikke i foreldrenes verden. 

Meg og lillesøster delte bolig i unge år. Alt var ryddig, skattemessig . Vi var begge studenter. Det var billigere for oss å eie enn å leie. Kort fortalt, søster satt meg nesten på gaten. Ikke bare meg, men barnet mitt også.  

Jeg har så lyst til å fortelle. Det får være en annen dag. 

Endret 5. april av Helene

[Helene]

Helene skrev (På 4.4.2024 den 13.37):

Endret 11. april av Helene
Dobbeltinnlegg

[Helene]

I lys av forrige innlegg, familien behandler meg som en dritt. Min søster satte meg nesten på gaten, alle i slekta støtter henne. Bare så det er sagt, jeg har offisielle papirer som motbeviser faktiske forhold. 

Jeg kunne ønske å starte et innlegg. Når mor/mamma ikke liker deg. Foreldrene mine eier flere ferieboliger. Foreldrene mine har penger, det har ikke jeg. De har aldri støttet meg med penger i hele mitt voksne liv, men i dag sier far at vi kan bruke alle eiendommene så lenge de er ledige. Jeg brukte en feriebolig gjennom år. Denne tilhører kun min mor. Jeg spurte alltid på forhånd, kan vi komme denne uken?  Mor sa alltid ja. For så å informere meg en uke før ferie, det er flere i huset. Eller hun hadde dobbeltbokket. Jeg har flyttet ferie 8 år på rad. Eller, jeg er ufør, sambo dengang måtte flytte ferie. Dette er null mangel på respekt. 

Nå er jeg på en av de andre ferieboligene de eier. Har heldigvis vært her sammen med min far noen dager først. Denne ferieboligen eier de sammen, far kan bestemme. Når du er på en familiehytte, så legger du igjen tykke sokker og ting. Jeg får ikke lov til dette. Nå er ikke denne hytta på fjellet. Men min mor instruerte min far at han skulle tømme kjøleskap og fryser før han dro. Da reagerte min far endelig. Min datter skal være her i 2 uker til. 

Jeg kjenner rutinen. Har vært her før. Men mor ønsker ikke mitt nærvær. På ene siden kunne jeg sagt at hun begynner å bli eldre. Kanskje til og med begynnende ahlsheimer. Samtaler far har hatt med mor har egentlig bekreftet hva jeg har følt. 

Men min mor har alltid avvist meg. Nå er jeg voksen og tenker at vi er altfor like. Forskjellen er at hun lever på 50 tallet, og jeg prøver å følge med framover. Som voksen tenker jeg også, hun visste ikke bedre. Men hun fortsetter å forskjellsbehandler oss søsken og barnebarn. Nå  er mitt barn av hennes favoritter. Men jeg håper og ønsker at hun støtter flere av sine barnebarn. 
 

 

[Helene]

Leser om klassetur. Jeg sparte i flere år for å gi datter konfirmasjonsgave. Hennes store ønske var å reise på språkreise til England. Jeg greide å spare til dette. Hun fikk denne reisen. Men, 2 uker før skoleslutt bestemte andre foreldre i klassen at de skulle ha en skoletur. Dette kostet 2000 kr, pluss lommepenger. Jeg protesterte og sa, dette er for kort varsel. Jeg kan ikke komme opp med 2000 kr på dagen. En annen mor prøvde å fortelle meg at det er lov til å be om tilskudd fra nav. Sikkert godt ment. Men jeg visste at jeg ikke kom til å få tilskudd da jeg hadde sparepenger. Datteren skulle jo på språkreise, noe som var hennes største ønske dengang. 

Jeg er ikke imot klasseturer. Bare det er planlagt. Ikke kom 2 uker på forhånd. Dette tar livet av de som ikke har råd.